SiljeiJapan - Utveksling i Japan 2014/2015

Akihabara og shopping

Hei!

Den 27.desember var jeg kun hjemme og slappet av, de siste dagene hadde jeg jo gjort en del. Det var mange nye inntrykk å ta inn over seg, de aller fleste veldig fine heldigvis. I tillegg ble det litt vasking og rydding, jeg har jo mye jeg burde sende hjem. Det er en del stress med klær, kan ikke sende noen av dem hjem fordi jeg trenger dem på skolen. Så det blir mest bøker jeg sender med det første! Tenk at jeg har så liten tid igjen, får helt panikk av det noen ganger. Derfor prøver jeg å komme meg ut hver dag, og nyte tiden helt fullt ut. Og til tross for alt som har skjedd, og at julen har vært merkelig, er jeg så glad. Gladere enn jeg har vært i hele år! Når enden er god, er allting godt.

Vil en gang til.. de hadde også konserter den 26. og 27.

Litt utpå dagen bestemte vertssøster og jeg oss for å lage Vestlandslefser, noe som viste seg å være veldig gøy. Alle i vertsfamilien har som sagt vært i Norge, og de elsker lefser. Så de ble overlykkelige da jeg tok med meg mange fra Norge, som i tillegg skulle smøres!

Jeg lagde de tradisjonelle med smør, kanel og sukker:

Mens vertssøster ville prøve ut litt forskjellig, så hun fant fram brunost, blåbærsyltetøy og honning. Det høres kanskje helt merkelig ut, men det ble godt det også! 

Honning!

De ble veldig gode og vi koste oss da vi spiste dem. Har heldigvis mange igjen, så dette skal vi gjøre flere ganger. Er veldig hyggelig at man kan sitte seg ned og gjøre slike ting sammen.

Dagen etter sto jeg opp tidlig for å dra til Japans animedistrikt: Akihabara! De selger også mye bra elektronikk for en billig pris, så det er mange skatter å finne der. Jeg dro inn dit sammen med Kyouko, som også var der for første gang. Det var nok en gang som å komme inn i en ny verden:

Anime, manga og spill overalt

Det krydde av folk der, spesielt menn. Ikebukuro har det meste av manga og anime for kvinner, mens i Akihabara er det litt forskjellig. Begge steder er likevel et must-see! Man får virkelig sett en annen side av Japan, som man kun får noen glimt av i hverdagen. Det er for eksempel helt vanlig for folk i alle aldre å spille Nintendo i offentlighet, lese manga, se anime og ha effekter med favorittserien sin på.

Jeg synes det er bra at et land som ellers er så konservativt er åpent for ting som dette. Dette hadde dessverre aldri gått i Norge... Før jeg dro til Japan hørte jeg at jeg burde være litt forsiktig, og ikke snakke om at jeg hadde sett anime osv.. Har ennå ikke opplevd noen negativ reaksjon på dette, men så har jo jeg funnet ut til at jeg er ingenting i forhold til den gjennomsnittlige japaner. På begge skolene jeg har vært på er det vanlig å bytte manga og lese dem, og de fleste ser også mye anime. Det kan likevel være lurt å vente litt med å nevne at en er interessert, hvis ikke kan de tro at du kun kom dit for anime og ikke er interessert i det tradisjonelle japanske. Til nå har jeg i hvert fall opplevd at de virker glade for at jeg er interessert i flere sider av Japan. Likevel, du kan aldri vite. En japaner kan smile til deg, men tenke noe helt annet.

Her er det altså en maidkafe, som det kryr av i Akihabara^ Ja, det høres kanskje veldig mistenkelig ut, spesielt med tanke på klærne de går i. Det er det samme som den butlercafeen jeg var på, bare med maids istedenfor. De snakker veldig høflig til deg (kaller deg Master osv.) og går i søte maidkostymer. Når de kommer med maten må du si en trylleformel, ellers smaker ikke maten godt. De har også søte navn på maten og drikken.

Ellers er det som en helt vanlig cafe! Det er strenge regler, og man kan ikke ta bilder av en maid eller begynne å klemme dem eller verre ting. Synes det er veldig morsomt at de har slike kafeer!

Trailer med anime på

Man ble helt overveldet av å være der! Overalt var det sterke farger, musikk og lydklipp fra animeserier. Det var litt som å bli med i en anime, for det var det eneste du så rundt deg. Jeg fikk ganske sjokk, så endte opp med å kjøpe ingenting. Har i tillegg ikke sett noe i hele år, selv om jeg bor i Japan! Det har rett og slett ikke vært tid, og jeg har fokusert på andre ting.

Vi gikk i en del butikker og bare så oss rundt. Alle butikkene var skikkelig fulle, og det krydde av folk! Japan i en setning...

Manga

For dere som ikke vet så mye om dette fenomenet, er manga tegneserier og anime tegnefilmer. Det finnes serier for alle slags aldre, og er utrolig populært her. Man kan finne manga om alle slags tema og historier, så det er mye interessant å se og lese. De fleste er likevel laget for voksne og ungdom.

En maid!

Denne karakteren hadde bursdag, så folk hadde skrevet hilsener til ham

Cosplay

Ikke godt å si hva dette er

Purikura! Det er fotobokser der du får hvitere og renere hud, store øyne og tynnere kropp!

Vi bestemte oss for å ta purikura i cosplay! Slik ble bildene:

Søtt ikke sant?

Det ble en vellykket dag! Fikk sett mye morsomt og utforsket en helt ny verden. Skal definitivt tilbake!

