SiljeiJapan

Den 9.august dro jeg til Tokyo med shinkansen, og tok farvel med alt jeg hadde kjent de siste 5 månedene. Nei, det var selvfølgelig ikke verre enn å dra fra alle i Norge (som jeg har kjent hele livet og elsker over alt på jord..), men det er en ekkel følelse å vite at jeg kanskje aldri får se de i Nagaoka igjen. De i Norge venter på meg og jeg på dem, og vi vet at vi møtes. Men hva med de i Nagaoka? Jeg skal definitivt tilbake til Japan på ferie, og da vil jeg gjerne ta en tur til Nagaoka. Likevel kan folk ha flyttet, jeg får ikke kontaktet dem osv, slik at vi ikke møtes igjen. Det samme gjelder utvekslingselevene, som har gitt meg de aller beste minnene her. Jeg sa til Jacob mange ganger at uten ham, så hadde jeg reist hjem for lenge siden. Selv om jeg noen ganger ble helt gal av ham, var han det mest dyrebare for meg i hele Japan. Og så måtte jeg dra fra alt sammen...

Dagen før jeg dro var jeg på karaoke med fire venninner fra skolen, og de ga meg brev og en ramme med bilder av oss. Ble helt rørt av det som stod i brevene! Vi fikk bare to dagers varsel, så jeg fikk ikke tatt farvel med halvparten av vennene en gang. Da jeg gikk på shinkansen må jeg innrømme at jeg gråt, for jeg kunne endelig vise følelsene mine. På togstasjonen måtte jeg late som ingenting og smile, men da jeg var alene knakk jeg sammen. En gjeng med japanske universitetsstudenter stirret forundret på meg, men akkurat der gjorde jeg noe jeg har måtte unngå i et halvt år; drite i å oppføre meg japansk. Etter en stund kom de bort og begynte å snakke med meg, ga meg pocky (japansk godteri) og de var utrolig hyggelige. Jeg ble så glad! De fremmede japanere viste meg mer vennlighet enn det jeg har fått på et halvt år til sammen.

I de to neste ukene bodde jeg hos en vertsfamilie i en liten by i Saitama prefektur. Det var veldig sjarmerende der, og jeg var så heldig at jeg fikk sove i et tradisjonelt japansk tatamirom. Best av alt var nok at jeg fikk dra til Tokyo hver dag, med tog og tbane og alt. Hvem kunne trodd at Silje, som var redd for å ta bussen, plutselig tok verdens travleste tbane alene uten prolbemer?

Den ene dagen dro jeg til Shibuya og Harajuku i Tokyo med dem, og det var helt uforglemmelig. 

Harajuku, Takeshita dori! (mest kjente gaten)

Disse trailerne kjørte rundt overalt med reklame for diverse artister med høylydt musikk og alt!

Godtebutikk

Inngang til et kjøpesenter

Inni Takeshita dori

Ja, jeg så både lolita og cosplay, men jeg kan ikke bare ta bilder av folk sånn uten videre. Dessuten var det utrolig folksomt, og en kunne ikke bare stoppe opp. Men kan definitivt si at jeg så mye rart!

Etterpå dro vi videre til Meiji Jingu, et av Tokyos mest kjente templer

For å komme dit måtte vi gå gjennom en svær park, en veldig fin tur. Her står jeg ved inngangen

Sake(?)

Framme

Her skriver man ned ønsker og henger dem opp

Meg foran tempelet

Veldig vakkert!

Har vært i veldig mange forskjellige templer nå, men får aldri nok. Hver av dem har sin sjarm og forskjellige guder, og det er alltid spennende å se variasjonene ved dem.

På vei til Shibuya

Mer reklame

Hachiko!

Aller først gikk vi til statuen av Hachiko, en veldig berømt hund. Han hadde et veldig tett bånd til eieren sin, og ventet her ved Shibuya stasjon hver dag. Han fortsatte å komme dit i ni år etter eieren døde, og folk begynte å legge merke til ham og ga ham mat og fulgte med. I ettertid fikk han denne statuen og det ble skrevet bøker og laget filmer om ham. Synes det er en veldig søt historie!

