SiljeiJapan - Utveksling i Japan 2014/2015

Nr det japanske og norske ikke kan kombineres + min frste teseremoni

Noen spurte meg om det vanskeligste med ret; her kommer svaret. Og ja, det vil komme flere lignende poster, for dette er bare begynnelsen. Helt siden jeg kom hit har jeg hatt en rar flelse inni meg - det fles som om jeg har latt en del av meg vre igjen i Norge. Og ja, det har jeg, og det er for det beste. I det siste har jeg tenkt mer over dette og identifisert hva som egentlig ligger bak. Det er ingen hemmelighet at japansk og norsk kultur er svrt forskjellige p mange mter, men det er ikke fr n at jeg virkelig har begynt legge merke til det. Helt fra jeg kom hit har det egentlig vrt en slags skurring, underbevisstheten min har reagert flere ganger og n begynner det g opp for meg. Fr jeg dro fortalte folk meg om flere forskjeller, og ja noen har jeg lagt merke til, andre har blitt avkreftet. Saken er at det er vanskelig f forst hva det egentlig gr ut p - hva betyr det at mange japanere er opptatt av "ikke miste ansikt"? Hvordan fungerer det? Hvilken betydning vil dette ha for meg, en viking blant samuraier?

Her i Japan er jeg kjent som Seria, og jeg fler at dette er den japanske siden av meg. Det var Seria som tvang meg til g p AFS-samlingen for ikke vre til bry, selv om jeg var syk. Hun tenker p den japanske mten, og det er mange ganger Seria og Silje (min norske siden) ikke er enige. Selvflgelig er alle nordmenn forskjellige, men jeg vet at i mange tilfeller ville de fleste nordmenn reagert p samme mte som Silje. Samtidig er det mange japanere som ville reagert som Seria. Hvilken side skal man velge? Hvor gr grensen mellom Seria og Silje, nr er de uenige og nr kan tankene deres kombineres? Det hjelper heller ikke at Seria er ganske uerfaren og fortsatt bygger de fleste av tankene sine p observasjon. Ikke nok med at jeg m velge side, i noen tilfeller er begge deler feil. Dette er en skremmende tanke - hvor norsk kan jeg vre, og hvor japansk?

Japan og Norge - kirsebrtrr og fjell

I de aller fleste tilfeller kan jeg forst litt hvorfor japanere tenker som de tenker. F.eks. dette med ikke vre til bry - ja folk her blir skikkelig bekymret om du viser flelser og forteller dem sannheten. Det er en fin tanke at man skal sette andre foran seg selv og gjre det som er best for flertallet. Mange nordmenn tenker p samme mte (inkludert meg), men japanere tar det noen ganger til det ekstreme. S hva gjr man nr man er uenig? Nr det japanske tankesettet strider veldig mot det norske? Dette har ikke skjedd enn, men jeg vet at problemet kommer. Hvordan skal jeg reagere? Skal jeg spille japaner mens hodet mitt er fylt av helt motsatte tanker? Jeg gjr alt for ikke bli oppfattet som frekk eller uhflig her, for dette er et samfunn der respekt og ydmykhet str utrolig sterkt. Jeg har fremdeles ikke vrt her lenge, og i flere tilfeller vet jeg ikke hvilken reaksjon som er "japansk". Da er jeg ndt til handle med tanke p mine egne verdier, og det er ikke alltid de er riktige her. Har allerede brent meg p dette, og det var en ubehagelig mte finne ut av ting p. Problemet er at mange av disse tilfellene er ting jeg aldri har tenkt over, s jeg kan ikke sprre om dem fr det skjer. Det er fremdeles for mange ting som jeg ikke har kontroll over eller forstelse for.

Mitt aller strste problem er at det er egentlig ingen andre enn meg som kjenner til begge sidene. Jeg prvde forklare vennene mine noen av problemene jeg har sttt p her, og de kunne ikke tro at jeg fant meg i det. Her i Japan er det viktig alltid smile og vre livlig uansett, folk blir jo brydd og bekymret om du ser lei deg ut. Fler man for smile hver morgen nr man er trtt og sliten? Nei? Det var da synd, du har ikke noe valg. Ja, det er en fin tanke at man skal vre munter og se p det lyse i livet, men mange ganger er smilet falskt og brukt til dekke over mye mrkere ting.

Jeg vet ikke hvor langt jeg vil g, hvor mye jeg kan gi slipp p det norske. Og hva er norsk egentlig, eller er det bare noen aspekter ved meg selv? Hvem er Silje? Hvem er Seria? Hva betyr de for meg? Vil ikke lage noe trbbel, s det er kanskje best spille japansk. Hva skjer med det norske da? Noen ganger har jeg bare lyst til si til folk at jeg er norsk, de kan ikke forvente at jeg alltid oppfrer meg likt som dem. Men hva gjr jeg nr den norske tenkemten er upassende? Og hva gjr jeg nr jeg synes den japanske tankemten er upassende? Til n har jeg prvd vre hflig, men definerer en nordmann og en japaner alltid hflighet p samme mte? Kan de noen ganger vre uenige? Dette fr meg til tenke p de vennene jeg har som str mellom to kulturer, f.eks. ved at de er fdt i Norge men har utenlandske foreldre. Jeg begynner forst hvor tft noen av dere kanskje har det. Hvem skal man hre p? Kan man hre til begge sider?



Det er godt ha Jacob i snne situasjoner, for han er utvekslingselev og str ogs mellom to kulturer. I tillegg er han vestlig og vi har derfor stort sett mer til felles enn det Japan og Norge har. Likevel finnes det unntak, og vi diskuterte dette i dag. I Norge blir man gjerne sett p som voksen og selvstendig lenge fr man er myndig, mens i USA er ikke dette alltid en selvflge. Mange tenker slik i Japan ogs, og det er vanlig bli behandlet som et barn til myndighetsalder. En annen ting er at det aldersbestemte hierarkiet fortsatt str sterkt, og at de som er eldst alltid vet best (spiller ingen rolle om det er snakk om et eller ti r, den eldste har alltid rett). Jeg kan jo si meg enig i dette i noen tilfeller, men i mange tilfeller kan den mest modne personen vre yngst. Merker ikke noe til denne behandlingen i vertsfamilien, men jeg har hatt noen yeblikk i andre situasjoner. Det jeg prver frst og fremst er ikke stemple noe som dumt eller bra. I mange tilfeller er det en fin tanke at eldre vet best, andre ganger stemmer ikke dette i det hele tatt. Finnes ogs forskjeller her som jeg faktisk setter pris p, f.eks. det med at japanerne stort sett er mye mer hfligere.

Dette ble et ganske negativt innlegg, men jeg vil gjerne forberede kommende utvekslingselever. Mange skriver om kultursjokk ja, men enda frre beskriver faktisk hvordan de takler det. Man snakker hele tiden om at man m tilpasse seg samfunnet, men hva gr det egentlig ut p? Hvor langt skal man g, hva kan man akseptere? Det er ikke sikkert at jeg finner noe svar p dette i lpet av ret, men jeg jobber i hvert fall med det. Kanskje det ikke finnes noe svar.

I morgen har vi fri og p fredag skal jeg til en park og ha BBQ med klassen. Om lrdagen skal jeg p BBQ hos Jacobs vertsfamilie, og om sndagen skal jeg mte en utvekslingselev og s blir det spise ute med min egen vertsfamilie. S har vi fri om mandagen og tirsdagen i neste uke, blir nok jobbe med japansk siden vi snart skal ha en prve.

I dag har jeg forresten beskt teseremoni klubben! De treffes cirka. annenhver mandag, men det avhenger litt av hvor ofte lreren kan komme (veldig st gammel dame). Snn egentlig kom jeg bare for sjekke den ut, men de regnet faktisk med at jeg ville joine og jeg kunne jo ikke si nei nr den gamle damen utbrt hvor gy vi kom til ha det sammen. De andre elevene (bare jenter) var hyggelige og jeg hper jeg kan bli godt kjent med dem, fikk ikke s mye tid til snakke med dem n. Dette var min frste teseremoni, og jeg synes det var veldig interessert. Det er mye huske p, alt m gjres i riktig rekkeflge, riktig hnd, hndstilling, bukking, hilsener osv. Synes likevel det var ganske avslappende og fikk jo mye hjelp av de andre da. Vi satt p knrne p tatamimatter, noe som var ganske slitsomt. Beina mine sovnet nesten med en gang, s det gjorde ikke s vondt siden jeg mistet all flelse. Ble likevel et problem da jeg mtte lpe-g for rekke bussen, og det hjalp ikke at beina var gele og jeg fortsatt har gnagsr.Teen er ganske bitter, og derfor er det vanlig spise noe stt frst. Da smakte teen faktisk ingenting! Skal nok skrive et mer detaljert innlegg om dette, det er veldig mange sm detaljer nemlig! Synes det var en helt magisk opplevelse og flte meg veldig avslappet etterp, hper jeg fr gjort dette med kimono p meg. Fremover skal jeg se p flere klubber, nemlig kunst, kalligrafi og blomsterkunst (ikebana). Gleder meg!