Den 29.desember dro jeg på shopping med Rei i Yokohama! Hun er så flink at hun har kommet inn på en japansk skole i Europa, der hun skal begynne neste år. Da er det stor sannsynlighet for at jeg kommer på besøk, eller hun til Norge. Hun er som sagt kjempeinteressert i Nord-Europa, og holder på å lære seg finsk. Det er stor kontrast fra folkene i Nagaoka, som ikke visste hva Nord-Europa var en gang.

Siden det er på slutten av året, var det mye salg! Jeg fant så mye fint og billig, men god kvalitet!





Den til høyre er en pysjsamas i flis! Det er så kaldt inni husene her, så den er skikkelig god og varm å gå med. 

I dag er det altså nyttårsaften, altså begynnelsen på en høytid som er ganske spesiell her. Skal skrive mer om det senere!

Dette året har vært utrolig spesielt, både på godt og vondt. Halvåret i Nagaoka var hardt, mens alt ble mye bedre på høsten da jeg kom hit. Fikk noen veldig fine visdomsord av LP-en min her om at hvis jeg føler at jeg har vokst dette året, så har det vært det beste i hele mitt liv. Jeg har definitivt vokst og utviklet meg til det bedre, noe jeg spesielt merket den uken jeg var hjemme i Norge. Tenker helt annerledes nå, og har blitt mer moden. Det ble slik som de norske AFS-frivillige sa på avreisedagen: "Dere drar som barn, men kommer tilbake som voksne."Jaja, vi får nå se på det når jeg kommer hjem!

På siste skoledag skulle vi velge én kanji (tegn) som skulle representere det neste året. Jeg valgte tegnet for hjem, ikke bare fordi jeg bokstavelig talt kommer hjem neste år, men også fordi jeg skal finne hvor jeg hører til. Både jeg og de hjemme har forandret oss siden jeg dro, og jeg må finne mitt nye hjem. Hva jeg passer til, mitt nye sted, og hva jeg vil gjøre videre. 

Jeg vet ikke helt hvordan det blir med norsk skole neste år (de svarer meg ikke på mail, yay), men spennende blir det nok. Dette året her har bare gjort meg mer motivert! Jeg savner å klare å gjøre alle leksene, følge helt med og få alt til. Samtidig håper jeg at jeg finner ut hva jeg vil studere videre, for etter dette året har jeg tenkt på flere muligheter. Neste halvår blir det nok litt mindre skole på meg, så jeg har tenkt på å få meg jobb! Det har jo gått en del penger her... Håper også jeg kan få lappen, eller i hvert fall komme godt i gang med kjøretimer. Jeg begynte ikke på det før jeg dro fordi jeg visste at i et helt år kom jeg ikke til å kunne øvelseskjøre i det hele tatt, og jeg kunne heller ikke ta lappen på 18års-dagen min. Har også som mål å holde japansken til like, og f.eks. lese en del bøker og bli enda bedre. Vertsfar studerte i Kina for tretti år siden, og han husker fortsatt kinesisken! Man må bare holde språket i gang, lese høyt, skype, se tv-programmer og bruke det så mye som mulig. Også håper jeg at jeg kan utvikle meg mer innenfor skriving neste år, og også utforske andre kreative sider. Jeg har f.eks. tenkt å lahge scapbook om året i Japan! Har tatt vare på alle billetter og slikt, så det blir kjekt å holde på med.

Neste år er en ny begynnelse, akkurat slik 2014 var. Men egentlig er vel hver dag en ny begynnelse? Man kan forandre en hel verden på en dag. 

#utveksling

 

Jul i Japan: Konsert og shopping i Tokyo

Hei, og god jul!

Nå er romjulen snart over, og i morgen står nyttårsfeiringen for tur. Tror nok det blir en litt større feiring enn julen, som ikke ble feiret i det hele tatt. Vet at mange utvekslingselever sliter i julen, men jeg tror nok det er verst for dem i Asia. Julen er ikke annet enn en "importert dag" (altså den 25.desember), ikke noe høytidelig i det hele tatt. Gatene blir pyntet, det er mange juleting i butikkene som kaker, godteri og klær, men de legger ikke noe mer i det enn at det er til pynt. De aller fleste har null pynt i huset og også ingen tradisjoner på julaften. Julaften her er en helt vanlig dag, samme med den 25., der den eneste forskjellen er at man spiser en kake. 

Så ja, det skjer ingenting her i julen. Det er noen helt vanlige dager, bare med litt ekstra pynt. Det er tungt, men på den andre siden kanskje det beste. Når det er ingenting som minner en om julen får man kanskje ikke hjemlengsel? Jeg prøvde å holde meg unna julen så mye jeg kunne, men jeg kunne jo ikke unngå å se på kalenderen og se at det var desember. Det føltes helt rart...

Den 23.desember lå jeg bare hjemme og slappet av. Fikk en del reaksjoner på at jeg sa god jul, for her er det ikke jul før den 25 (og kun den dagen!). Om kvelden så jeg "Grevinnen og hovmesteren" alene, ikke en gang Mimi ville komme og feire litt jul med meg. 24.desember derimot, var litt koseligere. Jeg startet dagen med å se "Tre nøtter til Askepott" med vertsmor, og hun likte den veldig godt. Uansett hvor lite jul det er, så må jeg se den hvert år.

Jeg merket at det var veldig tungt å bare sitte inne, så norske Thea og jeg bestemte oss for å dra inn til Shibuya i Tokyo. På julaften er det nok mest folk, for mange japanere pleier å gå på date den dagen. Så for moro skyld tok vi oss en tur ut dit, og feiret en ganske utradisjonell jul.

Shibuya

Etter jeg kom til Tokyo er det flere og flere som vil øve seg på engelsk med meg. Jeg pleier å snakke til dem på japansk, så gir de seg til slutt. Er jo ikke her for å være engelsklærer, men det nytter ikke hvor mange ganger jeg sier det. For dem er det helt uforståelig at engelsk ikke er mitt morsmål, og at jeg ikke er amerikansk. Til folk på skolen har jeg sagt flere ganger at jeg snakker norsk, men da bare ser de uforstående på meg og sier at jeg kan jo engelsk? Det er helt ubegripelig for dem.