Ved Shibuya krysset

Så gikk vi videre til det berømte Shibuya krysset, som også har vært med i utallige filmer. Ved grønt lys stopper biler i alle retninger og hundrevis av mennesker går over samtidig. Høres kanskje rart ut at jeg synes at et lyskryss er interessant, men det var faktisk veldig kult å gå over. Du blir først litt redd og lurer på hvordan dette skal gå med så mange folk, men overraskende nok er det et system i kaoset. Så lenge du vet hvor du skal gå er det bare å følge den retningen, og folk går i takt og du vil ikke komme borti noen. Alt er som en liten maurtue.

Meg ved krysset

Rett frem er Shibuya 109, et kjøpesneter

Only in Japan ;)

På vei over krysset

Vi gikk inn på kjøpesenteret, der jeg kun kjøpte et par småting fordi jeg trodde ikke jeg hadde så mye penger (fant senere ut at jeg hadde jo mye på bankkortet... First world problems..). De hadde butikker i veldig mange stiler, og jeg fant mye fint. Kommer til å savne japanske butikker...

De andre dagene gikk jeg et par turer med vertsmor, og vi kom over et veldig spesielt tempel. Først og fremst var det langt inni skogen, og vi måtte gå på en liten sti der den eneste lyden var insekter og fugler. Da vi kom fram så vi at det krydde av katter, og de gjemte seg overalt. Noen sto oppå statuer av gudene, andre lå foran torii, andre lusket rundt i busker. Hele stedet hadde en veldig mystisk atmosfære, akkurat som om katten beskyttet tempelet!

Denne hadde bare et øye... kanskje den mistet det etter en tapper kamp for å beskytte tempelet?

Voktere hehe

En av søndagene gikk vi enda en tur, og jeg fikk se mye fint av den japanske landsbygda.

Håper alle der hjemme har det bra! Vi snakkes snart!

#utveksling

Hei!

Mandag-onsdag etter Nagaoka Festival bodde alle utvekslingselevene i Niigata prefektur i den lille byen Shibata. Vi var elleve stykker fra Norge, Frankrike, Tyskland, USA, Australia, Sri Lanka, India, Mongolia, Argentina og Brasil. Mandag morgen møttes vi alle på Nagaoka stasjon og tok shinkansen til Niigata (som tok tjue minutter), der vi dro videre til AFS kontoret. Her hadde vi diskusjoner, japansk prøve (som faktisk gikk bra) og spiste lunsj. De AFS frivillige var veldig hyggelige og hjelpsomme, og jeg trivdes veldig godt der. Rundt klokka ett dro vi videre til et tradisjonelt japansk hotell; varme kilder, tatamirom og hele pakken. Alle jentene skulle sove på et rom, mens guttene sov på et annet. Vi skiftet til badetøy før vi tok buss til stranden, som lå ti minutter unna! Jeg har dratt til Japanhavet før, men nå fikk jeg badet der også.

Strand

Sanden var fin og ren, mens man nesten ikke kunne se noe i vannet. Jeg hadde håpet på å snorkle og finne ut hva slags fisker som lever i Japanhavet (sikkert mye rart), men det gikk ikke. Vi var der i rundt to timer og hadde det veldig gøy. Jeg har mange gode minner fra bading og Sydenferinger, så fikk litt hjemlengsel. Får det av helt små ting som følelsen av sand under føttene og lyden av havet. Men jeg vet at neste gang vil jeg ikke tenke på familien, men heller de andre utvekslingselevene. Det er herlig å tenke på at jeg hadde det så gøy med folk av ti forskjellige nasjonaliteter. Er så deilig å kjenne på at helt innerst er vi like, at jeg kan se meg selv i dem og de i meg. Dette visste jeg, men man kommer virkelig tett inn på dette når man er på utveksling. Du begynner virkelig å innse at vi bunn i grunn er like uansett hvor vi bor, hvilken gud vi ber til, hva vi spiser, hva vi drikker og hvilket språk vi snakker. Vi er like, vi har bare forskjellige måter å uttrykke det på.

