SiljeiJapan - Utveksling i Japan 2014/2015

En regnfull dag

Hei alle sammen!

I dag (søndag) har jeg for første gang bare vært hjemme i huset. Er fortsatt veldig sliten og sov til langt på dag før jeg spiste *drum roll* yoghurt og brød til frokost (Japan har faktisk vestlig mat!). Vil ikke akkurat kalle det brød, for de fleste brødene her er helt hvite, smaker søtt og minner om boller. Det er vanlig å gå opp i vekt når man drar på utveksling, men de fleste har tro på at jeg vil gå ned i Japan. Ja, maten her er for det meste veldig sunn - men porsjonene er helt enorme! I tillegg har man mange småretter ved siden av. I går f.eks. spiste jeg soba, ris, salat, brokkoli(?), noe kjøttgreier og omelett. Alle disse var i hver sin bolle og man spiser litt av hver samtidig. Godteriet her er også farlig godt og i hver eneste japansktime fikk vi både pocky og mye annet. Vertsfamilien spiser også is hver dag, men de bare ler av det og sier at det vil gå fint siden jeg må gå til skolen. Jaja, jeg bryr meg ikke så veldig om det, prøver bare å smake på alt og spise den maten jeg får. 

Siden det regnet har jeg sittet inne med historielekser fra min norske skole. Kan ikke akkurat si at jeg var så veldig motivert, men ble nesten ferdig. Har snart vært i Japan i to uker nå, og til nå har jeg oppdaget en del finurlige ting:

Only in Japan

  • På bussen går man inn der man vanligvis går ut i Norge, og man betaler når man går av. 
  • Hvite hansker *grøss*. Folk som dirigerer biler, taxisjåfører, bussjåfører osv. har alle uniform med hatt og hvite hansker.
  • Munnbind - Du vet sånne munnbind tannleger og kirurger bruker? Folk i Japan bruker det til daglig for å ikke smitte andre hvis de er forkjølet eller syke. Har også hørt at noen bare bruker det fordi de er sjenerte.... det er noe med det som jeg synes er utrolig creepy. 
  • Nysing - Folk her nyser i hånden og så tar de på ting etterpå. Hva er vitsen med det? Kanskje de tror det er greit siden de går med munnbind ellers?
  • Matbutikker - De spiller "pokemonmusikk" og man finner alt fra pølser med Hello Kitty på til dansk ost. Folk i kassen pakker varene for deg og leser opp prisen for hver eneste vare

Nå tenkte jeg å vise noen bilder av huset:

'

Inngangen

'

'

Rommet mitt

'

 

Et slags alter

'

Gaten utenfor

#utveksling

Niigata-shi, tempel og tankespinn

Hei!

I dag dro jeg, okaasan (vmor) og venninnen hennes til Niigata-shi, som er prefekturhovedstaden med ca. 800 000 innbyggere. Byen virket ikke så mye større enn Nagaoka i areal, men det var definivit flere folk. Vi kjørte dit (noe som tok ca.en time) og på veien fikk jeg flere fine glimt av den japanske landsbygda. Det var mange tradisjonelle hus, risåkrer og folk som jobbet ute. Selv landsbygden er spennende i et land som dette. 

Okaasan, vertsbror og vertsbrors sønn Keito. Her spiser de faktisk taco! Med GUACAMOLE (halleluja!). 

Niigata-shi

Totoro!

Kimono

Meg, tempelfyr og okaasan

I begynnelsen gikk vi litt rundt på kjøpesentre og jeg kjøpte noen småting (veldig billig). Det var mange spennende butikker og alt var så billig! Dessuten var det utrolig varmt, føltes som sommer. Det er fremdeles bare mars, og dette skal jo være en av de kaldeste prefekturene (da lurer jeg virkelig på hvordan det var i resten av Japan!). Til slutt dro vi innom et tempel i byen og ba, kjøpte omamori og tok bilder. Dette var første gangen jeg besøkte et tempel! Har sett frem til det lenge og det var en veldig fin opplevelse. Om kvelden dro vi ut for å spise soba og jeg må bare si en ting - porsjonene her er kjempestore! Det er som å være i USA igjen... skjønner ikke hvordan folk klarer å spise så myw!

