SiljeiJapan - Utveksling i Japan 2014/2015

To uker igjen

Hei!

Da er det bare to uker til jeg skal hjem, og det skjer mye hver dag. Har fått et veldig godt forhold til vennene mine i det siste, og vi begynner å bli veldig nære. Skulle så gjerne hatt mer tid! Jeg er heldigvis frisk igjen nå, bortsett fra hoste og slapphet. Har gått på skolen denne uken og det var hyggelig med både teseremoniklubb, gjensyn med lærere og venner, og mye reising med tog. Siden jeg bor i Yokohama nå må jeg stå opp tre kvarter tidligere og ta tog, det er ganske spennende. Man ser mange forskjellige folk, både businessmenn som spiller Nintendo og jenter i fargerike klær og kule frisyrer. 

Neste uke er siste skoleuke. I den forbindelse skal jeg holde en tale, som er stort sett den samme jeg holdt for AFS. Har oversatt deler av den, da den beskriver følelsene mine veldig godt. Jeg er langt i fra fornøyd med AFS, men Japan får toppscore av meg. Alle japanere som jeg har møtt utenfor AFS har vært fantastiske, vennlige og forståelsesfulle. I AFS har jeg møtt litt forskjellig... det har vært som å leve på en annen planet, og jeg har lært så mye om meg selv og den japanske kulturen. En sa til meg her om dagen at hun tror jeg har vært japaner i mitt forrige liv! Ja, det er noen ganger jeg bare føler meg så utrolig hjemme. Samtidig er det ganger jeg føler det helt motsatt...

Her kommer litt av talen:

Det er nå gått ti måneder siden jeg kom til Japan. Med andre ord; utvekslingsåret mitt er snart over. Ja, det ser ut til at det er over. Den tiden jeg skal være i Japan er snart over, men minner, vennskap, følelser og takknemlighet fortsetter til evigheten. Det er mye jeg aldri kommer til å glemme.

Så, hva er det jeg aldri kommer til aa glemme. Den 19.mars forandret alt seg. Jeg sa farvel til kjære og kjente i Norge, kom til Japan og begynte et nytt liv. Etter det begynte skolen, og jeg måtte gå i skoleuniform, ta timer på japansk, og det føltes som om jeg kom inn i en ny verden. Det var helt forskjellig fra Norge, så jeg ble veldig overrasket. Men at noe er annerledes betyr ikke at det er noe galt. På denne måten utvikler man seg.

På skolen ble jeg med i teseremoni, blomsterkunst og kalligrafiklubben. For å kunne møte mange ulike mennesker prøvde jeg ut litt forskjellig. Det ble en veldig spennende opplevelse. For utveksling handler ikke bare om å studere, men også forhold til andre mennesker, kultur og forståelse er viktig. Hvis en finner den balansen, kan man utvikle seg.

Hver dag prøvde jeg ut så mye nytt som mulig. Å dra til Kyoto, kjøpe omamori, se på templer, og med det dro jeg inn i det gamle Japan. På sportsfestivalen prove jeg ting jeg aldri hadde gjort for, noe som var utrolig spennende. Å gjoøe nye ting er gøy uansett om du får det til eller ikke. Bare at en har muligheten til å prøve nye ting, er lykken for meg. Jeg dro også il Disney Land, å Nagaoka sitt flotte fyrverkeri, og på et halvt år opplevde jeg veldig mye.

I august forlot jeg Nagaoka, og satte kursen mot Kanagawa prefektur. Å dra fra alle vennene mine i Niigata var veldig vanskelig, men det var spennende å få sjansen til å bli kjent med enda flere. Jeg fortsatte framover med hodet høyt hevet, la fra meg de vonde tingene, og gjorde mitt beste. På denne skolen ble jeg igjen med i teseremoniklubben, og gledet meg til hver gang.

På kulturfestivalen var jeg med på skuespill og teseremoni, og deltok så mye jeg kunne. Sammen med en venninne fra klassen spilte jeg i orkester, noe som jeg likte godt. Å bytte by midt i utvekslingsåret høres kanskje slitsomt ut, men det er mange fine ting som skjer også. Man får se en annen side av Japan og møte nye folk, så det er mange gode sider.

Dessverre ble min norske morfar alvorlig syk og gikk bort, mens jeg fremdeles var i Japan. På grunn av det dro jeg hjem i en uke. Å gå inn på mitt eget rom føltes veldig rart, det var liksom ikke mitt lenger. Jeg har forandret meg og gått gjennom mye, så det føltes som om det ikke var mitt rom lenger. Det betyr at jeg ikke er den personen jeg var før jeg reiste.