Maggie fra USA, Kira fra Tyskland og Josefina fra Argentina. Herlig å høre Kiras skarre-r! Blir litt gal av den japanske versjonen som man aldri klarer å bestemme helt om er en l eller r

På vei tilbake til hotellet

Hotellrommet

Da vi kom tilbake spiste vi middag, snakket og utforsket hotellet. Vi gikk også inn i de varme kildene, der vi satt og snakket en stund til. Hvis noen lurer går man helt naken inni de varme kildene, og det er utrolig avslappende. Kan virke litt kleint i begynnelsen, men etter hvert føles det helt naturlig.

Rundt kl .ti fikk vi egentlig beskjed om å legge oss, noe ingen selvfølgelig gjorde. Guttene ble inne på rommet vårt til rundt halv to, og selv etter det tok det lang tid før det ble helt stille. Vi spilte "Never have I ever" (med brus altså!!) og "Nødt og sannhet", noe som var ganske interessant. Mye sprøtt som skjedde for å si det sånn...  Etter snakket vi egentlig om alt mulig, vertsfamilier, kulturforskjeller, mål med året, våre egne land osv. Jeg merket at det hjalp å snakke med andre utvekslingselever, det er så godt å prate med noen som går gjennom akkurat det samme som deg. Og ja, Japan er en veldig unik kultur med tanke på at folk fra hele verden (til og med Asia) reagerer på de samme tingene. Det ble definitivt en kveld jeg aldri vil glemme.

Hele gjengen

Morgenen etter var alle helt døde, så jeg og argentinske Josefina gikk i de varme kildene igjen for å føle oss mer opplagt. Følte meg heller enda trøttere, men det var likevel en fin måte å starte dagen på. Så tok vi buss videre til en barneskole, der vi hadde fått vite at vi skulle ha foredrag om landene våre. I begynnelsen var det mye forvirring om disse skulle holdes på japansk eller engelsk, men det ble heldigvis japansk til slutt (jeg er ikke her for å være engelsklærer....). Barneskolen var ganske internasjonal med elever som hadde bodd eller reist til utlandet, snakket bra engelsk og hadde god kjennskap til andre kulturer. Og med god engelsk mener jeg at de var bedre enn hele skolen min til sammen (inkludert engelsklærerne...). Lærerne var fra flere forskjellige land som USA, Filippinene og et afrikansk land (husker ikke!). Alle var veldig hyggelige og jeg trives godt med barn generelt, så det var egentlig ganske kjekt. I begynnelsen hadde vi en del leker med fakta om forskjellige land, og vi utvekslingselevene måtte lage spørsmål, lære folk hilsener på språkene våre osv. Vi gjorde veldig mye på kort tid, og det var ganske forvirrende da vi ikke ble forklart alle reglene. Alle var jo helt borte i tillegg, så kan ikke si at vi var så veldig livlige heller. Til slutt hadde vi presentasjoner om landene våre på japansk, noe vi måtte gjøre hele tre ganger. Selvfølgelig visste ingen noen ting om Norge før jeg åpnet munnen, men jeg tror de fikk et godt inntrykk. Mission accomplished!

Jeg møtte også en utrolig hyggelig dame som er helt vill etter Norge! Hun sa at som 60-årsgave hadde hun fått en Norge, Sverige og Finland-reise i gave fra mannen sin, og hun skulle dit neste uke! Hun skulle til og med til Bergen, og hadde mange spørsmål om alt mulig. Det var mye hun visste fra før også, og jeg ble skikkelig imponert. Hun var utrolig grei og ga meg tlf.nummeret sitt slik at vi kunne møtes igjen. Dessverre skal jeg ikke tilbake til Niigata prefektur i løpet av dette året, så det kan bli en stund til før vi møtes igjen...

