SiljeiJapan - Utveksling i Japan 2014/2015

Konsert med orkesteret

Hei!

Denne uken har vrt ganske travel, da det er siste innspurt fr JLPT (eksamen i japansk). Det har gtt i et sett med skole og ving, og jeg gleder meg veldig til bli ferdig n. Merker at det er veldig anspent p skolen n, da det snart er prver for elevene ogs (som jeg muligens skal ta, tok jo dem p min forrige skole). Lydnivet er veldig hyt og de fleste virker veldig stresset, for p en uke har de prve i omtrent alle fag. Ellers har vi bare litt lekser her og der (ca. samme som jeg fikk p ungdomsskolen) og ellers lite vurderinger.

For vre helt rlig er det veldig tungt g p skolen for tiden. Jeg er lei meg for det som har hendt i Norge, stresset for JLPT og rett og slett helt utslitt. Det skal bli s godt bli ferdig! I tillegg til alt dette var det litt drama p skolen, lreren sa ba jo meg om reise hjem (p besk! men det skjnte ikke elevene) foran alle. S n har folk gtt rundt og snakket om det, spurt den andre utvekslingseleven uten at jeg har hrt noe. Jeg skjnner at de er bekymret og ikke vil bry meg med sprsml, men det er ikke s kjekt nr jeg ikke vet hva annet de muligens snakker og spekulerer om. S jeg tok det opp med dem, og n har de sluttet. Ellers er det slitsomt g rundt late som jeg er glad, og jeg fler meg litt presset nr den eneste sttten folk kan gi er "Smil, tenk positivt". Ja, det er noe jeg prver huske p i andre situasjoner, men slik det er n er det for vanskelig for meg bare skyve det vekk og late som ingenting. Det er frste gang jeg opplever at noe snt skjer, og det hadde vrt vanskelig takle om jeg hadde vrt i Norge ogs, men verre her siden jeg er langt borte og ikke helt vant.

Det er ofte slik her at man skal prve holde humret oppe uansett hva, for om man gr rundt og ser lei seg ut kan andre bli brydd og bli lei seg de ogs. Du sprer det bare videre, og gjr kanskje andre miserable ogs. Det er en fin tanke jeg prver tenke p i mindre situasjoner, og som jeg ser poenget i, men n klarer jeg det ikke. Folk p skolen er snille og alt det, men det hjelper ikke s mye vre der. Jeg er ikke s godt kjent med folk enn, og det betyr at de ikke snakker s mye til meg uten at jeg snakker til dem. Nr vi frst snakker gr det kjempefint, og de er veldig hyggelige. Slik jeg har det n er jeg ikke s utadvent, s det blir lite snakking og tenking p andre ting. Det tar tid bli kjent med japanere, og jeg kjenner at jeg hadde trengt hele ret her for bli skikkelig nr dem. N har jeg jo gtt p to skoler, og ja har venner p begge, men vi er ikke s nre. Har forresten ftt kontakt igjen med de p min forrige, s om de kommer en tur til Tokyo er det mulig vi kan mtes!

Ang. det som har skjedd i Norge har jeg valgt reise hjem p beski uken etter neste uke. Det blir bare et par dager, og jeg skal fort tilbake igjen. Er bare et besk, og ikke snakk om at jeg skal bli der. For vre helt rlig har jeg mange blandende flelser rundt dette, og ikke bare pga. hva som har skjedd der. Jeg har blitt veldig vant til livet mitt her, funnet min plass og har forandret meg veldig. Det kommer til bli et veldig sjokk komme hjem, og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjre nr jeg mter folk igjen. Det fles veldig rart.

I dag var det forresten konsert med orkesteret jeg er med i! Det var veldig hyggelig og det gikk fint. Kommer til savne det, selv om jeg bare var med en kort stund. N skal de ikke begynne med vinger igjen fr neste sommer, og da er jeg jo hjemme i Norge for lengst. Vi spilte Egmont av Beethoven, Concerto i A dur av Vivaldi og Bruch sin fiolinkonsert (med utrolig flink solist). Jeg elsker virkelig spille sammen med andre, man fr ut s mye energi og flelser mens man samtidig har det gy og gjr noe kreativt.

Fr konserten

Vfar tok bilde hehe

Yuno og meg p fiolin + Hono p bratsj

Det kan bli en stund fr det blir et nytt innlegg, muligens ikke fr om to uker nr jeg er tilbake fra Norge. Fikk vite i dag at jeg m til LP (lokalkontakt) igjen, da vfamilien er veldig opptatt for tiden. Det skal jeg i morgen... Der skal jeg vre i en uke og s dra rett til Norge, blir jo kjempestress det ja, hurra! Er helt kvalm og drlig fordi jeg er s stresset, er s mye tenke p og ordne med JLPT, LP, og reise til Norge. Det er trivelig hos LP, og jeg likte meg der, men det er bare litt for mye som skjer n. Fler at jeg str midt i en ring av folk som snakker i vei, og jeg m ta alt videre og vre bindeleddet mellom de. Det er kjempeslitsomt og jeg har bare lyst til legge meg ned og grte og sove til alt er over. Men det kan man ikke, man p holde ut selv om det gjr jvlig vondt og man tror man skal eksplodere. Neste uke skal jeg heldigvis vre p biblioteket hele tiden, vi slutter tidlig og Kristin er hos meg nesten hele tiden. Det er s godt ha henne, en man kan snakke helt pent med, som er norsk og vet akkurat hva jeg mener.

Jeg holder hodet oppe.

#utveksling

AFS 100 & AFS Japan 60 r

Hei!

P lrdag sto jeg opp tidlig for dra inn til Tokyo, og det viste seg til bli mer stress enn vanlig. Den toglinjen jeg bruker gr p to forskjellige plattformer, og den dagen gikk den ikke p den ene. Plutselig sa de noe p hyttaleren, og alle de andre lp bort. Jeg ristet p skuldrene og fortsatte vente, men det kom ingen tog. Til slutt lp jeg til den andre plattformen og kom meg p et tog til slutt. Fant senere ut at det hadde vrt en ulykke ved den ene plattformen, slik at toget ikke gikk der. Skulle gjerne ha funnet ut av det fr, for n kom jeg altfor sent til Tokyo der jeg egentlig skulle mte noe.