#utveksling

Svar p sprsmlsrunde + bilder fra hanami nr.2

Hei! Jeg hadde tenkt til svare p sprsmlene p video (deilig f ut tankene sine p norsk), men jeg er fryktelig forkjlet og s er det litt kleint. Kanskje jeg gjr det neste gang! Torsdag vknet jeg med en fl forkjlelse og ble hjemme fra skolen, og etter dette begynte ting bli litt vanskelig. Jeg har hatt det veldig fint til n, men n kom alle problemene p en gang. Har hjemlengsel, forkjlet og begynner merke kultursjokket n. Til tross for at jeg flte meg drlig gikk jeg p skolen p fredag og i dag var jeg p AFS sitt "Welcome Party". Jeg burde ikke ha dratt med tanke p helsen min, men gjorde det av likevel. De fleste japanere er ofte veldig opptatt av ikke vre til bry og skaffe trbbel for andre, de setter alltid andre foran seg selv. Det er jo en fin tanke, men det kan ogs bli litt for voldsomt. Hvis jeg ble hjemme kom de til nikke og si "det var dumt, alle hadde gledet seg til du skulle spille for oss", mens n nr jeg faktisk gikk sa folk at jeg burde kanskje vrt hjemme slik at jeg ikke smittet andre. Hva skulle jeg egentlig ha gjort da? Fler av og til at jeg ikke vet hva jeg burde gjre her, og det er frustrerende.

Det var kjekt vre der selv om jeg ble utrolig sliten. For det frste hadde vi ikke ftt et skikkelig program p forhnd (det hadde i hvert fall ikke jeg) s jeg visste ikke nr jeg skulle spille fiolin og holde talen om Norge. Da vi hadde vd p talen hadde en av de AFS frivillige oversatt talen til engelsk mens jeg snakket p japansk, men av en eller annen grunn gjorde de det ikke denne gangen. Jeg ble enda mer frustrert da de sto og snakket hyt sammen mens jeg holdt talen... Og s plutselig skulle jeg frem og spille fiolin, og selvflgelig var den ene sangen i helt feil toneart (det var en sang jeg spilte mens de andre danset). Bakgrunnsmusikken var ganske hy s folk lot ikke srlig merke til det, men likevel. P forhnd fikk jeg ogs beskjed om at de skulle synge, ikke danse? jaja... Etter dette spilte jeg en variant av Griegs "Morgenstemning" og det gikk ganske bra heldigvis. Etter dette var det et band som spilte noen sanger fra Evangelion (veldig kjent manga og anime), og s gikk ting som planlagt. Denne dagen vil jeg helst glemme - jeg var syk, nervs, visste ikke hva som foregikk og sliten. Jeg er en person som trenger en plan og m alltid vite hva som skal skje, men likevel klarte jeg holde hodet kaldt i dag. Denne samlingen var jo bare for gy og det var hyggelig mte de andre utvekslingselevene, men jeg hper at det ikke blir like kaotisk neste gang.

Vel, gjort er gjort. Jeg m bli flinkere til ikke bry meg - det var tross alt bare for gy. Her er svarene p sprsmlsrunden:

Hva var det som gjorde at du frst ble s interessert i Japan?

Jeg har egentlig likt Asia s lenge jeg kan huske - helt siden jeg var liten har faren min reist dit p jobbreiser og jeg synes alltid at det virket s spennende. Ble fascinert av hvor annerledes ting var der og samtidig hvor like de var. Synes det var kult at de klarte leve i en kultur med en s avansert miks av det tradisjonelle og moderne - det var noe jeg hadde lyst til oppleve. Som 12-ring ble jeg interessert i anime, japansk musikk og senere litteraturen og historien. Alt dette startet med en sang som jeg ble helt fascinert av - jeg tenkte at det var det vakreste jeg noen gang hadde hrt. Over fem r senere har jeg omsider oppfylt min drm om bo her.

Hvor lenge er det lyst om kvelden i Japan, og nr lysner det om morgenen?

Jeg vet ikke helt hvordan dette vil endre seg med rstidene, men n om vren blir det mrkt i fem-seks tiden og lyst rundt kl. fire om morgenen (det gjr at jeg ofte vkner veldig tidlig).

Hvordan er det bo med en fremmed familie?

Det er veldig mye hensyn ta og det er som oftest du som m tilpasse deg, ikke dem. Du m flge rutinene deres selv om du er sliten, men de prver jo selvflgelig ta hensyn til deg ogs. Jeg flte meg velkommen fra frste stund og familien vil hele tiden ta meg ut p ting, noe som er ganske slitsomt noen ganger. Jeg er veldig takknemlig for at de vil det, og det er ikke alle som er like heldige og fr det. Hvor "fremmed" de virker varierer jo fra familie til familie, jeg snakket jo mye med dem fr jeg kom hit og de er heller ikke s ulik en norsk familie.

Klarer du skille og se forskjell p de japanske menneskene?

Haha for et morsomt sprsml. Jeg regner med at de fleste har flere venner som har f.eks. bl yne og blondt hr? Klarer du fint se forskjell p dem? Ja? Selv om folk har lik hrfarge og yenfarge har de fortsatt ulik ansiktsform, nese, stemme, kroppsform og slike ting som det. Hudfargen her varierer ogs (jeg er fortsatt blekest da...), men det er selvflgelig litt vanskelig kjenne igjen folk bakfra (mange er jo p rundt samme hyde her og det hjelper ikke at vi bruker skoleuniformer).

Hvordan har du blitt tatt imot?

Har allerede skrevet om hvordan jeg ble tatt imot i familien, og p skolen flte jeg meg ogs godt tatt i mot. Det ble kanskje litt mye oppmerksomhet i begynnelsen - alle tok p hret mitt, tok bilder, snakket til meg p engelsk (da svarer jeg alltid p japansk haha). N fler jeg meg mer og mer som en del av klassen og det er heldigvis ikke s mye sthei lenger. Flere av guttene i klassen har begynt si god morgen og jeg er ikke lenger en skummel gaijin som de tror de m snakke engelsk med. Folk glor selvflgelig fremdeles (det kommer aldri til ta slutt), men n glor jeg bare tilbake haha.

Hvordan er prisene der?

Ganske billigere enn Norge, men det kommer an p hva du skal kjpe da. F.eks. gnagsrplastrene jeg kjpte kostet 50 kr for en pakke (de var laget i Danmark da). Produkter som ikke er s populre (ost, melk og mer vestlige produkter) er gjerne dyrere, men fortsatt ikke p niv med Norge.

Hva tror du blir det tffeste med dette ret?

Hjemlengselen kan bli ganske vanskelig, for her er det ingen snakke norsk med og ting er s annerledes. P den andre siden kan det at ingenting er likt f meg til ikke tenke p Norge, men til n har ikke den tanken funket noe srlig. Det er ogs det at i noen tilfeller tenker japanere ganske annerledes og det er lett f dem til misforst, og da hjelper det ha Jacob her.

Hva gjr du p fritiden? Er du med p noen aktivitet/trening?

Jeg driver og ser p klubber for tiden (etter skolen), og vurderer kalligrafi, kunst, blomsterkunst og teseremoni. Blomsterkunst og teseremoni er to ganger i mneden(?), mens kalligrafi og kunst er en-to ganger i uken. Ellers ver jeg fiolin og om noen mneder skal jeg begynne og se etter lrer og orkester, men akkurat n har jeg mye annet tenke p. Da hjelper det bare ta en pause og spille fiolin - da slapper jeg skikkelig av. Prver ogs spille for folk nr jeg kan - i Tokyo spilte jeg nasjonalsangen mens de andre nordmennene sang. Ellers gr jeg tur med hunden, skriver poesi og leser. Er ogs med venner og skal mte en annen utvekslingselev p tirsdag, siden vi har fri.

Hva synes du er det beste med vre utvekslingstudent?