Etterpå måtte vi skilles (noe som var ganske trist etter to utrolig fine dager), for vi skulle videre til vertsfamilier i Shibata. Jeg kom i en veldig koselig vertsfamilie som hadde hatt mange utvekslingselver før (inkludert en som heter Inga fra Norge?), og de bodde i utkanten av Shibata. Det var utrolig vakkert der! Huset deres var enormt og de hadde gårdsplass med en hund (Shiba Inu så klart) og alt mulig. De hadde en voksen sønn og datter, og jeg fikk møtt begge to. Mens vi ventet på middagen gikk jeg tur med vertsfar og hunden i 3 km, og det var en veldig flott tur. Overalt var det fjell, bambusskog og risåkrer, utrolig vakkert. Fikk dessverre ikke tatt noen bilder, men jeg kommer aldri til å glemme den fine naturen. Etter middagen gikk vi bort til der folk øvde på trommer til Obonfestivalen, og jeg fikk også prøve å spille! Jeg hadde god rytme, men med null muskler i armene ble ikke lyden så veldig bra. Det var i hvert fall interessant! Fikk også møtt mange nye hyggelige folk (både unge og gamle), og de ble ganske skuffet da jeg sa jeg skulle kun være der en dag. Etter øvingen var ferdig gikk vi inn i et tradisjonelt hus der vi drakk brus, spiste godteri og snakket. Folk i alle aldre hygget seg og jeg ble kjent med mange interessante mennesker.

Dagen etter dro jeg tilbake til Nagaoka, og jeg kom definitivt ikke til å glemme alle de fine minnene fra Shibata. Jeg fikk virkelig kjenne på fellesskapet vi har her i verden, at vi alle er som en, og at om vi samarbeider kan vi klare alt.

Nå sier jeg god natt, og så kommer det muligens nytt innlegg i morgen.

#utveksling 

Dette innlegget er om Nagaoka Festival 2-3 august, men først tenkte jeg å oppdatere dere på hvordan jeg har det nå. I to uker bodde jeg hos en veldig grei vfamilie i Saitama prefektur, og dro inn til AFS kontoret i Tokyo med tog og tbane hver dag (to timer en vei!). Jeg sliter fremdeles etter alt som har skjedd, men det var godt å bo der. Vi dro til flere spennende steder i Tokyo, det kommer innlegg om det senere! Akkurat nå er jeg på plass hos neste vfamilie (mest sannsynlig permanent) i Kamakura, Kanagawa (veldig nært Tokyo). Er fornøyd etter en kveld der jeg har spist både brunost, Freia Melkesjokolade og snakket bittelitt norsk. Vmor og vsøster har nemlig bodd i Norge i et år, og vært der flere ganger! Vsøster studerte på Universitet i Bergen mens vmor gikk på en slags kunstskole og lærte strikking (det er jobben hennes; hun strikker og reiser rundt og selger i Japan). For et utrolig sammentreff! Så langt har jeg det fint her.Byen er utrolig flott og har noen av de mest kjente turistattraksjonene i Japan. Hvis jeg ser ut av vinduet mitt kan jeg se en enorm statue av en gud haha.

Den 2 og 3 august var det en stor festival her i Nagaoka, som blir sett på som byens høydepunkt. Begge dagene er det festival hele dagen med tradisjonell dans, spennende boder med mat og suvenirer, leker og parader. Om kvelden er det utrolig flott fyrverkeri, og derfor kommer det utrolig mange turister. Plutselig så jeg flere turister på to dager enn jeg har sett på fem måneder til sammen. Jacob og jeg dro inn rundt lunsjtid begge dagene, og vi fikk prøvd mye spennende mat og sett mye rart. Den første dagen var det utrolig varmt og fuktig, men begge to bestemte seg for å gå i yukata likevel. Mange ville ta bilder av oss og vi kom til og med på tv!

Jacob og jeg

Noen av bodene

Tai Chi dans

Jacob i yukata

Det er ofte folk fra lokaltv kommer og filmer i Nagaoka, og de retter alltid kameraet mot meg og Jacob (Utlendinger DUN DUN DUN!!). Vi pleier å overse dem eller bare gå vekk, men denne gangen satt vi på en benk og kom oss ikke unna. De intervjuet oss på japansk og spurte om vi visste hva noe var (et eller annet med festivalen). Jeg tror det var en type fyrverkeri, men vi sa bare at vi ikke hadde peiling haha. 

Yukataen kjøpte jeg i Kyoto!

Vi så mange vakre yukata den dagen

'

Ute på ettermiddagen tok jeg buss hjem igjen, der jeg snakket med et utrolig hyggelig gammelt ektepar. Det er så kjekt at en kan slå av en prat med fremmede her! Om kvelden dro jeg ut for å se på fyrverkeriet med vfamilien. Den første kvelden hadde vi ikke billetter, så vi gikk til et såkalt "free spot" på en bro. Der spiste vi BBQ, snakket og så på fyrverkeriet. Vi kunne se alt sammen, men siden vi ikke var så nærme virket ikke fyrverkeriet så stort. Var likevel flott og jeg hadde det hyggelig, spesielt fordi vstoresøster, datteren og mannen hennes var der igså. De er så herlige! Trives mye bedre når de er der. 