Det hadde seg slik at den dagen skulle AFS ha feiring i Tokyo, noe vi AFS-ere i dette omrdet mtte g p. Som vanlig hadde jeg ftt mye mindre informasjon enn de andre. og mtte finne ut alt av tog og tider selv. Mange andre skulle dra inn med lokallaget sitt og AFS-frivillige, men jeg hadde ikke ftt informasjon om dette. Fikk ikke lov til dra sammen med andre lokallag siden jeg ikke er medlem der. S da mtte jeg dra alene, til verdens travleste togstasjon (3,64 millioner passasjerer per dag!) og s finne hotellet der feiringen skulle holdes. Jeg var veldig nervs, men fant heldigvis fram.

Thea, Cornelia og Tua (svensk)

Det frste vi skulle gjre var holde en messe der vi introduserte forskjellige land, og vi norske var selvflgelig p den delen for Norden. Vi hadde med oss brunost, flagg, bilder, bker, ostehvel, Kongetinn bestikk og voter. I tillegg gikk vi i norske strikkegensere (jeg i mariusgenser) og med 17.mai slyfer. S Norden-boden ble kanskje litt vel norsk, siden de andre hadde lite med seg.

Litt av tingene

Frst spiste vi lunsj og gjorde klar boden, fr vi gikk litt rundt og s p de andres. Det var mye spennende der...

Italia, Spania, Frankrike

Sr-Amerika! To av disse hadde danseoppvisning ogs, utrolig stilig

Fra Sr-Afrika

Sr-Afrika, Australia, New Zealand

De vde p Let it Go p forskjellige sprk! Stilig!

De som ikke hadde nasjonaldrakt p seg gikk med skoleuniform, og det gjaldt vel alle utenom Asia. Vi norske hadde jo p oss nordiske gensere, da det er jo helt umulig f med seg bunad til Japan. Den tar jo halve kofferten, og nr man skal vre der et r trenger man den plassen...

Fra Thailand :)

I koreansk hanbok

Tyrkia

Vi norske :)

Selbuvottene er populre

Boden vr var veldig populr, og mange var begeistret for brunosten. Det ble ikke mye igjen for si det snn...

Etter en stund gikk vi inn i en annen sal for hre p taler og slikt. Der var det en av de japanske prinsessene holdt tale! Utrolig kult at hun kom! Etterp var det taler fra den amerikanske ambassaden i Japan, og flere AFS-folk. Det var veldig mye fokus p AFS i USA, noe jeg synes var litt dumt med tanke p at AFS er i over 50 land, og det var ikke bare dem vi skulle feire. Jaja.. men det var i hvert fall utrolig kult at prinsessen kom!

Snikbilde

For etterp kom hun innp messen for snakke med oss! Alle ble helt skjelven og vde febrilsk p hflig sprk fr hun kom bort. Det var heldigvis ikke s skummelt som vi trodde, hun var veldig hyggelig og snakket med alle sammen. Fikk henne ogs til smake brunost (frste gang for henne), siden hun aldri hadde vrt i Norge. Hun likte ogs selbuvottene (som min flinke mormor har laget), og genserne vi hadde p oss. Hper hun kommer til Norge snart n. Det blir litt av en historie fortelle, at vi serverte brunost til en japansk prinsesse.

Etterp kom det flere gjester for se p bodene:

700+ mennesker! Vertsfamilier, tidligere AFS-ere, framtidige AFS-ere osv.

Etter dette var det litt oppvisninger, folk sang p sprket sitt, danset og gjorde mye stilig. P slutten skulle man introdusere nasjonaldraktene sine, og det var bare asiatiske land + Norge. Mariusgenser er jo p en mte som en nasjonaldrakt?? Vi viste ogs bilder av bunad og forklarte litt. Skulle gjerne hatt den p, men ikke nok med at den tar mye plass i kofferten, hvordan skulle jeg ftt den med meg p toget?

Til slutt gikk vi inn i en annen sal der det var en stor buffeet. Det var utrolig mye folk, s jeg spiste bare det frste jeg s siden det var s lang k. Man mtte ogs st hele tiden, s det var litt stress. Men maten var god heldigvis!

Jeg og amerikanske Alec fra mitt lokallag. N er vi neeesten p samme hyde, han er vanligvis nesten 2 meter hy

Thea og jeg sammen med Giulia fra Italia og Keamo fra Sr-Afrika

Fra Thailand

Tua har verdens fineste skoleuniform!

S gikk alle AFS-erne opp p scenen og sang "Closer to you" (AFS sang), utrolig koselig. Hrte den frste gang da jeg nettopp hadde kommet til Tokyo, aaah minner. Hele 8 mneder siden...

Da feiringen var ferdig gikk jeg, Thea og vfar litt rundt i Tokyo.

Et av de f juletrrne jeg fr se i r... vfamilien feirer ikke jul

Kul klokke

Hy kontorbygning

Det var en veldig fin rundtur i Shinjuku, som ga meg litt julestemning. Har funnet Blfjell og The Julekalender p YouTube, s blir litt kos p meg ogs. Det kommer ogs sjokoladekalender i posten og jeg har tenkt til lage litt norsk mat framover.

P sndag var jeg frst p orkesterving (en uke til konsert!), og s ble en av venninnene mine der med meg hjem. Vi hrte p klassisk musikk, s p norske ting (hun og fikk prve brunost, ingen slipper unna den!), vde litt fiolin og bare snakket. Det var koselig. Etterp dro jeg p kino med andre AFS-ere og en fra Rotary, for se "Interstellar". Det var jo en helt kongefilm som kombinerte alle aspektene jeg liker med filmer. Synes verdensrommet er kjempeinteressant og skulle gjerne sett den ingen. Den er litt "tung" da, s da den var ferdig var alle helt stille. Til slutt gikk vi p kafe og bare snakket.

Jeg er veldig glad for at jeg byttet by, og fikk komme hit til en utrolig snill vfamilie. Vi passer veldig god sammen og de sttter meg 100 %. Det er s bra at alt her i Japan har ordnet seg n, og jeg har endelig funnet min plass selv om det er sent. Dessverre har jeg fortsatt mareritt flere ganger i uka om det som har hendt, og det er i noen perioder jeg sitter og grubler mye.