Frst og fremst at du fr oppleve mange ting det er vanskelig f til p andre mter (med mindre du flytter dit), og du blir s integrert i samfunnet som det gr an. Det er en ting dra til et land p ferie - n fr du virkelig komme tett innp kulturen og befolkningens tankesett. Det er en veldig overveldende og til tider ganske vanskelig opplevelse, det er mange ting som kommer til g opp for deg. Du fr ogs sett p vertslandet og ditt eget hjemland fra et nytt perspektiv - det har virkelig gtt opp for meg hvor mye jeg elsker bde Norge og Japan n, men selvflgelig Norge aller mest.

Fr du skoleret godkjent?

... Jeg visst at denne ville komme. I utgangspunktet har jeg valgt ikke ta det godkjent, men n gjr jeg det halvveis p en mte. Nr jeg kommer hjem fortsetter jeg bare der jeg "slapp" (midt i Vg2) og trenger ikke fellesfag + fag jeg evt. bestr her. Kan fortsette med mitt kull i Vg3, men jeg har egentlig sagt nei til det. I historie og norsk leser jeg p egenhnd og sender innleveringer til lrerne mine, og s har jeg store muligheter for best matte, biologi og kjemi her. Nr det gjelder fremmedsprk har jeg byttet spansk ut med japansk, og tar eksamen nr jeg kommer hjem. S hvorfor vil jeg ikke ta det godkjent, det virker jo som jeg har gode muligheter for det? Det er en ting f de riktige fagene i utlandet og best, men den verste delen kommer i Vg3. Pensum er ofte annerledes i utlandet og du m lese mye p egenhnd, s dette kommer an p hva du vil. Er du opptatt av best mulige karakterer? Takler du s mye stress? Sier ikke at folk ikke klarer det, men selv folk jeg kjenner som dro til USA fr problemer nr de kommer hjem til Norge. Jeg vil inn p medisin etter vgs og velger ta den tryggeste og roligste utveien. Det gjr meg ikke s mye uansett, det halvret fr jeg begynner i Vg3 er veldig kort og da har jeg jo nesten ingen fag. At sprket er utfordring er ikke en grunn til at jeg har tatt dette valget! Jeg kan fortsatt ombestemme meg da, ser ut til at jeg kan best de fagene jeg trenger her.

Hvis det ikke hadde gtt reise til Japan, ville du fortsatt dratt p utveksling og isfall til hvilket land?

Det ville jeg! Hadde blitt New Zealand, Hong Kong, Kina eller Argentina. Har faktisk aldri tenkt p utveksle til USA, jeg har alltid lyst til dra til et veldig annerledes sted. USA virker selvflgelig ogs spennende, landet er jo en enorm smeltedigel av mange forskjellige kulturer.

Hva vil du studere etter videregende, og tenker du p ta det i utlandet ogs`

Det er mye jeg synes virker interessant (kjemi, psykologi, veterinr), men akkurat n er drmmen medisinstudiet og s spesialisere seg for bli nevrolog. Har veldig lyst til ta dette i utlandet og da gjerne i Asia, men jeg er ikke sikker p hvilket land. Vfamilien er i hvert fall veldig gira p at jeg tar det i Japan haha.

Hvordan gr det med sprket?

Overraskende bra faktisk! Mange tror det er s vanskelig med tanke p skriftsprket, men uttalen er egentlig veldig lett. Jeg forstr egentlig alt folk sier, er selvflgelig ord innimellom som jeg stusser p, men jeg forstr meningen av nesten alle setninger. Snakkingen gr ogs bedre og jeg jobber med kanji hver dag. For de som ikke vet det har japansk frst og fremst to alfabeter (hiragana og katakana), som gr p stavelser. For skrive et ord setter du bare sammen med stavelser. Vi bruker i tillegg kanji (kinesiske tegn), for det er mange japanske ord som uttales likt og man kan derfor f.eks. bruke kanji for vise hva du mener. Dette betyr ikke at kinesisk og japansk ligner! Uttalen av kanji er ulik og jeg forstr absolutt ingenting av kinesisk. Det er frst og fremst kanji som er utfordringen min - vanlige japanske lrebker gr jo vanligvis ikke gjennom avanserte kanji til kjemi og vitenskap osv. Jeg jobber da med det!

Hva er det du savner mest med Norge?

Mat, venner, familie og enkelte tradisjoner. Psken her var virkelig trist, jeg gikk p skolen hver dag og det eneste jeg s til pynt var noen creepy dukker i pskeharedrakt p matbutikken (og s var det rabatt p egg haha). Maten her er utrolig god men det er frustrerende at det er ting man absolutt ikke fr tak i her... det er en butikk med utenlandsk mat p togstasjonen, men det gr for det meste bare i amerikanske varer.

Hvor lang tid fr du skulle dra fikk du vfamilie?

Jeg fikk vfamilie to mneder fr jeg skulle dra, mens noen fikk over tre mneder fr! Folk fikk vite det senest to uker fr.

Hvordan er skolen i forhold til Norge med tanke p pulter, skrivebker, lrere og snne ting?

Her gr det i harde trestoler og sm pulter (i areal, skikkelig irriterende..), ellers fr du skrivebker i alle slags farger og Hello Kitty og alle slags ste figurer er akseptert for folk i alle andre (lrere har ogs Hello Kitty skrivebker...). Som i Norge varierer jo lrere fra skole til skole, og som jeg har nevnt fr er jo folk p min skole veldig tullete. Lrerne her er veldig morsomme og de bryr seg ikke om folk snakker i timene, og de kan lett begynne spore av og fortelle vitser. Nesten alle lrerne er snn og de fleste har ogs et mye mer nrt forhold til lrere og familie - lrerne mine snakker med okaasan jevnlig liksom. De er veldig opptatt av hvordan elevene har det og vil det beste for dem!

Var det vanskelig lre seg japansk, og hvor lang tid brukte du?

Det kommer an p hva du mener med "lre seg" japansk haha. Hvis du mener det med at jeg studerte japansk p egenhnd, s ja det er slitsomt. Du m jobbe jevnt og trutt og det er en del tenke p nr det gjelder grammatikk. Jeg har jobbet med japansk i tre-fire r og har brukt forskjellige metoder som film, anime, musikk, internettsider, videoer, bker og cd. Anbefaler prve litt forskjellig slik at du holder motivasjonen oppe!

Korleis er skoledagene organisert? Mykje penn og papir eller teknologi? Undervises det p same mte som i Noreg?

Skoledagene varer fra 08.40-15.10. Hver morgen kommer kontaktlreren og har "Homeroom" med oss i ti minutter (han gir oss informasjon om dagen, lrere som er syke osv.), og etter skolen har vi ti minutter med Homeroom igjen. Hver skoletime varer i femti minutter og vi har ti minutters pause mellom hver + frti minutters spisepause. Fr lunsj har vi fire skoletimer og to etterp. Vi er i samme klasserom hele dagen (som p ungdoms- og barneskolen i Norge), noe jeg synes er veldig deilig med tanke p all lpingen til forskjellige bygg hjemme i Norge. Det gr kun i penn og papir med unntak av noen av I.T timene, da gr man til pc-rommet. Lrerne bruker kritt i mange forskjellige farger, og det gr for det meste i tavleundervisning. Noen av lrerne spr elevene om sprsml, alts at de plukker ut en tilfeldig en som de spr. Alt dette minner meg i grunn veldig om ungdoms- og barneskolen; lite teknologi og stort sett notater og tavle.

Korleis smaker vatnet? Er det mykje klor i det?

Det er mye klor ja! Vannet i Tokyo smakte helt forferdelig, men her er det bedre.

Hva er det rareste du har opplevd i Japan? Det strste kultursjokket?

Forrige helg da jeg var p AFS samling s jeg noe jeg trodde kun skjer i anime... Det var noen jenter i kort sailorfukus som danset og sang p en kjempest mte p en scene, og rundt dem sto kun menn i alle aldre som klappet, hoiet og sang med som noen galninger. Jentene sang noen skikkelig ste sanger og mennene var helt gale etter dem.. Det ble bare litt for rart for meg! Jeg har ingenting i mot det da, det er bra at folk er seg selv. Det er ogs en litt merkelig mann jeg har sett flere ganger som kjrer rundt i en bil stappfull av bamser i alle slags fasonger. Han sitter der med skikkelig pokerface, hy musikk og dekket av bamser fra Disney, anime og Hello Kitty. Ellers er det mye med oppfrselen til mange japanere jeg begynner legge merke til, men det gr greit (s langt) fordi jeg forstr hvorfor de tenker snn. Det trenger ikke ndvendigvis bety at jeg er enig med dem, men "when in Rome, do as the Romans do".

