SiljeiJapan - Utveksling i Japan 2014/2015

Jul i Japan: Konsert og shopping i Tokyo

Hei, og god jul!

Nå er romjulen snart over, og i morgen står nyttårsfeiringen for tur. Tror nok det blir en litt større feiring enn julen, som ikke ble feiret i det hele tatt. Vet at mange utvekslingselever sliter i julen, men jeg tror nok det er verst for dem i Asia. Julen er ikke annet enn en "importert dag" (altså den 25.desember), ikke noe høytidelig i det hele tatt. Gatene blir pyntet, det er mange juleting i butikkene som kaker, godteri og klær, men de legger ikke noe mer i det enn at det er til pynt. De aller fleste har null pynt i huset og også ingen tradisjoner på julaften. Julaften her er en helt vanlig dag, samme med den 25., der den eneste forskjellen er at man spiser en kake. 

Så ja, det skjer ingenting her i julen. Det er noen helt vanlige dager, bare med litt ekstra pynt. Det er tungt, men på den andre siden kanskje det beste. Når det er ingenting som minner en om julen får man kanskje ikke hjemlengsel? Jeg prøvde å holde meg unna julen så mye jeg kunne, men jeg kunne jo ikke unngå å se på kalenderen og se at det var desember. Det føltes helt rart...

Den 23.desember lå jeg bare hjemme og slappet av. Fikk en del reaksjoner på at jeg sa god jul, for her er det ikke jul før den 25 (og kun den dagen!). Om kvelden så jeg "Grevinnen og hovmesteren" alene, ikke en gang Mimi ville komme og feire litt jul med meg. 24.desember derimot, var litt koseligere. Jeg startet dagen med å se "Tre nøtter til Askepott" med vertsmor, og hun likte den veldig godt. Uansett hvor lite jul det er, så må jeg se den hvert år.

Jeg merket at det var veldig tungt å bare sitte inne, så norske Thea og jeg bestemte oss for å dra inn til Shibuya i Tokyo. På julaften er det nok mest folk, for mange japanere pleier å gå på date den dagen. Så for moro skyld tok vi oss en tur ut dit, og feiret en ganske utradisjonell jul.

Shibuya

Etter jeg kom til Tokyo er det flere og flere som vil øve seg på engelsk med meg. Jeg pleier å snakke til dem på japansk, så gir de seg til slutt. Er jo ikke her for å være engelsklærer, men det nytter ikke hvor mange ganger jeg sier det. For dem er det helt uforståelig at engelsk ikke er mitt morsmål, og at jeg ikke er amerikansk. Til folk på skolen har jeg sagt flere ganger at jeg snakker norsk, men da bare ser de uforstående på meg og sier at jeg kan jo engelsk? Det er helt ubegripelig for dem.

Så da vi var i Shibuya skjedde det litt igjen, selv om de tydelig hørte at Thea og jeg snakket norsk. Det skjer også hvis vi snakker japansk... Da jeg var i Asakusa med pappa skjedde det noe lignende med noen ganske mystiske folk. De samlet inn penger til et eller annet, men det som var så merkelig var at de kun snakket til utlendinger og ba om penger. De samlet sikkert penger inn for en god sak, men det er litt mistenkelig når de kun spør utlendinger. Så da de kom bort til meg sa jeg bare "no speak English" og stakk...

Thea

Vi så mange forskjelige mennesker i Shibuya. Mange gikk utkledd som julenisser med skjegg og alt, og folk som jobbet i butikker gikk med nisseluer eller gevir. Da vi var innom Tower Records (svæær musikkbutikk) hørte jeg noen norske folk! Det er første gang jeg har hørt noen andre nordiske i Japan, og det har gått ni måneder! Jeg ble så forskrekket at jeg ropte det til Thea, og da kom de norske forbi og stirret rart på oss, før de stakk. Skremte de visst vekk?

På veien tilbake til Shibuya stasjon kom det en åpen trailer forbi der det satt folk med gorillakostymer (hode og alt), som ropte "Merry christmas!" og spilte høy musikk. Vet ikke hva gorillaer eller aper har med jul å gjøre, men morsomt var det i hvert fall.

Etter Shibuya dro vi litt videre inn i Tokyo, til Korea Town. Det er et lite distrikt der det bor mange sørkoreanere, så de har mange butikker med kpop og koreansk mat der. Kameraet mitt bestemte seg for å dø, så jeg har dessverre ingen bilder. 

Det var som å komme inn i en ny verden! Alle snakket koreansk og det var mange spennende butikker der. De hadde alt du kan tenke deg med kpop på. Kpop vifter, håndklær, nøkkelring, sko, veske, klær, undertøy, slips, glass og ja alt. Det var som en drøm for Thea og meg, som har Sør-Korea som neste reisemål. I tillegg skulle vi jo på konsert neste dag!

Juleaften ble avsluttet med McDonald's i Korea Town. 

Innkjøp fra Korea Town og Tower Recods

Klar for BIGBANG

Dagen etter var det tid for kpop-konsert! Jeg møtte Thea på t-banen og så dro vi videre til Tokyo Dome. Den var helt enorm og jeg mistet helt pusten da jeg så den! Tenk at vi skulle på konsert der!

Vi stilte oss i kø og kom inn ganske fort. Det var dessverre ikke lov med kamera, så det ble tatt fra meg, På den andre siden hadde det nok ikke blitt noen bra bilder, og det er best å nyte det i øyeblikket og ikke gjennom en kameralinse. Bilder og videoer kan man se og mimre over senere.

Tokyo Dome var helt enorm (plass til 60 000+)! Tror jeg aldri har vært inne på en så stor konsertarena før. Overalt var det folk kledd i BIGBANG-gensere og ringer og alt, mens noen gikk utkledd som julenisser. 

Scenen var i midten, så publikum formet en ring rundt den. Fra scenen gikk det andre scener utover, slik at artistene kan gå nærmere publikum.

Konserten startet med et pang, rett og slett. Plutselig ble det mørkt og det eneste man kunne se var tusenvis av lys fra lightstickene til alle fans. Veldig flott å se på. Før BIGBANG kom varmet noen andre opp for dem, en gruppe kalt iKON som ikke har debutert ennå. Det ble litt laber stemning, men jeg regner med det er fordi folk helst ville se BIGBANG og ikke visste så mye om denne gruppen. Flinke var de i hvert fall!

Alle ble helt gale da BIGBANG endelig kom! Det var fantastisk å se dem live. Scenen forandret seg hele tiden med lys og flyttet på seg, veldig stilig. Alle veivet med lighstickene i takt og hoppet opp og ned. Tokyo Dome har kun sitteplasser, men alle reiste seg opp da BIGBANG kom. Det var en helt eventyrlig konsert! BIGBANG forsvant flere ganger, og det var mange ganger jeg trodde det var over. Men hver gang dukket de opp igjen og folk begynte å skrike igjen. Ja, for i tillegg til å synge med skriker man av full hals. Ble ganske mye skriking på norsk fra meg, hehe. 

En av gangene de forsvant ble de borte ganske lange, og da begynte alle å synge en utrolig fin sang (ikke BIGBANG sin, vet ikke helt hva det var). Jeg ble så rørt! Det var helt mørkt og man kunne bare se lysene fra alle som så på, og høre på at de sang. Begynte å gråte, jeg var så lykkelig over å endelig få gå på konsert med BIGBANG, Det har vært en drøm i over fem år, og det er kun de siste to årene kpop-artister har kommet til Europa. Så jeg har hatt få sjanser til å se dem eller andre, og det var jo helt magisk at den første gangen ble i Japan! 

De framførte: "Fantastic Baby", "Tonight", "Stupid Liar" ,"Blue","Haru Haru", "Gara Gara Go!", "Top of the World", "Number 1", "Knock Out" (GD & TOP), "High High" (GD & TOP), "Bad Boy", "Tell Me Goodbye", "Cafe", "Lies", Love Song", Hands Up", Feeling", My Heaven", Koe o Kikasete". Etter det var det encore, før de kom tilbake med: "Baby Baby", "Strong Baby", Doom Dada", "Ringa Linga", "Crooked", "Look at me" og "Fantastic Baby". Innimellom var det også en del snakking og interaksjon med publikum, en av gangene kledde BIGBANG seg ut som julenisser og kastet ting ut i publikum. En del ble intervjuet, veldig morsomt å høre på. Alle aldersgrupper var representert i publikom, og det var ikke få eldre damer. Synes det er flott at kpop er noe folk i alle aldre kan få glede av, og at de også kan gå på konserter.

Ja, er kanskje litt merkelig at jeg gikk på konserten til en koreansk gruppe når jeg er i Japan. Jeg er stor fan av j-pop også, men mange av gruppene er det umulig å få billetter til med mindre man er i fanklubben. For å bli med i fanklubben må man ha permanent bostedsadresse i Japan, og selv da er det liten sjanse for at du får billetter. Dessuten holdt de fleste artistene konserter mens jeg var i Nagaoka, og ikke kunne dra.

BIGBANG har debutert i Japan, og har mange sanger på japansk. Så mange av sangene på konserten var på japansk, og de snakket også japansk med publikum (veldig søt japansk, kan ikke si de var stort bedre enn oss). Jeg er så glad jeg fikk sett dem live! Det skal jeg definitiv gjøre igjen, det var en helt syk opplevelse. Kanskje en av de beste i hele mitt liv.

Vi har også gitt en gave til dem (ga den til staff), en bok om Norge og nordlys.

Den 26.desember, møtte jeg Sanami fra teseremoni-klubben. Hun er også med i danseklubben, og er kjempehyggelig. Vi spiste god lunsj sammen, før vi gikk hjem til meg og egentlig bare slappet av og snakket.

Om kvelden kom endelig vertssøster Mika hjem, så da var endelig hele familien samlet. Vi spiste god middag og så den såkalte julekaken. Det var vel det nærmeste jeg kom julen!

Mimi kom også og holdt oss med selskap:

Kake og julebrus (tatt med fra Norge)

Jeg fikk en liten gave i overraskelse fra vertsfamilien, som var kjøpt i Kyoto! Veldig snilt av dem. Ellers var det jo ingen gaver, så gleder meg til vi skal feire jul i februar i Norge.

Dette er en Maneki-neko! Den "vinker" med poten etter lykke og rikdom, så derfor kan man ofte finne den utenfor butikker (butikkeierne vil jo ha suksess og penger). 

De neste dagene gjorde jeg også mye spennende, og det skal dere få lese og se i neste innlegg. Håper alle hadde en kjempefin jul, og fikk feiret den skikkelig (i motsetning til meg, var jo ingen jul her). Tusen takk for at dere har fulgt meg hele veien, gjennom tykt og tynt! Nå er det snart bare en måned igjen, det er så liten tid at jeg har sluttet å telle dager. 

#utveksling

 

 

Asakusa

Hei!

Søndagen kom jeg altså hjem igjen til Japan, etter en lang og slitsom flytur. Pappa var med meg, noe som hjalp på en lang og kjedelig flytur. Da vi landet så vi Fuji fjellet, og vi fikk også sett nordlys fra flyet! Utrolig flott!

Det ble ingen sovn denne gangen heller, og det gjorde det ikke noe bedre at det var morgen da vi kom fram til Japan. I Norge var det midt på natten, så jeg hadde veldig lyst til å sove. Måtte holde meg våken for å komme inn i japansk tid, og det var lettere sagt enn gjort når det føltes som om jeg hadde blitt kjørt over av et tog. Det ble litt stress for å komme seg på Narita Ekspress, som skulle gå direkte til togstasjonen der jeg bor. Vi kom oss fram til slutt, og gikk den siste veien fram til vertsfamilien.

Motet mellom pappa og vertsfamilien gikk veldig bra. De fikk et godt inntrykk av hverandre, og trivdes i hverandres selskap. Vertsfamilien var ganske opptatt, så pappa ble der bare en liten stund for han dro til hotellet sitt. Jeg har jo nevnt for at vertsmor strikker? Nå har hun strikket dag ut og dag inn i flere måneder, og åpnet til slutt en liten butikk i huset sitt. Hun fikk kjempemange kunder, og de var der også da jeg og pappa kom inn og så helt nedsnødd ut av all søvnløsheten. 

Vertsmor hadde bursdag, så hun fikk to strikkebøker av oss. Om kvelden dro vi ut og spiste middag, pappa var også med. Må innrømme at det var litt uvant at han var der, at han kom inn i den lille verdenen jeg har laget her, men det gikk bedre enn jeg hadde trodd. Måtte oversette en del japansk for ham, men vertsfar kunne heldigvis en del engelsk. Det ble en veldig trivelig kveld.

Neste dag var jeg fremdeles helt utslitt, men det nyttet ikke aa ligge inn og "slappe av". Det kom bare til aa ende med at jeg sovnet, så det var best å gjøre noe annet. Derfor bestemte jeg meg for å først dra inn til Yokohama å spise lunsj med pappa, og så ta en tur til Tokyo. Pappa bodde på et hotell der julenissen også hadde fått rom:

Vi bestemte oss for å spise lunsj på hotellet hans:

Det var veldig få andre gjester på hotellet, så de fleste i restauranten var folk som var ute med venner og familie. Krydde spesielt av eldre japanske damer, med søte stemmer og små hatter på hodet (dere vet sånne typiske japanske turister).

Da vi var ferdig å spise dro vi inn til Asakusa, der Tokyo sitt eldste tempel er. På veien fikk pappa prøve Tokyo Metro (verdens mest folksomme t-bane):

Asakusa er et sted jeg har onsket å dra til lenge, da det skal være den delen av Tokyo som minner mest om det gamle Japan. Man får en fin smakebit på Kyoto, og for man kommer fram til templene er det mange gamle gater med spennende butikker:

(Vi endte opp med en suvenir: slips med Fujisan på)

Etter å ha gatt gjennom flere handlegater, kom vi omsider fram til templene.

Rett foran tempelet var det en bålplass, der folk stod og viftet røyken mot seg. Den skulle visst være hellig, og man skulle vifte den mot der man er syk eller har vondt. F.eks. hvis du har mye hodepine vifter du den mot hodet, og da skal du bli frisk.

Det krydde av skoleelever, og det er nok fordi det er rett for det er eksamen for å komme inn på universiteter. Skoleelever i Japan pleier å dra til templer å be før de har en stor prøve, og den for eksamen er den aller viktigste. Jeg ønsker alle lykke til!

Her ber man. Kastet oppi en norsk krone denne gange, vi faar se om det funker

Et mindre tempel

Her skriver man ned onskene sine paa treplatene, før man henger dem opp

Denne skumle guden skal liksom hjelpe meg (ser ut som om han skal gjore det motsatte..)

På veien tilbake gikk vi i litt flere handlegater

Dette er en så fisk som er så giftig at man dor av den om den ikke er tilberedt riktig, og man trenger lang utdannelse for å bokstavelig talt ikke ta livet av gjestene. Her kunne man altså velge hvilken fisk man ville spise, og faa den helt fersk

"Samurai" med hatt til høyre!

T-bane

Stress

Da vi kom hjem spiste vi japansk curry hos vertsfamilien, noe vi likte veldig godt. Pappa var veldig nysgjerrig på tatamirommet, og har lyst til å ha det i huset vårt (håper man kan få tak i det!):

Om kvelden dro han tilbake til hotellet, og neste dag skulle han hjem igjen til Norge. Det var veldig rart aa si hade til ham, skulle onske han kunne blitt her litt lenger i Japan. Det er absolutt ikke anbefalt å få besøk mens man er på utveksling, siden det kan føre til kulturkrasj og hjemlengsel. Pappa har heldigvis vært i Japan for, så det ble ikke mye tull med kulturen. Hjemlengsel har jeg fått uansett pga. morfaren min, det er ingenting å gjøre med. Det at han ble med meg synes jeg gjorde overgangen fra Norge til Japan litt mykere, og jeg er glad han ble med. 

Jeg fikk dessuten knipset litt bilder av vertsmor sin butikk:

Japanere elsker mummitrollet. Visste dere forressten at tegnefilmen er laget i Japan? Ja, historiene og karakterene er finske, men serien ble tegnet i Japan

Smaating som venner av vertsfamilien min har laget

 

Flink ikke sant?

Denne uken har vært ganske rolig, da prøvene er ferdig og det er snart ferdig. Akkurat nå er det fredag og helg, og mandag blir siste skoledag (tre skoletimer og så vasking og seremoni). Det føles så rart at det er jul! Ja, det er mye pynt overalt, med julelys og nisser og trær, men alt er liksom så overfladisk. Alt er veldig pent å se på, men det er liksom ikke gjort med mening. Julen handler ikke bare om nisser og dilldall, men det er få som tenker på det her. Det er et nokså nytt fenomen, så slik er det. Selv min vertsfamilie som er kristne feirer omtrent ikke jul! 