I tillegg har jeg ogs ftt en veldig vanskelig nyhet fra Norge. Trenger ikke si noe annet enn at en person veldig nr mer er syk, og at det er mye som kan skje for si det snn. Jeg er selvflgelig helt knust, og det hjelper ikke noe srlig g p skolen heller. Jeg har mange venner, og de er snille, men vi er ikke s nre. Slikt tar lang tid med de fleste japanere. Det betyr at de ikke snakker s mye til meg hvis jeg ikke snakker s mye til dem. N som jeg er s lei meg er jeg jo ikke i veldig humr til ta initiativ, s vre med klassekamerater hjelper ikke stort. Er ogs det med at jeg er s langt borte fra Norge, og det er ingen som kan trste eller hjelpe meg her. Jeg fr bare hre "Smil! Bli glad igjen!", og det er all sttten jeg fr. Kulturen her er veldig slik at uansett hva skal man holde ut, smile og vre glad uansett hva. Man skal ikke miste ansikt. Det er jo ei fin tanke i noen situasjoner, men akkurat n blir jeg helt utslitt av det. Heldigvis har jeg Mimi som alltid er inne hos meg n, og flere av lrerne var ganske stttende (en av dem grt til og med, det er veldig sjelden du fr se her).

S fredag var en utrolig hard dag, og jeg ble p biblioteket hele dagen og gjorde ikke noe annet enn grte og studere. Attp til har jeg alt stresset med skole, JLPT og fiolin. Kan ikke ta en pause fra noe... Dagens norske ord var "Venn" (vet ikke om jeg har fortalt det, men hver skoledag velger noen ut et ord/setning p japansk og s lrer jeg dem det p norsk), og jeg mtte kjempe hardt for ikke grte da de sa det. Plutselig s kontaktlreren min rett p meg og nrmest kommanderte at jeg mtte reise hjem til Norge. Alle elevene snudde seg, de visste jo ikke noe. Litt ubehagelig med tanke p at jeg trodde han ikke visste det, og mten han sa det p. Med AFS kan man reise hjem i en liten periode, og s komme tilbake. Jeg hadde ikke sagt til noen om jeg vurderte det ene eller andre, s ble litt forskrekket av at han fikk det til virke som om jeg ikke ville dra. Jeg har ikke bestemt meg for noe... og det var liksom alt han hadde si. Jaja!

Jeg prver holde motet oppe s godt jeg kan, og kjempe meg igjennom dagene. Skjnner ikke hvorfor noe snt m skje n som jeg endelig har ftt det bra, og nr s mye dumt skjedde fr det. Vet ikke helt hva jeg kan si om dette ret... det ble i hvert fall veldig annerledes enn alle trodde.

#utveksling




Ikke bare bare

Hei!

Da har jeg alts gtt p den nye skolen i to og en halv mned. I lpet av denne tidn har jeg ftt flere venner, og jeg merker at det er lettere bli kjent med folk her. De er mindre sjenerte, og holder samtalene i gang. Jeg har blitt kjent med mange fra forskjellige klasser, og det er alltid noen der jeg kan snakke med hvis jeg vil.

Likevel er ting vanskelig i blant.

Jeg klarer ikke sette fingeren p det, det er et eller annet som er galt. Ja, jeg tror nok jeg fremdeles trenger mer tid, men de to siste ukene har jeg hatt det vanskelig. Har gruet meg til skolen hver dag, og foretrekker tilbringe tid alene med vertsfamilien. Og jeg leter febrilsk, prver finne ut hva som er galt, men jeg finner bare smting. Men er det smting? Hva om alt klumper seg sammen og blir stort? Det er akkurat det som skjer, og jeg blir helt utslitt av det. Jeg er helt utslitt av hele Japan.


Noen som kan trste meg hehe.... hun kom helt plutselig og la seg opp fanget mitt!
Har som sagt ikke noen problemer med f meg venner, og det er en lettelse. Hva er det som er problemet? Skolen min skal vre internasjonal, og er kjent for ha null regler fordi det er meningen at elever skal tenke og finne ut av det selv. Det synes jeg er en fin tanke, men hvordan fungerer dette i praksis?

Jeg fler at jeg blir behandlet som "pynt": Det er veldig mye jeg m gjre bare fordi jeg er utenlandsk, spesielt fordi de forventer at jeg skal snakke engelsk og ve med elevene. Det var ikke derfor jeg kom hit, og de vet godt at mitt morsml ikke er engelsk. Noen folk p skolen er minst like gode, s hvorfor blir ikke de spurt? Siden skolen er "internasjonal", har vi veldig mye engelsk. Og i disse timene snakker man engelsk, i motsetning til hvordan de gjr det p de fleste andre japanske skoler, og det er selvflgelig forventet at jeg bidrar mer enn andre. For de japanske elevene er jo dette helt supert, og jeg synes at engelskundervisningen er den beste jeg har sett s langt i japansk, men for meg passer det ikke helt. Det er ganske frustrerende, selv om jeg skjnner at de bare prver inkludere meg mer nr de frst kan.


Mimi har begynt sove i sengen min.. utrolig koselig!


En som passer p...

Har heldigvis ftt ordnet dette, da jeg tok en liten prat med hver engelsklrer for seg. At jeg ikke er her for lre andre engelsk, vil ve japansk og ta fag som gr p det sprket. Jeg vil ikke bare vre der fordi jeg er utlending, jeg vil lre japansk og bli behandlet som de andre. Dette hadde de heldigvis forstelse for og jeg fr vre p biblioteket og jobbe om jeg nsker det, selv om det beste ville ha gtt til en klasse som ikke har engelsk p det tidspunktet. Ja, jeg ender kanskje opp med sitte der og ikke forst noe srlig, men jeg lrer mer enn i engelsktimen. Det konstant hre japansk er faktisk veldig god ving, selv om jeg blir sliten av det.

Nr det gjelder venner, gr det vel helt greit. Det er lettere bli kjent med folk her, og det gr fortere. Likevel blir jeg sliten av starte alle samtaler, og at f tar kontakt. Folk har begynt vinke og si hei nr de gr forbi, men det er sjelden noen kommer for snakke til meg. Jeg blir frustrert av det, det er slitsomt mtte jobbe s hardt med det. Heldigvis blir det nok bedre nr vi er ferdig med prvene i desember, og folk har til og med sagt de vil vre med meg i juleferien. Da har vi hele to uker fri! Jeg bare fler meg ikke som en del av skolen, eller at jeg betyr s mye. Det er ikke det at folk er slemme, de er snille mot meg nr vi snakker, men jeg fler ikke at jeg er en del av noe. I teseremoniklubben gjr jeg det, og blir ikke behandlet som en fra "utenfra" der. Det er ikke helt snn alle steder...

P denne skolen gr de sammen i seks r, og man kommer i ny klasse hvert r. Jeg kom sent i skoleret, skal ikke vre her lenge og de andre har to igjen med hverandre. Blir vel som en forbipasserende, jeg da? Ja, har blitt godt kjent med mange, men fler vi ikke er skikkelige venner enn. De er veldig greie, og jeg blir lei meg for at jeg ikke kommer nrmere enn dem. Og s er jeg ikke helt sikker p om alle er verdt det...