Så da vi var i Shibuya skjedde det litt igjen, selv om de tydelig hørte at Thea og jeg snakket norsk. Det skjer også hvis vi snakker japansk... Da jeg var i Asakusa med pappa skjedde det noe lignende med noen ganske mystiske folk. De samlet inn penger til et eller annet, men det som var så merkelig var at de kun snakket til utlendinger og ba om penger. De samlet sikkert penger inn for en god sak, men det er litt mistenkelig når de kun spør utlendinger. Så da de kom bort til meg sa jeg bare "no speak English" og stakk...

Thea

Vi så mange forskjelige mennesker i Shibuya. Mange gikk utkledd som julenisser med skjegg og alt, og folk som jobbet i butikker gikk med nisseluer eller gevir. Da vi var innom Tower Records (svæær musikkbutikk) hørte jeg noen norske folk! Det er første gang jeg har hørt noen andre nordiske i Japan, og det har gått ni måneder! Jeg ble så forskrekket at jeg ropte det til Thea, og da kom de norske forbi og stirret rart på oss, før de stakk. Skremte de visst vekk?

På veien tilbake til Shibuya stasjon kom det en åpen trailer forbi der det satt folk med gorillakostymer (hode og alt), som ropte "Merry christmas!" og spilte høy musikk. Vet ikke hva gorillaer eller aper har med jul å gjøre, men morsomt var det i hvert fall.

Etter Shibuya dro vi litt videre inn i Tokyo, til Korea Town. Det er et lite distrikt der det bor mange sørkoreanere, så de har mange butikker med kpop og koreansk mat der. Kameraet mitt bestemte seg for å dø, så jeg har dessverre ingen bilder. 

Det var som å komme inn i en ny verden! Alle snakket koreansk og det var mange spennende butikker der. De hadde alt du kan tenke deg med kpop på. Kpop vifter, håndklær, nøkkelring, sko, veske, klær, undertøy, slips, glass og ja alt. Det var som en drøm for Thea og meg, som har Sør-Korea som neste reisemål. I tillegg skulle vi jo på konsert neste dag!

Juleaften ble avsluttet med McDonald's i Korea Town. 

Innkjøp fra Korea Town og Tower Recods

Klar for BIGBANG

Dagen etter var det tid for kpop-konsert! Jeg møtte Thea på t-banen og så dro vi videre til Tokyo Dome. Den var helt enorm og jeg mistet helt pusten da jeg så den! Tenk at vi skulle på konsert der!

Vi stilte oss i kø og kom inn ganske fort. Det var dessverre ikke lov med kamera, så det ble tatt fra meg, På den andre siden hadde det nok ikke blitt noen bra bilder, og det er best å nyte det i øyeblikket og ikke gjennom en kameralinse. Bilder og videoer kan man se og mimre over senere.

Tokyo Dome var helt enorm (plass til 60 000+)! Tror jeg aldri har vært inne på en så stor konsertarena før. Overalt var det folk kledd i BIGBANG-gensere og ringer og alt, mens noen gikk utkledd som julenisser. 

Scenen var i midten, så publikum formet en ring rundt den. Fra scenen gikk det andre scener utover, slik at artistene kan gå nærmere publikum.

Konserten startet med et pang, rett og slett. Plutselig ble det mørkt og det eneste man kunne se var tusenvis av lys fra lightstickene til alle fans. Veldig flott å se på. Før BIGBANG kom varmet noen andre opp for dem, en gruppe kalt iKON som ikke har debutert ennå. Det ble litt laber stemning, men jeg regner med det er fordi folk helst ville se BIGBANG og ikke visste så mye om denne gruppen. Flinke var de i hvert fall!

Alle ble helt gale da BIGBANG endelig kom! Det var fantastisk å se dem live. Scenen forandret seg hele tiden med lys og flyttet på seg, veldig stilig. Alle veivet med lighstickene i takt og hoppet opp og ned. Tokyo Dome har kun sitteplasser, men alle reiste seg opp da BIGBANG kom. Det var en helt eventyrlig konsert! BIGBANG forsvant flere ganger, og det var mange ganger jeg trodde det var over. Men hver gang dukket de opp igjen og folk begynte å skrike igjen. Ja, for i tillegg til å synge med skriker man av full hals. Ble ganske mye skriking på norsk fra meg, hehe. 

En av gangene de forsvant ble de borte ganske lange, og da begynte alle å synge en utrolig fin sang (ikke BIGBANG sin, vet ikke helt hva det var). Jeg ble så rørt! Det var helt mørkt og man kunne bare se lysene fra alle som så på, og høre på at de sang. Begynte å gråte, jeg var så lykkelig over å endelig få gå på konsert med BIGBANG, Det har vært en drøm i over fem år, og det er kun de siste to årene kpop-artister har kommet til Europa. Så jeg har hatt få sjanser til å se dem eller andre, og det var jo helt magisk at den første gangen ble i Japan! 

De framførte: "Fantastic Baby", "Tonight", "Stupid Liar" ,"Blue","Haru Haru", "Gara Gara Go!", "Top of the World", "Number 1", "Knock Out" (GD & TOP), "High High" (GD & TOP), "Bad Boy", "Tell Me Goodbye", "Cafe", "Lies", Love Song", Hands Up", Feeling", My Heaven", Koe o Kikasete". Etter det var det encore, før de kom tilbake med: "Baby Baby", "Strong Baby", Doom Dada", "Ringa Linga", "Crooked", "Look at me" og "Fantastic Baby". Innimellom var det også en del snakking og interaksjon med publikum, en av gangene kledde BIGBANG seg ut som julenisser og kastet ting ut i publikum. En del ble intervjuet, veldig morsomt å høre på. Alle aldersgrupper var representert i publikom, og det var ikke få eldre damer. Synes det er flott at kpop er noe folk i alle aldre kan få glede av, og at de også kan gå på konserter.