Hva liker du best ved Japan hittil?

Folk er stort sett veldig hflige og snille, og jeg fler meg veldig trygg her. Jeg synes ogs det er koselig at de holder s mange tradisjoner ved like, f.eks. hanami som er veldig stort her.

Hva er det mest irriterende som har skjedd etter at du kom til Japan?

At noen japanere i visse tilfeller kan vre mer uhflige enn norske... f.eks. p bussen sitter nesten alle med bag ved siden av seg, de bryr seg ikke om at bussen er stappfull og at gamle folk m st. Hin dagen ble jeg faktisk s irritert at jeg satt meg rett ned, men n pleier de flytte veskene sine om jeg sier "unnskyld meg". Har selvflgelig sett dette mange ganger i Norge ogs, men etter det inntrykket jeg har ftt s er det flere som gjr det her. Ogs det at noen japanere tror de kan vre uhflig mot meg bare fordi jeg er utlending... P den andre siden er japanere nesten alltid hfligere og jeg setter veldig pris p det!

Noe som gjorde deg glad?

Hin dagen var det en gutt p skolen som ropte p meg og s sendte meg et slengkyss haha.. og s er det noen gutter som jeg har gtt til stasjonen med noen ganger, de er veldig hyggelige og veldig nysgjerrige nr det gjelder Norge.

Det beste du har spist?

Chahan! (japansk stekt ris)

Kan man feire hanami hver dag mens trrne blomster, eller blir alle som bor p samme sted enige om velge en bestemt dag?

Tror man kan det, men de fleste foretrekker gjre det i helgene eller nr flest trr str i blomst!

Har du lyst til flytte til Japan p heltid senere?

Dette er jeg ikke helt sikker p... tror nok jeg vil det, men ikke for resten av livet eller veldig mange r om gangen. Det er noen ting med voksenlivet her som jeg ikke er s begeistret for, og alt i alt vil Norge alltid vre mitt virkelige hjem.

Er du god venn med hunden? Og hvis du "hunde-snakker" med hunden, snakker du japansk eller norsk til den?

Jeg er i hvert fall veldig glad i ham, og tror og hper han er like glad i meg! Jeg snakker japansk med ham hvis det er andre folk i nrheten, men ellers gr det i norsk. Hunder forstr alle sprk - de ser p ansiktsuttrykket ditt og hrer p tonen i stemmen din.

Er det fin natur rundt deg?

Ja! Det er fjell rundt byen min, noe jeg synes er kjempekoselig. Fles som om det er en del av Norge der som passer p meg.

Er det noen ste (japanske) gutter?

hehe ja.. er en del gutter p skolen som ikke ser drlige ut for si det snn. Av og til dukker det opp gutter som ser ut som om de har kommet rett fra en anime eller dramaserie, blir helt fascinert hver gang. Har mtt en slik guttegjeng en del ganger p togstasjonen, og de roper alltid "Hello!" og blir helt forskrekket nr jeg bukker og sier god dag p japansk.

Hva liker du best med Japan, og hva liker du minst?

Elsker harmonien mellom det moderne og tradisjonelle, det fungerer stort sett bra. Templene er veldig flotte og det er fin natur s langt yet kan se. Hva jeg liker minst? Det er jeg ikke helt sikker p...

Har de fine shoppingbutikker? Liker du best klesbutikkene i Japan eller Norge?

Jeg har egentlig ikke vrt p noe shopping her enn, men det jeg har sett til n er veldig bra!

Er det sant at japanerne blir "hipstere" s snart de slipper ut av skoleuniformene?

Det er en del som virkelig kler seg opp ja, og jeg har sett lolita. De fleste har veldig fin stil og bruker mye tilbehr, hye hler og skjrt.

Er skolen der mer krevende?

Jeg kan ikke svare p hvordan det er generelt (har ikke gtt p noen andre skoler), men kan svare at min skole her i Japan er definitivt mindre krevende enn skolen min i Norge. Det vi gr i gjennom i matten har jeg allerede hatt for over et og to r siden.

Sover du p skolen?

Nei, og jeg har aldri gjort det (ikke i Norge heller). Det er vanlig sove i timene her da (det er noen som sover hver time), men jeg fr det ikke til.

Hvor ville du helst vre p utveksling, eller brydde du deg ikke s lenge du kom deg til Japan?

Jeg ville gjerne til Kyoto eller et sted med sn, og det nsket fikk jeg jo oppfylt.

Hva irriterer du deg mest over som utv. student i Japan?

Noen ganger blir det litt for mye med all stirringen, spesielt om man er sliten og vil bare vre i fred.

Hvis det ikke er til bry for deg, kunne du lagt ut flere bilder fra omrdet du bor i?

Fler jeg har lagt ut mye allerede, men tenkte jeg kunne ta noen bilder av togstasjonen og veien til skolen!

Dette innlegget ble kjempelangt, hper det gr greit! N skal jeg bare slappe av og hper jeg snart blir frisk.

#utveksling



Sprsmlsrunde - Utveksling til Japan

Hei igjen!

Huff, jeg vet at det forrige innlegget hadde en litt fortvilet tone. Jeg har tenkt litt mer n og fler meg bedre. Lrerne er som oftest veldig morsomme og jeg ler med, det har bare vrt noen ganger der jeg har blitt usikker. En venninne av meg sa at guttene kanskje synes jeg er st og ikke mener noe vondt nr de ler, og de snakker jo ikke negativt om meg heller. De er bare litt sjenerte og det er litt ubehagelig siden det eneste jeg merker fra dem er nr de ler. Tenkte prve ta kontakt med dem, de andre guttene p skolen er veldig hyggelige s de er det sikkert ogs. I morgen skal jeg p hanami til Nagaoka slott (i byen min) og AFS orientering, gleder meg til se de andre AFS-erne igjen.

N tenkte jeg ha en sprsmlsrunde, siden jeg har vrt her i en mned. Bde sprsml om Japan og utveksling generelt er ok, jeg vet at det er mange som skal reise til sommeren og er veldig spente!

Spr i vei!

#utveksling #sprsmlsrunde

En mned i Japan

Hei!

Jeg er n endelig ferdig med min frste hele skoleuke, og jeg er rett og slett helt utslitt. Hver dag har vrt slik: 06:30 - st opp og dusje, 07:00 - frokost, 07:27 buss, 07:50 mte Jacob og g til skolen, 08.40-15:10 skole, 16:30 hjemme og s legge seg tidlig. Det har n gtt en mned siden jeg forlot alt jeg har kjent og kom til Japan. Det har gtt fort, og n er det bare mindre enn ti mneder igjen. Det har vrt en veldig fin tid selv om noen dager er ganske gre. Er utrolig godt ha Jacob og okaasan snakke med, de er begge veldig forstelsesfulle. Jacob og jeg er utrolig like og noen ganger vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten ham. Det er greit ha en annen vestlig person som man kan snakke med alt om. Jeg har ingen fag med ham men det er godt vite at han er der. Ting er litt vanskelig fordi folk misforstr oss siden vi ofte er sammen, og det er slitsomt. For de fleste japanere kan ikke en gutt og jente vre venner - de er enten bekjente eller kjrester. Noen i Norge tenker slik ogs, men det er frustrerende at s mange her hvisker og tisker om oss. Det er forresten mange par p skolen, men gutter og jenter snakker ikke s mye sammen ellers.

Jentene i klassen er utrolig greie og jeg trives godt med dem. Neste uke skal jeg g rundt og se p forskjellige klubber for s bestemme meg, tenker p bli med i kunstklubben f.eks. siden en av jentene anbefalte den. Jeg spiser bento med dem hver dag og n har vi begynt g hjem fra skolen sammen. Har ogs snakket en del med gutter fra andre klasser, men de er fortsatt sjenerte og mange sier bare hei. Dessverre kan jeg ikke si det samme om guttene i klassen, noe jeg synes er dumt siden mange av dem virker hyggelige. Jentene i klassen snakker nesten ikke med dem, men likevel skulle jeg gjerne ha blitt kjent med dem ogs. Det som er litt ubehagelig er at de ofte snakker om meg rett bak ryggen min, selv om det ikke er om dumme ting. At jeg ikke kjenner noen av dem gjr at det er litt ubehagelig i noen av timene. En del av lrerne tuller mye og det er veldig gy nr jeg kan le sammen med de andre. En lrer og elevene i klassen min synes f.eks. det var kjempemorsomt at jeg rekker opp hnden med en finger i vret (her rekker de opp med flat hnd), og der kunne jeg le med. Det er spesielt guttene som ler, men det er litt ubehagelig de gangene jeg ikke forstr hvorfor. Jeg forstr nesten alt de sier - det er bare humoren jeg ikke skjnner av og til. Det er ogs litt ekkelt at lreren spr meg om alt mulig foran hele klassen, er alltid redd for si feil.