Dere husker jeg nevnte at det er to r mellom oss? Trodde det var liten forskjell, men tok feil. Det har seg slik at det er en del sladder og rykter som gr, og folk sier videre mye av det jeg forteller. Det er ikke noe alvorlig, men jeg liker ikke at folk sier ting videre og at jeg ikke helt vet hva som foregr. N gr det rykter om meg og en annen person, og det har gtt rykter om den personen og flere andre mange ganger, men jeg liker det likevel ikke. Har prvd ordne opp, og trodde det gikk fint, men folk fortsetter lage mer drama ut av det. Noe av det er basert p ting jeg har sagt som de har laget mye mer ut av, og historien forandrer seg. Jeg liker ikke at slike ting foregr bak ryggen min, og det viser seg at jeg ikke kan stole p noen. Det er ikke bare meg dette gjelder, det er mange som har hrt flere rykter om seg selv, men jeg blir likevel frustrert. Det er s barnslig og slitsomt nr folk bare fortsetter, og at jeg ikke helt vet hva som foregr. Fikk lyst til ta et oppgjr med noen av dem, men det er vel best bare heve seg over det. Skal vre litt forsiktig nr det gjelder visse personer, og late som ingenting og ikke lage noe ut av det. Det er vanskelig, men snn er det. Jeg blir likevel lei meg nr jeg har jobbet s hardt for bli kjent med flere av dem, fortalt dem noen ting litt forsiktig, og s har de laget nye historier ut av det og spredd det. Hva prver de oppn? Hvorfor gjr man slike ting i Japan, der man egentlig skal sette andre foran seg selv? Det har de jo ikke gjort med meg? Av og til blir jeg helt forvirret av alt her. Ellers er de alle s snille, og jeg hper de ikke fortsetter med dette. De srer seg selv og andre, og det vil jeg jo ikke.

Det er av og til det rett og slett blir for mye Japan p meg. Alle reglene for alt, som m flges p punkt og prikke, nesten alle tenker likt, jeg er utlending og kan aldri bli en av dem, og man m smile uansett hva. Ja, det er mye positive sider med denne levemten nr s mange bor s tett sammen, men jeg blir sliten av det. Det er slitsomt sette seg inn i s mye p et r, nr japanerne har blitt opplrt i det hele livet. Man kan ikke forvente at man lrer alt p et r en gang, det er helt umulig. Jeg tror Japan er et land det er ekstra vanskelig utveksle seg til. Ja, alle land er forskjellige, men i Japan er det spesielt at man ikke kan vre forskjellig fra andre (i hvert fall etter det jeg har erfart), og at ingen forklarer deg hva som er galt og riktig. De bare forventer det, og du m finne ut av det selv. Dette gjelder sklart ikke alle, og jeg sier ikke at det er en dum ting, bare litt slitsomt nr man ikke er vant til det.

Jeg m likevel innrmme at jeg gleder meg over tiden jeg har igjen, og setter pris p den. Selv om jeg har sliten, merker jeg at den beste tiden er akkurat n. Jeg vil ikke hjem lenger! Det skjer mye hver hver helg, og det er enkelte fag jeg virkelig elsker p skolen. Flere av lrerne er blant de beste og morsomste jeg noen gang har hatt, og spesielt kunst (snart ferdig med oljemaleriet mitt n! skal legge ut bilde) og det ene mattefaget. Jeg blir bedre og bedre i japansk for hver dag, og jeg elsker virkelig snakke det. Det er s vakkert, og jeg fler at jeg virkelig har utviklet meg mye i det siste. Har null problemer med kommunikasjon og trenger ikke stoppe opp tenke fr jeg sier noe. Er s glad jeg ikke har hatt problemer med sprket, og at ting har gtt spass lett. Skriftsprket gr ogs framover, og jeg benytter hver anledning til ve. Det trenger ikke vre lrebker, bare ta seg en tur ute og lese p skilter er god ving. Prver bruke hver anledning til ve, og det var derfor skolen gjorde meg litt frustrert. Har heldigvis funnet en god lsning p det n.

Grunnen til at jeg fr disse tankene i blant er nok alt stresset som har vrt i det siste. Frste uken i desember er det bde prver p skolen og JLPT, s jeg gjr ikke annet enn studere i ukedagene. I tillegg har jeg noen timer med en japansklrer, og hun lager kanjitester (skriftsprk) til meg nesten hver dag. Det skal bli utrolig godt bli ferdig med alt dette, og det er heldigvis ikke lenge igjen n. Er i hvert fall utrolig glad at jeg ikke m stri med hjemlengsel ogs, har nok tenke p for tiden.

I gr, lrdag, var det faktisk skole! Foreldrene skulle komme for se p oss ha time, s da hadde vi timer til kl.tolv. Satt p biblioteket over halvparten av tiden, og ante fred og ingen fare, fr flere av foreldrene braste inn. Kleint... Siste timen hadde jeg matte med klassen min, og ja det var fullt av foreldre der ogs. Mens vi hadde time stod tjue foreldre bakerst i klasserommet og bare stirret p oss. Stirret og pekte p meg "hvorfor kan hun japansk?", og lo av lreren (det var han morsomme mattelreren jeg har fortalt ham fr, som driver og danser nr han skal forklare grafer osv.)

I dag, sndag, var jeg p shopping med Rei (som jeg var p bunkasai til)! Har begynt bli kaldere n, s trenger mer klr. Kom litt for sent, og det ligger det en morsom historie bak.

Fr jeg mtte henne dro jeg p butikken for betale abonnementet til telefonen, som vanligvis er en grei affre. Der stod jeg i kassen, ante fred og ingen fare, da kassadamen dro fram en boks og ba meg trekke noen tilfeldige kort. P et eller annet vis vant jeg flere varer, s da fikk jeg en pose med bde yoghurt, drikke og godteri. Gratis, s klart. Hvem vet hvorfor jeg vant... Alt dette kunne jo ikke jeg dra p hele dagen, s jeg gikk tilbake til huset for legge det fra meg. Ja, og s kom jeg meg endelig til kjpesenteret.

Noe av det jeg endte opp med.. yoghurten er ikke med her, men den er helt enorm! Strste jeg noen gang har sett.. holder jo til tre mltid!

Legg merke til Mimi til hyre! Lot merke til det selv n nettopp

Mummitrollet er utrolig populrt i Japan! Og p denne genseren str det p svensk, kult ikke sant?