Ja, er kanskje litt merkelig at jeg gikk på konserten til en koreansk gruppe når jeg er i Japan. Jeg er stor fan av j-pop også, men mange av gruppene er det umulig å få billetter til med mindre man er i fanklubben. For å bli med i fanklubben må man ha permanent bostedsadresse i Japan, og selv da er det liten sjanse for at du får billetter. Dessuten holdt de fleste artistene konserter mens jeg var i Nagaoka, og ikke kunne dra.

BIGBANG har debutert i Japan, og har mange sanger på japansk. Så mange av sangene på konserten var på japansk, og de snakket også japansk med publikum (veldig søt japansk, kan ikke si de var stort bedre enn oss). Jeg er så glad jeg fikk sett dem live! Det skal jeg definitiv gjøre igjen, det var en helt syk opplevelse. Kanskje en av de beste i hele mitt liv.

Vi har også gitt en gave til dem (ga den til staff), en bok om Norge og nordlys.

Den 26.desember, møtte jeg Sanami fra teseremoni-klubben. Hun er også med i danseklubben, og er kjempehyggelig. Vi spiste god lunsj sammen, før vi gikk hjem til meg og egentlig bare slappet av og snakket.

Om kvelden kom endelig vertssøster Mika hjem, så da var endelig hele familien samlet. Vi spiste god middag og så den såkalte julekaken. Det var vel det nærmeste jeg kom julen!

Mimi kom også og holdt oss med selskap:

Kake og julebrus (tatt med fra Norge)

Jeg fikk en liten gave i overraskelse fra vertsfamilien, som var kjøpt i Kyoto! Veldig snilt av dem. Ellers var det jo ingen gaver, så gleder meg til vi skal feire jul i februar i Norge.

Dette er en Maneki-neko! Den "vinker" med poten etter lykke og rikdom, så derfor kan man ofte finne den utenfor butikker (butikkeierne vil jo ha suksess og penger). 

De neste dagene gjorde jeg også mye spennende, og det skal dere få lese og se i neste innlegg. Håper alle hadde en kjempefin jul, og fikk feiret den skikkelig (i motsetning til meg, var jo ingen jul her). Tusen takk for at dere har fulgt meg hele veien, gjennom tykt og tynt! Nå er det snart bare en måned igjen, det er så liten tid at jeg har sluttet å telle dager. 

#utveksling

 

 

Vinterferie og Yokohama

Hei!

Nå har jeg endelig fått vinterferie, etter et travelt semester på skolen. Oppi alt sammen hadde jeg JLPT, altså japansk eksamen. I dag var siste dag på skolen, så nå har ferien begynt. Kjente jeg trengte det, spesielt etter en slitsom og gøy helg.

På lørdag var jeg ute med en annen utvekslingsstudent, en veldig grei fyr. Vi så den siste Hobbiten-filmen (kjempebra!) på kino og spiste middag sammen. Skal ikke si så mye mer om det enn at det gikk veldig fint, men at vi ikke vet helt hva vi skal gjøre videre. Har kun 48 (!) dager igjen, og vi vet ikke om vi vi kan fortsette med det så langt fra hverandre.

Søndagen dro jeg ut med ham igjen! Vi spiste lunsj på en cafe i Hawaii-stil, der de hadde svære vaffler og crepes med sjokolade, krem, jordbær osv. Vet ikke helt hva det har med Hawaii å gjøre da, men nå er jeg jo i Japan. Her kombinerer de alt mulig!

ONLY IN JAPAN: "Romansevogn"? Er det fordi man sitter to og to?

Etterpå dro jeg til Yokohama sammen med Rei, som jeg har vært med en del ganger før. Jeg var også på kulturfestivalen på skolen hennes, noe som er et veldig godt minne. Hun er kjempehyggelig og det er alltid like spennende å "dra på eventyr med henne". Det er så utrolig mye å oppdage og oppleve i dette landet. Jeg får aldri nok av det...

ONLY IN JAPAN 2: Snoopy butikk

God jul! Null julestemning på meg, men...

Hello Kitty

Ny maskot.. laksesushi. Søt?

Vi gikk egentlig bare og så oss rundt, for i Yokohama er det veldig mye å se. Det er jo forstaden til Tokyo, og en vet aldri hva som dukker opp:

Hva er jobben din? Jeg er et juletre!

Viser seg at det ikke bare er treerne de pynter her, men også menneskene. Jeg synes det er veldig gøy med alle julelysene her, selv om jeg blir litt trist av det. Føles så rart at det er jul! For meg er dette bare som en hvilken som helst vintermåned, bare med masse julelys. Ja, det er nisser og lys overalt her, men det er liksom så overfladisk? Julen her er romantisk, og man er enten med venner eller kjæreste. Den er egentlig masse dilldall og kanskje noen få gaver. Den stemningen, den følelsen, at det kiler i magen og det føles som om du svever til julestjernen, den er ikke her. Det handler ikke om familie og tette bånd til andre, å sette pris på ting og glede seg over alt, men julenisse og fancy lys. Vel, julen er et veldig nytt fenomen her, og slik er det.

Så gikk en barndomsdrøm i oppfyllelse..

