SiljeiJapan - Utveksling i Japan 2014/2015

4 mneder etter

Hei!

Jeg ser at det fremdeles er noen som titter innom , og det synes jeg er veldig hyggelig. En del sletter bloggen sin etter utvekslingsret, men jeg vil la min st pen til bde framtidige utvekslingselever og andre nysgjerrige. Noe jeg ogs har reagert p er at mange slutter blogge etter de har kommet hjem, men det er forstelig. Likevel husker jeg selv at jeg savnet hre om motsatt kultursjokk, tiden videre og tanker en har gjort seg i ettertid. Derfor vil jeg at denne bloggen skal vre det jeg savnet, og kommer derfor til publisere en del innlegg framover. Det kommer til vre alt fra omvendt kultursjokk til den japanske kulturen, og jeg hper ogs at dere lesere kan komme med tips. Kom med hva som helst :-)

Det har n gtt fire mneder siden jeg kom hjem, og tiden har virkelig flydd! Jeg valgte fortsette der jeg "slapp", alts i Vg2. Kunne tatt tredje klasse som privatist, men da mtte jeg ha tatt noen eksamener om hsten, slik at jeg uansett ikke kunne kommet inn p videre studier fr neste r uansett. S jeg har hatt et rolig halvr der jeg kun har hatt noen f fag, og det har gtt fint. Likevel m jeg innrmme at det var hardt i begynnelsen, ikke bare pga. det sosiale men ogs skole i seg selv. Ting gjres veldig annerledes enn i Japan, og hver minste ting overrasket meg.

Det jeg likevel slet mest med, var nok omvendt kultursjokk. Det hres merkelig ut, ikke sant? Men det er faktisk svrt vanlig, selv om det snakkes lite om. De fleste vet at dra til et annet kontinent blir litt av et sjokk, men f tenker over at det faktisk kan skje nr man reiser andre veien ogs. Man har begynt venne seg til ting i vertslandet, kommet inn i en rutine og funnet sin plass. En del har ogs tilpasset seg og forandret seg for passe inn, og for mte normene i landet. Jeg er f.eks. svrt vant til vre en del av et hierarki, der jeg str langt nede fordi jeg i de fleste tilfeller er yngre enn de jeg snakker med. Det var vanskelig for meg forst i begynnelsen, men etter hvert ble jeg vant til det og lrte snakke formelt til de som var eldre / hyere status, og innrette meg etter det de sa. Dette gjaldt spesielt lrere og andre jeg mtte utenfor vertsfamilien. Dette var ikke akkurat noe jeg var enig i, men tilpasset meg til for passe inn.

Da jeg kom hjem til Norge var det derfor et stort sjokk se at man kunne heller diskutere seg i mellom, og at man ikke ndvendigvis ble sett opp til p grunn av alder eller status. Jeg har ikke noen problemer da det gjelder familie, da man som oftest behandler dem p noe lunde lik mte som i Japan. Etter min erfaring er man kanskje enda mer direkte med hverandre i Japan, da man tuller mye seg i mellom. Likevel merker jeg at nr jeg f.eks. snakker med lrere er det vanskelig for meg protestere, si nei til noe eller si min mening direkte. N er det ikke slik med alle lrere i Japan, men jeg merket det med en del av dem.

Jeg merker at jeg har ftt et nytt blikk p ting, og at jeg tenker annerledes. I begynnelsen flte jeg at jeg ikke passet inn, og at jeg reagerte p ting ingen andre brydde seg om. Jeg er f.eks. vant til at i Japan er man litt direkte nr man snakker om andres utseende, mens her er det ikke akseptert i like stor grad. Andre ganger ble jeg fornrmet over ting nordmenn sa, og visste ikke hvordan jeg skulle svare. Ting har heldigvis begynt komme p plass n, men jeg brer fremdeles mye av det japanske i meg. Jeg prver bruke det p gode mter, og folk blir som oftest positivt overrasket.

Et tips jeg ofte fr er ta kontakt med andre som har vrt i Japan, men dette har vist seg ikke vre s lett. Har mtt en del p min alder som har vrt p ferie der borte, men dette var kortere opphold. Det er ingen hemmelighet at man ikke fr samme innblikk som turist, s de og jeg har hatt svrt forskjellige opplevelser der. Ellers har jeg mtt diverse voksne som har vrt i Japan med jobben under lengre opphold, men de har ogs en litt annen opplevelse av Japan. De er eldre enn meg, og har opplevd at de som oftest har samme rang som sine medmennesker i Japan. Jeg, som sto langt nede i hierarkiet, kjente meg ikke s godt igjen. Hierarkiet i Japan er ganske komplisert, s jeg kan evt. skrive et innlegg om dette. Det er viktig f med seg.