Gave fra moren til Rei! Disse er laget i Bangladesh

Det er en elefant!

Siden det "snart" er jul, var det fullt av juletrr der.. og FROZEN. Japanere elsker Disney overalt p jord, og da spesielt Frozen. Er jo norsk, s synes det er litt gy! Elsa var overalt, p drer og vegger og det var sn krystaller og mye pynt. Fikk ogs Frozen postkort i hver butikk jeg kjpte noe, hehe "lucky me"! Fant mye fint p shoppingen, og da vi var ferdige dro Rei hjem til meg. Hun elsker jo Norden, s vi hrte p norske julesanger p YouTube og snakket. Tenk at det snart er jul dere... eller for meg = Frozen og kake p julaften (vfamilien sitt forslag...), og BIGBANG konsert neste dag. Fr den tid er jeg opptatt med prver, orkester og AFS-event neste helg! Siden AFS er 100 r og Japan 60 r i r, skal de ha et stort event i Tokyo. Vi nordmenn i Tokyo-omrdet skal ha en liten bod om Norge (de skal ha en messe der man skal representere landet sitt), og jeg skal ta med mye spennende. Det er alts neste lrdag.

Bursdagsgave fra en venninne, hun var litt for sen med gaven. Dette er Attack of Titan, en utrolig populr anime og manga i Japan som jeg liker ogs.

Ny fan?

Frozen..

N m jeg gjre meg klar for nok en lang skoleuke, puh! Heldigvis er det fri mandag i neste uke (24. november), s da fr jeg et pust i bakken. God natt!

#utveksling

Butlerkaf

Hei!

Sndagen sto jeg opp tidlig og tok toget inn til Ikebukuro i Tokyo; for vi skulle nemlig p butlerkaf! Det er flere stykker, men vi valgte dra p den mest bermte (s vi mtte reservere bord to uker p forhnd). Kafen er i litt snn gammeldags viktoriansk stil, med flotte mbler og fine sm detaljer. Servitrene gr kledd som butlere og behandler deg som en prinsesse, hjelper deg med bokstavelig talt alt og er utrolig hflige. I tillegg er de som oftest veldig kjekke, og det var en av de fineste kafeene jeg har vrt p. Det var dessverre ikke lov med bilder, s jeg har tatt noen fra hjemmesiden deres.

Det var alts dit vi skulle. Da jeg kom fram til Ikebukuro var jeg s spent at jeg hadde vondt i magen, hva var det jeg hadde gitt meg ut p egentlig? Mtte Thea og Cornelia, to andre norske AFSere, som var like nervse som meg. Vi begynte g og fant kafeen, der vi stod og ventet i noen nervepirrende minutter. Kom dette til g bra? Eller kom det bare til bli kjempekleint?

Swallowtail butler cafe ikebukuro.JPG

Kafen er i kjelleren p en bygning, s vi mtte g ned en trapp (ute) for komme dit. Det hres kjempe shabby ut, men ta det med ro! Det fltes ikke snn, og trappen var pyntet med blomster. Da vi kom ned sto det en vaskeekte butler der, med tuxedo og alt. Han s ut som om han hadde kommet rett ut fra en manga! Vi ble henvist til et venterom mens han "drbutleren" sjekket reservasjonen vr. S pnet dren seg, og der sto det en eldre butler. Han bukket og sa "Velkommen hjem, lady" p s hflig japansk som mulig. Hele kafeen er liksom som et skuespill; du er en prinsesse/mektig lady som kommer hjem til huset ditt, og der str butlerne klar for hjelpe deg og servere. Da vi gikk inn i gangen s vi at det sto en hel haug med andre butlere der og bukket en etter en. Ble helt forvirret, skulle jeg bukke s dypt tilbake? Her i Japan er jo jeg "nederst p rangstigen" som utlending og "barn", men n var jeg plutselig verst. Fltes litt merkelig, hva skulle jeg liksom gjre?

De hjalp oss av med jakkene og bar veskene for oss. Merk; de spr alltid fr de gjr noe, men det er jo forventet at du sier ja. P denne kafeen er det mer du ikke kan gjre enn kan gjre for si det snn. Jeg var jo helt i himmelen, alle var s kjekke og s klarte jeg tro at et stort speil var en gang. Det var heldigvis ingen andre som lot merke til at jeg holdt p g feil haha. Ble plutselig s klnete, jeg..

Vr egen butler hilste p oss og eskorterte oss videre inn i gangen. Det var trappetrinn her og der, og han var veldig nye p advare oss. S kom vi inn, og det frste jeg lot merke til var at det nesten var helt fullt! Det var en lettelse. Folkene der var i alle slags aldre, i alle slags klr, og det var en veldig god og trygg atmosfre. Ja, en butlerkafe hres veldig fishy ut, en jente i klassen min var overbevist om at vi kom til bli kidnappet eller noe. Men det fltes absolutt ikke slik!

Svre lysekroner! Thea og jeg satt til hyre der med gardinene i en sofa, mens Cornelia satt p et bord rett foran oss.

752

image

Vi ble vist til bordet vrt og butleren begynte forklare menyen (p japansk, som gikk helt fint for oss). Han var veldig hyggelig og det fltes behagelig vre inn p kafeen. Samtidig var alt som en drm, de var jo s kjekke med tuxedo, slips, slyfe og stylet hr. De s alle ut som om de hadde hoppet rett ut fra en manga eller anime, og jeg rdmet sikkert hele tiden. Han plasserte bestikk elegant p bordet, tmte vann oppi flotte glass og la et trkle over veskene vre (med logoen til kafeen selvflgelig haha). Om man skal ha noe i vesken m man ringe med en bjelle og f butleren til gi den til deg, selv om den er rett ved siden av deg. Og nei, du kan ikke gjre det i skjul, for de passer p hele tiden og kommer og hjelper deg. Samme gjelder nr du skal tmme mer vann eller te oppi, g p toalettet, bestille noe eller be om hva som helst. Han la et hndkle over fangene vre(hahaha litt flaut) og sa han snart kom tilbake for ta bestillingene.

Thea og jeg stresset veldig med det, men kom fram til noe som hrtes bra ut:

Nam! For begynne p et nytt fat mtte man ringe med bjellen.. flaut..