Pokemon-butikk! De har alt her i Japan

Selv om ting føles litt rart, vet jeg at jeg klarer dette. Får mest sannsynlig oppleve en slik "jul" (rettere sagt ingen jul) en gang, og det blir spesielt men spennende. Er jo søtt med all romantikken og lysene her, selv om jeg foretrekker norsk jul. Jeg bare savner den følelsen av å høre introen til "Tre nøtter til Askepott", se snøen dale ned, kjenne forventningen av at noe magisk skal skje. Og den magien er noe du har rundt deg hver dag; familie og nære venner, noe jeg har vært uten så lenge. Man tenker kanskje ekstra på det i julen når man er mye sammen, og jeg merker det spesielt nå som vi ikke er det og ikke har vært det i hele år. Samtidig har jeg blitt utrolig glad i Japan, og vil ikke hjem. Har fått så gode venner nå og det er så mye kjekt å finne på, og alt er nytt og spennende. Det er mange ting her jeg gjerne skulle sett i Norge.

Utpå kvelden stakk jeg hjem igjen, der jeg slappet av. Kofferten begynner å fylle seg opp igjen, spesielt etter dette:

Måtte bare

I dag, mandag, var som sagt siste skoledag. Hadde vanlige timer fram til kl. ett, da vi begynte å vaske og rydde hele skolen. Jeg endte opp med å vaske vinduer, men det var kjekt fordi vi var så mange andre. Etter det hadde vi mye fritid, så vi tok noen bilder (typisk japanske jenter hehe):

Så ja, selv om vaskingen var tidlig ferdig kunne vi likevel ikke begynne med LHR (informasjon og samling med klassen). Det var bestemt fra før at den skulle begynne kl. to, noe den kom til å gjøre uansett om vi var ferdig tidlig eller sent. Hadde vært mye lettere om vi bare kunne begynt... Dette er ganske typisk Japan. Man har så mange regler og planer, og dem må man alltid følge til punkt og prikke. I mange av samlingene snakker de om universiteter og eksamener som absolutt ikke angår meg og Kristin, men vi må likevel sitte å høre på. Hvorfor? Fordi det står i reglene, spiller ingen rolle om vi ikke er vanlige elever. 

Det kan høres helt greit ut, og ja det er det, men man merker virkelig at hver minste lille detalj er planlagt og har sine regler. Det finnes ingen utvei eller en annen måte å tenke på, slik er det bare. Heldigvis blir man vant til det, spesielt etter man har gått på samme skole en stund. Jeg har jo byttet en gang, noe som var veldig forvirrende. Ja, det varierer fra skole til skole, men aldri fra lærer til lærer. Er jo fint at de gjør alt så ordentlig, men det er absolutt ingen rom for endring eller diskusjon. 

Etter skolen dro Kristin og jeg til Kamakura, der vi kjøpte en del gaver. Kristin skal jo hjem i begynnelsen av januar, og dette var kanskje siste gang vi gjorde noe sammen utenom skolen. Kommer til å savne henne, hun har vært en veldig god støtte for meg. Ikke bare fordi hun er norsk, men også fordi hun har opplevd mye her også og forstår ting som ingen hjemme i Norge kan. Man er nødt til å oppleve det for å forstå det fullt ut.

Skal ikke si noe om hva jeg kjøpte, unntatt at det ble en gave til meg også:

Totoro! + en som er litt skeptisk

Mimi ble kjempeskeptisk til Totoro! Da jeg kom opp på rommet sprang hun ut med en gang, og så veldig skyldig ut. Der inne hadde nemlig Totoro flyttet på seg, og vi vet nok alle hvem som hadde gjort det. Hun er så skjønn! Kommer til å bli vanskelig å forlate henne.

Er utrolig glad for at det har blitt vinterferie, for det trengte jeg virkelig. Ble nemlig utrolig lite sommerferie på meg, da jeg byttet skole. Har kun hatt to uker og utenom det har det ikke vært noen høstferie eller noe. Jaja, jeg har i hvert fall fått opplevd mye gøy og kjekt selv om det har vært lite ferie. Ser utrolig fram til det nå i hvert fall og skal virkelig nyte det! Noen av planene er b.l.a BIGBANG konsert, kattekafe (der man spiser VANLIG mat og får klappe katter), animebutikk, karaoke og mye mer. Blir en rar, men begivenhetsrik "jul".

Ønsker alle en god jul!

#utveksling

Asakusa

Hei!

Søndagen kom jeg altså hjem igjen til Japan, etter en lang og slitsom flytur. Pappa var med meg, noe som hjalp på en lang og kjedelig flytur. Da vi landet så vi Fuji fjellet, og vi fikk også sett nordlys fra flyet! Utrolig flott!

Det ble ingen sovn denne gangen heller, og det gjorde det ikke noe bedre at det var morgen da vi kom fram til Japan. I Norge var det midt på natten, så jeg hadde veldig lyst til å sove. Måtte holde meg våken for å komme inn i japansk tid, og det var lettere sagt enn gjort når det føltes som om jeg hadde blitt kjørt over av et tog. Det ble litt stress for å komme seg på Narita Ekspress, som skulle gå direkte til togstasjonen der jeg bor. Vi kom oss fram til slutt, og gikk den siste veien fram til vertsfamilien.

Motet mellom pappa og vertsfamilien gikk veldig bra. De fikk et godt inntrykk av hverandre, og trivdes i hverandres selskap. Vertsfamilien var ganske opptatt, så pappa ble der bare en liten stund for han dro til hotellet sitt. Jeg har jo nevnt for at vertsmor strikker? Nå har hun strikket dag ut og dag inn i flere måneder, og åpnet til slutt en liten butikk i huset sitt. Hun fikk kjempemange kunder, og de var der også da jeg og pappa kom inn og så helt nedsnødd ut av all søvnløsheten. 