Jeg har det veldig bra her. Det er mye nytt, men jeg klarer meg nok. Likevel har jeg mine øyeblikk og merker at om ikke lenge kan jeg få veldig hjemlengsel. Vet ikke helt hva som skjer, men jeg driver ofte og legger merke til ting jeg ikke har her. Det er en veldig rar følelse; og jeg har hatt mine små øyeblikk. En av de første dagene var jeg nesten på gråten da jeg ikke fant smør i kjøleskapet. Ja, det høres veldig rart ut men det var et eller annet med det som virkelig fikk ting til å gå opp for meg; jeg er i Japan.  Familien min er annerledes (både fordi de er japanske og jeg plutselig bare har brødre), maten, væremåten og samfunnet. Det er også utrolig mange likheter og vertsfamilien min er på mange måter mindre strenge enn de fleste norske. Ting er annerledes, men ikke på den måten jeg trodde. Det er mange aspekter ved Japan som rett og slett ikke kan sammenlignes med de norske. Mye er bare helt nytt. Jeg har allerede fått oppleve utrolig mye (og jeg er evig takknemlig for det!), men man blir sliten. Sliten av at det alltid er noe som skjer, ny mat og nye tanker. Jeg var selvfølgelig klar over dette på forhånd, men man kan aldri være forberedt nok.

For å være helt ærlig kunne jeg nok ikke fått en bedre vertsfamilie. De er morsomme, omtenksomme, gode til å lytte og er der alltid for meg. De andre utvekslingselevene er også veldig greie og gjennom dem får jeg jo et innblikk i enda flere kulturer. Det er fortsatt rart at det er ingen å snakke norsk med og at jeg er eneste fra Europa i hele byen. Å ha både lys hud, blå øyne og blondt hår gjør at jeg får mye oppmerksomhet. Ja, folk glor. Masse. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Det er litt som å gå rundt i den norske byen din i kigurumi (ja jeg har gjort det også). Som oftest prøver jeg å smile tilbake, og da er det ofte de roper "kawaii!" (søt) og vinker. Det er hyggelig. Andre ganger later jeg som ingenting, men da fortsetter de bare å stirre. Jeg vet at det bare er av nysgjerrighet, men det er fortsatt rart å få mye oppmerksomhet. 

Jeg tror det kommer til å bli bedre når jeg begynner på skolen, for da kan jeg sikkert finne min plass. Har også lyst til å begynne i orkester, men vi venter noen måneder med det. Det er så mye jeg må bli vant til først; både ulikhetene og likhetene.  Mye føles naturlig allerede og det er mange ting Norge kunne lært av Japan (og omvendt selvfølgelig). Likevel er det fint å se at folk egentlig ikke er så ulike uansett hvor du er i verden. Folk er folk. 

#utveksling #japan

Den første uken i Japan

Hei alle sammen! Jeg skulle ha skrevet dette innlegget for lenge siden, men jeg har altså ikke hatt internett siden den første dagen i Tokyo. Har vært hos vertsfamilien siden lørdag, men ventet en stund med å spørre dem om internett. Vil begynne med å si at jeg har det helt supert og alt er akkurat slik jeg har drømt om. Tror ikke jeg kunne fått en bedre vertsfamilie, de er utrolig morsomme og forståelsesfulle. Skal gå mer innpå her hva jeg har gjort de siste dagene. Innlegget blir nokså langt, så det kan hende jeg deler det opp.

 

18-19 mars: Flyreisen

Den 17. tok jeg fly til Oslo og overnattet på et hotell der sammen med mamma. Fikk ikke sove i det hele tatt, og kl.03.30 bar det avsted til Gardermoen. Flyselskapene vi skulle reise med var veldig strenge på overvekt, og jeg hadde heldigvis bare 100 gram for mye og slapp å betale. De tok 1000 kr per kg.... Vi tok fly til London, så Hong Kong (flyplassen er på en kunstig øy, sykt kult!) og endelig Tokyo. Reisen tok et døgn og det lengste flyet var på 11 og en halv time. Jeg fikk ikke sove på flyet heller, så var våken i tot døgn. Yay....