Vi fikk noen veldig gode rundstykker, sjokoladescones der man kunne smre p syltety eller krem, og s noen forskjellige kaker. Det var kjempegodt! Dessverre ble det mer stress enn jeg hadde trodd. Det var slitsomt at butlerne gikk forbi hele tiden og passet p, og selv om jeg kun hadde drukket en munnfull med te kom de og fylte p. De spurte i vei om det var noe og fulgte med. Er ikke vant til s mye med oppmerksomhet og bli s mye dullet med! Men det var utrolig, og s var jo de alle s kjekke i tillegg. Cornelia sin butler hadde det kule hret og s utrolig ut med briller.

Og s oppdaget vi at det sto veldig drlig til med bordmanerene vre, og vi stresset med om vi skulle bruke skje, hender eller gaffel. I tillegg mtte vi jo spise rolig og pent ikke sant, men jeg ble s distrahert av butlerne at jeg klarte miste en bit kake ned (den traff fatet!). Ble helt rd og lo meg i hjel, og da lo den ene butleren med meg haha. S nei, jeg flte meg ikke helt som en prinsesse, men det var ikke pga. butlerne. De gjorde en utmerket jobb og var alle hyggelige og ordentlige. Det virket ikke falskt, selv om det egentlig var det. Brukte halve tiden p rdme og lure p hvordan i huleste jeg skulle spise ting. Klarte absolutt ikke slappe av, var helt gira.

Da vi skulle p toalettet mtte vi ringe med bjellen, og jeg klarte selvflgelig ringe kjempehyt s der kom de lpene. De eskorterte oss til toalettet (er ikke lov g alene O.o), og sa at vi skulle g ut gjennom dren igjen og vente der nr vi ville tilbake. Toalettet var kjempefancy haha, trodde aldri jeg kom til si det. Vi klarte selvflgelig glemme hvilken dr vi kom igjennom, og vi torde ikke pne noen av drene frst, men heldigvis tok vi riktig p frste forsk. S kom det en butler og viste oss tilbake til bordet.

Helt p slutten kom den eldste butleren bort til oss (sjefen), og lurte p hvor vi var fra, om ski og at vi var flinke i japansk (standard.. vet ikke om det er helt sant da). Tror nok vi er de frste norske haha..

Siden vi hadde lunsj, hadde vi kun 80 minutter p oss. Tjue minutter fr kom de med regningen, og vi ble vist ut. Igjen bukket de alle sammen, hjalp oss med jakkene og vi fikk medlemskort.

JEG SKAL DEFINITIVT DIT IGJEN!

Etter dette suste vi litt rundt i Ikebukuro, der det krydde av cosplayere (folk som kler seg ut som spill, film, bok, anime-karakterer). Det var jo en sndag, og det skal kry av dem i Tokyo. Det er virkelig sant! De var utrolig mange.

Cornelia (i lolitaklr) og reklame for kafeen

Snikbilde.. cosplay folk i parken

Buttons med anime

Juletre!

Vi tok tog til Shinjuku og gikk p en svr bokhandel p 7 etasjer, der jeg kjpte Harry Potter 1 p japansk og enda en JLPT-bok.

Etter dette mtte Cornelia g, s vi sa hade og Thea og jeg dro til Shibuya! Digger virkelig det stedet, spesielt fotgjengerovergangen. Lurer p hvor mange som gr over hver gang.. vi gikk litt rundt i butikker og ble igjen spurt om bli intervjuet av TV, men nei takk. Har ftt nok av det sirkuset..

Maaaasse folk utenfor kjpesenter

Vi gikk b.l.a i en svr cd-butikk p syv etasjer, og kjpte k-pop. Var ogs innom kjpesenteret Shibuya 109 igjen, der jeg kjpte denne nydelige kjolen:

Synes Shibuya har en helt herlig atmosfre! Det er liksom skikkelig storby-flelse, alts!

Det var en helt eventyrlig dag, og det var en fornyd Silje som dro hjem. Kom meg p ekspress-tog hehe, s hjemturen tok ikke s lang tid.

Bker, kpop album

N er jeg nettopp ferdig med en tung og slitsom skoleuke. Har i tillegg hatt fire kanjitester, og det er enda en p mandag. Gjr ikke annet enn ve japansk for tiden, litt kjedelig hmm. Men det har skjedd mye crazy p skolen, og det gjr dagene litt lettere. Mattelreren fant mange ballonger i klasserommet, biologilreren forteller om en gang han ble kjempefull (vi snakket om hvordan alkohol pvirker kroppen), historielreren bruker manga og anime illustrasjoner osv.

Fikk ogs hre noe kjempemorsomt fra min forrige skole! Bibliotekaren der var litt skummel, hun gikk alltid med en snn maske (som japanere gr med nr de er forkjlet) og var utrolig stille og alvorlig. S strengt p oss og det var umulig vite hva hun tenkte. P andre elever kunne hun bli rasende, helt plutselig lp hun bort til dem med et uttrykkslst ansikt og ba dem holde kjeft. Her om dagen var Jacob i en bokhandel, og der sto bibliotekaren og leste BL (manga med to gutter som er sammen)! Ja.. ler fortsatt..

Only in Japan.

#utveksling

Orkester, BIGBANG konsert, bursdag og musikal

Hei!

Siden sist har det skjedd mye kjekt, og jeg har ogs planlagt mye spennende framover. For to uker siden, dagen etter yakiniku, hadde vi fri igjen og jeg slappet bare av. Onsdag-fredag var jeg p skolen igjen, der jeg hadde noen fine dager. Det tar tid bli kjent med japanere, men nr de frst pner seg blir du vrende der. De setter veldig pris p venner nr de frst fr det. Om lrdagen gjorde jeg lite igjen, for dagen etter skulle jeg nemlig p orkester for frste gang!

Hvem er dette?

Mimi...

Ja...

Fikk skuespillet til klassen p video! Holder p oversette den til norsk n

Nye japanskbker

Fikk mariusgenser og sjokolade i posten. Takk mormor!

Yuno, en jente i klassen min, spiller fiolin og lurte p om jeg ville bli med i orkesteret hun er i. Det er et filharmonisk/symfoniorkester, som vil si at det er bde stryke- og blseinstrumenter. De ver hver sndag p en skole rett i nrheten, og det er kun fem minutter g. I tillegg er det helt gratis! S den sndagen dro jeg dit for frste gang, og var kjempenervs. Heldigvis gikk det veldig fint og alle var veldig hyggelige. De aller fleste er mennesker 40-50 alderen, mens noen f gr p videregende. Synes ikke det gjorde noe, alle var veldig snille uansett alder. Vi spiller en konsert av Vivaldi, Egmont av Beethoven og Bruchs frste fiolinkonsert (der skal vi ha en solist).