Vertsmor hadde bursdag, så hun fikk to strikkebøker av oss. Om kvelden dro vi ut og spiste middag, pappa var også med. Må innrømme at det var litt uvant at han var der, at han kom inn i den lille verdenen jeg har laget her, men det gikk bedre enn jeg hadde trodd. Måtte oversette en del japansk for ham, men vertsfar kunne heldigvis en del engelsk. Det ble en veldig trivelig kveld.

Neste dag var jeg fremdeles helt utslitt, men det nyttet ikke aa ligge inn og "slappe av". Det kom bare til aa ende med at jeg sovnet, så det var best å gjøre noe annet. Derfor bestemte jeg meg for å først dra inn til Yokohama å spise lunsj med pappa, og så ta en tur til Tokyo. Pappa bodde på et hotell der julenissen også hadde fått rom:

Vi bestemte oss for å spise lunsj på hotellet hans:

Det var veldig få andre gjester på hotellet, så de fleste i restauranten var folk som var ute med venner og familie. Krydde spesielt av eldre japanske damer, med søte stemmer og små hatter på hodet (dere vet sånne typiske japanske turister).

Da vi var ferdig å spise dro vi inn til Asakusa, der Tokyo sitt eldste tempel er. På veien fikk pappa prøve Tokyo Metro (verdens mest folksomme t-bane):

Asakusa er et sted jeg har onsket å dra til lenge, da det skal være den delen av Tokyo som minner mest om det gamle Japan. Man får en fin smakebit på Kyoto, og for man kommer fram til templene er det mange gamle gater med spennende butikker:

(Vi endte opp med en suvenir: slips med Fujisan på)

Etter å ha gatt gjennom flere handlegater, kom vi omsider fram til templene.

Rett foran tempelet var det en bålplass, der folk stod og viftet røyken mot seg. Den skulle visst være hellig, og man skulle vifte den mot der man er syk eller har vondt. F.eks. hvis du har mye hodepine vifter du den mot hodet, og da skal du bli frisk.

Det krydde av skoleelever, og det er nok fordi det er rett for det er eksamen for å komme inn på universiteter. Skoleelever i Japan pleier å dra til templer å be før de har en stor prøve, og den for eksamen er den aller viktigste. Jeg ønsker alle lykke til!

Her ber man. Kastet oppi en norsk krone denne gange, vi faar se om det funker

Et mindre tempel

Her skriver man ned onskene sine paa treplatene, før man henger dem opp

Denne skumle guden skal liksom hjelpe meg (ser ut som om han skal gjore det motsatte..)

På veien tilbake gikk vi i litt flere handlegater

Dette er en så fisk som er så giftig at man dor av den om den ikke er tilberedt riktig, og man trenger lang utdannelse for å bokstavelig talt ikke ta livet av gjestene. Her kunne man altså velge hvilken fisk man ville spise, og faa den helt fersk

"Samurai" med hatt til høyre!

T-bane

Stress

Da vi kom hjem spiste vi japansk curry hos vertsfamilien, noe vi likte veldig godt. Pappa var veldig nysgjerrig på tatamirommet, og har lyst til å ha det i huset vårt (håper man kan få tak i det!):

Om kvelden dro han tilbake til hotellet, og neste dag skulle han hjem igjen til Norge. Det var veldig rart aa si hade til ham, skulle onske han kunne blitt her litt lenger i Japan. Det er absolutt ikke anbefalt å få besøk mens man er på utveksling, siden det kan føre til kulturkrasj og hjemlengsel. Pappa har heldigvis vært i Japan for, så det ble ikke mye tull med kulturen. Hjemlengsel har jeg fått uansett pga. morfaren min, det er ingenting å gjøre med. Det at han ble med meg synes jeg gjorde overgangen fra Norge til Japan litt mykere, og jeg er glad han ble med. 

Jeg fikk dessuten knipset litt bilder av vertsmor sin butikk:

Japanere elsker mummitrollet. Visste dere forressten at tegnefilmen er laget i Japan? Ja, historiene og karakterene er finske, men serien ble tegnet i Japan

Smaating som venner av vertsfamilien min har laget

 

Flink ikke sant?

Denne uken har vært ganske rolig, da prøvene er ferdig og det er snart ferdig. Akkurat nå er det fredag og helg, og mandag blir siste skoledag (tre skoletimer og så vasking og seremoni). Det føles så rart at det er jul! Ja, det er mye pynt overalt, med julelys og nisser og trær, men alt er liksom så overfladisk. Alt er veldig pent å se på, men det er liksom ikke gjort med mening. Julen handler ikke bare om nisser og dilldall, men det er få som tenker på det her. Det er et nokså nytt fenomen, så slik er det. Selv min vertsfamilie som er kristne feirer omtrent ikke jul! 

I førjulstiden planla jeg å høre på julesanger, se Blåfjell og få så mye julestemning som mulig, men det ga jeg fort opp. Julen kommer til å bli tung nok allerede, og julestemning hjelper absolutt ikke. Har sluttet å kjempe mot den tanken, tanken om at det ikke er jul i år. For det er det ikke her i Japan. Så istedenfor å tenke på det, prøver jeg å nyte tiden her fullt ut og ikke ligge inne å synge "I wanna go home for Christmas". Dette er nå "home", og jeg må gjøre ting slik som "home" vil. Har mange spennende planer jeg skal komme tilbake til etter hvert. "Julen" skal bli annerledes, men knallgøy!

Jeg må innrømme at jeg er glad at julen, den tyngste tiden for mange utvekslingselever, kommer på slutten av året mitt. Merker at jeg gjerne skulle vært med familien nå, og at den følelsen ville nok blitt til sterk hjemlengsel om jeg attpå til skulle være et helt halvt år til! Attpå til skjedde det med morfaren min, og det kom veldig brått på. 