Neste dag dro Jacob og jeg inn til sentrum igjen. Det var stort sett det samme som dagen før, men vi hadde det gøy likevel. Om kvelden hjalp vmor meg med yukataen igjen og vi gjorde oss klare for å dra til elven der fyrverkeriet skytes opp. Her må man kjøpe billetter lenge på forhånd, og så får man en firkantet plass der det er plass med seks personer. Det er en blå presenning der og så har man med puter, mat osv. 

Spent før fyrverkeriet!

Det begynte å fylle seg opp med folk

Ved siden av oss kom de to utvekslingselever fra Niigata (som bodde i Nagaoka den helgen), og det var veldig hyggelige! Snakket med dem hele tiden mens jeg tok bilder og filmet fyrverkeriet. Det er alltid kjekt å møte nye mennesker, og spesielt folk fra andre land! Det er så fascinerende å sitte der og snakke med folk fra hele verden, og vi er så like, og ja du vet jo det, men det å faktisk sitte der og føle og ta på det... Helt fantastisk. 

Josefina fra Argentina og Maggie fra USA

Fyrverkeriet er definitivt det flotteste jeg har sett i hele mitt liv. De var helt enorme, skiftet farge etter hvert, lagde mønstre (Hello Kitty, smilefjes, stjerner osv.), og hele himmelen var fylt av dem. Jeg har aldri sett noen så store! Smellene fra dem var også veldig høye, og jeg kjente det godt i brystet. Det var en herlig følelse, man kjenner virkelig at en er i live! 

Definitivt noe av det mest magiske jeg har sett i hele mitt liv!

I morgen kommer det innlegg om dagene etterpå, da jeg var på AFS camp med alle de andre utvekslingselevene i Niigata prefektur! Det er et av de beste minnene jeg har. De neste dagene vil det også komme innlegg om de to ukene i Tokyo, og litt tips generelt om kultursjokk, vfamilie og å tilpasse seg. Håper det går bra med alle sammen!

#utveksling

Hei!

Den siste maaneden har det skjedd veldig mye.. Har vaert paa flere festivaler, sett Japans beste fyrverkeri, mott alle de andre AFS-erne i Niigata-ken og dratt paa en fantastisk leir med dem, vaert mye ute med venner og faatt vite at jeg flytter til Tokyo i morgen. Jeg har mange blandede tanker rundt dette, graater mye, sover daarlig og er veldig sliten etter alt som har skjedd. Uansett vet jeg at aa komme meg vekk herfra er en god ting, enten det er til Tokyo eller helt hjem til Norge. Jeg har kjempet saa lenge, og kanskje endelig blitt hort. Vil i hvert fall prove, men kjenner at jeg snart ikke klarer mer naa. En ting som jeg tenker mye paa, er at det kan ikke bli verre enn slik det har vaert. Jeg skal bort herfra, jeg skal faa begynne paa nytt.

Planen er aa bo i Tokyo i minst to uker, etter det vet ingen helt hva som skjer. Jeg har i hvert fall noen planer for hva jeg kommer til aa gjore i de ulike utfallene. Selv om jeg er sliten og lei meg, saa tror jeg at det blir fint aa komme seg bort. Dessverre er det ganske vanskelig aa forlate alt her, jeg har kommet meg saa godt inn i samfunnet baade naar det gjelder skole, AFS og lokalmiljo. Fikk vite i forgaars at jeg skulle flytte, og det ble et ganske stort sjokk for baade meg og vennene mine. Det vanskeligste blir aa forlate de andre utvekslingselevene, de har virkelig vaert en fantastisk stotte for meg. Dro paa skolen en siste gang for aa hente boker, det foltes veldig rart. Klassekameratene mine ble alle helt forferdet, og ville gjerne mote meg. Dessverre fikk jeg bare to dagers varsel, og det er umulig aa mote alle.