Hin dagen spurte mattelreren meg om noen kanji jeg aldri hadde sett fr - de er ikke i bkene mine og jeg har ikke studert dem. Han skrev og jeg gjettet , ganske like ikke sant? Den ene har to mens den andre har tre . Han forklarte s at det var navnet hans og jeg kalte ham Shurin-sensei, og plutselig begynte guttene le. Jeg forsto ikke hvorfor og trodde det var fordi jeg hadde tatt feil, noe som jeg synes var veldig ubehagelig. Fant deretter ut at det hadde vrt fornavnet hans, og jeg vet at det litt frekt kalle noen etter fornavn og ikke etternavn. Jeg vet at lreren ikke mente noe vondt med det og at han bare har en annerledes humor enn meg. Ellers er han veldig morsom, men det er ubehagelig nr jeg tror folk ler fordi jeg har feil. M innrmme at jeg gruer meg litt til timene hans n, er redd jeg skal fle at folk ler av meg igjen. Noe lignende skjedde i dag da jeg ikke fulgte med i timen (det var et fag jeg ikke skal ha) og lreren spurte meg om noe jeg ikke kunne svare p - guttene begynte le igjen. Jeg ble ganske fortvilet og spurte venninnene mine etterp, og de var ikke helt sikre de heller. Lreren hadde snakket om at nr utlendinger hrer japansk blir det oversatt til engelsk i hodene dere, og s hadde han spurt meg om det (jeg fulgte ikke med). Norsk er jo morsmlet mitt, s det er jo frst og fremst det sprket jeg tenker p. Merker jeg blir irritert nr jeg sa til hele skolen (1000 elever + lrere) at jeg er fra Norge, at det er i Nord-Europa og at vi snakker norsk. Guttene i klassen har tydeligvis ikke ftt det med seg, og de har jo ikke prvd bli kjent med meg en gang. Vel, de er nok bare sjenerte, men synes likevel at det er litt dumt nr de ikke flger med. Jeg vet at i Japan er det flest amerikanere/briter osv., s jeg forstr at folk kan f frsteinntrykk av at jeg ogs er det. Likevel synes jeg det er dumt at folk fremdeles ikke har ftt det med seg, men slik er det vel bare. Kanskje de synes jeg snakker s god engelsk eller noe? Jentene i klassen vet hva nordlys og hvor Norge er, og jeg har ogs lrt dem litt norsk. De er s ste, og det er veldig herlig kunne snakke litt norsk av og til. I gr s jeg forresten et tv program om Norge, men de snakket bare om fisk og Lofoten. Skal prve f snakket med noen av guttene ogs, selv om det ikke er s vanlig her. Siden alle jentene er s greie m vel de ogs vre det.

Nr det gjelder fag gr det egentlig veldig greit. Jeg kan nesten alt vi lrer fra fr og det gr fint nr jeg forstr hva ting er p norsk. Lrerne er veldig imponerte og det er gy nr jeg forstr mer enn de andre i f.eks. matte. Gymtimene er fortsatt veldig rare og vi gjr noen merkelige velser mens vi str p rekke. Resten av timen er ganske chill ? vi kan gjre hva vi vil. Er veldig glad for at jeg har gode venner p skolen og at fagene er kjekke, skulle bare nske jeg ikke hadde blitt s sliten i noen av timene. Jeg m hele tiden vre p vakt og flge med, og det er utrolig tungt lre alt p sitt fjerdesprk. Det er s mange nye inntrykk hele tiden - folk som glor, kanji, lyder, forventninger. Ofte har jeg bare lyst til ringe hjem hver gang ting er vanskelig, men det gjr det bare verre. De hjemme kan ikke gjre og de er ikke i samme situasjon, s her snakker jeg mest med Jacob og okaasan. Ikke misforst meg - jeg har det fint, blir bare s sliten hver dag. Jeg er sikker p at det vil g bedre. Kommer nok til bli kjent med guttene etter hvert og bli mer komfortabel i klassen. Er kanskje det som er problemet - jeg er ikke vant til dem enn. Fler liksom ikke at jeg har funnet min plass her enn, og alt dette er en del av det skalte kultursjokket.

#utveksling

Hanami og det japanske hav

Hei! Lenge siden sist!

Onsdag hadde jeg alts fri og om torsdagen og fredagen var jeg p skolen igjen. Det gr veldig fint og jeg har ftt mange venner allerede. I tillegg har jeg noen faste jeg spiser bento med og alle er veldig hyggelige. Disse dagene hadde jeg alle fag og det var ganske interessant. Nivet i realfag er lavere enn jeg trodde - det er faktisk omtrent det samme som hjemme i Norge. Siden jeg gikk over halve Vg2 i Norge er det mye jeg forstr og kan fra fr, det hjelper veldig! Alt gr p japansk men jeg forstr mye og ting er ikke s vanskelig som jeg trodde. Jeg skal ha alle fag ut neste uke og s fr jeg velge hva jeg vil fortsette med/om jeg vil bytte ut noen. Lrerne virker for det meste veldig hyggelige og prver s godt de kan hjelpe meg - men det er litt flaut nr de spr meg foran hele klassen om ting. Det har heldigvis gtt bra til n.

P torsdagen hadde jeg gym, og det var definitivt den rareste gymtimen jeg noen gang har hatt. Den frste tiden sto vi bare p en rekke og gjorde flere velser samtidig, litt snn militr-ish. Alle s veldig alvorlige ut og jeg mtte konsentrere meg for ikke le meg i hjel.... Om fredagskvelden kom to av okaasans venner p besk (en av dem var med oss til Niigata-shi) og vi spiste okonomiyaki. Og gjett hva jeg prve for frste gang?

Blekksprut!! Det var faktisk ok!

Om lrdagen dro jeg, okaasan, Keito og Masayo-san (otousan/vfar sin kusine) p hanami 花見 (se p blomster) i Joetsu-shi. Takada parken i Joetsu-shi er kjent som en av de tre beste stedene for hanami, og det var utrolig vakkert der! Det tok ca. en time kjre dit og jeg fikk sett mer av den flotte japanske naturen p veien. Hanami er at man drar ut for se p kirsebrblomstene og gjerne har en piknik, kjper ting i boder eller bare gr rundt og ser. Det er en veldig gammel tradisjon, og jeg synes det er flott at de tok vare p den. Vi gikk egentlig bare rundt og kjpte litt forskjellig mat, fikk litt snn 17.mai flelse av bodene. Takada park har ogs et japansk slott vi fikk g inn i, og det var veldig flott se hele parken fra toppen av slottet! Parken og alle kirsebrblomstene er noe av det flotteste jeg har sett, selv om jeg har vrt i hele sytten andre land og sett mye fint! Er glad jeg fikk oppleve det! Det er fortsatt litt kaldt i Nagaoka (det sndde i forrige uke!) s kirsebrblomstene er fortsatt ikke ferdigblomstet. Om noen uker skal vi mest sannsynlig dra til Nagaoka Castle, for det er det ogs en veldig flott park med kirsebrblomster.

Romantisk ;) ;)

P veien tilbake til Nagaoka tok vi en litt tregere vei (ikke motorvei) slik at vi kjrte nede med kysten. Der fikk jeg se det japanske hav og vi stoppet en del ganger. Synes det var veldig vakkert der og det er trist at noe s nydelig egentlig er veldig farlig. Selv om det var fine shrines overalt og ste hus var det hele tiden skilt til hvor man skulle g om det ble tsunami - en skurring i skjnnheten.

#utveksling

Min andre og tredje japanske skoledag

Hei!

Vil frst begynne med si at jeg egentlig ikke har ftt tatt s mange bilder de siste dagene, trodde ikke det var lov med kamera p skolen. Der tok jeg tydeligvis feil, for folk vifter rundt med mobilene sine hele tiden og det er mange som har tatt bilder sammen med meg (kjendis!). S jeg stakk innp skolens hjemmeside og fant noen bilder fra pningsseremonien!