I tillegg var det veldig mange passkontroller og ting vi måtte fylle ut på flyet (customs f.eks.). Vi måtte også gjennom hele tre sikkerhetskontroller og i den ene brukte vi nesten en time fordi de var så skeptiske til en barberhøvel en av oss hadde tatt med. Det morsomste var at den sikkerhetskøen vi kom i liksom var "fast track", og jeg har aldri vært i en så treig en før. Heldigvis ble jeg ikke stoppet selv men det var litt skummelt at de brukte så lang tid den ene gangen. Flyet til Hong Kong var utrolig avslappende, de spilte sånn asiatisk musikk mens det landet og lettet. Den ene flyverten var veldig nysgjerrig på oss og ga oss til og med gaver fra flyselskapet haha (vi var de eneste som fikk, han likte oss tydeligvis). Gjett hva som skjedde da vi kom fram til Tokyo? VI KOM PÅ TV! Hadde bare vært i Japan i noen sekunder, men allerede da hadde jeg fått opplevd mer enn i Norge. Det er et program som heter Why did you come to Japan? på Tv Tokyo som invervjuet oss. Skal se om jeg finner det på nettet....

19-22 mars:

Den 19. overnattet vi på et flyplasshotell i Tokyo før vi ni norske måtte skille lag. Vi var til sammen 200 fra hele verden på hotellet som hadde reist med AFS, og noen skulle videre til Nagoya og Osaka (de måtte ta buss i åtte timer....). Jeg og tre andre norske tok buss lenger inn i Tokyo til noe som kaltes Olympic Centre. Dere har sikkert hørt at det er utrolig trangt i Japan, og ja det er det. Husene er nærmest skvist sammen og de er utrolig høye og smale. Skjønner ikke hvordan dette "Olympic Centre" fikk plass, det var jo helt enormt! Vi var her til lørdagen og hadde orientering med leker, diskusjoner og informasjon. De frivillige AFS-erne var utrolig søte og humøret deres smittet over på oss. Alle smiler og er hyper her. Vi måtte også gå i onsen (søk det opp), noe som først var litt rart men greit om man sluttet å tenke og bare gjorde som de andre. Vannet var utrolig varmt og hele kroppen min føltes tung hver gang, men det var definitivt avslappende og spennende. De andre utvekslingselevene var veldig hyggelige og jeg ble kjent med mange. Ellers var det mange japanere som også bodde på Olympic Centre, og de glodde og ropte kawaii. Og ja, guttene her er utrolig kjekke og ser ut som om de kommer ut av Arashi eller et Jdrama ;) Den siste kvelden hadde vi "avslutningsseremoni" og jeg spilte fiolin mens de andre norske sang nasjonalsangen. De andre skandinaverne bidro ikke med noe... skuffende. En av dem holdt en tale da, det var bra. 

¨

22.-27mars: Fremme hos vertsfamilien

Om lørdagen sto vi tidlig opp for å ta shinkansen/fly til vertsfamilien. For de som lurer er shinkansen et lyntog som går over hele Japan, og de er veldig trygge og raske (240-320 km/t topspeed). Jeg tok shinkansen sammen med de andre som skulle til Niigata prefektur, og blant dem var tre andre som skulle til samme by som meg. Det er Jacob fra USA. Kavya fra India og "Baisa" fra Mongolia, som alle er veldig hyggelige. De siste minuttene før vi kom til Nagaoka var utrolig nervepirrende, men med en gang jeg så vertsfamilien følte jeg meg trygg. Fra første stund har jeg følt meg komfortabel og godt tatt i mot. Den første kvelden kom Narumi fra Tokyo og obaachan (vertsbestemor) for å spise ute med oss. Vertsfamilien er ikke streng i det hele tatt og vi ler oss i hjel hele tiden, spesielt når de prøver å snakke norsk eller engelsk. Det har gått kun i japansk fra første stund, noe som gjør meg utrolig sliten men tilfreds. Føler at jeg har lært mye allerede.