I førjulstiden planla jeg å høre på julesanger, se Blåfjell og få så mye julestemning som mulig, men det ga jeg fort opp. Julen kommer til å bli tung nok allerede, og julestemning hjelper absolutt ikke. Har sluttet å kjempe mot den tanken, tanken om at det ikke er jul i år. For det er det ikke her i Japan. Så istedenfor å tenke på det, prøver jeg å nyte tiden her fullt ut og ikke ligge inne å synge "I wanna go home for Christmas". Dette er nå "home", og jeg må gjøre ting slik som "home" vil. Har mange spennende planer jeg skal komme tilbake til etter hvert. "Julen" skal bli annerledes, men knallgøy!

Jeg må innrømme at jeg er glad at julen, den tyngste tiden for mange utvekslingselever, kommer på slutten av året mitt. Merker at jeg gjerne skulle vært med familien nå, og at den følelsen ville nok blitt til sterk hjemlengsel om jeg attpå til skulle være et helt halvt år til! Attpå til skjedde det med morfaren min, og det kom veldig brått på. 

For meg er det snart over, og jeg avslutter det hele med en rolig januar og vinterferie. Det blir enda mer tid til å utforske dette spennende landet og bli bedre kjent med vennene mine. Jeg skal så mye fint, og det skjer kun en gang. Foreksempel er det under en uke igjen til jeg skal på BIGBANG konsert i Tokyo Dome!

I dag har jeg forresten vært i Japan i 9 måneder!!

#utveksling

 

Butlerkafé

Hei!

Søndagen sto jeg opp tidlig og tok toget inn til Ikebukuro i Tokyo; for vi skulle nemlig på butlerkafé! Det er flere stykker, men vi valgte å dra på den mest berømte (så vi måtte reservere bord to uker på forhånd). Kaféen er i litt sånn gammeldags viktoriansk stil, med flotte møbler og fine små detaljer. Servitørene går kledd som butlere og behandler deg som en prinsesse, hjelper deg med bokstavelig talt alt og er utrolig høflige. I tillegg er de som oftest veldig kjekke, og det var en av de fineste kafeene jeg har vært på. Det var dessverre ikke lov med bilder, så jeg har tatt noen fra hjemmesiden deres.

Det var altså dit vi skulle. Da jeg kom fram til Ikebukuro var jeg så spent at jeg hadde vondt i magen, hva var det jeg hadde gitt meg ut på egentlig? Møtte Thea og Cornelia, to andre norske AFSere, som var like nervøse som meg. Vi begynte å gå og fant kafeen, der vi stod og ventet i noen nervepirrende minutter. Kom dette til å gå bra? Eller kom det bare til å bli kjempekleint?

Swallowtail butler cafe ikebukuro.JPG

Kafeén er i kjelleren på en bygning, så vi måtte gå ned en trapp (ute) for å komme dit. Det høres kjempe shabby ut, men ta det med ro! Det føltes ikke sånn, og trappen var pyntet med blomster. Da vi kom ned sto det en vaskeekte butler der, med tuxedo og alt. Han så ut som om han hadde kommet rett ut fra en manga! Vi ble henvist til et venterom mens han "dørbutleren" sjekket reservasjonen vår. Så åpnet døren seg, og der sto det en eldre butler. Han bukket og sa "Velkommen hjem, lady" på så høflig japansk som mulig. Hele kafeen er liksom som et skuespill; du er en prinsesse/mektig lady som kommer hjem til huset ditt, og der står butlerne klar for å hjelpe deg og servere. Da vi gikk inn i gangen så vi at det sto en hel haug med andre butlere der og bukket en etter en. Ble helt forvirret, skulle jeg bukke så dypt tilbake? Her i Japan er jo jeg "nederst på rangstigen" som utlending og "barn", men nå var jeg plutselig øverst. Føltes litt merkelig, hva skulle jeg liksom gjøre?

De hjalp oss av med jakkene og bar veskene for oss. Merk; de spør alltid før de gjør noe, men det er jo forventet at du sier ja. På denne kafeen er det mer du ikke kan gjøre enn kan gjøre for å si det sånn. Jeg var jo helt i himmelen, alle var så kjekke og så klarte jeg å tro at et stort speil var en gang. Det var heldigvis ingen andre som lot merke til at jeg holdt på å gå feil haha. Ble plutselig så klønete, jeg.. 

Vår egen butler hilste på oss og eskorterte oss videre inn i gangen. Det var trappetrinn her og der, og han var veldig nøye på å advare oss. Så kom vi inn, og det første jeg lot merke til var at det nesten var helt fullt! Det var en lettelse. Folkene der var i alle slags aldre, i alle slags klær, og det var en veldig god og trygg atmosfære. Ja, en butlerkafe høres veldig fishy ut, en jente i klassen min var overbevist om at vi kom til å bli kidnappet eller noe. Men det føltes absolutt ikke slik!

Svære lysekroner! Thea og jeg satt til høyre der med gardinene i en sofa, mens Cornelia satt på et bord rett foran oss.

752

image

Vi ble vist til bordet vårt og butleren begynte å forklare menyen (på japansk, som gikk helt fint for oss). Han var veldig hyggelig og det føltes behagelig å være inn på kafeen. Samtidig var alt som en drøm, de var jo så kjekke med tuxedo, slips, sløyfe og stylet hår. De så alle ut som om de hadde hoppet rett ut fra en manga eller anime, og jeg rødmet sikkert hele tiden. Han plasserte bestikk elegant på bordet, tømte vann oppi flotte glass og la et tørkle over veskene våre (med logoen til kafeen selvfølgelig haha). Om man skal ha noe i vesken må man ringe med en bjelle og få butleren til å gi den til deg, selv om den er rett ved siden av deg. Og nei, du kan ikke gjøre det i skjul, for de passer på hele tiden og kommer og hjelper deg. Samme gjelder når du skal tømme mer vann eller te oppi, gå på toalettet, bestille noe eller be om hva som helst. Han la et håndkle over fangene våre(hahaha litt flaut) og sa han snart kom tilbake for å ta bestillingene.

Thea og jeg stresset veldig med det, men kom fram til noe som hørtes bra ut:

Nam! For å begynne på et nytt fat måtte man ringe med bjellen.. flaut..

Vi fikk noen veldig gode rundstykker, sjokoladescones der man kunne smøre på syltetøy eller krem, og så noen forskjellige kaker. Det var kjempegodt! Dessverre ble det mer stress enn jeg hadde trodd. Det var slitsomt at butlerne gikk forbi hele tiden og passet på, og selv om jeg kun hadde drukket en munnfull med te kom de og fylte på. De spurte i vei om det var noe og fulgte med. Er ikke vant til så mye med oppmerksomhet og å bli så mye dullet med! Men det var utrolig, og så var jo de alle så kjekke i tillegg. Cornelia sin butler hadde det kule håret og så utrolig ut med briller.

Og så oppdaget vi at det sto veldig dårlig til med bordmanerene våre, og vi stresset med om vi skulle bruke skje, hender eller gaffel. I tillegg måtte vi jo spise rolig og pent ikke sant, men jeg ble så distrahert av butlerne at jeg klarte å miste en bit kake ned (den traff fatet!). Ble helt rød og lo meg i hjel, og da lo den ene butleren med meg haha. Så nei, jeg følte meg ikke helt som en prinsesse, men det var ikke pga. butlerne. De gjorde en utmerket jobb og var alle hyggelige og ordentlige. Det virket ikke falskt, selv om det egentlig var det. Brukte halve tiden på å rødme og lure på hvordan i huleste jeg skulle spise ting. Klarte absolutt ikke å slappe av, var helt gira.

Da vi skulle på toalettet måtte vi ringe med bjellen, og jeg klarte selvfølgelig å ringe kjempehøyt så der kom de løpene. De eskorterte oss til toalettet (er ikke lov å gå alene O.o), og sa at vi skulle gå ut gjennom døren igjen og vente der når vi ville tilbake. Toalettet var kjempefancy haha, trodde aldri jeg kom til å si det. Vi klarte selvfølgelig å glemme hvilken dør vi kom igjennom, og vi torde ikke åpne noen av dørene først, men heldigvis tok vi riktig på første forsøk. Så kom det en butler og viste oss tilbake til bordet.

Helt på slutten kom den eldste butleren bort til oss (sjefen), og lurte på hvor vi var fra, om ski og at vi var flinke i japansk (standard.. vet ikke om det er helt sant da). Tror nok vi er de første norske haha.. 

Siden vi hadde lunsj, hadde vi kun 80 minutter på oss. Tjue minutter før kom de med regningen, og vi ble vist ut. Igjen bukket de alle sammen, hjalp oss med jakkene og vi fikk medlemskort. 

JEG SKAL DEFINITIVT DIT IGJEN!

Etter dette suste vi litt rundt i Ikebukuro, der det krydde av cosplayere (folk som kler seg ut som spill, film, bok, anime-karakterer). Det var jo en søndag, og det skal kry av dem i Tokyo. Det er virkelig sant! De var utrolig mange.

Cornelia (i lolitaklær) og reklame for kafeen

Snikbilde.. cosplay folk i parken

Buttons med anime

Juletre!

Vi tok tog til Shinjuku og gikk på en svær bokhandel på 7 etasjer, der jeg kjøpte Harry Potter 1 på japansk og enda en JLPT-bok.

Etter dette måtte Cornelia gå, så vi sa hade og Thea og jeg dro til Shibuya! Digger virkelig det stedet, spesielt fotgjengerovergangen. Lurer på hvor mange som går over hver gang.. vi gikk litt rundt i butikker og ble igjen spurt om å bli intervjuet av TV, men nei takk. Har fått nok av det sirkuset..

Maaaasse folk utenfor kjøpesenter

Vi gikk b.l.a i en svæær cd-butikk på syv etasjer, og kjøpte k-pop. Var også innom kjøpesenteret Shibuya 109 igjen, der jeg kjøpte denne nydelige kjolen:

Synes Shibuya har en helt herlig atmosfære! Det er liksom skikkelig storby-følelse, altså!

Det var en helt eventyrlig dag, og det var en fornøyd Silje som dro hjem. Kom meg på ekspress-tog hehe, så hjemturen tok ikke så lang tid. 

Bøker, kpop album

Nå er jeg nettopp ferdig med en tung og slitsom skoleuke. Har i tillegg hatt fire kanjitester, og det er enda en på mandag. Gjør ikke annet enn å øve japansk for tiden, litt kjedelig hmm. Men det har skjedd mye crazy på skolen, og det gjør dagene litt lettere. Mattelæreren fant mange ballonger i klasserommet, biologilæreren forteller om en gang han ble kjempefull (vi snakket om hvordan alkohol påvirker kroppen), historielæreren bruker manga og anime illustrasjoner osv. 

Fikk også høre noe kjempemorsomt fra min forrige skole! Bibliotekaren der var litt skummel, hun gikk alltid med en sånn maske (som japanere går med når de er forkjølet) og var utrolig stille og alvorlig. Så strengt på oss og det var umulig å vite hva hun tenkte. På andre elever kunne hun bli rasende, helt plutselig løp hun bort til dem med et uttrykksløst  ansikt og ba dem holde kjeft. Her om dagen var Jacob i en bokhandel, og der sto bibliotekaren og leste BL (manga med to gutter som er sammen)! Ja.. ler fortsatt..

Only in Japan.

#utveksling

Min bunkasai: Dag 2

Hei!

Søndagen var det altså opp tidlig igjen for å dra på bunkasai. Først hadde vi en liten samling med klassen og læreren, før jeg gikk og så et skuespill sammen med noen venninner i klassen. Vi bestemte oss for å se Kristin sitt skuespill:

Kristin sitt skuespill, en slags moderne versjon av "ulv, ulv" fabelen

Kristin og en annen fyr

Det handlet altså om en gutt som gjorde det dårlig på skolen, og familien var veldig skuffet over ham, og så foreslår vennene at han kan lyve om karakterene sine. Han begynner å lyve og lyve om enda verre ting, og når det først skjer (faren kollapser f.eks.), er det ingen som tror ham.

Kjæresten (spilles av en gutt) og storebroren til hovedpersonen..

Etterpå gikk jeg og venninnene mine til en annen sal, der vi spiste cookies og hørte noen klassekamerater spille piano. De spilte selvfølgelig "Let it go" (Frozen er utrolig populært her i Japan), og var veldig flinke og talentfulle.

De som spilte piano

Da de var ferdige gikk vi for å se en opptreden til et band, som også hadde spilt dagen før. Alle guttene gikk i hver sin 1.klasse: A, B, C og D. Han som går i min klasse kan spille både gitar, piano, fiolin og synge! 

Rett før konserten

Publikum og kul gammel dame med LILLA hår! Har sett veldig mange som henne her! Er man i Japan, så er man i Japan

Utrolig flinke! Han i midten var han som sang hele tiden mens vi øvde til skuespill og lagde kulisser, altså helst seriøst han satt og sang hele helgen! Han høres ut som en jente, men er faktisk veldig flink. De sang flerstemt og stemmene deres ble veldig fine sammen.,

Reo (klassen min), som sagt kan han spille mange forskjellige instrumenter

Konserten var veldig bra, og jeg skulle gjerne hørt mer av dette bandet. Da de var ferdige løp jeg for å møte norske Thea, som jeg ikke hadde sett på akkurat 7 måneder (like lenge som jeg ikke har sett de i Norge)! For ja, denne søndagen var det akkurat 7 måneder siden vi kom fram til Japan. Thea bor vanligvis i Tokyo, og vi har snakket lenge om å møtes. Det ble litt tull for henne å finne bussen til skolen min, så jeg tok bussen tilbake til stasjonen og hjalp henne.

Thea kom!

Og det er vi happy for!

I begynnelsen gikk vi bare litt rundt i gangene:

Plakaten til klubben min (teseremoni) :)

Jente fra kyuudo-klubben (japansk bueskyting)

Frozen...

Alle trodde det var en ekte person

Jente i klassen min som er med i danseklubben! Utrolig flink! Vi så opptredenen deres forresten, men har kun video og ikke bilder fra det

Siden Kristin solgte kjeks sammen med den internasjonale klubben (eller hva det er), gikk vi opp dit. Så da var vi plutselig tre nordmenn i samme rom! Syv måneder siden sist...

Noen der hadde laget et prosjekt om bunad, det så veldig bra ut UNNTATT at norske menn går i kilt, stod det.. nei..

Noen som danset

Vi gikk litt til rundt på skolen:

Masse plakater

Frozen..

Thea!

Det var veldig godt å se henne igjen! Hun reiste altså sammen med meg og syv andre til Japan, og vi var også sammen på orienteringen i Tokyo. Nå om ikke lenge skal vi på butlercafe også og se på ikemen, og da skal enda en norsk jente være med.

Lærere som spilte

Vi gikk til slutt inni et annet bygg, for der skulle noen klassekamerater av meg holde konsert! De brukte noen såkalte "hand-bells", og spilte alt fra Totoro til Amazing Grace. Helt magisk og vidunderlig å høre på!

Vi liker det vi hører

Til slutt så vi en danseopptreden til, og spiste lunsj. Jeg hadde fått beskjed om å komme til klasserommet kl.to, da jeg hadde sagt ja til å rydde der. Vi kom kl. to, ventet en time og det kom fremdeles ingen andre enn en lærer som ville hilse på Thea. Så da tok vi en del bilder:

Venter...

Fordi han var kjekk

Så kom endelig resten av klassen min, og vi begynte å koste og hente stoler. Skolen min har som sagt veldig mange trapper, så det var ikke få blåmerker jeg fikk. Thea hjalp heldigvis til (bar flere av stolene mine). Så tenkte jeg at, yes, vi er ferdige, men neida. Flere i klassen min kom bort og sa at nå måtte alle gjester hjem, og det passet dårlig med tanke på at jeg skulle være med Thea senere. Så hun måtte vente ute...

Vi skulle ha en samling nede i gymsalen igjen, noe jeg selvfølgelig fikk høre rett før. Etter det igjen skulle vi ha HR, og jeg forstår fremdeles ikke hvorfor vi ikke kunne ha gjort det i den halvtimen før samlingen begynte. Jaja...