Jacob holder tale

Andre skoledag:

Denne uken har jeg til n hatt min andre og tredje skoledag, men jeg har fri om onsdagen siden pningsseremonien var p en sndag. Andre skoledag var jeg veldig nervs siden jeg visste at jeg skulle vre med klassen hele dagen. Jacob og jeg kom p skolen en halvtime fr og jeg gikk inn til klassen og begynte snakke med dem. Alle jentene er veldig hyggelige og det er ikke noe problem starte en samtale. Jeg forstr nesten alt og har blitt flinkere til kunne svare, n er det ikke bare nikking og "ja" og "jeg forstr" lenger (selv om det er slik mange snakker her haha). Tror de andre jentene har blitt mye tryggere p meg n, det var kanskje litt skummelt i begynnelsen snakke med meg siden de ikke visste hvor mye jeg forstod. Dessuten nekter jeg snakke engelsk (og de fleste er helt elendige og kan bare si hei), selv om det hender at folk ute i gangene roper "Hallo!". Det er greit i engelsktimene, men jeg er ikke her for lre dem engelsk akkurat. Jeg er her for ve japansk, og hvis de vil ve engelsk hele tiden fr de vel reise p utveksling selv kanskje? Derfor svarer jeg dem alltid p japansk. Ute i gangen roper folk "kawaii!" og jeg har ikke tall p hvor mange som kom bort for si hei, ta p hret mitt eller ta bilde. De er ogs veldig fascinert av ynene mine, og det er ikke bare p grunn av fargen. Jeg har noe som kalles doble yelokk (double eyelid), noe som blir sett p som veldig fint siden de fleste japanerne har single eyelid. Det er faktisk veldig populrt ta operasjoner for f double eyelid, og ynene ser ofte strre ut da.

Fram til lunsj hadde de japanske elevene flere prver og jeg og Jacob satt heller p biblioteket og vde japansk. Da det var lunsj spurte en jentegjeng i klassen om jeg hadde bento med meg og ville spise med dem! Ble veldig glad for det, og n spiser jeg sammen med dem hver dag. Dette er alts en japansk matpakke som det er vanlig at moren din lager, og jeg s at alle elevene p skolen hadde det med seg. I en bento har man mange forskjellige sm retter som gjerne er satt sammen p en mte slik at de lager ste figurer haha. Det er alltid spennende se hva okaasan lager til meg! Dette er virkelig noe annet enn de fire brdskivene jeg pleide lage selv og ta med p skolen. Mens vi satt ute i gangen og spiste kom det mange forbi og snakket med meg. En litt merkelig fyr kom forbi flere ganger og ropte forskrekket "du spiser!" og s da han kom forbi en gang til "er det godt??". Dette gjorde han alts flere ganger og jentene i klassen lo av ham hver gang. Jeg er jo menneske jeg ogs, selvflgelig m jeg spise! Det verste var at han kom forbi den tredje skoledagen ogs, og nyaktig det samme skjedde.


Min bento boks + spisepinner!
Etter lunsj gikk vi inn i judohallen og hrte p flere av lrerne snakke om skolens regler, uniform og holdninger. Jeg er veldig glad for at jeg forsto mye av det de sa, for det var egentlig en litt skummel atmosfre der inne. Alle lrerne s veldig alvorlige ut og vi mtte sitte helt stille p gulvet, og spesielt den ene lreren fikk det til virke som om vi er i militret. Jeg begynner merke at jeg blir sett p som et barn her - lrerne snakket om ting som burde vre obvious for det fleste. Mtte nesten le litt da den ene lreren med alvorlig tone begynte snakke om AKB48 (kjempepopulr jentegruppe), at vi mtte g med skoleuniformen skikkelig og ikke late som om vi var dem, og at man kunne ikke pynte seg selv om det er mange ste klr i butikkene.

Kjempepopulr sang av AKB48 som vi danset p orienteringen i Tokyo

Tredje skoledag:

Den tredje skoledagen fikk jeg snakket med enda flere jenter, og merker at flere og flere tr ta initiativ n. Det er ikke noe krav kunne et ord japansk hvis man reiser med AFS, men jeg er jammen glad jeg studerte mye p forhnd! Du kommer langt med et smil, men i lengden kan samtaler bli det viktigste. Min morgen startet med mitt frste jordskjelv her i Japan, p 4.7. Klokka var fem om morgenen og jeg vknet av at sengen ristet ganske mye. Var glad for at det endelig skjedde, har vrt litt urolig for hvordan jeg kom til reagere. Det var ikke mitt frste, jeg opplevde et veldig lite et i Norge da jeg var liten. Ble ikke skremt og holdt meg rolig, skjnte jo at det ikke var et s kraftig skjelv. Det er mindre jordskjelv her enn jeg trodde, har nemlig en side (US Government, s den er ganske bra) jeg sjekker hver dag for se hvor det har vrt jordskjelv. Som oftest har det ikke vrt noen i Japan i det hele tatt, men det har alltid vrt noen i Chile og USA. Om tirsdagen var det 38 jordskjelv, og kun et av dem var her (det jeg vknet av).

Denne dagen skulle vi ha vanlige timer, s jeg var veldig nervs. Det viste seg at de fleste av lrerne var p tur med frsteklassingene, s det kom bare tilfeldige lrere inn og ga oss noen oppgaver fr de gikk igjen. Jeg fikk ogs se gjennom skolebkene til de andre (har ikke ftt min enn), og ble veldig overrasket! Vi hrer jo ofte at japanerne er s langt foran oss nr det gjelder pensum, men jeg er ikke s sikker p det lenger (kanskje det bare gjelder eliteskoler?). I alle fagene virket det som om de lrer stort sett det samme som en norsk andreklasse, og i matteboka var det mye jeg forsto selv om alt sto p japansk! Da vi fikk noen matteoppgaver forsto jeg faktisk mer enn de fleste, og det var mange av de i klassen som bare satt der og ikke fikk til noe! Det som stopper meg er at det er mange kompliserte ord man ikke lrer i japanske lrebker, men jeg regner med at det kommer p plass etterhvert. I biologien gr de ogs gjennom stort sett det samme, og i det faget likte jeg lreren min veldig godt (en st dame).

Og herregud, jentene i klassen er s ste! De kaller meg Rapunzel, gir meg komplimenter hele tiden og jeg kommer virkelig godt overens med dem! Etter lunsj skulle vi ha noe som kalles "Physical examinations" (beklager, jeg kommer ikke p et godt norsk navn for det...), der man mler hyde, sittehyde (veldig big deal her tydeligvis), vekt og hvor gode yne du har (i 1. og 3. klasse ser de p hrsel). Mens vi ventet sa lreren at vi kunne g opp p taket til skolen (s random), og alle begynte juble. P de fleste japanske skoler kan man g p taket og det er tydeligvis veldig gy? Det var veldig fin utsikt der oppe i hvert fall, og vi tok flere bilder sammen. Da det var tid for den "fysiske underskelsen" gikk vi til gymsalen etter at vi hadde skiftet til gymty, og flere av jentene var s fascinert av at navnet mitt sto med kanji (kinesiske tegn som vi bruker i tillegg til de japanske alfabetene). Hun ene var helt i himmelen fordi vi har et av tegnene til felles, og flere pekte p meg og sa at tegnene var "kawaii" (ste)... jaha. Jeg fikk alt riktig p yetesten, men hyden min ble jeg litt forskrekket over. Jeg er plutselig bare 156 cm! Har alltid gtt rundt og trodd at jeg var en eller to cm hyere... Kanskje det er noe med tyngdekraften her, og det er derfor de fleste andre jentene er s lave? Neida, jeg tuller. Men det var litt morsomt at jeg hadde krympet, for flere av de japanske jentene spurte om jeg hadde vokst (har ikke vokst siden 8. klasse). Etter skolen fikk jeg endelig sommeruniformen, s her fr dere en liten sneak peek:



Sailor fuku *.* Tatt med ipod, s litt drlig kvalitet..