Prover aa vaere positiv og tenke at det var verre enn aa forlate Norge, for da dro jeg jo fra folk jeg har kjent hele livet. Likevel foler jeg at det er vanskeligere her, for denne gangen vet jeg faktisk ikke naar eller om jeg i det hele tatt kommer til aa se folk igjen. Jeg vet at hjemme i Norge venter venner og familie, at jeg faar se alle sammen igjen. Er saa evig takknemlig for at jeg har dem, og at de har hjulpet meg mer enn de som faktisk er her i Japan. Vet at folk i Japan har provd sitt beste, og det er jeg glad for. Likevel var det stunder der folk jeg stolte paa, vendte seg mot meg og jeg folte meg helt alene. Folk har sagt ting til meg, om og om igjen, ting som man absolutt ikke sier til en person. Jeg sliter med det, og det er vanskelig naar jeg maa holde det inne. Savnet etter nordmenn er stort. Noen som gir meg en klem, som jeg kan graate i armene til, som forstaar meg 100 %. Det er folk som er flinke og forstaar meg godt her, men det er ikke det samme.

Mange sier at den andre halvdelen av utvekslingsaaret er best, og det tror jeg nok. Tror det blir bra saa lenge jeg tilbringer det et annet sted enn der jeg har vaert til naa, enten det blir i Tokyo eller helt hjemme i Norge. Jeg har laert utrolig mye, baade om meg selv og verden rundt. Faatt noen av de beste minnene i hele mitt liv, og opplevd ting jeg nesten ikke kunne dromme om en gang. Jeg er saa takknemlig for de som har hjulpet meg, spesielt familien i Norge. I dag har min mor bursdag, og jeg sender henne alle tankene mine. En person til meg her sa at jeg ikke burde tenke saa mye paa de hjemme, at da er det ingen vits med aa vaere paa utveksling. Men aa savne og sette pris paa de hjemme er jo ogsaa en del av opplevelsen! Aa finne ut nye ting om sitt eget land, se paa livet i Norge paa en annen maate, tenke over hvor heldig du er som faktisk har noen aa savne.

Litt bilder fra den siste tiden:

Vennene mine som var med i ramenkonkurranse!

Siste kveld med midlertidig vfamilie! Savner dem veldig!

Ilaria (fra Italia) og meg den dagen hun reiste hjem! Hun kom i august i fjor, saa i juli var utvekslingsaaret hennes over

Festival med vsostrene mine

#utveksling





Hei!

Denne uken har egentlig vaert ganske rolig saa langt, selv om jeg har kommet meg ut litt. Paa mandag motte jeg LP (lokalkontakt), noe som gikk veldig fint. Jeg liker veldig godt at hun er saa positiv og ser framover, det er noe jeg trenger. Neste uke skal jeg paa en slags leir med alle utvekslingselevene i prefekturet, jeg haaper det blir bra. Vi skal til en annen by og bo paa et tradisjonelt japansk hotell (med tatami i alle rom og varme kilder), bade og dra paa besok til en barneskole. Den siste kvelden skal vi bo hos en vfamilie, jeg haaper de er greie. Mest av alt har jeg lyst til aa vaere hjemme, merker det at sommeren tar veldig paa meg her. Det er over 30 grader hver dag og i tillegg veldig fuktig, har aldri opplevd slik varme for. Det foles mye varmere enn det egentlig er, og jeg orker nesten ikke gaa ut. Spesielt slitsomt var det da jeg gikk paa skolen, men naa har jeg jo heldigvis sommerferie. Den er veldig kort, men det er litt goy at naar de i Norge begynner paa skolen igjen har jeg fremdeles en uke til.

Paa tirsdag dro jeg paa kino og shopping med en venninne fra en annen skole. Har tenkt til aa skrive et innlegg om hvordan man faar venner her osv,. for det sier litt at jeg er bedre venner med noen jeg gikk paa skole med i to dager enn de jeg gikk paa skole med i 75... Vi saa en film som heter Sukitte ii na yo (Say "I love you"), som er basert paa en manga og anime jeg har lest og sett. Synes den var veldig bra! Etterpaa tok vi purikura (fotoboks med bilder der man faar kjempefin hud, store oyne og kan tegne og lime paa hjerter, stjerner osv.), som naermest er obligatorisk naar man henger med venner her. Vi motte ogsaa to andre venner, og de hjalp meg med aa finne bikini siden vi skal bade paa AFS-leiren. I tillegg fant jeg endelig en musikkbutikk og kjopte tre J-pop album, jeg maatte jo benytte sjansen!