Den 23. var jeg på et kjøpesenter med okaasan (vertsmor) og Keito (en av vertsbrødrene mine Hiromis sønn) og kjøpte obento boks, to par spisepinner og is. Vertsfamilien min elsker is og den ene kvelden dro vi på butikken kun for å kjøpe det haha. Ellers har jeg to timer med japansk hver dag denne uken, og det går veldig bra. De forventer ikke at du kan noe når du kommer hit, og ja jeg er blant de beste av alle utvekslingselevene som kom til Japan i år. Noen kan såvidt si hei på japansk, men det går helt fint. Man lærer fort! Jeg har japansk sammen med de andre AFS-erne og vi sitter egentlig bare og spiser godteri og gjør enkle oppgaver. LP-ene (lokalkontaktene) er lærerne våre, og de har med seg mye godteri hver dag. Vi kjøper også drikke i vending machines og prøver ut noe nytt hver dag. Jeg og Jacob tar samme buss til og fra japansktimene og om kveldene går jeg tur med hunden Ichi, shopper med vertsmor, øver fiolin eller studerer japansk. Byen har mange kjøpesentre og jeg har også sett flere manga og anime butikker. Alle er hyggelige selv om de kanskje glor litt mye på meg, men det er forståelig. Mange har aldri sett en utlending før...

I går var vi ute og spiste ramen (som i Naruto) og dagen før det besøkte vi skolen. Japanerne har fri fra skolen nå, men det var likevel mange elever som var der for å øve med klubber osv. Fikk egentlig ikke vite noe spesielt på skolen, hadde trodd de kom til å spørre oss om hvilke fag vi ville ha osv. Men neida, de satt bare og diskuterte hvilke busser vi skulle ta og om vi hadde tenkt på hvilke klubber vi vil joine. Jeg tenker på teseremoni og enten kalligrafi eller ikebana (kan velge to), men drama høres også fristende ut. Hva mer skjedde? Jo jeg prøvde skoleuniformen og den var altfor stor slik jeg fryktet. Den skulle liksom være tailor-made (sydd til meg), noe den absolutt ikke var. Jeg hadde sendt målene mine i tro om at de kom til å sy den om til meg, men neida. De hadde bare tatt en størrelse som viste seg å være altfor stor. Vertsmor sa til dem at hun trodde at M kunne være passelig (en M er det samme som en norsk S), men de ristet på hodet og sa at jeg måtte ta mål på nytt. Veldig unødvendig.... er det ikke bare å prøve andre størrelser da? Japanske privatskoler altså. Det samme skjedde med amerikaneren, så vi må begge tilbake til skolen før åpningsseremonien. Fikk også prøve sportsklær og sko som jeg må ha i S faktisk. Ellers fikk vi veldig mange gaver. Og da mener jeg mange! Selv vertsmor ble overrasket da rektor tok frem gave etter gave. Bamsen dere ser på bildet under er maskoten til skolen, og den har på seg jentenes sommeruniform. 

Ellers skal jeg til Niigata-shi (prefekturhovedstaden) på lørdag og tenker å skrive et innlegg til før det. Kråkene her er foressten sykt skumle, de er mye større og lager helt rare lyder. Dere som har sett Naruto husker sikkert kråkene/ravnene som sier "aho" (betyr idiot eller dum på japansk)? Ja, det er sånn de høres ut her.

#utveksling #japan

I dag reiser jeg til Japan!

Hei!

Tiden flyr, og nå er jeg her. Fire år har gått og jeg skal endelig få oppfylt drømmen min. Hvordan føles det? Jeg vet ikke. Har aldri gjort dette før, så vet ikke helt hva jeg føler. En ny opplevelse er en ny følelse. I dag flyr jeg nemlig til Oslo og skal overnatte der, før turen går videre til JAPAN. Jeg er framme onsdag den 19. mars kl.06.00 (norsk tid), etter en flyreise som skal ta et døgn. Har flydd lengre enn det før, så jeg vet hvor kjedelig og langtrekkelig det blir. I tillegg har jeg aldri klart å sove på fly, men det er verdt det til slutt! 

Litt bilder fra hva jeg har gjort de siste dagene:


Ferdig pakket                                                                                                             Wii U!

Vi snakkes når jeg er i Japan! Vet ikke hvordan det blir de første dagene med internett og pc, så det kan ta en stund før jeg får oppdatert bloggen. 

#utveksling #afs #japan

hits