Jeg liker skolen veldig godt og merker at jeg fr et strre og strre innblikk i hvordan Japan er. Det er mye jeg fr bekreftet, men ogs mye som avkreftes. Ja, vi reiser oss for lrerne nr de kommer inn, men dette gjorde jeg selv p min norske ungdoms- og barneskole. Ellers er tonen ganske lett mellom elever og lrere, de tuller med hverandre og har et nrmere forhold enn det jeg frst trodde. Kan nesten pst at de har et litt nrmere forhold enn det de fleste i Norge har. Okaasan snakker ofte med kontaktlreren min og han forteller hvordan det gr med meg p skolen, at jeg kan alltid sprre om hjelp. Dere husker kanskje den frste dagen vi var p skolen? Det eneste de diskuterte var hvilke busser vi skulle ta, og flere av lrerne mine spr meg om hvilken buss jeg tar og at jeg m passe p meg selv. Noe som ogs er veldig koselig er at flere av lrerne str utenfor skoleporten om morgenen for si god morgen til alle elevene! Det er s hyggelig! Nr skolen er over (kl. 15.10) str de der for si hade. Pensumet her er ogs enklere enn jeg trodde og det er ikke slik at alle er supersmarte. Det er vel som i Norge; alle har sine egne styrker. Jeg tror heller at det er det at det er s mye press p gjre det bra, og flere bryr seg om resultatene sine selv om de ikke alltid oppnr det de nsker. I Norge fler jeg at det er mer press p bli voksen, selvstendig og ta egne valg, mens her er skolen viktigere. Det trenger ikke bety at de derfor automatisk blir smartere enn oss, noen ganger kan jo press f en til gi opp. Klassen min virker som en gjennomsnittlig norsk klasse; ikke alle oppnr de gode resultatene, de brker i timene, mobiler ringer og det er viktig ha det gy ogs. Det er som hjemme i Norge; snt varierer fra skole til skole og klasse til klasse. Igjen s er dette bare frsteinntrykk, og jeg er helt enig med at skolen virker viktigere her og at elevene jobber mer. Likevel betyr ikke det at man jobber mer at man alltid oppnr bedre resultater.

Det har vrt noen veldig kjekke dager, men likevel er jeg glad de er oversttt. Tror jeg aldri har vrt s sliten fr, trenger mye mer svn enn til vanlig. Liker klassen min godt, men det er fremdeles ting som plager meg. Det er nemlig en jente som alltid sitter alene og som ingen snakker med, og hun er den eneste jeg ikke har ftt hilst p i klassen. For det frste virker hun litt utilgjengelig; hun kommer alltid fr meg p skolen og da sitter hun med nesen langt nedi en bok. Jeg lot spesielt merke til i gymsalen at hun faktisk er helt alene. Der var det jo flere klasser, men det virker ikke som om hun er venner med dem heller. I Japan skifter man klasse for hvert skoler, s det var jo stor sjanse for at hun kjente noen andre enn de hun gr i klasse med n. Jeg fr rlig talt veldig vondt av henne, og dette har jeg sett mange ganger hjemme i Norge. Der har jeg alltid hjulpet personen og vi har etter hvert blitt godt kjent, men denne gangen virker det ekstra vanskelig. Hun er litt avvisende, alt er p et nytt sprk og jeg er i et annerledes land. Kanskje hun foretrekker vre alene, hva vet jeg? Likevel har jeg s lyst til hjelpe henne, og tror jeg skal snakke med okaasan eller g direkte til Kajiura-sensei (kontaktlrer).

Hva synes dere jeg burde gjre?

#utveksling

Frste skoledag i Japan!

Hei alle sammen!

I gr fikk jeg endelig skoleuniformen, men det har vrt mye tull fr jeg fikk den. For det frste hadde de bestilt for stor strrelse, og da jeg kom dit i gr hadde de enda ikke klart skaffe en som var mindre. Jeg s serist ut som en hvalross i den og ble helt forferdet da de sa at jeg mtte g med den til tirsdag (da fr de den nye uniformen min). Ble egentlig veldig irritert fordi de har hatt lang tid p seg n og jeg skjnte ikke vitsen med at jeg skulle komme dit en gang til hvis de ikke hadde strrelsen. Okaasan ble ganske sur hun ogs og sa at hun skjnte at det kom til bli veldig flaut, for jeg skulle jo i tillegg holde tale for 1000 elever! Hun ringte skolen og der hadde de "plutselig" funnet ut at de hadde et skjrt og blazer i riktig strrelse. S dro vi til skolen enda en gang og jeg ser derfor ikke ut som en svr klump lenger.

I dag (ja, sndag!) hadde jeg min frste skoledag. En ting er sikkert; jeg hper jeg aldri m st opp kl.06.00 p en sndag igjen. Heldigvis har jeg ikke skole i helgen (nesten alle privatskoler her har timer om lrdagen), s dette kommer nok ikke til skje igjen. Men det var definitivt verdt det! Skolen hadde nemlig sin pningsseremoni i dag, og det var akkurat p som anime. Det var ganske deilig bare kunne st opp og ta p seg uniformen, selv om det kanskje kommer til bli rart nr det skjer hver dag. Jeg mtte Jacob (utvekslingselev fra USA) p togstasjonen som vanlig, og s gikk vi til skolen, noe som tar ca.tjue minutter. Da vi kom fram til skolen skiftet vi til innesko (det er snne skap ved inngangen der man skifter) og gikk til lrerrommet. Der mtte vi holde hver vr tale foran lrerne, det var ganske flaut. Heldigvis gikk det mye bedre enn jeg trodde, og alle lrerne virket veldig hyggelige. De tullet en del med oss og virket ikke s skumle som jeg frst synes.

Skoleuniform (vinter!)! Synes den er ganske grei, men gleder meg til bruke sommeruniform (den er en sailorfuku og kjempest!)

Etter ha blitt kjent med lrerne var det p tide g til gymsalen. P veien dit var det mange folk som pekte og ropte "kawaii", og de ble helt ville om jeg vinket tilbake eller smilte. Jeg er veldig glad for at jeg ikke var alene, noen ganger vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort uten Jacob. Synes det er litt ekkelt g alene fordi folk blir helt himmelfalne som om jeg er en enhjrning eller noe. Vel, det er ikke lett vre viking blant samuraier. Gymsalen er som en idrettshall og flere av elevene satt der inne allerede, de var veldig mange. P skolen min hjemme er vi bare fem hundre, og jeg synes det er mye! Det verste er at vi ikke fikk sitte blant elevene, men neida vi mtte sitte p siden med lrerne slik at alle kunne se p oss. De fleste smile og vinket, men det er likevel ubehagelig nr en svr folkemengde snur seg nr du kommer inn i rommet. Fr det var vr tur ble lrerne introdusert og rektor og en eller annen dude holdt tale. Trodde jeg skulle d da jeg hrte at de introduserte oss og ba oss komme opp. Det fltes som om noen hadde sparket meg i magen, og jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjre av meg. Det var en veldig rar flelse da jeg kom opp p scenen og fikk se folkehavet, det tok rett og slett pusten fra meg. Der og da flte jeg meg veldig alene - det gikk virkelig opp for meg at jeg er eneste nordmann her, og eneste blonde ogs faktisk. Jeg har ikke sett en blond person siden orienteringen i Tokyo... har gjort mange ting til n som er utenfor min komfortsone, og jeg blir helt skjelven bare jeg tenker tilbake p det. P mange mter fles det som om det var en annen person som gjorde det og ikke jeg, men jo det var meg! Hver dag fles litt snn som dette:

Talen (p japansk) gikk veldig bra og det var deilig sette seg ned igjen. Etter seremonien skulle jeg f mte klassen og gikk sammen med Kajiura-sensei (sensei=lrer, Kajiura er kontaktlreren min) til klasserommet. Da jeg kom inn jublet folk og Kajiura-sensei introduserte meg p nytt, fr han ba meg sette meg. Jeg fikk plassen bakerst ved vinduet, akkurat som hovedpersonen i en anime. Noen smilte til meg og vinket nervst, og det satte jeg veldig pris p. S mtte hver elev g fram og introdusere seg, noe jeg ogs mtte. S fikk vi en del papirer og informasjon, tror jeg fikk med meg det viktigste. Like etter det var vi ferdige og noen av jentene kom bort til meg. De var veldig hyggelige og jeg snakket litt med dem (alt p japansk). Jeg s at det var flere som ville snakke med meg, men ikke turte helt. Noen smilte nervst og vinket, de ble veldig glade da jeg tokinitiativ og snakket med dem. Jeg har forstelse for at de er nervse - de aller fleste har aldri sett en utenlandsk p nrt hold fr. Under 0,5% av befolkningen her er hvite, og de fleste er jo bare turister og businessmenn som kommer hit midlertidig. Mange ville ta p hret mitt og ropte "kawaii" og "kirei" (st og vakker). En av dem ppekte at nesen min var "hy", vet ikke helt hva det skal bety. Skte det opp n nettopp og det virker som om det er noe de ser p som fint. Jaha? P veien hjem gikk jeg sammen med Jacob og vinket til alle de fnisende japanerne. Noen gutter fulgte nrmest etter oss fr de tok mot til seg og snakket til oss p engelsk. Kan ikke si at engelsken var bra akkurat, men det var tft gjort av dem.