Spurte folk om jeg trengte å ta med meg noe, de sa nei, og så kommer jeg ned der og alle sier jeg måtte ha med pose til å ha skoene mine i. De hadde nemlig ryddet vekk stolene, slik at vi måtte sitte på gulvet = ingen sko. Jeg hadde ikke tatt med det, da samme person hadde sagt jeg ikke trengte noe, så jeg spurte om jeg ikke kunne sette de fra meg i en av hyllene. Fikk nei til det også, men jeg bare gjorde det til slutt. Av og til blir alle disse reglene så overveldende, det er bare en måte å gjøre ting på og det kan ikke diskuteres. Alt er en del av et større system, og det fungerer jo, men jeg er nok ikke den eneste som begynner å lure litt av og til. 

Var helt død da vi kom inn i salen, så fikk ikke med meg så mye. Det var flere kåringer, opptredener og slikt som dagen før. Klassen vår vant ikke for beste skuespill, og de ble veldig skuffet. Folk gråt til og med. Jeg hadde ikke regnet med at vi skulle vinne likevel, det var utrolig mange som hadde skuespill og man kan ikke regne med det. Det viktigste var vel at vi hadde det gøy og gjorde vårt beste? Det var ikke så mange som delte den tanken med meg. I Japan er man aldri god nok, og en kan alltid gjøre det bedre. Vi kunne gjort det bedre, så det spilte ingen rolle hvor godt vi faktisk gjorde det. Det er jo fint å ha noe å strekke seg etter, og jeg er enig i at det var dumt at vi ikke vant med tanke på alt arbeidet vi hadde lagt i det, men er det ikke nok med at vi koste oss og at vi fikk publikum til å le? Nei, kanskje ikke. Jeg synes i alle fall at det gikk supert og at alle var mer enn flinke nok!

Hele klassen!

I HR snakket vi om hvordan det hadde vært, og også at vi skulle ha en feiring med klassen. Det ble altså bestemt at vi skulle ha det dagen etter (mandagen), noe vi altså hadde! Kommer innlegg om det i morgen.

Stakkars Thea endte opp med å vente i en og en halv time på meg. Vi løp til bussen og dro på Starbucks på stasjonen. Der møtte vi på Ken, en gutt i klassen, så vi endte opp med å sitte og snakke. Han dukker ofte opp der jeg er, haha... Det var veldig hyggelig, og vi satt og pratet i et par timer. Så måtte Thea dra hjem, og jeg fulgte henne til toget.

Det var en knallgøy helg! Jeg ble mye mer kjent med og trygg på klassen, og dette er et av de beste minnene mine her! Trist at jeg aldri får oppleve det igjen. Siden vi hadde vært på skolen hele helgen, ble det fri om mandagen og tirsdagen. Mandagen dro vi altså ut for å feire, og det innlegget om feiringen etterpå kommer i morgen.

Har du vært på bunkasai/kulturfestival før?

#utveksling

 

 

Min bunkasai: Dag 1

Hei!

Forrige helg hadde vi endelig bunkasai, som vi helgen før der igjen hadde øvd til. Uken etter gikk også til øving, lage kulisser og dekorere skolen. Det ble mye venting og stress, spesielt fordi vi ikke hadde klasserom (en klubb eller noen brukte det). Så vi måtte holde på ute i gangen, der det var ingen steder å sitte. Mange var veldig slitne disse dagene, og folk lå til og med og sov i gangene.

Klassen min forberedte seg til skuespill:

Nesten alle

Dagene før drev vi som sagt og øvde, så her er litt bilder fra det:

Skolebussen var ekstra søt den dagen

Inni

Postere

Hver klubb/gruppe/klasse hadde egne postere, og disse hang over hele skolen.

Ja...

Noen i Kristin sin klasse øver

Nesten alle klassene hadde skuespill, for på min skole kalles bunkasai for hyogensai (uttrykkfestival..), så det er mer fokus på opptredener og framføringer. Kristin og de hadde en versjon av "ulv, ulv" som foregikk i moderne tid.

Lager kulisser

Dronningen i skuespillet vårt

Rødhette utenhette og jegeren

En av grisene

De dagene med forberedelser hadde vi ingen skoletimer, men det ble øving og laging av kulisser fra 8 til 5 hver dag. I tillegg hadde jeg teseremoni-øving etter det. Utenom det ble det mye venting, og hva gjør japanere når de vener? Akkurat det du tror:

Manga og nintendo...

Mens klassen min jobber flittig!

Kanskje ikke alle jobber...

På slutten øvde vi inni den store salen, og i gangen:

Og så var det endelig tid for festivalen neste dag! Jeg var helt død og tung i kroppen allerede før det startet, og det ble ikke noe bedre av at jeg måtte være på skolen til 8 (ca. tre kvarter tidligere) for å gjøre det klart til gjestene i teseremonien. 

Matter som gjestene skal sitte på! De var fulle av støv, så da brukte vi teip til å ta det av. Ja, vi nordmenn ville vel ha støvsuget dem, men her bruker de altså papir. Da jeg var på orienteringen i Tokyo også måtte vi "vaske" rommet ved å bruke limen til teip, vet ikke om det var den mest effektive metoden... kanskje mitt første kultursjokk her?

Her inne lager vi te

Godteri man spiser før teen, slik at den ikke smaker så bittert (jeg synes den er god uten godteri jeg...)

Japanere og spøkelse

Vi har som sagt en hyggelig, gammel dame i teseremoni, og hun kom også for å hjelpe til. I kimono! Det skal jeg forresten få prøve nå snart, for det viser seg at skolen vår får besøk av en kimonolærer av og til. Så gleder meg! Mulig det blir allerede denne uka.

 

Læreren og meg

Snart klare...

De første tre timene var jeg altså i teseremoniklubben, og vi fikk jammen mange gjester! Noen ganger kom det også folk inn midt i (som vi måtte si ja til fordi de er lærere), så helt plutselig måtte vi lage mye mer te. En av oss gjorde otemae, altså utførte hele teseremonien foran gjestene. Det er veldig komplisert og tar rundt et kvarter-til tjue minutter, og alt må gjøres veldig nøye og skikkelig. Skal prøve å få tatt bilder av det! Vi andre var innpå et annet rom, der vi lagde te og gikk ut for å servere. Det høres nok ut som en veldig lett jobb, men det er mye man må huske på når man skal servere også. Hvordan man går, hvilken hånd man holder skålen med, snu skålen to ganger, bukke riktig, si ting, gå til riktig gjest, endre håndstillingen riktig osv.. Det var helt stille i rommet til gjestene, og alle satt der med veldig alvorlige ansikter, så det var veldig nervepirrende å gå ut hver gang. Det gjorde ikke noe bedre at læreren begynte å forklare hvem jeg er til gjestene, noe jeg ble helt distrahert av. Men gøy var det i hvert fall, selv om det er mye stress!

Etter dette løp jeg sammen med Mana (klassekamerat), til et annet bygg for å skifte til kostymer. På veien fikk vi med oss litt annet:

To jenter i klassen som spiller

Meg i kostymet og Karen (klassekamerat), som var staff de to dagene

Meg og prinsen i skuespillet vårt

Rett før forestillingen vår

Før oss skulle dramaklubben spille "Den lille havfruen", der tre klassekamerater er med. De var utrolig flinke! Jeg har selv spilt teater i seks år, og synes det var spennende å følge med på dem. De sang også, og det er vel grunnen til at jeg ikke har blitt med i den klubben. I tillegg øver de hver dag (også lørdag-søndag og alle fridager), så da får jeg ikke tid til noe annet. Likevel, jeg elsker fremdeles teater og er glad jeg fikk sjansen til å spille igjen.

Ariel og Flounder (den fisken... husker ikke hva den heter på norsk)

Ariel og faren (spilt av en i klassen min)

Da de var ferdige var det altså vår tur! Skuespillet vårt gikk veldig bra, og alle gjorde det enda bedre enn på øvingene. Publikum lo mye, spesielt da jeg kom ut. Hva handlet skuespillet kom? Her er slik Kristin forklarte det (ja, gidder ikke forklare selv):

Men kort sagt, historien begynner med jegeren, som liker rødhette, så han spør ulven om hjelp så han kan se kul ut å få rødhette til å like han, men en prins kommer å gir rødhette blomster og flørter, så kommer bodyguardene hans og kjefter fordi han er borte, så sier jegeren at han driver å flørter med rødhette, og bodyguardene kaller han player, og drar han med seg, så kommer plutselig kaninen fra Alice i Eventyrland ut av intet, som leter etter rødhette, så kommer dronningen fra AiE, og spør kaninen om han har funnet henne, så tror hun rødhette er Alice, selv om kortene sier at det må da være feil, de ligner ikke i det hele tatt, noe dronningen ikke hører på, og et sted inni her kommer de tre små grisene, husker ikke tidslinja så godt, de funket som comic relief, så havnet rødhette i fengsel, så kommer jegeren og ulven for å hjelpe, og ulven er skikkelig sterk og banker alle.

Etter dagen er reddet, ber jegeren rødhette med ut, men rødhette sier hun allerede har noen hun liker, og det er ulven! Ulven blir forskrekket, og sier at han er jo en ulv, og rødhette sier det ikke spiller noen rolle. Så kommer Alice (Silje) fram, og begynner å snakke til ulven, og rødhette spør hvem det er. Ulven sier så at Alice er kona hans, og de går lykkelig av scenen. Jegeren gjentar at han liker rødhette, og rødhette faller på knærne og roper ut "AKAN!" eller "NEI!" 

Rødhette på japansk er altså "Akazukin", men i vårt skuespill het hun "AkaNzukin". Akan på Kansai-dialeket betyr nemlig "Nei!", noe som passer godt med historien og forklarer rødhettes reaksjon på slutten. Vfamilien min filmet det hele, så¨har tenkt til å tekste det på norsk og legge det ut.

Siden vi var ferdige med skuespillet, løp vi tilbake til teseremonien. Denne gangen kom det enda flere gjester, slik at vfamilien min dessverre ikke fikk blitt med. Da teseremonien var over, ryddet vi og satt bare og snakket. Vi bestemte oss for å lage te, mens flere folk dro fram mye godteri fra ingensteds. I Japan er det veldig mye feiring når visse ting er over (prøver, bunkasai, taikusai og andre viktige eventer), og man tar alltid med godteri og snacks til det.

Nam!

Måten vi sitter på er altså seiza-stilling, som jeg har nevnt flere ganger på bloggen. Som dere sikkert kan tenke dere sovner beina veldig fort, og det er veldig stress å reise seg igjen. Heldigvis blir man ganske vant til det med øving, og tatamigulvet er egentlig ganske behagelig.

Mana og jeg kom plutselig på at vi hadde HR (samling), men da vi kom dit var det allerede ferdig. Læreren kom bort til oss og sa at vi ikke hadde trengt å komme uansett, da han visste at vi var opptatt med teseremoni. 

Helt til slutt samlet hele skolen seg i den største salen, der det skulle være en rekke kåringer (beste plakat, dagens beste skuespill og lignende). Det var utrolig god stemning, og folk hadde lightsticks som de kastet helt opp i taket og viftet med. Fikk ikke hørt så mye av de det sa på scenen, da de ble overdøvet av all skrikingen og trommevirvelen (og jeg joina så klart). 

Danseklubben

Band

Da alt var ferdig i fem-tiden, dro jeg til kantina med Kristin. Det hadde vært så mye stress hele dagen at jeg ikke hadde drukket noe annet en litt te, så jeg måtte ha noe kaldt. Der fant vi mye rart:

Fanta med drue og mango!

Automat med brød... ja..

OG

BUTIKK

INNI SKOLEN!!

Japanske privatskoler altså.. snakket med vmor om dette, og hun sa at noen privatskoler til og med har postkontor, bank og turistbyrå (hun kunne det ordet på norsk av en eller annen grunn..).

Jeg endte opp med denne:

Fordi sexy vampyr/flaggermus-fyr

Det var altså fra den første dagen, og bilder og innlegg fra dag 2 kommer i morgen!

Synes du det så gøy ut?

Burde vi ha noe sånt i Norge?

 

#utveksling




 

文化祭 (Bunkasai) i Yokosuka

Hei!

I dag dro Kristin og jeg til Yokosuka for å gå på Rei sin Bunkasai. På samme skole kjenner jeg to andre, Nanami og italienske Giulia. Bunkasai er en skolefestival som varer i to dager, og et av høydepunktene i året. Klubber viser fram arbeidet sitt (malerier, fotografier, har teseremonier osv.), og hver enkelt klasse har også noe de gjør. Det kan være kafe, spøkelseshus, spillbod, quiz, labyrint, skuespill osv.

Vi måtte bytte tog, noe som var litt slitsomt da ingen av oss hadde reist i den retningen før. Heldigvis gikk det bra og vi kom oss til togstasjonen i Yokosuka, og så var det bare å finne skolen. Kristin har lomme-WiFi, så vi brukte Google Maps og kom oss fram. 

Jenter med cosplay (de kler seg ut som anime-, spillfigurer osv.)

Der møtte Rei oss, som er en av de AFS frivillige jeg møtte på mandag. Hun er alltid så søt og hyggelig!

Rei

Kigurumi

Shogiklubben, der Rei er med. Her kunne folk komme å spille

Rei sine klassekamerater. De solgte små reimer med forskjellige tema, og jeg valgte et med norsk flagg (som Rei hadde laget, hun er som sagt veldig interessert i Norden)

Alle tre

Siden Rei var opptatt med klassen og klubben sin, gikk Kristin og jeg rundt på resten av og skolen. Et av de første stedene vi gikk var klasserommet til Kadouklubben (blomsterkunst), der jeg var med på min forrige skole. Synes det er veldig interessant og skulle ønske jeg kunne holdt på med det nå også.

Vi kikket litt rundt og gikk til slutt til fotografiklubben.

Og så dukket denne fyren opp! 

Vi gikk også inn i en labyrint der man skulle svare på en quiz. En av elevene ble med oss i tilfelle vi ikke kunne lese spørsmålene (kanji..), men det gikk helt greit. Det var spørsmål om hvor gammel Totoro er (dette er jo Japan!), hva en karakter i Toy Story heter osv.. Har ikke sett noen av filmene på evigheter, så tror ikke det gikk så bra. Vi fikk ikke vite hvor mye vi hadde riktig, men noe var visst rett siden vi fikk drops i premie.

Labyrinten

Så gikk vi inn i spøkelseshuset, uten annet en en lommelykt og mot. Det var helt mørkt der inne, og ut av ingen steder spratt folk, hender og prøvde å kveppe oss. Var også mange spooky lyder og folk som gikk bak oss med lys opp i ansiktet (dere vet hva jeg mener). Akkurat det var ikke så skummelt, var bare det at det var helt mørkt. Har egentlig aldri vært i et spøkelseshus som er så mørkt, selv ikke i fornøyelsesparker.

Spøkelseshus

Kiosk

Vi tittet på litt forskjellige steder, før vi kom fram til en liiiitt spesiell kafe. Folk hadde kledd seg ut og det var en gutt der med maidkostyme! Måtte selvfølgelig ta bilder med ham. Visste dere at det finnes ekte slike restauranter? Altså der de cosplayer, kler seg ut som maids, butlere (der skal jeg snart) og andre karakterer. Den vi skal på er så populær at en må reservere bord to uker på forhånd. Jeg synes det er veldig artig og bra slikt er såpass akseptabelt her (har møtt mange som er i mot det, men de får jo i hvert fall lov til å gjøre det og det sier litt at det er så populært).

Maidfyren og meg

Kunstklubben! Jeg vet at mange er langt bedre enn meg, men jeg trodde jeg i hvert fall kunne tegne.. i forhold til disse kan jeg ikke det!

Kalligrafi. Er så interessant å se at de kan bli så forskjellige etter hvilken stil og følelser man legger i det

Fikk også møtt Ilaria og Nanami, altså de to andre jeg også møtte på mandag. Traff også på en annen AFS frivillig, og hun var veldig stilig i sauekigurumi!

AFS frivillig og meg

Etter dette hadde vi vandret rundt og sett det meste, så vi gikk for å spise lunsj sammen med Rei. Spiste ramen, men kan ikke akkurat si at det var noe særlig. Det var billig da, skal ikke klage. Rei synes i hvert fall at det var morsomt å se på at jeg tvang alt i meg.

Lunsj

Rei fortalte oss at i gymsalen hadde de et slags marked, så vi gikk dit. Slik jeg forsto det var alt håndlaget, og pengene gikk til skolesaker for barn i Bangladesh. 

Marked

Siden Rei er veldig glad i Norden, har hun selvfølgelig manga om det. Dette er fra Hetalia, en serie der hvert land har en egen karakter

Norge er oppe helt til venstre

Konsert

Etter dette skulle vi hjem, og sa hade til Rei. Er veldig glad jeg fikk treffe henne igjen, og gleder meg til neste gang. Da jeg kom hjem fikk jeg melding fra henne om at moren hennes hadde kommet rett etterpå, og at hun ønsket å møte meg og gi meg en gave. Japanere gir veldig mye gaver, og det er en stor del av kulturen. Ble veldig glad for å høre dette, Rei har virkelig fått et godt inntrykk av meg hvis hun også har gjort moren interessert. Synes det er så fantastisk å få sjansen til å bli kjent med så mange folk fra hele verden, og at vi innerst inne er så like.