De fleste flytter til utlandet for frste gang nr de drar p utveksling, og det er vanskelig vite hva som kommer til skje. Mange fr ogs den samme flelsen nr de skal hjem igjen, siden de n har vrt i vertslandet s lenge. Mitt tips er like vel vre sosial, og prve gli inn i hverdagen igjen. Etterhvert vil alt virke som fr, men samtidig ikke. Man vil kanskje f "hjemlengsel" til vertslandet, og det kan vre godt reise tilbake dit senere. Jeg fr faktisk beska av Yuno, en japansk venninne, i juli!

Hper folk vil fortsette lese bloggen, og det er bare komme med forslag til innlegg.

(Jeg ser forresten at en del bilder har forsvunnet fra diverse innlegg, skal prve ordne opp i det)

-Silje

#utveksling

Tips og rd: Japansk vertsfamilie

I november i fjor snakket jeg med en som hadde vrt p utveksling i Japan. Det er en stund siden, s det kan hende at historien var litt annerledes, men jeg har hrt om flere lignende episoder i samme tid. Han sa at det gikk fint med vertsfamilien, men at den siste dagen hadde de en episode. De var p flyplassen, og der fikk han ye p en venninne han ikke hadde sett p evigheter. Fram til da hadde han vrt i prat med vertsfamilien, og han unnskyldte seg og sa han bare skulle bort og hilse p venninnen. Da han kom tilbake hadde vertsfamilien dratt hjem. Han ble kjempeforvirret, og de fikk heldigvis ordnet opp senere (da han var p vei til Norge). Jeg ble ganske forskrekket over denne historien, og kunne ikke skjnne hvorfor vertsfamilien hadde oppfrt seg slik. Det var jo siste dagen! Men n forstr jeg.

Det er ingen hemmelighet at Japan kanskje er det landet som er mest forskjellig fra Norge. Man fr inntrykk av dette fra frste dag, selv om man fremdeles er i "turistfasen". Jeg hadde det slik den frste mneden, jeg visste at ting var annerledes, men klarte ikke sette fingeren p hva. Etter den mneden forandret alt seg, og jeg kan ikke skjnne hvorfor jeg tenkte slik. Det var kanskje fordi jeg hadde bodd sammen med japanere s lenge, og det er da man virkelig innser hva den skurringen i hverdagen er. Man kan bli forvirret, ha sprsml man ikke vet hvordan man skal stille, fle seg ensom og redd for konflikter. I mange tilfeller vil det ogs vre vanskelig i det hele tatt diskutere dette med vertsfamilien, og det er enda vanskeligere holde det inni seg. Man m ofte holde tett og bare prve tilpasse seg, noe som kan vre utrolig slitsomt. Jeg deler noen generelle tips her som kanskje kan hjelpe folk p vei. Dette er punkt jeg har diskutert med andre utvekslingselever fra hele verden, og det er noe man kommer godt p vei med i nesten alle vertsfamilier. Ja, alle vertsfamilier er forskjellige, men dette er helt snn generelt. Det kan vre godt tenke p disse punktene spesielt i begynnelsen nr du ikke helt kjenner livsstilen og tankesettet til vertsfamilien. Punktene er i tilfeldig rekkeflge, og eksemplene er ikke ndvendigvis noe jeg har opplevd.

♥

1.Vis takknemlighet p ALLE mter

Et av de frste japanske ordene du lrte var sikkert "ありがとう" (arigatou), alts takk. Det er kanskje det ordet jeg har hrt flest ganger her, og det brukes hyppig av alle arbeidsgrupper. Det brukes hyppigst av folk i lavere i hierarkiet eller yngre, da takknemlighet er en stor del av respekten man m vise. I Norge sier vi takk selvflgelig, men langt i fra like ofte. Hvis noen sier det veldig ofte tenker vi gjerne at de er veldig hflige, mens her er det rett og slett forventet. Siden vi ikke er vant til si det like ofte kan det vre vanskelig vite nr man br bruke det her borte. Jeg tror det er en av grunnene til at mange utenlandske aldri klarer bli helt japanske: de vet ikke nr de sosiale normene har unntak. Jeg vet ikke nr det forventes at jeg sier takk og ikke. Derfor har jeg det som en regel at jeg sier det hele tiden, spesielt i begynnelsen nr jeg holder p bli kjent med vertsfamilien. Det kan aldri bli nok, og det er ingen som tenker over at siden du sier det s ofte s mener du det kanskje ikke like sterkt.