Jeg skal snart dra hjem igjen. Jeg drar hjem, men hjertet mitt kommer alltid til å være i Japan. Kroppen min er kanskje i Norge, men hjertet mitt kommer alltid til å tenke på JapanEn dag skal jeg hjem igjen til Japan. Jeg drar ikke tilbake, jeg kommer hjem. Grunnen til det er at jeg har to hjem og to familier i både Norge og Japan.

Jeg kommer tilbake en dag, så jeg sier ikke farvel. Nå stikker jeg! Vi ses snart!

I morgen skal jeg på noe jeg har drømt om lenge: kattekafe! Man spiser VANLIG mat mens man klapper og koser med katter. Det finnes også kafeer med hunder, ugler, kaniner og andre dyr. Så man finner noe til enhver smak :) Etter det blir det litt shopping! Det skal jeg på onsdagen etter skolen også, siden jeg egentlig skulle ut om lørdagen med en venninne.

Tirsdag er det siste teseremoni, og om torsdagen skal jeg noe veldig morsomt sammen med noen venninner; bade i varme kilder! Det har jeg gjort før, man bader altså naken og snakker med venner og slapper av. Det er vanlig blant venner å gjøre her.

Her om dagen fikk jeg endelig med meg hjem oljemaleriet jeg har holdt på med i kunsttimene:


Første gang jeg malte med oljemaling! Kjempegøy!

Så er det bare to uker igjen og jeg er i full gang med pakking. Har fått mer enn nok av pakking dette året, med så mye flytting rundt om. Det tar på kroppen også, og i motsetning til de fleste utvekslingselever har jeg gått ned i vekt. Man ser det veldig godt på ansiktet mitt... det er forskjellig fra person til person hvordan man reagerer på et nytt miljø, med annerledes mat, bakterier, klima og tidssone. Det er også utrolig mye stress man må gå gjennom når det gjelder skole, ny kultur og ting som skjer i både vertslandet og Norge. Det trenger ikke være fordi maten er sunn eller usunn, jeg gikk faktisk mest ned i vekt den uken jeg var hjemme i Norge. Så at det var pga. maten her tviler jeg på, det er mye annet som også spiller inn. Heldigvis er jeg frisk og fin ellers, og gleder meg til en ny og gøyal uke! Man får aldri nok av dette landet.

#utveksling

 

Begynnelsen på slutten

Hei!

Jeg beklager for lite blogging i det siste, men det har skjedd mye. I tillegg til mye aktiviteter med venner og vertsfamilie har jeg flyttet igjen, og fått influensa. Det har gjort veldig vondt å flytte igjen, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg gråter mye. Det er sjette gang jeg flytter nå, og hver gang har kommet veldig brått. For det første er det veldig strev med å pakke, men også vanskelig å kutte bånd og komme inn i noe nytt. Du pakker ikke bare med deg ting, men også minner og følelser. Det er vanskeligere og vanskeligere hvor lengre tid det har gått.

Vertsfamilien har blitt som en ekte familie for meg. Jeg er utrolig glade i dem, og de har hjulpet meg gjennom så mye. Det var så godt å komme inn i en vertsfamilie der jeg endelig følte meg trygg, og at ting ble noe lunde stabilt. Det første halvåret i Nagaoka var et helvete uten ende, jeg har fremdeles mareritt og er redd for å møte på menneskene derfra. Jeg møtte så mange syke mennesker jeg ikke kan fatte hvordan fikk holde på slik de gjorde. Så det var så utrolig godt å komme til et trygt, hjertevarmt og gjestfri sted. Slik det skulle være- Men jeg visste at det var for godt til å være sant. Vertsmor sin far ble plutselig veldig syk, og han har ikke lenge igjen. Derfor reiser hun og vertsfar mye til andre siden av landet for å besøke ham, og fordi de aldri vet når tilstanden hans kan endre seg vet de ikke når de må dra. Og da er det vanskelig å ha meg der. Derfor har jeg flyttet igjen, for sjette gang. Som vanlig ufrivillig.

Dette er dessverre ikke uvanlig for en utvekslingselev i Japan. Trist, men sant. Flytting er sårt, vondt og brutalt, spesielt når man får vite det et par dager på forhånd. Heldigvis får få oppleve det å måtte flytte fra andre siden av landet slik jeg måtte, på to dagers varsel var det å sende ting hjem og gjøre klar kofferten. Fikk langt i fra tatt farvel med alle de jeg ønsket. Nå vet jeg at dette får folk til nok en gang lure på alt som skjedde, og dere, det kommer ut et innlegg om det dagen jeg reiser herfra. Da skal ingen få kneble meg lenger.