Utenfor skolen

Barneskole rett ved siden av, der de hadde Taiikusai (Sportsfestival)

Batteriet på lomme-WiFien til Kristin hadde selvfølgelig godt tom, så på veien hjem hadde vi ikke noe kart. Tilfeldigvis møtte vi på to gutter vi også hadde sett om morgenen, som hadde tatt samme tog som oss og vært på bunkasai. Vi fulgte etter dem et stykke, men plutselig skulle de et annet sted. Hva skulle vi gjøre nå? Da kom heldigvis to japanere til unnsetning!

Vi møtte på to jenter som reklamerte for frisørsalongen sin, og de begynte snart å snakke med oss. De var veldig hyggelige og imøtekommende, og var fascinert av håret vårt. Vi spurte om de visste hvor stasjonen var, og de var så snille at de fulgte oss hele veien. Hva skulle vi gjort uten dem? Etter dette gikk turen greit (unntatt at vi plutselig måtte gå en kjempeomvei fordi maskinen ikke ville ta billetten min, og så måtte Kristin lade togkortet sitt...), og vi kom hjem til slutt. 

Veldig hjelpsomme!

Dette toget kunne man sitte på og så kjøre bortover gaten!

Hadde en helt super dag og gleder meg til min egen bunkasai. Det var spennende å få besøke enda en ny by!På fredag var jeg på skolen som vanlig, og holdt to taler foran hele skolen (100 elever). Det gikk heldigvis fint og jeg ble kjent med mange nye folk. Jeg håper ting fortsetter slik som nå.

I morgen skal jeg bare slappe av, og så har vi fri igjen på tirsdag. Da skal jeg kanskje på kino og se Rurouni Kenshin (samuraifilm), håper jeg får det til. Nå er vi snart ute i oktober, og september har definitivt vært begivenhetsrik. Hele tilværelsen min her i Japan har forandret seg, og jeg har også fått sett mange steder og møtt flere nye mennesker. Hvordan? Jeg reiste meg igjen. "Du er modigere enn du vet, sterkere enn du tror og klokere enn du forstår", er mottoet mitt her. Det hjalp meg så utrolig mye når ingen her trodde på meg, og jeg fikk høre så mye negativt. Når alt det motet jeg hadde styrket hele livet var i ferd med å svekkes, måtte jeg stoppe det. Når folk prøvde å hjernevaske meg måtte jeg stoppe og tenke, tenke på alt jeg har kjempet for før og etter jeg kom hit. Bruke all den styrken og kunnskapen jeg hadde tilegnet meg før alt dette, og reise meg. 

Jeg håper bare det fortsetter slik som nå...

#utveksling

Tur til Kamakura

Hei!

Har gått på skolen i to dager nå, og det går fint så langt. Er litt uvant å kunne sminke seg og gå i de klærne jeg vil (nei, vi har verken uniform eller noen form for kleskode), men samtidig er det interessant å se en annen side av den japanske skolen. Elevene har prøver nå, så har ikke fått snakket så mye med de i klassen. Får bare snakket med dem litt før og etter skolen + i lunsjen, og alle virker greie og mye mer åpne enn på den forrige skolen. Kristin og jeg sitter på biblioteket og skal liksom lage en framføring om Norge, men i går gjorde vi så mye som... ingenting. Etterpå dro jeg hjem til huset hennes og fikk hilse på hunden Coco. Vi var heldigvis mer effektive i dag og fikk unnagjort en del. Kommer innlegg om dette + Enoshima utflukten i morgen.

I helgen har jeg gjort en del forskjellig, selv om det ble mye avslapping som vanlig. På lørdag stod jeg opp tidlig og bygde skrivepult (til meg) sammen med vfar, og etter det gjorde alle sammen husarbeid. Da vi var ferdig tok vfar meg med til Kamakura sentrum, der vi besøkte en rekke templer. Det er veldig mye å se der, så vi fikk dessverre ikke med oss alt. Skal kanskje dra neste helg igjen!

Vi gikk til togstasjonen og tok toget inn til sentrum, og det var et veldig stilig tog! Kalles Monorail eller "Entogskinnebane", og det betyr at banen på en måte henger opp i taket! Minner litt om en gondol kanskje, men fortsatt litt annerledes. Ble ganske forskrekket da den kom, og måtte bare ta bilde

Så dro vi videre til et tempel jeg tror kalles Ryuji, og det var veldig fint der. Det var inni skogen, og man kunne deretter gå oppå toppen av et fjell og se utover hele byen. Tempelet var for en såkalt dragegud.

Drager i taket

Ved inngangen! Har begynt å bruke parasoll som en japaner, er så varmt selv i midten av september! Hvor blir det av høsten?

Tempelet

Statue av han som bygde tempelet eller noe sånt

Var ikke lov å ta bilder inne, men jeg tøyet reglene og tok bilder utenfra! Det var et utrolig flott alter der inne!

Lite shrine for en revegud

Etter å ha sett oss om begynte vi å gå oppover fjellet, minnet meg litt om Stoltzekleiven i Bergen på japansk vis.

På vei opp

På toppen kunne vi se utover hele byen og det var også et tårn der med statue av Buddha.

Buddha av gul

Et slags tårn i japansk stil

Etter dette tok vi tog en stund, og det krydde av turister. Hørte som vanlig bare amerikanere, men det er mulig noen snakket spansk også.

Anime på toget

Vi skulle til den berømte Buddha statuen her i Kamakura, og på veien gikk vi også innom mange butikker. De hadde så mye fint og jeg er helt forelsket i denne byen. Er mange tradisjonelle hus, templer, skog, fjell og sjø. I tillegg er det rett i nærheten av Tokyo og lett å komme seg til andre steder også. Alt er så sjarmerende! Fikk kjøpt en del gaver til venner og familie, dere får glede dere!

Fin fyr som ønsker oss velkommen

Buddha-statuen og jeg

Ja...

Er den ikke stilig? Japan har så fantastisk fine kulturskatter.. får ikke nok av det!

Buddha sine sko og blek turist

På veien tilbake gikk vi forbi en spilledåsebutikk! Tror det er fineste butikken jeg har vært i hele mitt liv, det var som å gå rett inn i eventyrland! De hadde utrolig mange fine smykkeskrin, figurer som bevegde seg og kjente butikker. Kjøpte en med Totoro, den er virkelig en skatt for meg! De hadde så mye fint, så skal tilbake dit og kjøpe noen gaver. Virker ikke som om de har andre slike butikker her i Japan, så jeg er veldig heldig.

Butikken

Så tok vi tog videre til neste tempel, og gikk innom noen butikker denne gangen også. De hadde så stilige rare ting, som sokker med buddha på, buddha post-it og buddha penner. 

Hasedera tempel

I tempelet hadde de et såkalt sted til minne for dødfødte eller aborterte barn, med mange små statuer. Det er foreldrene som plasserer statuene der, og de står der i et år før de blir tatt vekk slik at det blir plass til nye. Siden 2.verdenskrig har over 50,000 stått der, trist. Og dette er kun i Kamakura...

Hasedera

Inni tempelet hadde de en gigantisk statue i gull av Kannon (bodhisattva), som tok virkelig pusten fra meg! Så jo større statuer av Buddha i gull i Kyoto, men mister likevel pusten hver gang. Var ikke lov med bilder, men fant på Google:

Kannon

Det var veldig god utsikt der oppe, og en kunne se hele Kamakura og havet. 

Tenk at for fire år siden var jeg på andre siden av dette havet, i San Fransisco, og nå er jeg her!

Koi i dammen ved tempelet

Man kunne også gå inn i en slags hule, og der inne hadde de også mange statuer. Skulle liksom være så lavt der inne, så de fleste måtte bøye seg, men jeg slapp heldigvis haha (ja, jeg er chibi..). Det ble ganske dårlige bilder der inne, men her er inngangen:

Etter dette dro vi videre til Komachidori, en shoppinggate i Kamakura. De hadde så mange fine butikker, ble helt overveldet. Det beste var at de hadde en Ghibli butikk, og der må jeg definitivt tilbake! De hadde alt fra Calcifer stekepanne til Totoro bamser. Inni butikken viste de flere Ghibli-filmer, og flere barn satt seg rett ned på gulvet for å se på. Søtt!

Komachidori

Ghibli

Paraplybutikk.. de har også egne butikker med bare sokker og strømpebukser!

Etter dette rakk vi ikke stort mer, men vi tok et par bilder utenfor et tempel vi skal til neste gang. Det skal visst være det største i hele Kamakura!

Sliten?

Til slutt gikk vi tilbake til togstasjonen og dro hjem. På veien så jeg tre damer i veldig fine kimono, så måtte ta noen bilder. Lurer på hvordan de klarte å gå med kimono i stekende varme, jeg hadde ikke klart det i yukata en gang.

Synes det ble en veldig trivelig tur, og er kjempeglad for at vfar tok meg med! Gleder meg til vi skal tilbake, det tar jo kun fem minutter med tog.

På søndagen slappet jeg av, skypet med bestevenninnen og katten (som faktisk reagerer og svarer når jeg roper på ham!), og om kvelden gikk vi ut for å spise ramen. Vbror var forresten hjemme den helgen, og ble der til mandag siden det var fridag for alle. Han er veldig morsom og det er synd jeg ikke får se ham før til jul nå, da han går på universitet i Kansai-området. Vsøster skal også tilbake på universitet snart, og drar i begynnelsen av oktober. Har heldigvis vforeldrene mine og katten da!

Ville bare si at jeg synes det er kjempehyggelig at så mange leser bloggen! Har fått kommentarer om at folk drømmer seg vekk mens de leser, og at de vil gjerne lese mer. Kommer nok nytt innlegg i morgen!

#utveksling


最近 (I det siste)

Hei!

Nå har jeg altså bodd i Kamakura i to uker, og har fått et veldig godt inntrykk av byen så langt. Bor som sagt hos en vfamilie som har bodd i Norge, så vi har mye å snakke om (på japansk altså, de kan bare noen få norske ord). I ukedagene har jeg reist inn til Tokyo på AFS kontoret, og ellers bare øvd fiolin, snakket med vfamilien, shoppet og sett meg litt rundt i Tokyo på forhånd. En av dagene dro jeg til Japans største musikkbutikk (på syv etasjer, trodde først det var tolv..) sammen med en annen utvekslingselev, og det var definitivt en av de kuleste butikkene jeg har vært i. Kult design, mange instrumenter og etasjer etter hver kategori (strengeinstrumenter, piano osv.). 

Har også gått litt rundt i Tokyo i lunsjpausen og sånn, og da fant jeg et tempel midt i mellom alle skyskraperne! Synes det var utrolig stilig. Kanskje businessmenn kommer dit for å be om at f.eks. den nye kontrakten blir en suksess? Hvem vet..

Har aldri sett noe lignende!

Lørdag i forrige uke var jeg på Welcome Party med mitt nye lokallag, og fikk møte de andre utvekslingselevene. Det er en gutt (kom nå i august) og jente fra USA, jente fra Italia (kom i august) og en jente fra Brasil. De var veldig hyggelige og jeg hadde allerede snakket med den amerikanske jenta på Tokyo-orienteringen i mars. Det var kjekt å møte henne igjen! Det var Welcome Party for elevene som kom i august, og vi introduserte oss, hørte på presentasjoner av japanske utvekslingselever som nettopp hadde kommet tilbake, spiste og hygget oss. 

På veien til togstasjonen! Det hvite dere ser oppe til høyre er en høy Kannon-statue (bodhisattva)

Kannon

Festivalfolk som vi så på veien :)

Vertssøster og meg

AFS frivillig og meg

Søte AFS frivillige! Hun nest borterst til venstre skal til Finland neste år!

Jeg merket at det var godt å få være med folk på min alder igjen, noe som ellers er vanskelig å få til da jeg ikke går på skole (men de leter etter en ny til meg).

Søndagen etter at jeg kom hit var jeg på shopping med vertssøster, og her er litt av fangsten! Fikk to kjoler, et skjørt, tre topper og to par sko til kun 800 kr! God kvalitet er de også.

Noen som vet hva dette er?

TOKYO TOWER! En dag hadde jeg litt ekstra tid i Tokyo, og fra togstasjonen kunne man altså se dette tårnet. Tenkte at når jeg først var i nærheten, så kunne jeg gå dit? Det var ganske langt unna, og jeg hadde verken kart eller gjort noen research på forhånd. Likevel fant jeg fram uten noen problemer (viking ftw!) og kjøpte billetter til øverste dekk. Har aldri gjort noe sånt før, pleier å gå ganske forsiktig rundt i Tokyo slik at jeg ikke går meg vill (går f.eks. bare i en bestemt retning om gangen), men denne gangen tok jeg en utfordring.

Det første observasjonsdekket er kun 150 m over bakken, men det var en suvenirbutikk der så jeg kjøpte en modell av tårnet og noen nøkkelringer. De hadde til og med jinja (et slags alter) der oppe!

Beklager for dårlig kvalitet... hadde ikke med kameraet da jeg ikke visste på forhånd at jeg hadde tid til å dra dit. Dette er fra 150 m!

Tok så heisen videre til øverste observasjonsdekk på 250 m. Jeg har ikke høydeskrekk, men det var litt merkelig å ta heisen helt alene med fremmede. Har aldri dratt et slikt sted alene, og jeg fikk flashback fra da jeg dro til Empire State og Eiffeltårnet med familien. Følte meg litt ensom der jeg stod og så utover byen, og innså hvor liten jeg er i forhold til alt, og at min ekte familie er så langt unna som de kan komme.

Var jo helt alene, så ble selfie hehe

Fra 250 m

Er jo ingen ende på byen...

Skyskraperen til venstre er Toranomon Hills, Tokyos høyeste bygning og der jeg pleier å spise lunsj

Her kan man se havnen og Stillehavet... jeg er virkelig ved verdens ende

Tårnet dere såvidt kan skimte er Tokyo Skytree, verdens høyeste byggverk etter Burj Khalifa i Dubai

Det var definitivt en minnerik tur! Håper også jeg kan få dra til Skytree, tror det skal gå fint så lenge jeg finner ut hvilket tog jeg skal ta. Etter det er det jo bare å gå etter tårnet, slik jeg gjorde sist. 

I dag har jeg vært med vfamilien på marked, og det ble mye matvarer vi kjøpte. Gikk også innom med en godtebutikk, og jammen hadde de mye godt der! Det var litt slitsomt å gå på markedet med alle folkene, og selgerne ropte også mye mer enn jeg er vant til ellers. Ble helt forskrekket da en mann ropte "Ingen! Ingen! Halv pris!" om og om igjen, og vfar fortalte meg at "ingen" er en type bønner. Er glad de tok meg med da, er alltid interessant å se lokale steder. Etterpå gikk vi på togstasjonen der de har mange bra butikker, og jeg kjøpte denne:

Søt, ikke sant? Den var veldig billig og god å ha på seg. Det er fortsatt ganske varmt her, men nå begynner det omsider å gå mot høst. 

I morgen skal vi kanskje til Kamakura sentrum, der de har så mange fine templer! Utenom det blir det nok bare avslapping før en ny uke med tog og Tokyo begynner igjen. En av dagene kom jeg midt i rushet, og det var helt vilt! Har aldri sett så mange folk på et så lite sted før, og før jeg visste ordet av det hadde jeg blitt dyttet til den andre siden av vognen. Vanligvis er jeg ikke så glad i sånt, men jeg måtte bare le da alle businessmennene langsomt dyttet meg bortover. Ja, det kryr av businessmenn i det distriktet av Tokyo jeg drar til. Det kryr av dem på toget også, der de sitter med Nintendo, manga og mobilspill (det gjør de faktisk!).

Tenker mye på dere hjemme, og vet at dere lurer veldig på hva som har skjedd. Slik ting er nå kan jeg ikke gå mer inn på det, selv om jeg har veldig lyst. Når det gjelder ting som skjer videre så leter de etter ny skole, men det tar ganske lang tid. Vet ikke helt hva jeg vil videre... 

