SiljeiJapan - Utveksling i Japan 2014/2015

4 måneder etter

Hei!

Jeg ser at det fremdeles er noen som titter innom , og det synes jeg er veldig hyggelig. En del sletter bloggen sin etter utvekslingsåret, men jeg vil la min stå åpen til både framtidige utvekslingselever og andre nysgjerrige. Noe jeg også har reagert på er at mange slutter å blogge etter de har kommet hjem, men det er forståelig. Likevel husker jeg selv at jeg savnet å høre om motsatt kultursjokk, tiden videre og tanker en har gjort seg i ettertid. Derfor vil jeg at denne bloggen skal være det jeg savnet, og kommer derfor til å publisere en del innlegg framover. Det kommer til å være alt fra omvendt kultursjokk til den japanske kulturen, og jeg håper også at dere lesere kan komme med tips. Kom med hva som helst :-)

Det har nå gått fire måneder siden jeg kom hjem, og tiden har virkelig flydd! Jeg valgte å fortsette der jeg "slapp", altså i Vg2. Kunne tatt tredje klasse som privatist, men da måtte jeg ha tatt noen eksamener om høsten, slik at jeg uansett ikke kunne kommet inn på videre studier før neste år uansett. Så jeg har hatt et rolig halvår der jeg kun har hatt noen få fag, og det har gått fint. Likevel må jeg innrømme at det var hardt i begynnelsen, ikke bare pga. det sosiale men også skole i seg selv. Ting gjøres veldig annerledes enn i Japan, og hver minste ting overrasket meg. 

Det jeg likevel slet mest med, var nok omvendt kultursjokk. Det høres merkelig ut, ikke sant? Men det er faktisk svært vanlig, selv om det snakkes lite om. De fleste vet at å dra til et annet kontinent blir litt av et sjokk, men få tenker over at det faktisk kan skje når man reiser andre veien også. Man har begynt å venne seg til ting i vertslandet, kommet inn i en rutine og funnet sin plass. En del har også tilpasset seg og forandret seg for å passe inn, og for å møte normene i landet. Jeg er f.eks. svært vant til å være en del av et hierarki, der jeg står langt nede fordi jeg i de fleste tilfeller er yngre enn de jeg snakker med. Det var vanskelig for meg å forstå i begynnelsen, men etter hvert ble jeg vant til det og lærte å snakke formelt til de som var eldre / høyere status, og innrette meg etter det de sa. Dette gjaldt spesielt lærere og andre jeg møtte utenfor vertsfamilien. Dette var ikke akkurat noe jeg var enig i, men tilpasset meg til for å passe inn.

Da jeg kom hjem til Norge var det derfor et stort sjokk å se at man kunne heller diskutere seg i mellom, og at man ikke nødvendigvis ble sett opp til på grunn av alder eller status. Jeg har ikke noen problemer da det gjelder familie, da man som oftest behandler dem på noe lunde lik måte som i Japan. Etter min erfaring er man kanskje enda mer direkte med hverandre i Japan, da man tuller mye seg i mellom. Likevel merker jeg at når jeg f.eks. snakker med lærere er det vanskelig for meg å protestere, si nei til noe eller si min mening direkte. Nå er det ikke slik med alle lærere i Japan, men jeg merket det med en del av dem. 

Jeg merker at jeg har fått et nytt blikk på ting, og at jeg tenker annerledes. I begynnelsen følte jeg at jeg ikke passet inn, og at jeg reagerte på ting ingen andre brydde seg om. Jeg er f.eks. vant til at i Japan er man litt direkte når man snakker om andres utseende, mens her er det ikke akseptert i like stor grad. Andre ganger ble jeg fornærmet over ting nordmenn sa, og visste ikke hvordan jeg skulle svare. Ting har heldigvis begynt å komme på plass nå, men jeg bærer fremdeles mye av det japanske i meg. Jeg prøver å bruke det på gode måter, og folk blir som oftest positivt overrasket. 

Et tips jeg ofte får er å ta kontakt med andre som har vært i Japan, men dette har vist seg å ikke være så lett. Har møtt en del på min alder som har vært på ferie der borte, men dette var kortere opphold. Det er ingen hemmelighet at man ikke får samme innblikk som turist, så de og jeg har hatt svært forskjellige opplevelser der. Ellers har jeg møtt diverse voksne som har vært i Japan med jobben under lengre opphold, men de har også en litt annen opplevelse av Japan. De er eldre enn meg, og har opplevd at de som oftest har samme rang som sine medmennesker i Japan. Jeg, som sto langt nede i hierarkiet, kjente meg ikke så godt igjen. Hierarkiet i Japan er ganske komplisert, så jeg kan evt. skrive et innlegg om dette. Det er viktig å få med seg.

De fleste flytter til utlandet for første gang når de drar på utveksling, og det er vanskelig å vite hva som kommer til å skje. Mange får også den samme følelsen når de skal hjem igjen, siden de nå har vært i vertslandet så lenge. Mitt tips er å like vel være sosial, og prøve å gli inn i hverdagen igjen. Etterhvert vil alt virke som før, men samtidig ikke. Man vil kanskje få "hjemlengsel" til vertslandet, og det kan være godt å reise tilbake dit senere. Jeg får faktisk besøka av Yuno, en japansk venninne, i juli! 

Håper folk vil fortsette å lese bloggen, og det er bare å komme med forslag til innlegg.

(Jeg ser forresten at en del bilder har forsvunnet fra diverse innlegg, skal prøve å ordne opp i det)

-Silje

#utveksling

 

hits