Jeg har nok en gang mistet nesten all støtten jeg hadde her. Har venner og utvekslingselever jeg kan snakke med, men de er så langt borte. Vertsfamilien var alltid der med varme og åpne armer, og jeg er så glad jeg slet meg i gjennom tiden i Nagaoka for å så kunne møte dem. Attpå til dro Kristin, den andre utvekslingseleven min på skolen, hjem for en uke siden (det var hjemreise for YFU). Hun har vært en uforglemmelig venn og støtte hele veien. Og nå har jeg mistet begge. Men det er bare tre uker igjen, og jeg har klart det før. Dessuten har jeg fått den gledelige nyheten om at jeg får møte Jacob igjen, min eneste støtte i Nagaoka, da alle utvekslingselevene skal samles på et hotell dagen før vi reiser.

Over til noe av det siste jeg gjorde med vertsfamilien:

Den 3. januar hadde jeg ingen spesielle planer, så vertsfar spurte om jeg ville være med ham på "fjelltur". Det var ikke noe særlig til tur i forhold til det vi nordmenn er vant til, men er vel det nærmeste jeg har kommet så langt i oppholdet her. 

Vakre Kamakura <3 Akkurat nå bor jeg i Yokohama...

Inni disse fjellene skulle det altså være et veldig berømt tempel, kjent for et sted der man bør vaske pengene sine! Det man vasker skal nemlig bli fordoblet av det magiske vannet! Man måtte først gå på en lang sti innover i skogen, før man kom til en liten tunnel i fjellet. Vi møtte på et morsomt dyr på toppen:

Inngangen til tunnelen

Tempelet. Lang kø for å vaske pengene

Omkuji

Vokter tempelet

Dagen etter møtte jeg Misaki og vi dro på kino i Yokohama. Vi så en japansk film som het Kuragehime, utrolig morsom! Det handlet om en jente som var veldig nerdete, og bodde i et svært hus sammen med fem andre slike (en av dem, "sjefen" får vi aldri se, hmm...) Helt siden hun var liten har hun vært veldig interessert i maneter, og drar ofte rundt på akvarium for å se på dem. Hun har dårlig selvtillit og er nærmest redd gutter, og klarer ikke snakke til dem. Så møter hun en gutt som crossdresser (kler seg ut som jente), og er kjempeinteressert i mote. Hun blir godt kjent med ham og han gir henne en makeover og prøver å forbedre selvtilliten hennes. Så finner de ut at noen prøver å stenge akvariumet på Enoshima (der har jeg faktisk vært!), og gjør alt for å hindre det. De har marked der de selger klær og lager manetbamser, og tjener en del på det. Til sist lager de moteshow med kjoler som ligner på maneter, og pengene bruker de på å kjøpe akvariumet. Hadde ingen problemer med å forstå filmen, deilig! (det var ingen undertekster så klart)

Yokohama

Mummitrollet-drinker

Lunsj

Etter lunsjen dro vi på en morsom iskrem-bar der de sang mens de serverte kundene! Kjempemorsomt å høre på!

Min lunsj tihi

Litt senere på dagen møtte jeg Kristin, min beste støtte gjennom dette halvåret i Kamakura. Hva skulle jeg gjort uten henne! Vi dro på karaoke og sang både japanske og engelske sanger for full hals.

Med melonbrus nam nam

Helt til slutt dro vi innpå en av disse crazy game centrene, der de spiller utrolig høy musikk og har alle slags rare spill. Vi måtte jo inn dit en gang!

Så over til den 7.januar, da jeg dro til Harajuku med de to norske Cornelia og Thea! Harajuku er kjent for å være stedet der folk med alle slags stiler samles, og man finner også mye interessant i butikkene for å si det sånn. Ble en del der ja!

Vi kjøpte også noen veldig gode crepes:





Sånn spiste jeg og Thea

Vi fant en Helly Hansen-butikk! Norwegian pride!


Kafé

Jeg fikk kjøpt litt av hvert i de morsomme butikkene i Harajuku, b.l.a en lolitakjole, som jeg har tenkt på veldig lenge:


Så da er jeg liiiitt mer klar for Desucon

Dagen etter begynte skolen, og ting ble litt mer normalt (selv om ting er aldri helt normalt i Japan). Mye av tiden var preget av at Kristin skulle dra, og jeg ble glad for å se at folk tok en skikkelig farvel med henne og at hun fikk så mange gaver. Det fortjente hun! 