#utveksling

 

Shibuya og Harajuku

Den 9.august dro jeg til Tokyo med shinkansen, og tok farvel med alt jeg hadde kjent de siste 5 månedene. Nei, det var selvfølgelig ikke verre enn å dra fra alle i Norge (som jeg har kjent hele livet og elsker over alt på jord..), men det er en ekkel følelse å vite at jeg kanskje aldri får se de i Nagaoka igjen. De i Norge venter på meg og jeg på dem, og vi vet at vi møtes. Men hva med de i Nagaoka? Jeg skal definitivt tilbake til Japan på ferie, og da vil jeg gjerne ta en tur til Nagaoka. Likevel kan folk ha flyttet, jeg får ikke kontaktet dem osv, slik at vi ikke møtes igjen. Det samme gjelder utvekslingselevene, som har gitt meg de aller beste minnene her. Jeg sa til Jacob mange ganger at uten ham, så hadde jeg reist hjem for lenge siden. Selv om jeg noen ganger ble helt gal av ham, var han det mest dyrebare for meg i hele Japan. Og så måtte jeg dra fra alt sammen...

Dagen før jeg dro var jeg på karaoke med fire venninner fra skolen, og de ga meg brev og en ramme med bilder av oss. Ble helt rørt av det som stod i brevene! Vi fikk bare to dagers varsel, så jeg fikk ikke tatt farvel med halvparten av vennene en gang. Da jeg gikk på shinkansen må jeg innrømme at jeg gråt, for jeg kunne endelig vise følelsene mine. På togstasjonen måtte jeg late som ingenting og smile, men da jeg var alene knakk jeg sammen. En gjeng med japanske universitetsstudenter stirret forundret på meg, men akkurat der gjorde jeg noe jeg har måtte unngå i et halvt år; drite i å oppføre meg japansk. Etter en stund kom de bort og begynte å snakke med meg, ga meg pocky (japansk godteri) og de var utrolig hyggelige. Jeg ble så glad! De fremmede japanere viste meg mer vennlighet enn det jeg har fått på et halvt år til sammen.

I de to neste ukene bodde jeg hos en vertsfamilie i en liten by i Saitama prefektur. Det var veldig sjarmerende der, og jeg var så heldig at jeg fikk sove i et tradisjonelt japansk tatamirom. Best av alt var nok at jeg fikk dra til Tokyo hver dag, med tog og tbane og alt. Hvem kunne trodd at Silje, som var redd for å ta bussen, plutselig tok verdens travleste tbane alene uten prolbemer?

Den ene dagen dro jeg til Shibuya og Harajuku i Tokyo med dem, og det var helt uforglemmelig. 

Harajuku, Takeshita dori! (mest kjente gaten)

Disse trailerne kjørte rundt overalt med reklame for diverse artister med høylydt musikk og alt!

Godtebutikk

Inngang til et kjøpesenter

Inni Takeshita dori

Ja, jeg så både lolita og cosplay, men jeg kan ikke bare ta bilder av folk sånn uten videre. Dessuten var det utrolig folksomt, og en kunne ikke bare stoppe opp. Men kan definitivt si at jeg så mye rart!

Etterpå dro vi videre til Meiji Jingu, et av Tokyos mest kjente templer

For å komme dit måtte vi gå gjennom en svær park, en veldig fin tur. Her står jeg ved inngangen

Sake(?)

Framme

Her skriver man ned ønsker og henger dem opp

Meg foran tempelet

Veldig vakkert!

Har vært i veldig mange forskjellige templer nå, men får aldri nok. Hver av dem har sin sjarm og forskjellige guder, og det er alltid spennende å se variasjonene ved dem.

På vei til Shibuya

Mer reklame

Hachiko!

Aller først gikk vi til statuen av Hachiko, en veldig berømt hund. Han hadde et veldig tett bånd til eieren sin, og ventet her ved Shibuya stasjon hver dag. Han fortsatte å komme dit i ni år etter eieren døde, og folk begynte å legge merke til ham og ga ham mat og fulgte med. I ettertid fikk han denne statuen og det ble skrevet bøker og laget filmer om ham. Synes det er en veldig søt historie!

Ved Shibuya krysset

Så gikk vi videre til det berømte Shibuya krysset, som også har vært med i utallige filmer. Ved grønt lys stopper biler i alle retninger og hundrevis av mennesker går over samtidig. Høres kanskje rart ut at jeg synes at et lyskryss er interessant, men det var faktisk veldig kult å gå over. Du blir først litt redd og lurer på hvordan dette skal gå med så mange folk, men overraskende nok er det et system i kaoset. Så lenge du vet hvor du skal gå er det bare å følge den retningen, og folk går i takt og du vil ikke komme borti noen. Alt er som en liten maurtue.

Meg ved krysset

Rett frem er Shibuya 109, et kjøpesneter

Only in Japan ;)

På vei over krysset

Vi gikk inn på kjøpesenteret, der jeg kun kjøpte et par småting fordi jeg trodde ikke jeg hadde så mye penger (fant senere ut at jeg hadde jo mye på bankkortet... First world problems..). De hadde butikker i veldig mange stiler, og jeg fant mye fint. Kommer til å savne japanske butikker...

De andre dagene gikk jeg et par turer med vertsmor, og vi kom over et veldig spesielt tempel. Først og fremst var det langt inni skogen, og vi måtte gå på en liten sti der den eneste lyden var insekter og fugler. Da vi kom fram så vi at det krydde av katter, og de gjemte seg overalt. Noen sto oppå statuer av gudene, andre lå foran torii, andre lusket rundt i busker. Hele stedet hadde en veldig mystisk atmosfære, akkurat som om katten beskyttet tempelet!

Denne hadde bare et øye... kanskje den mistet det etter en tapper kamp for å beskytte tempelet?

Voktere hehe

En av søndagene gikk vi enda en tur, og jeg fikk se mye fint av den japanske landsbygda.

Håper alle der hjemme har det bra! Vi snakkes snart!

#utveksling

 


AFS Camp i Shibata

Hei!

Mandag-onsdag etter Nagaoka Festival bodde alle utvekslingselevene i Niigata prefektur i den lille byen Shibata. Vi var elleve stykker fra Norge, Frankrike, Tyskland, USA, Australia, Sri Lanka, India, Mongolia, Argentina og Brasil. Mandag morgen møttes vi alle på Nagaoka stasjon og tok shinkansen til Niigata (som tok tjue minutter), der vi dro videre til AFS kontoret. Her hadde vi diskusjoner, japansk prøve (som faktisk gikk bra) og spiste lunsj. De AFS frivillige var veldig hyggelige og hjelpsomme, og jeg trivdes veldig godt der. Rundt klokka ett dro vi videre til et tradisjonelt japansk hotell; varme kilder, tatamirom og hele pakken. Alle jentene skulle sove på et rom, mens guttene sov på et annet. Vi skiftet til badetøy før vi tok buss til stranden, som lå ti minutter unna! Jeg har dratt til Japanhavet før, men nå fikk jeg badet der også.

Strand

Sanden var fin og ren, mens man nesten ikke kunne se noe i vannet. Jeg hadde håpet på å snorkle og finne ut hva slags fisker som lever i Japanhavet (sikkert mye rart), men det gikk ikke. Vi var der i rundt to timer og hadde det veldig gøy. Jeg har mange gode minner fra bading og Sydenferinger, så fikk litt hjemlengsel. Får det av helt små ting som følelsen av sand under føttene og lyden av havet. Men jeg vet at neste gang vil jeg ikke tenke på familien, men heller de andre utvekslingselevene. Det er herlig å tenke på at jeg hadde det så gøy med folk av ti forskjellige nasjonaliteter. Er så deilig å kjenne på at helt innerst er vi like, at jeg kan se meg selv i dem og de i meg. Dette visste jeg, men man kommer virkelig tett inn på dette når man er på utveksling. Du begynner virkelig å innse at vi bunn i grunn er like uansett hvor vi bor, hvilken gud vi ber til, hva vi spiser, hva vi drikker og hvilket språk vi snakker. Vi er like, vi har bare forskjellige måter å uttrykke det på.

Maggie fra USA, Kira fra Tyskland og Josefina fra Argentina. Herlig å høre Kiras skarre-r! Blir litt gal av den japanske versjonen som man aldri klarer å bestemme helt om er en l eller r

 

På vei tilbake til hotellet

Hotellrommet

Da vi kom tilbake spiste vi middag, snakket og utforsket hotellet. Vi gikk også inn i de varme kildene, der vi satt og snakket en stund til. Hvis noen lurer går man helt naken inni de varme kildene, og det er utrolig avslappende. Kan virke litt kleint i begynnelsen, men etter hvert føles det helt naturlig.

Rundt kl .ti fikk vi egentlig beskjed om å legge oss, noe ingen selvfølgelig gjorde. Guttene ble inne på rommet vårt til rundt halv to, og selv etter det tok det lang tid før det ble helt stille. Vi spilte "Never have I ever" (med brus altså!!) og "Nødt og sannhet", noe som var ganske interessant. Mye sprøtt som skjedde for å si det sånn...  Etter snakket vi egentlig om alt mulig, vertsfamilier, kulturforskjeller, mål med året, våre egne land osv. Jeg merket at det hjalp å snakke med andre utvekslingselever, det er så godt å prate med noen som går gjennom akkurat det samme som deg. Og ja, Japan er en veldig unik kultur med tanke på at folk fra hele verden (til og med Asia) reagerer på de samme tingene. Det ble definitivt en kveld jeg aldri vil glemme.

Hele gjengen

Morgenen etter var alle helt døde, så jeg og argentinske Josefina gikk i de varme kildene igjen for å føle oss mer opplagt. Følte meg heller enda trøttere, men det var likevel en fin måte å starte dagen på. Så tok vi buss videre til en barneskole, der vi hadde fått vite at vi skulle ha foredrag om landene våre. I begynnelsen var det mye forvirring om disse skulle holdes på japansk eller engelsk, men det ble heldigvis japansk til slutt (jeg er ikke her for å være engelsklærer....). Barneskolen var ganske internasjonal med elever som hadde bodd eller reist til utlandet, snakket bra engelsk og hadde god kjennskap til andre kulturer. Og med god engelsk mener jeg at de var bedre enn hele skolen min til sammen (inkludert engelsklærerne...). Lærerne var fra flere forskjellige land som USA, Filippinene og et afrikansk land (husker ikke!). Alle var veldig hyggelige og jeg trives godt med barn generelt, så det var egentlig ganske kjekt. I begynnelsen hadde vi en del leker med fakta om forskjellige land, og vi utvekslingselevene måtte lage spørsmål, lære folk hilsener på språkene våre osv. Vi gjorde veldig mye på kort tid, og det var ganske forvirrende da vi ikke ble forklart alle reglene. Alle var jo helt borte i tillegg, så kan ikke si at vi var så veldig livlige heller. Til slutt hadde vi presentasjoner om landene våre på japansk, noe vi måtte gjøre hele tre ganger. Selvfølgelig visste ingen noen ting om Norge før jeg åpnet munnen, men jeg tror de fikk et godt inntrykk. Mission accomplished!

Jeg møtte også en utrolig hyggelig dame som er helt vill etter Norge! Hun sa at som 60-årsgave hadde hun fått en Norge, Sverige og Finland-reise i gave fra mannen sin, og hun skulle dit neste uke! Hun skulle til og med til Bergen, og hadde mange spørsmål om alt mulig. Det var mye hun visste fra før også, og jeg ble skikkelig imponert. Hun var utrolig grei og ga meg tlf.nummeret sitt slik at vi kunne møtes igjen. Dessverre skal jeg ikke tilbake til Niigata prefektur i løpet av dette året, så det kan bli en stund til før vi møtes igjen...

Etterpå måtte vi skilles (noe som var ganske trist etter to utrolig fine dager), for vi skulle videre til vertsfamilier i Shibata. Jeg kom i en veldig koselig vertsfamilie som hadde hatt mange utvekslingselver før (inkludert en som heter Inga fra Norge?), og de bodde i utkanten av Shibata. Det var utrolig vakkert der! Huset deres var enormt og de hadde gårdsplass med en hund (Shiba Inu så klart) og alt mulig. De hadde en voksen sønn og datter, og jeg fikk møtt begge to. Mens vi ventet på middagen gikk jeg tur med vertsfar og hunden i 3 km, og det var en veldig flott tur. Overalt var det fjell, bambusskog og risåkrer, utrolig vakkert. Fikk dessverre ikke tatt noen bilder, men jeg kommer aldri til å glemme den fine naturen. Etter middagen gikk vi bort til der folk øvde på trommer til Obonfestivalen, og jeg fikk også prøve å spille! Jeg hadde god rytme, men med null muskler i armene ble ikke lyden så veldig bra. Det var i hvert fall interessant! Fikk også møtt mange nye hyggelige folk (både unge og gamle), og de ble ganske skuffet da jeg sa jeg skulle kun være der en dag. Etter øvingen var ferdig gikk vi inn i et tradisjonelt hus der vi drakk brus, spiste godteri og snakket. Folk i alle aldre hygget seg og jeg ble kjent med mange interessante mennesker.

Dagen etter dro jeg tilbake til Nagaoka, og jeg kom definitivt ikke til å glemme alle de fine minnene fra Shibata. Jeg fikk virkelig kjenne på fellesskapet vi har her i verden, at vi alle er som en, og at om vi samarbeider kan vi klare alt.

Nå sier jeg god natt, og så kommer det muligens nytt innlegg i morgen.

#utveksling 

Nagaoka Festival

Dette innlegget er om Nagaoka Festival 2-3 august, men først tenkte jeg å oppdatere dere på hvordan jeg har det nå. I to uker bodde jeg hos en veldig grei vfamilie i Saitama prefektur, og dro inn til AFS kontoret i Tokyo med tog og tbane hver dag (to timer en vei!). Jeg sliter fremdeles etter alt som har skjedd, men det var godt å bo der. Vi dro til flere spennende steder i Tokyo, det kommer innlegg om det senere! Akkurat nå er jeg på plass hos neste vfamilie (mest sannsynlig permanent) i Kamakura, Kanagawa (veldig nært Tokyo). Er fornøyd etter en kveld der jeg har spist både brunost, Freia Melkesjokolade og snakket bittelitt norsk. Vmor og vsøster har nemlig bodd i Norge i et år, og vært der flere ganger! Vsøster studerte på Universitet i Bergen mens vmor gikk på en slags kunstskole og lærte strikking (det er jobben hennes; hun strikker og reiser rundt og selger i Japan). For et utrolig sammentreff! Så langt har jeg det fint her.Byen er utrolig flott og har noen av de mest kjente turistattraksjonene i Japan. Hvis jeg ser ut av vinduet mitt kan jeg se en enorm statue av en gud haha.

Den 2 og 3 august var det en stor festival her i Nagaoka, som blir sett på som byens høydepunkt. Begge dagene er det festival hele dagen med tradisjonell dans, spennende boder med mat og suvenirer, leker og parader. Om kvelden er det utrolig flott fyrverkeri, og derfor kommer det utrolig mange turister. Plutselig så jeg flere turister på to dager enn jeg har sett på fem måneder til sammen. Jacob og jeg dro inn rundt lunsjtid begge dagene, og vi fikk prøvd mye spennende mat og sett mye rart. Den første dagen var det utrolig varmt og fuktig, men begge to bestemte seg for å gå i yukata likevel. Mange ville ta bilder av oss og vi kom til og med på tv!

Jacob og jeg

Noen av bodene

Tai Chi dans

Jacob i yukata

Det er ofte folk fra lokaltv kommer og filmer i Nagaoka, og de retter alltid kameraet mot meg og Jacob (Utlendinger DUN DUN DUN!!). Vi pleier å overse dem eller bare gå vekk, men denne gangen satt vi på en benk og kom oss ikke unna. De intervjuet oss på japansk og spurte om vi visste hva noe var (et eller annet med festivalen). Jeg tror det var en type fyrverkeri, men vi sa bare at vi ikke hadde peiling haha. 

Yukataen kjøpte jeg i Kyoto!

Vi så mange vakre yukata den dagen

 

'

Ute på ettermiddagen tok jeg buss hjem igjen, der jeg snakket med et utrolig hyggelig gammelt ektepar. Det er så kjekt at en kan slå av en prat med fremmede her! Om kvelden dro jeg ut for å se på fyrverkeriet med vfamilien. Den første kvelden hadde vi ikke billetter, så vi gikk til et såkalt "free spot" på en bro. Der spiste vi BBQ, snakket og så på fyrverkeriet. Vi kunne se alt sammen, men siden vi ikke var så nærme virket ikke fyrverkeriet så stort. Var likevel flott og jeg hadde det hyggelig, spesielt fordi vstoresøster, datteren og mannen hennes var der igså. De er så herlige! Trives mye bedre når de er der. 