Uken etter, forrige uke, var det full skoleuke med alle timer. Jeg var veldig forkjlet, og jeg var ikke den eneste. Noen dager har det plutselig blitt mye "kaldere" (16 grader..), og det merkes godt p kroppen nr man har vrt vant til tretti. I tillegg er det utrolig kaldt inni husene her, for de vi ikke har noen form for oppvarming (hjemme i Norge str jo ovnene p dgnet rundt) og det er spesielt kaldt i gulvene. Blir nesten forkjlet av vre inne! S det er ikke srlig fristende g ut av senga om morgenen.

Tirsdagen hadde jeg teseremoni, det var like gy som alltid. Da jeg kom hjem drev jeg og stresset og pakket, for dagen etter skulle jeg nemlig til LP (kontaktperson!). Vfamilien min skulle til Kobe og Kyoto for noen dager (og beske noen syke slektninger og slikt), og siden jeg har skole kunne jeg ikke vre med. Onsdagen hadde vi lengre dag enn vanlig, fordi det var et slags informasjonmte etter skolen. Det handlet om fagvalg for neste r, som ikke hadde noe med meg og Kristin gjre, men vi mtte selvflgelig vre med likevel. Etter det lp jeg hjem, pakket resten av sakene og dro sammen med LP-en min til Yokohama. Mtte bytte tog, s det var litt slitsomt.

Hos LP-en min bodde ogs mannen hennes og den ene datteren, Michiru. De var veldig hyggelige og det var lett bli kjent med dem. Mannen elsker klassisk musikk, og hele huset var fullt av cd-er. Datteren Michiru har som hobby bake kaker, s det ble mye dessert for si det snn. Torsdagen dro jeg inn til skolen med tog, det var litt stress men jeg klarte det helt fint. P veien hjem da jeg stod og ventet p neste stasjon var det noen som plutselig ropte "Hey!" bak meg, og da jeg snudde meg s jeg en gutt fra skolen. Frst tenkte jeg at sj, han vil ve engelsk, men s kom han bort og snakket japansk med meg. Han var veldig hyggelig og vi snakket p togturen til Yokohama. Fikk vite at han bor rett ved Disneyland i Tokyo. Ble veldig glad for at han tok kontakt, p den forrige skolen turte ikke guttene se p meg en gang.

P fredagen var det alts Halloween, og lreren hadde dekorert litt i klasserommet:

Spooky

Muffins

Mattelreren hadde heller ikke glemt at det var Halloween, og han hadde klipt ut mange geometriske figurer og hengt dem i ansiktet. Han kom inn og veide med armene p en "skummel" mte og sa at han var "mattespkelser" eller noe snt. Jada... han er utrolig artig, skulle gjerne tatt video av timene hans.

Etterp satt jeg i kantinen med Kristin og bare slappet av, og vi prvde brdautomaten:

Matte...

"Danish Choco"... Vet ikke helt hva som er dansk med denne, men den var god i hvert fall

I helgen slappet jeg av og var hjemme hos LP. De var veldig opptatt, s jeg hadde mye tid alene. Det gjorde ikke s mye, jeg hadde nok gjre.En gang annenhver uke kommer det en lrer p skolen og hjelper meg og Kristin med japanskstudiene, og hun har bestemt at jeg skal ha Kanji-test omtrent hver dag n. S det er bare ve i vei! Men det funker faktisk, og jeg husker dem lenge etterp.

:(

Vi spiste ogs mye dessert som vanlig, og om kveldene drev de og viste bilder og videoer fra da barna deres var sm. Utrolig koselig, og det er et bra tegn at de viser noe s personlig til meg. Spiste ogs mye amerikansk mat, siden LP har vrt p utveksling i USA:. Det ble likevel litt japansk mat, der i blant sverdfisk!Det smakte kylling.

"Frokosten" til Michiru og meg

Dessert

Mer dessert

Vfar var p tur med noen venner, og han hadde kjpt med seg bl egg som suvenirer! De var hvite inni, og smakte helt normalt. De er bl p utsiden pga. det er mange varme kilder der elns. Jeg fikk ogs et lite smykkeskrin som suvenirer, snilt!

Jeg trivdes der, men det er alltid slitsomt komme inn i et nytt hus og ny familie. S jeg ble utrolig sliten, og jeg var glad for at tiden gikk fort. Det er utrolig anstrengende vre s utrolig hflig, snakke formelt og anstrenge seg snn. Jeg flte meg ikke helt komfortabel, men dessverre ser det ut til at jeg m tilbake dit en liten stund til, da vfamiilien min er s opptatt i desember.

Tidlig mandag morgen (vi hadde fri), tok jeg tog tilbake til vfamilien og hentet fiolinen fr jeg sprang p orkesterving. Der vde vi i fem timer og det var mange flere folk denne gangen. Har funnet ut at vi egentlig er femti stykker, men det varierer veldig hvem som kommer p vingen. Det gikk bra, selv om jeg var helt dd da jeg kom hjem.

Vi fikk ogs bestilt billetter BIGBANG konsert i Tokyo Dome!Jeg skal dit med norske Thea den 25.desember, og det blir helt vilt! Det er den strste konsertarenaen i hele Japan, med plass til 70 000+ folk til konserter. Gleder meg sykt mye!

Tirsdag var det vanlig skoledag, og jeg dro p teseremoni om ettermiddagen. Onsdagen vknet jeg tidlig, for jeg hadde bursdag! S n er jeg alts myndig. Det fltes veldig rart at ingen kom inn og sang bursdagssangen for meg og ga meg gaver, ble sittende alene p rommet og pne fra diverse slektninger. S ropte vfamilien p meg og gratulerte meg. Det var veldig koselig, og vmor ga meg en lang og god klem. Dro p skolen, og det var veldig tungt i begynnelsen, s m innrmme at jeg grt litt. Det var en helt grei dag, men noe var bare veldig feil. Trodde ikke jeg hadde noen forventninger, men det hadde jeg visst. M innrmme at det var en veldig rar dag, og ikke slik jeg hadde tenkt meg. Kjente virkelig p at julen kommer til bli vanskelig, spesielt siden bursdagen var det. Da jeg kom hjem skypet jeg med familien og pnet mer:

Enormt brev

Dette kortet var inni! Veldig koselig

Resten av kvelden tilbrakte jeg med vfamilien, og de hadde ogs kjpt gave til meg. Jeg fikk maaasse godteri (som jeg har spist opp allerede)og en svr fotobok om Gackt de hadde kjpt i Kyoto! Gackt er en av favorittskuespillerne/sangerne mine, og i boka gikk han i kimono/samurairustning osv.. Veldig flott!