Lørdagen var det AFS farvel-"party". Vi fikk en del informasjon om hjemreisen, og tips om pakking. Ellers var det spising og ganske mange taler, og ja, jeg holdt en jeg også. Folk ble veldig imponerte, og jeg synes jeg fikk tankene mine bra fram. Kan godt oversette den og legge den ut her, da den beskriver mye av det jeg føler med tanke på hjemreise.

Etter det dro jeg til en AFS-dame, hun var veldig hyggelig og hadde amerikansk mann. Om søndagen dro jeg på karaoke med Yuno, og var også innom en tebutikk for å kjøpe utstyr til teseremoni. Så nå kan jeg øve på det hjemme :)



Karaoke






Om mandagen skulle jeg etter planen videre til kontaktpersonen min, men jeg hadde influensa så ble liggende der helt til fredagen. Da var det å pakke seg inn i hettegensere og jakker, ta taxi til Yokohama. Der er jeg nå, og skal nok være til jeg reiser hjem. Sukk. Savner vertsfamilien nå. Blir helt deprimert av å se på all bagasjen her inne, og tenke på at det er helt tomt der. Skal på middagsbesøk og slikt fremover, men å sove der blir vanskelig. AFS har så strenge regler for det, og det er så vanskelig når vertsfamilien plutselig må reise bort. 

I morgen var planen å dra på Ghibli-museum, der jeg allerede har betalt for billett, men fikk ikke lov til å dra av kontaktpersonen min. Så det blir en dag til med å gjøre ingenting, og føle at jeg sløser bort tiden. Er bare tre uker igjen, og jeg trenger hver dag. Men jeg har ikke krefter til det, nå kommer bare alt det med Nagaoka tilbake, morfar, vertsfamilien, og alt er kaos. Skal lade opp en siste dag, så er det full fart!

Men jeg vil ikke hjem.

#utveksling

 

Japansk nyttår - 正月 (Shōgatsu)

Hei! Godt nyttår! 明けましておめでとう

Da har jeg fått opplevd en av Japans største høytider, noe som var en lettelse etter en noe laber jule"feiring". Nyttår er en av de viktigste feiringene her, og jeg fikk virkelig oppleve den japanske måten. Det er noe jeg definitivt vil gjøre igjen!

På nyttårsaften spiste vi mye tradisjonell japansk mat, som varierer fra familie til familie. Vi spiste sukiyaki, mens i andre familier spiser de kanskje soba eller sjømat. 

Det var utrolig godt! Mye grønnsaker og kjempegodt kjøtt, som man lager mer av etter hvert som man spiser. Dette er en typisk rett å spise om vinteren, for den serveres rett fra gryten og man lager mer etter hvert. Maten blir veldig fersk og varm! 

Etter maten ble det sjokoladekake og litt tradisjonelle japanske kaker, før vi så på "Kouhaku Uta Gassen". Det er et musikkshow som de har holdt på med i hele 65 år (i gamle dager gikk det på radio), og varer i over fire timer. De mest populære artistene i Japan samles og konkurrerer mot hverandre som to lag. Rødt lag er kvinnelige artister/grupper, mens hvitt er menn. Det hender også at utenlandske artister opptrer. Kostymer, sang og sceneoppsett er veldig viktig, og vi fikk se mye imponerende.

Arashi, programvertene. De er Japans mest populære gruppe

Enka, tradisjonell japansk musikk. Utrolig gøy å synge med på!

Mer enka

Vfamilien og jeg sang med av full hals

T.M. Revolution kledd i cosplay. tro det eller ei, han er 44 år nå!

Kana Nishino!

Litt snakking innimellom.. disse to er egentlig menn haha

Arashi og maskoter fra en populær anime

Jeg liker at showet er en stor smeltedigel av japansk musikk! Det er musikk for folk i alle aldersgrupper, og alltid gøy å synge med. Var også spennende å følge med på de morsomme kostymene. Tror dette hadde slått an i Norge, det er jo helt crazy.

Perfume

Ja.. vet ikke..

Som jeg har nevnt tidligere, er Frozen utrolig populær i Japan. Det går ikke en dag uten at jeg hører "Let it go"noe sted, og butikkene er fulle av ting med Frozen tema. Alle vet om det! Dessverre er det få som vet om at det er inspirert av Norge...

Så siden det er så populært deltok Idina Menzel også (live fra New York da..)

AKB48

Det høres kanskje litt merkelig ut og kjedelig i lengden å se på et sånt show, men det var det ikke! Man synger med og det er mye interessant å følge med på. Er glad jeg fikk sett det.