Neste dag dro Jacob og jeg inn til sentrum igjen. Det var stort sett det samme som dagen før, men vi hadde det gøy likevel. Om kvelden hjalp vmor meg med yukataen igjen og vi gjorde oss klare for å dra til elven der fyrverkeriet skytes opp. Her må man kjøpe billetter lenge på forhånd, og så får man en firkantet plass der det er plass med seks personer. Det er en blå presenning der og så har man med puter, mat osv. 

Spent før fyrverkeriet!

Det begynte å fylle seg opp med folk

Ved siden av oss kom de to utvekslingselever fra Niigata (som bodde i Nagaoka den helgen), og det var veldig hyggelige! Snakket med dem hele tiden mens jeg tok bilder og filmet fyrverkeriet. Det er alltid kjekt å møte nye mennesker, og spesielt folk fra andre land! Det er så fascinerende å sitte der og snakke med folk fra hele verden, og vi er så like, og ja du vet jo det, men det å faktisk sitte der og føle og ta på det... Helt fantastisk. 

Josefina fra Argentina og Maggie fra USA

Fyrverkeriet er definitivt det flotteste jeg har sett i hele mitt liv. De var helt enorme, skiftet farge etter hvert, lagde mønstre (Hello Kitty, smilefjes, stjerner osv.), og hele himmelen var fylt av dem. Jeg har aldri sett noen så store! Smellene fra dem var også veldig høye, og jeg kjente det godt i brystet. Det var en herlig følelse, man kjenner virkelig at en er i live! 

Definitivt noe av det mest magiske jeg har sett i hele mitt liv!

I morgen kommer det innlegg om dagene etterpå, da jeg var på AFS camp med alle de andre utvekslingselevene i Niigata prefektur! Det er et av de beste minnene jeg har. De neste dagene vil det også komme innlegg om de to ukene i Tokyo, og litt tips generelt om kultursjokk, vfamilie og å tilpasse seg. Håper det går bra med alle sammen!

#utveksling

 

Disneyland og uken etter

Lørdag kl.00:50 gikk bussen fra Nagaoka til Disneyland, sammen med alle de andre utvekslingselevene i byen. Jeg følte jeg var godt forberedt med ørepropper (for soving), sovemaske og varm genser, men det ble ingen søvn på meg gitt. Dessuten stoppet bussen hver time, så de som først sov våknet jo igjen mange ganger. Jeg satt sammen med vertsmoren til Baisa (fra Mongolia), og hun var veldig hyggelig. Etter en tur som tok seks istedenfor tre-fire timer kom vi fra til Tokyo. Det var et veldig fint å se soloppgangen og hvordan solstrålene strøk over de japanske husene, det var gater og hus så langt man kunne se!

 

 Min tredje gang i Disneyland!

Jeg var helt borte da vi skulle inn i Disneyland, og klarte å betale for bagasjeskap to ganger (flink!). Vi spiste frokost og kom inn i Disneyland da det åpnet kl.08.00. Jeg har vært i både Disneyland i Paris og Disney World (Florida), og det var helt likt som i Tokyo. Tenkte tilbake på mange gode minner mens vi vandret rundt. Det var utrolig mange folk og dermed lange køer, men jeg ble fornøyd med det vi fikk tid til. Fikk ikke like mange blikk som vanlig, da det var ganske mange utenlandske der.

 

 

Som Star Wars-fan får jeg ikke nok av dette!

 

Butikker

 

Mikke-«kake» og meronpan (denne gangen faktisk med melonsmak!)

 

Minni!

Helt til slutt bestemte vi oss for å shoppe, men det gikk ikke helt som planlagt. Det har seg nemlig slik at det er noen problemer med mobiltelefonen min, så jeg kan verken ringe eller sende meldinger. Kom bort fra de andre og vandret sikkert rundt i en halvtime uten å finne dem, men vi fant hverandre til slutt. Kjøpte cookies i gave til vertsfamilie og venner, samt Minnie Mus kjole (så noen gå med den), t-skjorte og sløyfe. De hadde ganske mange fine suvenirer her, men prisnivået var dessverre på norske høyder. Heldigvis er Disney veldig populært her, så man finner ting med sånt tema overalt. Synes likevel det var litt gøy å kjøpe ting derfra, det var jo i Tokyo liksom!

 

Min favoritt! Spøkelseshuset

 

 Inne på en slags restaurant

 

Til venstre kan du se lolita! (i rosa kjoler)

 

Man sier at man får mindre hjemlengsel ved å dra ut med venner, men for meg var det helt motsatt. Jeg har så mange fine minner med familie fra Disneyland, og det ble ikke bedre av at jeg gjorde nøyaktig det samme som vi hadde gjort sammen. Vi dro til og med til samme restaurant for å spise middag! Tenkte mye på hvordan det hadde vært om de var der sammen med meg, mens jeg samtidig satte pris på at jeg har fått sjansen til å dra til Disneyland før.  Rundt klokka åtte begynte det en flott parade med lys, og jeg fikk tatt noen bra bilder.

 

 

Mikke og Minni

 

Katten fra Alice i Eventyrland??

 

Snehvit

 

Ånden fra Aladdin

 

Donald og Dolly

 

Timmy Gresshoppe! «Whn you wish upon a star!»

 

Disneyland stengte rundt ti og da gikk vi til bussen. Ble litt tull da en av Ilarias (fra Italia) klassevenninner ikke fant fram, men alle kom seg på bussen i tide. Så ble det nok en natt uten søvn, før vi kom fram til Nagaoka om morgenen. Da gikk det rett til sengs og så ble det avslapping resten av dagen.

 

Synes dette så litt magisk ut jeg da

De første dagene etter gikk som vanlig; skole og klubb. Onsdagen og torsdagen derimot, ble mye mer spennende: jeg dro på besøk til en annen skole! Alle utvekslingselevene dro sammen, men vi ble plassert i forskjellige klasser. Det var jordbruksskole, så de hadde dyr og drivhus og alt mulig. Da vi kom fram ble vi godt tatt i mot av både rektor og lærere, og de tok mange bilder av oss. Klassen min skrek da jeg kom inn, og de hadde skrevet navnet mitt på tavlen og «We love you!». Jeg introduserte meg og følte meg velkommen fra førte stund. Alle var interesserte i meg, og jeg har ikke tall på hvor mange bilder vi tok, og håret mitt ble som vanlig angrepet. De var også veldig fascinert av øynene mine og Norge generelt. En av dem gapte og sa «De er blå, men svart i midten!» (pupill). Jada.. .

 

Hele klassen! Veldig få gutter hehe

 

Midt i timen, så læreren ble også med!

 

Ferdig med maten

 

Koiro og meg! Veldig søt jente

 

Hana og meg

 

Ferdig med å jobbe ute

Siden det var en jordbruksskole hadde de mange fag jeg aldri hadde hørt om, så jeg gikk bare til tilfeldige klasser. Hele skolen virket veldig avslappet, og jeg trodde at min første japanske skole var det! Elevene satt med mobiler rett foran lærerne og spilte spill, så på bilder osv., ropte, sang, men læreren brydde seg ikke i det hele tatt. Har aldri sett slik i Norge en gang, selv ikke på ungdomsskolen. Noen satt kanskje med mobiler, men de var stille og skjulte dem for lærerne. På slutten av dagen hadde vi matlaging, og vi lagde en rett med laks, ris og misosuppe. Det var faktisk veldig godt! Så gikk vi til gymsalen, der jeg måtte introdusere meg på nytt. Det var kun 450 elever på skolen, og det er ingenting i mot Teikyo (skolen min) med 1000 elever! Har blitt mester på introduksjon (blir ren improvisasjon!) nå, kan du si.

 

Etter kun den første dagen ble jeg veldig glad i klassen min. Det var som å være i Norge igjen; folk var mye mer åpne og interesserte, mens japanske elever ellers har en tendens til å være sjenerte. De var veldig fascinert ikke bare i Norge, men i meg, og det er noe jeg setter veldig pris på. La alle sammen til på Line (minner om Facebook), og resten av kvelden kom melding etter melding. Jeg trodde at Teikyo var gale etter meg, men det var ingenting i forhold til hvordan folk var på denne skolen! Dagen etter var vi litt ute og raket ugress, hadde gym, matte og litt andre fag. I gymmen skulle de egentlig ha baseball, men siden jeg ikke kan være med på sånt gjorde vi mye annet gøy istedenfor. Det ble mye leker (kunne ikke det meste), og en av dem minnet veldig om stivheks. Det var utrolig godt og jeg følte at jeg virkelig «kom igjennom» til nesten alle jentene i klassen.  Før jeg dro tenkte jeg at de kanskje ikke kom til å bry seg så mye om meg siden det bare var for to dager, men jeg tok feil.

 

Han bakerste ligner på Sasuke!!

 Etterpå ba gymlæreren meg komme fram og introdusere meg på nytt, før jeg lærte dem litt norsk. Det var veldig morsomt og søtt da alle gjentok etter meg i kor. En av dem ba meg lære dem «Jeg er glad i deg», og så kom hver eneste av dem bort og ga meg high five og gjentok det. Selv læreren kom bort og ropte det til meg! Noen kom til og med flere ganger. Kan ikke helt beskrive den følelsen jeg fikk da? har ikke følt meg så verdsatt på lenge! Jeg ble så glad at jeg trodde tårene skulle komme, for det der var noe jeg virkelig trengte!

 

"Mesterverket" vårt

Etterpå ble det litt fram med hvilke timer jeg kunne gå til (de hadde sagt jeg kunne gå hvor som helst, men slik var det visst ikke likevel), men jeg endte opp et sted der de lagde mozarella?? Eller rettere sagt lærerne gjorde det, mens jeg kom i en samtale om en veldig populær type manga (*kremt* blant jenter *kremt* noen her vet hva jeg snakker om *kremt*).  I mens var det noen andre i klassen som lagde cookies, og jeg fikk en del av dem med meg hjem. Kontaktlæreren ga meg også en gave!

 Den andre dagen var over, og det betydde at jeg skulle tilbake til Teikyo igjen. Ble veldig glad i klassekameratene mine etter de to dagene, og var ikke så glad over at jeg måtte dra. Det samme gjaldt for de i klassen. De ropte «Rapunzel!» (jeg går ofte med håret i en flette, så det har blitt kallenavnet mitt her), tok bilder, klemte meg. Det som gjorde mest inntrykk var at flere av dem gråt, og det er veldig sjeldent man ser at en japaner gråter. Jeg fortalte det til Kanako (vsøster), og  hun sa at det var et veldig godt tegn. Er jo det også hvis en nordmann gråter! Hadde en strålende tid på den andre skolen, og det beste var at rektoren sa at vi skulle komme tilbake om høsten. Jeg gleder meg! Håper også at jeg kan finne på noe med de nye vennene mine. De gleder seg til jeg kommer tilbake, og det samme gjør jeg.

 Jeg vet at det kan være ofte japanere sier sånt for å være høflig, men det sier litt at de gråter. Det er ikke ofte at vi nordmenn gjør heller, ikke sant? Setter veldig pris på at jeg fikk sett japansk skole fra et annen perspektiv, og jeg ser fram til å komme tilbake.

En del lurer på hvorfor jeg har bodd hos to vertsfamilier, og det er fordi jeg er midt i et bytte. De har ikke funnet en ny ennå, så jeg bor hos en midlertidig (de samme jeg bodde hos under Golden Week). Har hatt det utrolig tøft lenge nå, og det ser ut til å fortsette sånn en stund til. Jeg har det fint hos vertsfamilien, jeg er aktiv i klubber, studerer, går ut med venner, men ensomheten og hjemlengselen kommer snikende likevel. Det har nå gått tre måneder, og jeg håper at jeg snart kan grue meg til jeg skal hjem, og ikke glede meg. Nei, jeg vil ikke hjem nå, men jeg ser litt fram til det. Noen ganger kan jeg nesten ikke tro at et sånt land som Norge eksisterer, og at jeg har bodd der.  Du vet ikke hva du har, før du mister det.

 I dag dro jeg på karaoke med to jenter fra klassen,veldig gøy! Etterpå tok vi purikura og jeg så ut som et romvesen som vanlig... Ellers skjer det ikke så mye fremover, jeg skal bare flytte til en av LP-ene (de har ikke funnet ny vfamilie til meg). Er det noen spesielle tema folk ønsker jeg skal skrive om? Forskjeller? Topp ti? Mat? Klubber? Fag? Skoleuniformer? Likestilling? Jeg vurderer alle svar, så kjør i vei!

#utveksling

Sportsfestivaler

Hei!

Har ikke blogget på lenge nå, men det har skjedd veldig mye (positivt!). Denne helgen dro jeg faktisk til Disneyland (med nattbuss aka to søvnløse netter), og det kommer et innlegg om dette senere!

Uken etter forrige blogginnlegg gikk det egentlig bare i skole, men to av dagene sluttet vi kl.tolv. En av disse dagene hadde min vsøster sportsfestival (taiikusai 体育祭 ) så jeg var så heldig at jeg kunne gå og se på. Etter skolen kom vmor og hentet meg, spiste lunsj med meg og så dro vi til Kanako (yngste vsøster) sin skole. Sportsfestivaler finnes i flere asiatiske land, og de holdes på alle skoler i Japan. Elevene deles opp i team og konkurrerer i flere leker (ikke akkurat sport), og så har man t-skjorter for hvert lag, sanger, dans osv. Det er en veldig viktig dag i skoleåret, og jeg liker godt at japanske skoler også er opptatt av lek, vennskap og samarbeid. 

Kanako var med på stafett og en dans, og spesielt dansen var veldig stilig å se på. De er rundt 500 elever på skolen hennes, så det var litt av et syn å se så mange danse sammen. De hadde også en egen aktivitet for guttene der noen sto og passet på en trestamme med et flagg, mens de andre skulle prøve og velte dem. Det var ganske stilig å se på! Jeg tror de hadde flere aktiviteter også, men jeg fikk det ikke med meg (fikk bare sett to timer av festivalen). Fikk også filmet litt og tror nok jeg skal lage en video av det snart.

















Om lørdagen dro jeg på shopping med en utvekslingselev fra India, det var veldig kjekt å møte henne igjen. Siden jeg skulle til Disneyland helgen etter kjøpte jeg ikke så mye, men det ble et søtt par sko og en liten veske. Ellers spiste vi lunsj på et bakeri og jeg lot henne prøve taiyaki. Har funnet en ny favoritt innen mat her: melonbrød! Som oftest er det ikke melonsmak, men det er godt uansett. Om søndagen dro vi på besøk til Kanakos kusine og tante (vmor sin lillesøster), og de var veldig hyggelige begge to. Kusinen går på samme skole som den italienske utvekslingseleven (hun skal hjem om tre uker :( ), og var veldig grei. 

Innkjøp

På mandagen begynte vi å øve til vår egen sportsfestival, og det var mye kjedeligere enn jeg hadde trodd. Øvingen bestod av å sitte ute i varmen i flere timer mens man fikk forklart regler, program osv. Siden det er så mange elever på skolen fikk de fleste bare være med på en aktivitet, og vi brukte jammen tre dager på å gå igjennom reglene for alle aktivitetene. Det var utrolig varmt alle dagene, men jeg hadde heldigvis rikelig med vann med meg. Det eneste vi faktisk "øvde på" var marsjeringen før og etter selve sportsfestivalen, kan love dere at det var litt av et syn med tanke på at vi er 1000 elever! Ellers ble det mye venting og synging (laget vårt hadde sin egen sang), og jeg ble veldig glad da selve sportsfestivalen begynte.

Jeg var på svart team

Dagen begynte vi med at vi fikk utdelt t-skjorter, og mitt lag sitt tema var at vi var guder! Jeg var på svart lag mens Jacob var på grønt. Så bar vi stolene våre ut på fotballbanen og hørte på noen taler. Så marsjerte hvert lag fram med flagg og alt, før vi stilte oss opp og satte oss ned. Utover dagen hadde vi da flere leker; vanlig stafett (en av gangene løp folk fra forskjellige klubber, og flere av dem hadde på seg kendodrakt og alt!), stafett med en stor ball, kibasen (man bygger pyramider og prøver å rive hverandre ned), dans og brød stafett (dette gjorde jeg - man løper og skal prøve å fange et brød med munnen). 









Stafett med stor ball

Fornøyd etter seieren!

Noen av de som løp stafett! Only in Japan!

I kendodrakt med sverd og hele pakka

Fra judo-klubben!