Og til middag hadde vmor laget...

Plser og potetstapp (fra Norge!)! Nam!

Det ble en veldig "Japan style"-bursdag, for etterp fikk jeg nemlig kake kjpt fra konditori med navnet mitt p og alt. Dessverre var det ingen lys :(

"Gratulerer med dagen, Silje", skrevet p hvit sjokolade

Godteri

Neste dag begynte med at klassen sang for meg, og jeg fikk Kit Kat. De hadde nemlig glemt det dagen fr...

Etter skolen hadde jeg ftt vite at en kimonolrer skulle komme, og vi skulle g i kimono. Var kjempespent og inviterte med meg noen venninner, og tok til og med med yukataen min (tenkte bruke den under kimonoen). Ble ganske skuffet, for vi skulle g med yukata. Jeg hadde snakket med lreren p forhnd og sa at jeg hadde gtt med yukata flere ganger, men gjerne ville g med kimono eller furisode. Hadde gledet meg veldig...

Men ja, jeg liker jo yukata, og denne gangen klarte jeg ta den p meg selv:

Det var gy da jeg endelig fikk den p meg, men fr det var det litt ubehagelig. Norske Kristin var ogs med, og jeg merket at lreren var litt nedlatende mot oss. Her i Japan er de veldig opptatt av gjre forskjell p "utlendinger" (et ord jeg omtrent aldri brukte fr jeg kom) og japanere. Det er i mange situasjoner jeg fler meg veldig utenfor, ikke bare pga.stemningen, men ogs pga. det folk sier. Lreren snakket om at dette var vanskelig for meg og Kristin, siden vi er utlendinger, og at jeg sikkert hadde kjpt en snn fake yukata laget for gaijin (litt skjellsord her) slik at det skulle bli lettere. Hun sa ogs ting som "dette er Japanese style, dette kan ikke dere, dette vet ikke dere, dere er utlendinger", og behandlet oss som om vi ikke visste noen ting, selv om vi har vrt her i tte mneder. Det var flaut og ydmykende foran de andre japanske vennene mine, og at hun sa ting som "dette er vanskelig for utlendinger kanskje, men vi japanere vil g med skikkelig yukata, og vi klarer det". Hvis en japaner aldri har tatt p seg yukata fr, s er det jo ikke noe lettere enn for en utlending! Jeg klarer ikke helt forklare det, men jeg flte meg veldig utenfor og nesten sett litt ned p. At jeg er utlending og absolutt ikke vet hva jeg holder p med, selv om jeg gjorde mye riktig og ikke trengte stort med hjelp. Og de andre japanske vennene gjorde mer feil enn meg, men hun kommenterte det ikke. Virket som om hun mente at jeg gjorde litt feil fordi jeg er utlending, og ikke fordi jeg ikke har gtt s mye med yukata som hun har. Det var akkurat som om hun mente at uansett hvor mye jeg ver, s kan jeg aldri klare det helt skikkelig fordi jeg er utenlandsk. Hmm..

Men det er jo snilt av henne hjelpe oss, hun er engelsklrer og sikkert mye opptatt, og likevel kommer hun et par ganger i mneden og lrer folk om yukata. Det synes jeg er flott, men jeg flte meg ikke helt komfortabel. Det var nok ikke vondt ment da... Nei, det ble rett og slett for mye Japan p meg.

Det gye var at jeg fikk prve hakama, som jeg ogs har hatt lyst til, og den likte jeg utrolig godt:

De spiller karuta, japansk kortspill

Kristin

Meg, Kristin, Yuno

Alt i alt var det gy, selv om jeg flte meg ukomfortabel. Fr nok sjanse til g med furisode en annen gang, vil gjerne gjre det fr jeg drar hjem. Er 3 mneder igjen, alts under 100 dager igjen.Er litt lei meg, men samtidig glad.

Dagen etter skulle vi p musikal med skolen, og se Den Lille Havfruen. Jeg fant heldigvis noen sitte med, men det var ingen som ville mte meg p stasjonen p forhnd. Alle hadde allerede lagt planer og jeg ble ikke inkludert i noen av dem. S jeg var litt nedfor, har gjort alt jeg kan for bli gode venner med folk, tar mye kontakt, snakker og er s hyggelig og pen som jeg kan vre. Likevel er det ikke nok ,og jeg fler at jeg bare er til pynt, som snart skal stues vekk i februar. Folkene i klassen min har kjent hverandre i tre og et halvt r, og skal g sammen i nesten tre r til. Jeg kom sent i skoleret, og har liten tid igjen. Alle er snille mot meg, men jeg er liksom ikke en del av noe. Derfor liker jeg teseremoniklubben aller best, jeg er en del av noe, og lreren der gjr ikke forskjell p meg og de andre fordi jeg er utlending. Fler meg veldig godt tatt imot der og har det hyggelig der hver gang. Begynner ogs huske metoden deres og f det skikkelig til. Gleder meg til neste gang.

Det endte med at jeg hang meg p Kristin og vennene hennes C-klassen, s tidlig om fredagen dro vi inn til Tokyo for spise lunsj. Det endte med Mos Burger, det er serist den beste hamburgeren jeg har smakt i hele mitt liv! Av en eller annen grunn var det mye enklere snakke med dem, og folk tok kontakt. Alts i klassen min gr det fint nr jeg frst har startet en samtale, men det er slitsomt at folk aldri tar kontakt med meg og at jeg ikke blir husket p. Det blir Kristin i sin klasse. Vi hadde det veldig hyggelig fr vi dro til musikalen. Det var p et veldig kjent teater som er utrolig vanskelig f billetter til, men skolen min klarte det. Musikalen var helt utrolig flott, kan ikke tro det jeg s! Alt var s fargerikt, kreativt og gjennomtenkt, og jeg koste meg veldig. Samtidig tenkte jeg p da jeg var p musikal i London med familien, og jeg skulle nske de kunne vrt her ogs. Jeg vil liksom ikke hjem, jeg vil bare at alle skal komme hit. Merker allerede at desember kommer til bli utrolig tung.

Har kjent p mange forskjellige flelser og inntrykk i det siste, det kommer et innlegg om det. Tar tid, for det er litt vanskelig sette ord p alt. I dag, lrdag, slapper jeg bare av og studerer til JLPT, mens i morgen skal jeg endelig p butlercafe og shoppe i Tokyo. Hper det blir gy.

#utveksling

hits