For meg er det snart over, og jeg avslutter det hele med en rolig januar og vinterferie. Det blir enda mer tid til å utforske dette spennende landet og bli bedre kjent med vennene mine. Jeg skal så mye fint, og det skjer kun en gang. Foreksempel er det under en uke igjen til jeg skal på BIGBANG konsert i Tokyo Dome!

I dag har jeg forresten vært i Japan i 9 måneder!!

#utveksling

 

Tokyo Skytree og tur til Norge

Hei!

Mye har skjedd siden sist, livet mitt har snudd seg helt på hodet for å si det sånn. Min morfar, som var syk, gikk bort en uke før jeg skulle komme for å besøke ham. Vi var veldig nære. Valgte likevel å reise hjem en tur, noe jeg gjorde i forrige uke. Nå er jeg tilbake igjen, og kommer her med litt om tiden før jeg dro og etter. Det var nemlig et stort sjokk å komme hjem, selv om det bare var for en kort periode.

1.desember og uken utover gikk veldig sakte, jeg hadde jo mye å tenke på og midt oppi all sorgen skulle jeg jo ha JLPT. Det ble noen harde dager på skolen med japanskøving, men om fredagen bestemte Kristin og meg oss for å ta en liten pause. Vi bestemte oss for å dra hit:

Tokyo Skytree, verdens neste høyeste (etter Burj Kalifa i Dubai)

Før vi skulle dra måtte vi være litt igjen på skolen, da de delte ut gratis mat! Dette var mat med lang holdbarhet de hadde på skolen i tilfelle det var et stort jordskjelv og folk ikke kom seg hjem. Siden de skulle kjøpe ny nødmat, fikk vi det gamle (som varer helt til 2017!).

Så tok vi tog til Skytree, og på veien så vi noe veldig morsomt:

Profesjonell minibank vaskedame.. de har alt i Japan!

Framme ved Skytree

634 m høyt

Først gikk vi litt rundt på kjøpesenteret, før vi dro opp i tårnet. Det var masse folk selv på en ukedag, men vi kom oss opp til slutt. 

Her ser man første dekk! Heisen gikk så fort at jeg fikk dotter i ørene

Første dekk lå på 350 m, og her fikk vi flott panoramautsikt over hele Tokyo. Det er en utrolig flott by, og jeg skulle ønske jeg kunne bo her for alltid. Føler jeg bor på en annen planet, og mange dager er harde, andre helt fantastiske. Jeg trives godt med japanere, men av og til er det godt med tid alene eller andre nordmenn. For å være helt ærlig er det da jeg kan slappe mest av, selv om jeg begynner å bli mer vant til vfamilie og skole. Kjenner bare at jeg trenger lengre tid, nå som jeg begynner å få veldig gode og nære forhold til både vfamilie (nå min japanske familie) og venner. Japanere tar lang tid å bli godt kjent med, enda lengre tid for å bli venner, da dette er noe som er veldig verdifullt for dem og ofte varer livet ut. Jeg følte at siden jeg kom til denne skolen midt i utvekslingsåret var toget gått, og at de ikke kom til å være interesserte siden jeg snart drar hjem, men slik er det ikke. Vi har blitt nære, noe jeg er glad for, men samtidig tenker jeg på de på den forrige skolen som jeg fremdeles har kontakt med. Skulle gjerne hatt mer tid med dem også.

Til venstre kan dere se Fuji fjellet

Mange julenisser overalt i Japan nå

Tempel

På det første dekket kjøpte vi billetter til andre dekk, som var på 450 m. Det var magisk å se ut mens heisen gikk opp dit, for det kunne vi ikke i den første heisen.

Her kan man se Tokyo Tower, der jeg også har vært

Etter dette gikk vi litt rundt på kjøpesentret, der det ved utgangen var et slags julemarked:

Inni kjøpesenteret gikk vi blant annet i Ghibli-butikk, Rilakkuma butikk og mange andre morsomme. De hadde alt mulig der!

Totoro

Rilakkuma

Det var en strålende dag der vi fikk gått i både morsomme butikker og sett hele Tokyo! Skal definitivt tilbake dit.

 

Dagen etter, lørdagen, dro jeg inn til LP og jobbet som en galning med japansken. Søndagen var nemlig den store dagen; JLPT! Det var en nervøs Silje som tok toget den morgenen, fordi hun ikke var sikker på verken veien dit eller japansken sin. Heldigvis var det bare å følge etter en gjeng vietnamesere, filippinere, amerikanere og folk fra mange forskjellige land. 

Det var flere saler der de holdt eksamen, alle med plass til sikkert over hundre stykker. Før prøven gikk de gjennom alle reglene på japansk, noe ikke alle forsto. Mange skjønte ikke enkle setninger som "Legg ned blyanten", så jeg lurer virkelig på hvordan de gjorde det på prøvens lyttedel om de ikke forsto det en gang. Jaja, kanskje de er gode i kanji, som ikke gikk heeeelt bra for meg, 

Reglene var kjempestrenge! Bly måtte vi ta ut av esken (i tilfelle det sto noe på den), og viskelæret kunne heller ikke ha papir rundt seg. Blyantspisser var heller ikke lov, i tilfelle det sto noe skrevet der også. Ellers var det vanlige regler som ikke lov med mobil, ingen mat eller drikke, ikke gå ut av salen under prøven osv. De var veldig strenge på juks, og hadde fjernet alle hint i salen. De skrev alt i hiragana (så vi ikke skulle få hjelp med katakana), og det var ingen klokke i klasserommet (i tilfelle vi skulle få et hint av den? hvordan det..). Heldigvis hadde jeg med min egen klokke, og det hjalp meg veldig.