I løpet av dagen ble jeg kjent med veldig mange hyggelige mennesker, både fra 2. og 3.klasse. Det var også mange som ville ta bilder eller snakke med meg, det synes jeg var veldig hyggelig! Fikk mange gode venner og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dem. Jeg var som sagt med på stafett med brød, og jeg vant faktisk! Var sykt nervøs før vi løp, men da vi begynte stoppet hjernen min helt og jeg kan ikke en gang huske at jeg fanget brødet! Midt i løpet oppdaget jeg at jeg hadde klart det og ble så forskrekket at jeg stoppet opp og snudde meg! Bak meg sto de andre og stresset med å fange brødet, men jeg hadde klart det! Så kom jeg på at jeg ennå ikke var i mål, og løp videre. Etterpå fikk jeg spise brødet!

Kibasen

Ellers tok jeg masse bilder og heiet på andre fra mitt lag, fikk en veldig "school spirit" av hele opplegget. Jacobs vmor og LP kom for å se på, og de synes det var veldig gøy at jeg vant. Følte meg som en del av skolen og det ble definitivt en av de beste dagene her så langt! Det var spesielt spennende under den siste stafetten, og da sto hele laget mitt (200 mennesker) og ropte med all kraft! Ble veldig glad da vi vant siste runden! 



De var kjempeflinke til å synge! Og sjekk fjeset på han til venstre, det er en av mattelærerne mine haha


Det ble dessverre ikke mitt lag som vant hele festivalen, men vi kom på 2.plass (slik jeg forstod det). Ble veldig glad for at jeg fikk bidratt til det, for før dagen hadde jeg alle slags forestillinger om feil jeg kom til å gjøre. Om brødet falt ned måtte man nemlig plukke det opp med tennene, og det skjedde med en fra et annet lag! Fikk veldig lyst til å gjøre det igjen, men så kom jeg på at det ikke er noen neste gang for meg (man har sportsfestival kun en gang i året). Etter at dagen var ferdig ble det flere taler og premieutdelinger, før jeg tok turen hjemover. Er veldig glad for at jeg fikk oppleve noe sånt som dette, det ble virkelig en bra dag! Fikk 17.mai-følelse av aktivitetene, men hele lag-opplegget har jeg aldri opplevd før. Likte veldig godt hvordan laget samarbeidet!

Holder på å skrive innlegg om Disneyland nå, så det kommer nok i løpet av morgendagen! På torsdag har jeg vært her i tre måneder, er utrolig hvor fort tiden har flydd! Er verken glad eller trist for det, det er ingen hemmelighet at jeg har perioder der jeg lengter hjem.. 

#utveksling

Kyoto del 2

DEL 1 HER

Den andre dagen sto vi opp tidlig og tok til tog til Fushimi Inari Shrine. Stedet er mest kjent for sin vei opp i fjellene der man går gjennom tusen torii porter, som dere ser på bildene under. Det var også revestatuer og små alter overalt, siden alt var til ære for en revegud. Okaasan og otousan kjøpte to små torii der de skrev ned ønskene sine og hengte dem opp, de ba b.la om at svigerdatteren deres skal få en trygg fødsel (hun venter en datter i juli). 

  

Ved inngangen



Revegud!



Små torii

Jeg synes at det var et veldig spennende og mystisk sted, føltes nesten som om det var noe der som ville holde meg igjen. Følte for å bare vandre rundt på stiene for alltid og høre på fuglesang og hviskig fra blader i vinden. Det var et nokså majestetisk syn og ga hele stedet et helt spesielt preg, følte nesten jeg gikk opp den japanske Stoltzekleiven (dere bergensere vet hva jeg snakker om! var ganske bratt med trapper og alt..). 









Yukata som jeg kjøpte!



Matcha parfait!

Etter tempelet dro vi på matcha kafé, som basically er forskjellig mat med smak av japansk grønn te. Kaféen var en av de mest kjente, og spesialiteten var matcha parfait. Synes den var utrolig god og det var spennende å kjenne  smaken av grønn te på en annen måte. Etterpå gikk vi litt rundt i butikker (det krydde av merkeklær), og der skjedde det noe veldig morsomt. Helt ut av ingensteds så jeg plutselig et stort norsk flagg i den andre enden av butikken! Jeg sprang bort dit og så at det var et eget merke der alle klesplaggene hadde et norsk flagg på seg. Synes det var så tilfeldig og stilig at jeg begynte å ta bilder og så meg rundt. De i butikken stirret veldig rart på meg, og først tenkte jeg bare "jaja, de synes kanskje det er rart at jeg tar bilder". Men de så litt vel skeptiske ut! En dame kom bort og spurte hva jeg drev med, og jeg forklarte at jeg var norsk og synes dette var utrolig festlig. Hun så fortsatt rart på meg og jeg pekte på de norske flaggene "Dette er jo Norge, og jeg er norsk". Hun forsto fremdeles ikke hva jeg mente (haha vet hun ikke selv hva hun selger en gang?), og sa at det ikke var lov med bilder. Jeg unnskyldte meg og stakk med en gang, uff så flaut! Er det sånn i butikker i Norge også? Jeg har aldri hatt behov for å ta bilder i en butikk før, så jeg visste ikke at det var ikke lov. Har senere funnet ut hva merket mest sannsynlig var: Napajiri. 

Etter matcha dro vi til To-ji tempel, som dere kan se på bildet. Kameraet mitt bestemte seg for å dø, så dere får nøye dere med Ipod bilder. Tempelet var utrolig høyt og inni var det en enorm statue av Buddha i gull. Jeg får aldri nok av disse statuene! De er så praktfulle og mektige, man merker at det er helt noe helt egent med dem. Vi tuslet litt rundt før vi kjørte tilbake til Nagaoka, og på veien fikk vi se mye av havet og solnedgangen. Det er så fantastisk vakkert her! Selv om det var motorvei hele tiden fikk jeg sett så mye fint av både byer og natur, og jeg håper jeg kan dra på en slik reise igjen. Kyoto er definitivt et av de fineste stedene i verden!



Her inne var det en buddhastatue til, der folk ber for ofrene for Tohoku-jordskjelvet og tsunamien i 2011

Ikebana (blomsterkunst), den lengst borte er min 

Mandag var det tilbake på skolebenken etter en begivenhetsrik helg. Jeg hadde kjemiprøve i tredje time og enda en matteprøve om tirsdagen, noe som gikk ganske greit. Vi sluttet tidlig begge dagene og det var deilig å slappe av etter all studeringen, prøvene og Kyoto. Fikk til slutt tilbake alle tre prøvene, og jeg bestod dem alle sammen! Haha i Norge var det alltid et spørsmål om jeg fikk toppkarakter heller ikke, her spør jeg meg selv om jeg stryker eller ikke. Alt er på japansk og jeg får samme prøve og tid som alle andre. I kjemi har jeg oversatt de to kapitlene vi hadde prøve i og på prøven fikk jeg ta med meg de notatene + elektronisk ordbok. I matten gjorde jeg det samme, for i Matte II er det f.eks. veldig viktig å forstå instruksene i oppgavene (og de er ofte veldig kompliserte). I tillegg får man utrolig mange oppgaver på kort tid (jeg lover dere at i Norge hadde vi definitivt fått dobbelt så lang tid), oppgavetyper jeg ikke er vant til, oversetting og stress. Spesielt kjemi er veldig slitsomt med mye kanji, men det hjelper at jeg har hatt nesten alt fra før i Norge. 

På torsdagen dro jeg til en ny klubb: ikebana (blomsterkunst). Kjente to av jentene som var med fra før, og de andre var også hyggelig. Kontaktlæreren min var også interessert og ble faktisk med meg for å prøve. Jeg synes det var en veldig spennende kunstform, og gleder meg til neste uke. De synes jeg var veldig flink og at jeg hadde god "sense", så de satte blomstene ute i gangen slik at alle kunne få se. Alt er veldig harmonisk og har sin betydning, og man skal være avslappet og se etter skjønnheten i alt. Tegnet for blomster 花 beskriver dette perfekt. Dere ser den øverste streken ikke sant, som blir krysset av to linjer? Den første markerer begynnelsen og den andre slutten av livet, og tegnene under bidrar også til dette. イ skal være stokken til et gammelt menneske, mens ヒ er et barn som strekker ut armene til sine foreldre. Hva har dette med blomster å gjøre, det kunne vel heller vært tegnet for mennesker? Betydningen er at blomster er som oss - de har følelser i et liv med mange begivenheter.  De er ikke så ulike som vi tror og ikebana skal fremheve dette. Blir helt rørt av å tenke på det! Det er mange forskjellige stiler for ikebana, og med den vi brukte skulle blomstene forme en trekant fra alle sider. Den øverste representerte himmelen, neste de levende og siste jorden. De andre plantene skulle bidra til helhetsinntrykket og harmonien, f.eks. var det viktig at ingen av dem var like høye slik at det ikke ble noen "konflikt". Det er mye med den japanske kulturen som jeg er skeptisk til, men jeg synes det er helt fantastisk hvordan de klarer å se skjønnheten og godheten i alt. 

I dag (fredag) hadde jeg en veldig enkel engelskprøve før jeg dro hjem. Kl.syv dro jeg og okaasan til Jacobs hus, der vi spiste takoyaki (blekksprut!) og omurice. Ilaria (italiensk utvekslingselev) kom også sammen med sin vmor, de er kjempehyggelige begge to. Vi hadde det veldig kjekt og snakket helt til klokka ble halv tolv! Nå er jeg hjemme og skal straks legge meg, i morgen er det også full fart hele dagen. For det første må jeg pakke, og etter det skal jeg på karaoke for første gang! Skal dit med Ilaria og Jacob og gleder meg virkelig til å endelig få oppleve det. På søndag skal jeg tilbake til den andre vfamilien (der jeg var under Golden Week), og være der en måned. Etter det vet vi ikke helt hva som skjer... Jeg håper jeg får det bra her, det var i hvert fall veldig kjekt sist gang. I tillegg skal jeg mest sannsynlig til Tokyo Disneyland i midten av juni! Dessverre skal vi ta nattbuss begge veier (fire timer ca.), og jeg kan jo ikke sove på verken buss, bil eller fly. Det er vel verdt det da!

Savner alle dere der hjemme. Det er mye som skjer, men jeg vet hvordan jeg skal takle det (selv om det er utrolig vanskelig mange ganger). Vet ikke helt når jeg får internett hos den andre vfamilien, men blir nok for travel for det uansett (neste uke er det nemlig både teseremoni, kalligrafi og ikebana!). 

#utveksling

 

Kyoto del 1

Hei alle sammen!

Denne siste tiden har vært skikkelig travel; jeg kom tilbake til vfamilien, hadde tre prøver (på japansk! ingen tilrettelegging her, hadde samme prøver som alle andre) og dro til Kyoto i helgen. På fredag hadde jeg en prøve i Matte B (algebra osv., mye fra R2 og R1 pensum), som gikk ganske bra. Etter prøven hentet okaasan meg og vi pakket resten av sakene våre før turen gikk til Kyoto.

Det tok nesten syv timer å kjøre dit, men det var en ganske trivelig tur. Selv om det var motorvei hele tiden fikk jeg se mye av Japans fine natur og også en del byer, det var alltid noe spennende som dukket opp. Dere vet Frihetsgudinnen i New York? Hele to ganger dukket den opp helt tilfeldig! Først inni en random skog og så på taket til en skyskraper i en eller annen by. Det var selvfølgelig bare en liten modell, men det var morsomt hvordan den av alle ting dukket opp! Only in Japan...

7

Hele denne sengen var min!

Vi stoppet en del ganger på veien og spiste b.la ramen til middag, ellers gikk det i Doraemon (Keito er veldig glad i den tegnefilmen!), musikk og lesing. For dere som ikke vet det, så er Kyoto en ganske stor by med nesten 1,5 millioner mennesker, og er uoffisielt kjent som Japans kulturhovedstad med over to 2000 templer! Det må jeg virkelig si meg enig i, og Kyoto er rett og slett en by som samler alt det jeg elsker høyest ved Japan. Følelsene mine for landet ble på en måte legemliggjort gjennom menneskene og bygningene der, og det er derfor en by jeg gjerne vil tilbake til. 

Det krydde også av turister, og jeg så ti ganger så mange utenlandske som jeg har sett på to måneder i min egen by... Etter en lang kjøretur fant vi endelig fram til hotellet, der jeg faktisk fikk mitt eget rom! Det var egentlig et tomannsrom, så jeg fikk en enorm seng for å si det sånn. Hotellet var faktisk inni togstasjonen, som var Oslo S x10. Hotellrommet hadde veldig store vinduer, men det gikk ikke an å åpne dem fordi de er redde folk hopper ut *grøss*. Jeg hadde utsikt ut til togene så hele natten hørte jeg både gamle tog og shinkansen (lyntog), ganske koselig egentlig. 


1001 statuer! Bildet er fra Google, siden jeg ikke fikk lov til å ta bilder siden statuene er hellige (apparently er ingenting for hellig for Google)

Den første kvelden gikk vi egentlig bare rundt og utforsket litt, før vi slo oss ned på en italiensk restaurant. Der fant jeg en ny type fisk som jeg likte! Etter middagen slappet jeg egentlig bare av og gjorde kjemi (*kremt* oversettet hele boka *kremt*), før jeg tok kvelden. Neste dag var det tidlig opp for å spise frokost og dra ut på sightseeing, der turen først gikk til tempelet Sanjusangendo. Utenfra er det ikke så mye å se (bygningen var fremdeles veldig flott da!), men inni var det helt fantastisk. Det er kanskje det mektigste og mest storartet jeg noen gang har sett, og jeg har vært i sytten land! 

Tempelet er en lang hall med hele 1000 STATUER AV GULL! De forestiller Kannon (også kjent som Guanyin), som har tusen hender til forskjellige formål (hjelpe folk i krig, sykdom, gravide osv.), og det var litt av et syn! Jeg er jo ikke buddhist, men likevel følte jeg at det var noe veldig spesielt og mektig med stedet. I midten av hallen var det en enorm Buddha-statue av gull, der flere munker satt og ropte mens de åpnet og lukket tekstruller. Litt vanskelig å forklare, men de gjorde det på en veldig dansende måte mens de ropte et eller annet. Selv okaasan hadde aldri sett noe sånt før, og hun forsto heller ikke hva de ropte. Da ble det altså kultursjokk for oss begge! Synes det var veldig fascinerende å se på, skulle gjerne vært vitne til flere sånne seremonier. Etterpå kjøpte vi noen omamori (amuletter, kan sikkert skrive et innlegg om det), og tok bilder utenfor. Det krydde av ungdomsskoleelever på klassetur i søte skoleuniformer, og jeg så også folk i yukata. Utenfor møtte jeg også på to munker som jeg tok bilde med! 



Yukata!

Det moderne møter det gammeldagse; folk i yukata kjøper drikke fra brusautomater

Litt av et ansiktsuttrykk på fyren til høyre... :O :O

Etter dette tok vi buss til Kiyomizu-dera og vandret litt rundt i de gammeldagse gatene. Det krydde av folk i yukata og turister, og det var også mange fine butikker jeg gikk inn i. Siden det er så mange turister her opplevde jeg for første gang at folk begynte å snakke til meg på engelsk, og likevel svarte jeg alltid på japansk. 



Som oftest ble folk glade og imponerte, men i en av butikkene ble kassadamen helt forskrekket og sa "Hvorfor snakker du japansk??". Jeg forklarte at jeg er utvekslingselev, men hun så fremdeles hele skrekkslagen ut. Ja... Fikk heller ikke så mange blikk siden det var en del blonde turister, men de er fortsatt ganske sjeldne.  Jeg kjøpte veldig mye fint, b.la en yukata (sommerversjon av kimono, kommer bilde senere!), mange omamori, figurer av guder, veske med maiko (geisha) på, maikodukke (utrolig flott!), tradisjonell yukata veske osv. Kan sikkert skrive et innlegg om innkjøpene senere!




Shrine for kjærlighetsgud!

Kiyomizu-dera

Etter litt shopping kom vi frem til Kiyomizu-dera. Det er et et av de mest kjente i Japan, og det var virkelig et storslagent syn å se utover templene før Kiyomizu og bygningene i Kyoto. Jeg besøkte også en shrine til en kjærlighetsgud, ba, kjøpte omamori og fikk spådom. Den sa at jeg mest sannsynlig allerede har møtt "min utvalgte", at jeg må fortsette med å være ærlig og si mine meninger, og å lese bøker er bra (litt random?). Så hengte jeg den opp på et slags stativ (se bildet under). Hvordan får man spådom? Man rister på en slags boks og så kommer det en tynn pinne ut med nummer på, så går du til en av de som jobber i tempelet, sier nummeret og får spådommen. Vet ikke helt om spådom er helt riktig oversettelse, men det var det beste jeg kom på. 

Kiyomizu-dera!

Vi stoppet på en tradisjonell restaurant der jeg drakk matcha, japansk te

Munk!



Shopping!