Det var ferdig 23:45, så da dro jeg og vertsfar i tempel. Har kanskje nevnt det tidligere, men i templene "gonger" de året inn! Man slår 108 ganger på en stor gonggong/bjelle, da det er 108 synder i buddhismen. De "renser" menneskene for syndene før det nye året. En stiller seg i kø og får slå en gang. Jeg var nummer 101

Så da klokken slo tolv stod jeg i kø og hørte på bjellen. Det er en utrolig mektig lyd, du kjenner det i hele kroppen.

Etter dette gikk vi for å be

Så var det rett hjem, sove i et par timer, før det var opp igjen for å se "hatsuhi", årets første soloppgang. Solen går jo oppi øst, så i Japan er det ekstra vakkert. Vertsfar og jeg tok monorail til Enoshima, der vi gikk for å se soloppgangen fra stranden. 

Ved stranden

Dessverre var det overskyet, så vi fikk ikke sett så mye. Jaja, fikk i hvert fall se litt av årets første soloppgang! Men vil gjerne se hele, så det kan hende vi drar inn en annen morgen også.

På stranden var det til og med noen som badet! En fyr på min alder rev plutselig av seg klærne og løp uti vannet. Han var ganske kjapp opp igjen, hehe

Det lille jeg så var i hvert fall utrolig vakkert

Men på den andre siden var vi så heldige at vi så Fuji-san! Det skal bringe stor lykke å se den på første nyttårsdag, men du er aller heldigst om du ser det i en drøm. Så vi får håpe lykken og Fuji-san er med oss dette året!

Siden det var et tempel i nærheten bestemte vi oss for å dra dit og "ta en titt"! Det viste seg å ta lang tid, og vi ble stående i to-tre timer før vi kom inn. Det pleier ikke være mange folk i det tempelet, men munkene holdt på med en slags seremoni slik at det tok ekstra lang tid. Det var iskald vind og hadde kjempevondt i beina, men det var verdt det til slutt.

Vi måtte gå gjennom en del gater på veien opp

Måtte vente i evigheter i denne trappen.. det krydde av søte kjærestepar, heldige dem!

Vi gikk først for å be, før vi så på neste år sitt horoskop (omikuji). Jeg fikk den dårligste lykken man kan få! Ble skikkelig skuffet, men så kjøpte vi et annet horoskop (som kostet dobbelt så mye), og da fikk jeg den beste lykken! Så ja, gudene bryr seg om penger.

På omikuji står det litt om hvordan helse, karriere, skole, forhold, lykke og slikt skal bli i det nye året. Blir spennende å se om det "stemmer".

På veien tilbake kjøpte vi manju, japansk godteri. 

Det viste seg at MatsuJun fra Arashi hadde også vært der (min favoritt). Det må være skjebnen!

Vi var rimelig trøtte da vi endelig kom oss på monorail, men det hadde definitivt vært en begivenhetsrik morgen! Jeg liker at de begynner det på en så rolig måte, går i tempel, ber og ser soloppgangen. Mange par går sammen, så utrolig romantisk!

 

Slike oppsatser ser man overalt under 正月

Da jeg kom hjem var det tid for tradisjonell japansk lunsj, osechi. Det var egg, sjømat, skinke, svarte soyabønner, mochi, konbu og litt forskjellig. Mange av matrettene er symbolske for det nye året, f.eks. er noe av sjømaten formet som en sol (Japan er jo soloppgangens land), det japanske ordet for bønner kan også bety helse (ønske om god helse i det nye året) osv.

Noe av det vi spiste

Som nevnt tidligere er Japan et land der det er mange uskrevne regler. Det er kun en måte å gjøre ting på, noe som kan høres kjedelig ut, men det er som oftest en fin tanke bak. Selv nyttårsmaten har en mening (god helse, langt liv)! Jeg snakket med vertsfar om dette, og han sa at i bunn og grunn er det for å ikke være til bry for andre. Japan er jo på størrelse med Norge, men befolkningen er på 126 millioner! Da må man være forsiktig og tilpasse seg, siden man bor så tett. 

Oppe til venstre ser dere en omamori jeg kjøpte, den er for god helse. Nede ser dere min omikuji, horoskopet for det nye året. 

Jeg håper dere også har hatt en fin nyttårsfeiring, og får slappet skikkelig av før skole og jobb begynner igjen. Det skal i hvert fall jeg! Her i Japan er nyttårsfeiringen veldig lang, så de fleste har fri til 7.januar. Man må reflektere over det forrige året og samle opp energi til det nye.

Håper alle få et fint år!

#utveksling

hits