Jeg har utrolig problemer med hjemlengsel, og det har vart lenge. Hver gang det begynner aa bli bedre skjer det noe dumt, som gjor det enda verre. Jeg prover aa komme meg ut saa mye som mulig, men det er ikke lett naar jeg ofte vaakner med kvalme og vondt i magen. Har faatt jobbet mye med japansken saa jeg foler jeg i hvert fall faar gjort noe, og det er viktig for meg. Vet at jeg kun har 191 dager igjen og at jeg bor benytte hvert oyeblikk.. Samtidig er det mange dager der hoydepunktet er aa kunne krysse ut en dag, og vite at naa er det enda kortere tid til jeg skal hjem. Det er ikke saann det skal vaere... I dag har jeg lest en del blogger om andre med liknende tanker, og det er saa deilig aa se at jeg ikke er alene. Foler alle gaar rundt og roper "det var det beste aaret i hele mitt liv!", men jeg sitter her og har helt andre tanker. Ja, det er mange oyeblikk her jeg aldri ville ha byttet ut med noe i hele verden! Det har vaert oyeblikk der jeg har tenkt at naa er jeg lykkelig, og det er de folelsene jeg maa ta tak i og huske paa. Det skal ikke vaere en dans paa roser, men jeg har hatt saa mye uflaks og jeg blir saa lei meg naar jeg har reist saa langt og kjempet for dette i mange aar...

Samtidig vet jeg at "hjem" former et ganske urealistisk bilde i hodet mitt. Hva ser jeg naar jeg tenker "hjem"?

"Min norske hverdag"???

-Late dager paa hytta

-Aa gaa barbent i gresset

-Vaere med venner hver dag

-Sitte i solen paa Festplassen og spise is

-Skiturer

-Raspeballer

-Gaa i fjellet

-Frihet

-NORDMENN

Hva har nesten alle disse punktene til felles? De var ikke en del av hverdagen min. Det "hjem" for meg har blitt er en endelos ferie med venner, skitur, is, sol, sno og moro. Var det slik min hverdag saa ut? Nei, det besto for det meste av aa dra seg opp for aa gaa paa skolen, drukne i lekser, late meg i ferier og ligge i sengen og se paa serier. Dessuten skjedde det samme nesten hver dag, og det var ikke store forandringer. Alt jeg gleder meg til naar jeg kommer meg hjem kan skje naar som helst. Jeg gaar ikke glipp av noe! Alt jeg savner kommer til aa skje og vaere der naar jeg kommer hjem, mens det er mange ting i Japan jeg kun kan oppleve en gang. Saa hva er det jeg kommer til aa savne med Japan? Hva er Japan for meg?

Min japanske hverdag, kanskje litt mer realistisk enn slik jeg tror min norske hverdag var

-Sote, smaa bortgjemte templer

-Alle er glade

-Skoleuniform

-Skolen min med alle de ville folkene

-Laerere som staar utenfor for aa si god morgen

-Brusautomater

-Vakre bygninger

-Alle er saa omtenksomme

-Maten

-Purikura

-Kyoto, Tokyo og alle de spennende stedene

-Musikk

-Kimono og festivaler, helt nydelige aa se paa!

Legg merke til at jeg har flere punkter paa Japan-siden, og det er fortsatt flere paa lager! Jeg maa sette pris paa det jeg har, og det gjor jeg jo. Jeg bygger og bygger opp disse tankene hver dag, men det er saa vanskelig naar noen hele tiden prover aa rive dem ned. Kanskje jeg blir sterkere for hver gang de rives ned? Jeg vet ikke, jeg vet ikke om jeg klarer dette.

Siden folk er paa ferie og opptatte, saa avbryter jeg sporsmaalsrunden! Hvis noen har tips om blogger eller hjemlengsel, saa bare kommenter! Det hjelper veldig aa skrive og lese om saanne ting.

#utveksling