Jeg synes at frste skoledag var veldig vellykket - jeg var tross alt kjempenervs p forhnd. Er vant til bde spille teater og fiolin foran folk, men det er en helt annen ting holde tale p ditt 4.sprk foran s mange. Ville s gjerne gjre et godt frsteinntrykk, jeg representerer jo Norge her rett og slett. Det fles s rart g ute og fle seg som en kjendis, i Norge er det jo ingen som legger merke til meg. Jeg har opplevd lignende i Sr-Europa (Hellas, Italia osv.), men det har aldri vrt s voldsomt som her. Samtidig fler jeg at jeg vokser veldig p dette - jeg stresser mindre, er lite nervs og tr ting som jeg synes er helt galskap etterp. Det fles litt som om jeg har etterlatt en del av meg hjemme og jeg har startet p nytt. Faktisk er det det jeg har gjort; det er ingen som egentlig kjenner meg her, ingen som vet noe om fortiden min. Jeg kan vre akkurat den personen jeg vil. Hvordan vil det bli nr jeg kommer hjem igjen til Norge? Vil jeg starte p nytt enda en gang der? Jeg merker ogs at jeg blir mer stolt over vre nordmann, samtidig som jeg innser hva slags land jeg egentlig kommer fra. Begynner bli mer oppmerksom p bde svake og sterke sider ved Norge, og at det er mye vi kan lre av Japan.

Er veldig spent p hvordan det kommer til g videre! I morgen og p tirsdag har jeg skole, mens om onsdagen har vi fri :-) :-)

#utveksling

Noen rolige dager

BEKLAGER FOR DET ROTETE DESIGNET! FIKSER DET S SNART SOM MULIG :)

Hei!

I det siste har det ikke skjedd s veldig mye, har fremdeles ferie mens vmor og vfar jobber, s fr ikke gjort s mye. Gleder meg egentlig til begynne p skolen og f meg venner p min alder, her har jeg jo bare vertsbrdre som enten er voksne eller mye yngre enn meg. Ja, det er veldig koselig, men ogs slitsomt. Har hatt verken store- eller smssken fr (er trilling), men det er kanskje bra? Da kan jeg ikke sammenligne dem med familien i Norge. Keito (fem r) er veldig st, men han kan bli litt slitsom. Er ikke vant til ha "lillebror" fra fr av, og n skal jeg plutselig ha en japansk en. Det er koselig ha noen som alltid er glad og lper rundt i huset, men av og til skulle jeg nske at jeg hadde en vertssster. S gleder meg til jeg begynner p skolen og kan endelig mte noen andre jenter hehe. Og s savner jeg klemmer! I japanske familier er jo kroppskontakt viktig, men ikke akkurat klemming. Det er heller ikke s vanlig blant venninner, men det holde hender er helt vanlig (jenter som bare er venner)! De synes det er rart at vi klemmer og jeg synes det er rart de holder hender.... men det er bedre enn ingenting i alle fall.

Frokost

Mandag

Den dagen satt jeg bare inne og gjorde lekser, norskelekser. Ja, du leste riktig. Mtte skrive en oppgave i historie og analyse i norsken, brukte resten av uken p det. Ikke det at jeg klager - da slipper jeg i hvert fall de fagene nr jeg kommer hjem. Men det er ganske innlysende at det er kjedelig sitte og gjre lekser p norsk i Japan. Om kvelden dro jeg og okaasan (vertsmor, okaasan betyr mamma p japansk) ut for kjpe inn ting til skolen. Man m ha skalte "loafer" som utesko, og jeg m innrmme at jeg var litt skeptisk i begynnelsen. Likevel var jo de jeg fant kjempeste! Kjpte ogs knestrmper (med Totoro og Hello Kitty hihi) og lommetrklr (ofte det ikke er papir p toaletter til trke hendene). Alt i Japan er s stt og jeg elsker det!!

Skoleting

Tirsdag

Jobbet videre med leksene og gikk tur med Ichi. Om ettermiddagen og kvelden hadde jeg det kjekt med vfamilien som alltid, veldig koselig se p at vertsfar og Keito lekte sammen.

Onsdag

Jacob (amerikaneren) og jeg mtte st opp kl.seks (!!!) for dra til skolen. Var veldig nervs fr vi dro, men da jeg kom dit var jeg mer rolig. M g tjue minutter fra togstasjonen (veldig forvirrende vei) for komme dit, men Jacobs vertsbror gikk med oss og vi kom oss fram. Vi fikk en liten omvisning og snakket med flere av lrerne, de virket alle veldig hyggelige. Ble en smulefornrmet da den ene trodde at jeg var fra New Zealand, eller kanskje han synes engelsken min var s god at det virket snn? Har hrt at nesten alle japanere tror at alle utlendinger er amerikanere, men til n har jeg ikke merket noe til det. Folk snakker til meg p japansk og alle er hyggelige. Virker som om de blir veldig glade for at jeg kan snakke med dem! Mtte ogs en del av elevene og de virket veldig greie og morsomme. Gleder meg til bli kjent med dem! Ellers snakket vi litt om fag og klubber vi kan joine. I Japan er det to typer klubber man kan joine: sport eller kultur. Kulturklubber mter kun en dag i uken, s jeg kunne bli med i fem stykker om jeg nsket det. Akkurat n tenker jeg p kalligrafi, ikebana og teseremoni, men drama eller kunst hres ogs spennende ut. Lreren sa at de frste to ukene skal vi ha alle fagene, og etterp det kan vi slutte med noen av dem eller ta noen andre fag. Jacob og jeg gr ikke i samme klasse, s jeg fikk en del andre fag: Moderne japansk, japansk historie, Klassisk japansk/Kjemi, Matte 2, IT, Matte B, Fysikk/Biologi/Geologi, Engelsk kommunikasjon, Engelsk uttrykk, Musikk og gym. Ganske mange som dere ser! Snakket med lreren om at jeg gjerne vil bytte noen av dem til kunst og kalligrafi, men vi fr se hvordan det blir.

Etter skolen dro jeg hjem og fortsatt med leksene. Litt etterp spiste jeg lunsj med Keito og okaasan p Mc Donalds, fr vi gikk en lang tur med Ichi (nesten to timer!). Det var veldig kjekt og jeg fikk se mye mer av Nagaoka p veien, samtidig som det var altfor varmt. Det er jo bare april og likevel fles det som om det er sommer! Lurer p hva jeg skal gjre nr den virkelig sommeren kommer...

Huset

Noe av det steste jeg har sett!

Torsdag

Ble endelig ferdig med leksene og vde litt mer japansk og fiolin. Otousan (vertsfar) sin kusine kom p besk og hun var veldig hyggelig. Om ettermiddagen gikk vi ny tur med Ichi sammen med vertsfar og Keito. Var veldig sliten av en eller annen grunn, vet ikke helt hva som kom over meg. For det frste er jeg jo verken vant til ha hund eller lillebror, og plutselig f det i et helt annet land er vanskelig. Fler at vertsfamilien nesten tar meg litt for godt imot, de regner liksom med at jeg kan alle rutiner allerede og er en skikkelig del av familien. Det er flott selvflgelig, vet ikke helt hva de skulle gjort ellers. De regner liksom med at jeg er inni alle rutiner og behandler meg som om jeg alltid har vrt der. Det er jo det de skal, men jeg fler likevel det har gtt litt for fort. Visste ikke at vi skulle g en s lang tur igjen, s jeg sa ifra etter en stund at jeg gikk hjem. Da jeg kom hjem var ingen hjemme og jeg ble helt forvirret, vertsmor hadde jo sagt at hun bare skulle lage middag. Fant veien tilbake og mtte de andre til slutt, og det var flaks siden jeg ikke var helt sikker p hvor de var. Fler at de tror at jeg allerede er godt kjent med bde veier og rutiner, noe jeg ikke helt er. Kanskje det er like greit - n blir jeg jo vant til ting i turbofart. De er en helt fantastisk familie og ikke srlig ulik en norsk en. De tar veldig godt vare p meg og det er heller jeg som m prve tilpasse meg fortere, de ble jo vant til meg utrolig fort. Jeg var bare litt sliten i dag og det ble litt mye nr jeg plutselig ikke skjnte helt hva vi skulle. Alt gr bare s fort og det er alltid s mye vi skal gjre.

I morgen lover jeg at jeg ordner designet! Har det fremdeles veldig bra selv om ting er slitsomme av og til. P lrdag fr jeg endelig skoleuniformen min (sommer, vinter og gym)!

#utveksling


hits