Geisha/maiko! Er så glad jeg fikk sett dem i virkeligheten!

Går det an å være så pen?

På veien ned igjen så jeg en munk og så et japansk brudepar!! De var så vakre begge to i kimono! Ble helt rørt av å se på dem... Håper de får det fint sammen! Så shoppet vi litt mer før vi tok taxi til Kinkakuji, en shrine/jinja av rent gull! 



Hele bryllupsgjengen!

Her henger spådommen min!

I nærheten av Kinkakuji spiste vi på en tradisjonell japansk sobarestaurant, der man satt på tatami i seizastilling (sitte med beina under seg). Siden de fleste ikke-asiatere ikke er vant til å sitte slik, er det mange som tror at det blir for vondt til å sitte sånn. Jeg fikk en del trening hos den forrige vertsfamilien, og så er jeg jo med i teseremoniklubben. For meg gjør det ikke vondt, beina sovner bare og da kjenner jeg ingen smerte. Klarer også å reise meg og beina våkner ganske fort, men jeg synes likevel det er slitsomt å sitte sånn. På bordet ved siden av satt det en dame og stirret rart på meg hele tiden, som om hun synes det var merkelig at jeg satt slik. Da bestemte jeg meg for at dette måtte jeg klare, jeg måtte sitte slik hele tiden for å vise henne. Endte opp med at jeg klarte å sitte slik i nærmest en time, og det var fryktelig tungt. Jeg føler at det er viktig for oss utvekslingselever å bryte stereotypier, siden vi også skal prøve å gi japanerne et inntrykk av vår kultur. Under 0,5 % av befolkningen her er hvite, så det er ikke rart de ikke vet så mye om oss. For eksempel er folk alltid så overrasket over at jeg er lavere enn en del japanere, har mindre føtter og hender og kan snakke flere språk enn engelsk. Jeg klandrer dem ikke, de fleste av dem har jo aldri snakket med en utenlandsk person før! Likevel er jeg imponert over hvor mye folk vet om Norge og at en del faktisk klarer å gjette at jeg er fra de traktene. Alle kjenner til nordlys og snø, men jeg har likevel fått mange rare spørsmål. De synes for eksempel at jeg er kjemperar siden jeg sover med vinduet åpent... jada..





Kinkakuji er kanskje den aller mest kjente helligdommen i Japan, og er på UNESCOs verdensarvliste sammen med mange andre steder i Kyoto. I den lille innsjøen rundt Kinkakuji krydde det av helt enorme koi (fisk), og det var til og med skilpadder der! Fiskene var helt gale etter en skilpadde som gikk ved siden av vannet, og de prøvde å hoppe opp for å dytte den uti. Til slutt falt den uti, men kom seg unna. 

Etterpå tok vi taxi tilbake til hotellet, slappet litt av og gikk litt i butikker igjen. Så møtte vi to venner av okaasan og otousan, og spiste ute med dem. På restauranten spiste jeg både blekksprut og squid (liten blekksprut), og det var faktisk ok! Det smaker egentlig ingenting, men konsistensen er veldig rar (kommer ikke på noe jeg kan sammenligne med...). Jeg satt jo faktisk der og spiste av armene deres! Rart å tenke på.. Dette var altså min 17.mai! Den ble ganske merkelig, men den var bedre enn å bare sitte hjemme. Det var faktisk feiringer for nordmenn i både Kobe og Tokyo, men jeg var jo i Kyoto. Vel, det ble jo litt feiring siden jeg fikk gått litt med yukata!


Jeg tok så mange bilder i løpet av turen at innlegget må deles i to. Har egentlig mange flere bilder, men de ligger ute på facebook. Vurderer å lage en tumblr med bare bilder slik at dere andre også kan få se, hva synes dere om det? Neste innlegg vil ta for seg den siste dagen og hva jeg har gjort på denne uken. Tenker også på å skrive noen innlegg fremover om diverse tema som skoleuniform og regler, likestilling (som jeg har fått et positivt inntrykk av det så langt) og noen kulturforskjeller. Det skjer jo ikke så mye annet enn skole fremover, så vi får se hva jeg skal skrive om. Jeg har faktisk vært her i to måneder nå, men det føles som om jeg har vært her mye lengre!

#utveksling

 

 

Første skoledag i Japan!

Hei alle sammen!

I går fikk jeg endelig skoleuniformen, men det har vært mye tull før jeg fikk den. For det første hadde de bestilt for stor størrelse, og da jeg kom dit i går hadde de enda ikke klart å skaffe en som var mindre. Jeg så seriøst ut som en hvalross i den og ble helt forferdet da de sa at jeg måtte gå med den til tirsdag (da får de den nye uniformen min). Ble egentlig veldig irritert fordi de har hatt lang tid på seg nå og jeg skjønte ikke vitsen med at jeg skulle komme dit en gang til hvis de ikke hadde størrelsen. Okaasan ble ganske sur hun også og sa at hun skjønte at det kom til å bli veldig flaut, for jeg skulle jo i tillegg holde tale for 1000 elever! Hun ringte skolen og der hadde de "plutselig" funnet ut at de hadde et skjørt og blazer i riktig størrelse. Så dro vi til skolen enda en gang og jeg ser derfor ikke ut som en svær klump lenger.

I dag (ja, søndag!) hadde jeg min første skoledag. En ting er sikkert; jeg håper jeg aldri må stå opp kl.06.00 på en søndag igjen. Heldigvis har jeg ikke skole i helgen (nesten alle privatskoler her har timer om lørdagen), så dette kommer nok ikke til å skje igjen. Men det var definitivt verdt det! Skolen hadde nemlig sin åpningsseremoni i dag, og det var akkurat på som anime. Det var ganske deilig å bare kunne stå opp og ta på seg uniformen, selv om det kanskje kommer til å bli rart når det skjer hver dag. Jeg møtte Jacob (utvekslingselev fra USA) på togstasjonen som vanlig, og så gikk vi til skolen, noe som tar ca.tjue minutter. Da vi kom fram til skolen skiftet vi til innesko (det er sånne skap ved inngangen der man skifter) og gikk til lærerrommet. Der måtte vi holde hver vår tale foran lærerne, det var ganske flaut. Heldigvis gikk det mye bedre enn jeg trodde, og alle lærerne virket veldig hyggelige. De tullet en del med oss og virket ikke så skumle som jeg først synes.

Skoleuniform (vinter!)! Synes den er ganske grei, men gleder meg til å bruke sommeruniform (den er en sailorfuku og kjempesøt!)

Etter å ha blitt kjent med lærerne var det på tide å gå til gymsalen. På veien dit var det mange folk som pekte og ropte "kawaii", og de ble helt ville om jeg vinket tilbake eller smilte. Jeg er veldig glad for at jeg ikke var alene, noen ganger vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort uten Jacob. Synes det er litt ekkelt å gå alene fordi folk blir helt himmelfalne som om jeg er en enhjørning eller noe. Vel, det er ikke lett å være viking blant samuraier. Gymsalen er som en idrettshall og flere av elevene satt der inne allerede, de var veldig mange. På skolen min hjemme er vi bare fem hundre, og jeg synes det er mye! Det verste er at vi ikke fikk sitte blant elevene, men neida vi måtte sitte på siden med lærerne slik at alle kunne se på oss. De fleste smile og vinket, men det er likevel ubehagelig når en svær folkemengde snur seg når du kommer inn i rommet. Før det var vår tur ble lærerne introdusert og rektor og en eller annen dude holdt tale. Trodde jeg skulle dø da jeg hørte at de introduserte oss og ba oss komme opp. Det føltes som om noen hadde sparket meg i magen, og jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Det var en veldig rar følelse da jeg kom opp på scenen og fikk se folkehavet, det tok rett og slett pusten fra meg. Der og da følte jeg meg veldig alene - det gikk virkelig opp for meg at jeg er eneste nordmann her, og eneste blonde også faktisk. Jeg har ikke sett en blond person siden orienteringen i Tokyo... har gjort mange ting til nå som er utenfor min komfortsone, og jeg blir helt skjelven bare jeg tenker tilbake på det. På mange måter føles det som om det var en annen person som gjorde det og ikke jeg, men jo det var meg! Hver dag føles litt sånn som dette:

Talen (på japansk) gikk veldig bra og det var deilig å sette seg ned igjen. Etter seremonien skulle jeg få møte klassen og gikk sammen med Kajiura-sensei (sensei=lærer, Kajiura er kontaktlæreren min) til klasserommet. Da jeg kom inn jublet folk og Kajiura-sensei introduserte meg på nytt, før han ba meg sette meg. Jeg fikk plassen bakerst ved vinduet, akkurat som hovedpersonen i en anime. Noen smilte til meg og vinket nervøst, og det satte jeg veldig pris på. Så måtte hver elev gå fram og introdusere seg, noe jeg også måtte. Så fikk vi en del papirer og informasjon, tror jeg fikk med meg det viktigste. Like etter det var vi ferdige og noen av jentene kom bort til meg. De var veldig hyggelige og jeg snakket litt med dem (alt på japansk). Jeg så at det var flere som ville snakke med meg, men ikke turte helt. Noen smilte nervøst og vinket, de ble veldig glade da jeg tok initiativ og snakket med dem. Jeg har forståelse for at de er nervøse - de aller fleste har aldri sett en utenlandsk på nært hold før. Under 0,5% av befolkningen her er hvite, og de fleste er jo bare turister og businessmenn som kommer hit midlertidig. Mange ville ta på håret mitt og ropte "kawaii" og "kirei" (søt og vakker). En av dem påpekte at nesen min var "høy", vet ikke helt hva det skal bety. Søkte det opp nå nettopp og det virker som om det er noe de ser på som fint. Jaha? På veien hjem gikk jeg sammen med Jacob og vinket til alle de fnisende japanerne. Noen gutter fulgte nærmest etter oss før de tok mot til seg og snakket til oss på engelsk. Kan ikke si at engelsken var bra akkurat, men det var tøft gjort av dem. 

Jeg synes at første skoledag var veldig vellykket - jeg var tross alt kjempenervøs på forhånd. Er vant til å både spille teater og fiolin foran folk, men det er en helt annen ting å holde tale på ditt 4.språk foran så mange. Ville så gjerne gjøre et godt førsteinntrykk, jeg representerer jo Norge her rett og slett. Det føles så rart å gå ute og føle seg som en kjendis, i Norge er det jo ingen som legger merke til meg. Jeg har opplevd lignende i Sør-Europa (Hellas, Italia osv.), men det har aldri vært så voldsomt som her. Samtidig føler jeg at jeg vokser veldig på dette - jeg stresser mindre, er lite nervøs og tør ting som jeg synes er helt galskap etterpå. Det føles litt som om jeg har etterlatt en del av meg hjemme og jeg har startet på nytt. Faktisk er det det jeg har gjort; det er ingen som egentlig kjenner meg her, ingen som vet noe om fortiden min. Jeg kan være akkurat den personen jeg vil. Hvordan vil det bli når jeg kommer hjem igjen til Norge? Vil jeg starte på nytt enda en gang der? Jeg merker også at jeg blir mer stolt over å være nordmann, samtidig som jeg innser hva slags land jeg egentlig kommer fra. Begynner å bli mer oppmerksom på både svake og sterke sider ved Norge, og at det er mye vi kan lære av Japan. 

Er veldig spent på hvordan det kommer til å gå videre! I morgen og på tirsdag har jeg skole, mens om onsdagen har vi fri :-) :-)

#utveksling

Niigata-shi, tempel og tankespinn

Hei!

I dag dro jeg, okaasan (vmor) og venninnen hennes til Niigata-shi, som er prefekturhovedstaden med ca. 800 000 innbyggere. Byen virket ikke så mye større enn Nagaoka i areal, men det var definivit flere folk. Vi kjørte dit (noe som tok ca.en time) og på veien fikk jeg flere fine glimt av den japanske landsbygda. Det var mange tradisjonelle hus, risåkrer og folk som jobbet ute. Selv landsbygden er spennende i et land som dette. 

Okaasan, vertsbror og vertsbrors sønn Keito. Her spiser de faktisk taco! Med GUACAMOLE (halleluja!). 

Niigata-shi

Totoro!

Kimono

Meg, tempelfyr og okaasan

I begynnelsen gikk vi litt rundt på kjøpesentre og jeg kjøpte noen småting (veldig billig). Det var mange spennende butikker og alt var så billig! Dessuten var det utrolig varmt, føltes som sommer. Det er fremdeles bare mars, og dette skal jo være en av de kaldeste prefekturene (da lurer jeg virkelig på hvordan det var i resten av Japan!). Til slutt dro vi innom et tempel i byen og ba, kjøpte omamori og tok bilder. Dette var første gangen jeg besøkte et tempel! Har sett frem til det lenge og det var en veldig fin opplevelse. Om kvelden dro vi ut for å spise soba og jeg må bare si en ting - porsjonene her er kjempestore! Det er som å være i USA igjen... skjønner ikke hvordan folk klarer å spise så myw!

Jeg har det veldig bra her. Det er mye nytt, men jeg klarer meg nok. Likevel har jeg mine øyeblikk og merker at om ikke lenge kan jeg få veldig hjemlengsel. Vet ikke helt hva som skjer, men jeg driver ofte og legger merke til ting jeg ikke har her. Det er en veldig rar følelse; og jeg har hatt mine små øyeblikk. En av de første dagene var jeg nesten på gråten da jeg ikke fant smør i kjøleskapet. Ja, det høres veldig rart ut men det var et eller annet med det som virkelig fikk ting til å gå opp for meg; jeg er i Japan.  Familien min er annerledes (både fordi de er japanske og jeg plutselig bare har brødre), maten, væremåten og samfunnet. Det er også utrolig mange likheter og vertsfamilien min er på mange måter mindre strenge enn de fleste norske. Ting er annerledes, men ikke på den måten jeg trodde. Det er mange aspekter ved Japan som rett og slett ikke kan sammenlignes med de norske. Mye er bare helt nytt. Jeg har allerede fått oppleve utrolig mye (og jeg er evig takknemlig for det!), men man blir sliten. Sliten av at det alltid er noe som skjer, ny mat og nye tanker. Jeg var selvfølgelig klar over dette på forhånd, men man kan aldri være forberedt nok.

For å være helt ærlig kunne jeg nok ikke fått en bedre vertsfamilie. De er morsomme, omtenksomme, gode til å lytte og er der alltid for meg. De andre utvekslingselevene er også veldig greie og gjennom dem får jeg jo et innblikk i enda flere kulturer. Det er fortsatt rart at det er ingen å snakke norsk med og at jeg er eneste fra Europa i hele byen. Å ha både lys hud, blå øyne og blondt hår gjør at jeg får mye oppmerksomhet. Ja, folk glor. Masse. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Det er litt som å gå rundt i den norske byen din i kigurumi (ja jeg har gjort det også). Som oftest prøver jeg å smile tilbake, og da er det ofte de roper "kawaii!" (søt) og vinker. Det er hyggelig. Andre ganger later jeg som ingenting, men da fortsetter de bare å stirre. Jeg vet at det bare er av nysgjerrighet, men det er fortsatt rart å få mye oppmerksomhet. 

Jeg tror det kommer til å bli bedre når jeg begynner på skolen, for da kan jeg sikkert finne min plass. Har også lyst til å begynne i orkester, men vi venter noen måneder med det. Det er så mye jeg må bli vant til først; både ulikhetene og likhetene.  Mye føles naturlig allerede og det er mange ting Norge kunne lært av Japan (og omvendt selvfølgelig). Likevel er det fint å se at folk egentlig ikke er så ulike uansett hvor du er i verden. Folk er folk. 

#utveksling #japan

I dag reiser jeg til Japan!

Hei!

Tiden flyr, og nå er jeg her. Fire år har gått og jeg skal endelig få oppfylt drømmen min. Hvordan føles det? Jeg vet ikke. Har aldri gjort dette før, så vet ikke helt hva jeg føler. En ny opplevelse er en ny følelse. I dag flyr jeg nemlig til Oslo og skal overnatte der, før turen går videre til JAPAN. Jeg er framme onsdag den 19. mars kl.06.00 (norsk tid), etter en flyreise som skal ta et døgn. Har flydd lengre enn det før, så jeg vet hvor kjedelig og langtrekkelig det blir. I tillegg har jeg aldri klart å sove på fly, men det er verdt det til slutt! 

Litt bilder fra hva jeg har gjort de siste dagene:


Ferdig pakket                                                                                                             Wii U!

Vi snakkes når jeg er i Japan! Vet ikke hvordan det blir de første dagene med internett og pc, så det kan ta en stund før jeg får oppdatert bloggen. 

#utveksling #afs #japan

hits