Det var tre deler, og vi hadde en halvtimes pause mellom hver. Jeg ble bare sittende i salen siden jeg ikke kjente noen, så ingen andre AFSere og jeg var en av de yngste der. Vet ærlig talt ikke hvordan det gikk med meg, men jeg prøvde da mitt beste. Det var også nok et eventyr jeg fikk oppleve den dagen, det å ha eksamen i Japan. Får vite resultatet i februar.

Dagen etter, 8. desember, tok jeg fly til Norge. Turen var heldigvis ikke like lang som i mars (tre mellomlandinger!! Oslo, London, Hong Kong), var bare innom Danmark. Fløy på Sas Plus, noe som var ganske kult. Fikk mye bedre sete og fotstøtte, og setet ved siden av var ledig. Det var bare meg og mange japanske businessmenn, så det var ganske rolig der og ingen små barn som gråt. Da jeg kom frem til Danmark måtte jeg vente fire timer på flyet hjem, noe som passet dårlig med at jeg ikke hadde sovet på flyturen og klokken var tre om morgenen i Japan (og i mitt hode, mens i Danmark var det ettermiddag). Satt meg i lounge og fikk slappet litt av, før det bar hjem.

Så rart det var å komme hjem! Visste liksom ikke helt hva jeg skulle si eller gjøre, og ble helt utslitt med en gang. Jeg klarte så vidt å gå inn på mitt eget rom, for det føltes ikke som om det var mitt lenger. Det var som om jeg alltid hadde vært i Japan, og at det var en annen person som hadde bodd på det rommet i mens. Sov ikke i min egen seng siden jeg ikke hadde "kommet hjem skikkelig", så jeg var mye hos min kjære bestemor istedenfor. Virket ikke som om folk hjemme hadde forandret seg så mye (utenom utseendet da, fetterne og kusinene mine har blitt høyere osv.), men jeg følte at jeg hadde gjort det. Hun Silje som dro til Japan i mars kommer aldri hjem igjen, istedenfor kommer det en fra Japan i februar; meg. Har vokst veldig gjennom dette året, men om folk i Norge har vokst med meg, det er det store spørsmålet. 

Derfor gruer jeg meg litt til å komme hjem. Jeg føler ikke at jeg passer helt inn i Norge, og at ingen kommer til å forstå hva jeg har opplevd, og den nye meg. Kanskje gjør de det, kanskje ikke. Kommer jeg til å finne min plass igjen? Hvor er det jeg hører til? Har blitt så vant til kulturen i Japan nå, og vet at det blir vanskelig å omstille seg når jeg kommer hjem. Det er som om jeg skal ut i verdensrommet, at der kommer jeg til å sveve rundt uten å plante beina på bakken. Ja, jeg kan holde meg fast, men vil aldri kunne slippe taket og bli der. 

Å reise på utveksling er en brutal, men effektiv måte å finne ut hvem som er der for deg. Hvem venter på deg når du kommer hjem? Hvem er der for deg? Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig å holde kontakt med alle når man er i utlandet. Har erfart akkurat det. Men det at dere har lite kontakt, betyr ikke at dere ikke er ekte venner. Noen venner kan man snakke sjelden med, men når man først gjør det er alt som før og som om dere aldri har vært fra hverandre. Slik er det dessverre ikke med alle venner. Hva med de på skolen? Kan man være russ med noen man ikke har sett på så lang tid? Hvordan blir klassemiljøet? Jeg håper jeg klarer å finne min plass. 

Samtidig tenker jeg på alt det folk har opplevd uten meg. Bli 18, dra ut om kveldene, snart russ, selvstendig (er fremdeles et barn her), kjæreste, flytte ut og komme seg videre i livet. Mye av dette har jeg jo opplevd og kan oppleve igjen, men jeg føler likevel at jeg går glipp av noe. Føler meg gammel rett og slett, vet ikke hva som feiler meg? At jeg skulle ha opplevd alt dette til nå? Ønsker meg tilbake til begynnelsen av videregående, da jeg hadde så mye foran meg, og det er mye jeg ville gjort annerledes. På den tiden ønsket jeg meg tilbake til ungdomsskolen, der jeg møtte alle som er mine beste venner i dag.  På den andre siden kommer jeg meg til å ønske meg tilbake til Japan når jeg er hjemme igjen i Norge. Det vil alltid være sånn, det er livet. Man vil alltid se tilbake og skulle ønske man kunne gjøre alt på nytt. For å ikke tenke slik er det viktigere å tenke på det som skjer der og da, slik at man ikke ser så mye tilbake på det på den måten senere. En må leve i nuet, og sette pris på det man opplever der og da.

Det jeg har opplevd her kommer de hjemme (spesielt de på min alder eller eldre) ALDRI til å oppleve. Det er en unik opplevelse som mitt eldre jeg vil drømme seg tilbake til, og være takknemlig for. Da jeg var hjemme og opplevde det samme som de andre, var det jo til Japan jeg ville. Og nå vil jeg på en måte tilbake og fortsette livet mitt. Jeg er en urolig sjel rett og slett. Det de opplever hjemme, kan jeg gjøre når som helst etter dette, i motsetning til utvekslingsåret i Japan. Det skjer bare nå, og med ingen av de jeg kjenner hjemme. Jeg skulle ønske det aldri endte, samtidig som jeg vil hjem og komme meg videre.

På lørdagen dro jeg tilbake til Japan, og da ble pappa med meg! Vi dro blant annet til et veldig spennende sted jeg har tenkt på lenge! Skal skrive mer om det i morgen + tiden videre. Vi får vinterferie neste uke, og det er mye gøy jeg skal!

Nyter siste tiden her for fullt, og alt er bra her. 

#utveksling

 


 

hits