P den andre siden er det andre ting som kan f folk til fle at du ikke sier takk fordi du er takknemlig, men rett og slett fordi det er forventet. Japanere vet innerst inne at i mange tilfeller er det slikt, men det er noe man prver unng vise. Derfor har man flere ting man kan gjre som "forsterker takket". Du kan f.eks. smile, nevne spesifikt hva den andre personen gjorde for deg, bukke (hvor takknemlig du er kommer an p hvor dypt og hvor lenge du holder stillingen), gi komplimenter eller understreke hvor glad du ble. Hos en vertsfamilie du har bodd lenge hos kan bukking bli litt for mye, men det kan vre greit bruke den frste tiden. Ellers er det en del handlinger en br unngi en situasjon der du allerede har sagt at du er takknemlig, og jeg har noen eksempler. Se for deg at vertsfamilien har latt deg lne pc-en deres, og du sier takk men prver heller bruke din egen pc, spr om passord til WiFi osv.. Mange norske ville ikke tenkt over dette to ganger, men en del japanere kan det. En annen situasjon du ofte vil komme over er takknemlighet nr det gjelder mat. Du har nevnt for vertsfamilien at du vil spise is, men nr de kjper det til deg spiser du ingenting/ikke alt. I Norge kan dette vre noe vi nevner helt tilfeldig, men japanere tar ofte direkte nsker som dette veldig serist.

Det viktigste av alt er at smting som dette er at de kan pvirke hele oppfatningen vertsfamilien har av deg. De kan tro at den ene stunden du virket utakknemlig betyr at du egentlig hele tiden er det. At du ikke er takknemlig for at de er vertsfamilie, du setter ikke pris p det, du legger ikke merke til alt de gjr for deg. Dette kan hres alvorlig ut, men mange vertsfamilier vil ta dette serist da du er yngre enn dem, utenlandsk og kunne faktisk ikke bodd i Japan uten dem.

Beautiful lady.

2.Spar deg for forklaringer

Japanere gjr alt for unng konflikt, spesielt nr de er i samtale med eldre personer eller de som er hyere i hierarkiet. Hver minste setning kan f dem til fle at du protesterer, at du str i mot dem. I mange tilfeller ser de heller ikke forskjellen p en unnskyldning og forklaring, og de kan tro at grunnen til at du sier det er for at du vil ikke gjre som de vil. Vi i Norge er vant til diskutere, men her kan de ta det som et tegn p at du ikke kommer til endre mening, at du heller vil endre deres og gjre som du vil. Det er ikke en bra tanke for dem da de er vertsfamilien din, de har bodd i Japan hele livet, du er yngre og de fler derfor at de kanskje vet best (noe som selvflgelig er riktig i mange tilfeller). Et eksempel er at du har gjort noe vertsfamilien ikke er helt med p, som f.eks. ha sovet med vinduet pent, og de kommer og sier til deg at du ikke burde det. I dette tilfellet fler du kanskje at du burde forklare hvorfor (vil ha fersk luft), men dette kan de ta som et indirekte tegn p at du ikke vil gjre som de sier. En annen ting du heller ikke br gjre er stille sprsml til meningen deres, lure p hvorfor de vil du skal lukke vinduet osv. Hvis du faktisk fr en forklaring, ikke fortsett sprre eller prve finne en annen lsning. Det beste er bare nikke og gjre som de sier, ellers kan de fle at du ikke respekterer huset deres og dem som vertsfamilie. Dette kan hres ut som en smting, men vertsfamilien kan ofte ta det veldig serist.

Untitled

3.Bruk honne og tatemae

Dette gjelder frst og fremst med lrere og generelt folk du ikke er s nrme med, men kan vre greit bruke med vertsfamilien i mindre og mindre grad etter hvert som dere blir bedre kjent. Honneer dine rlige tanker og flelser om noe, mens tatememae er hvordan du uttrykker deg offentlig og at du gjerne sier det den andre personen vil hre. Det kan vre utrolig slitsomt, spesielt hvis du er helt uenig i det personen sier. Likevel hvis man tenker over det, finnes dette (i liten grad da) ogs i norsk kultur. Man oppfrer seg annerledes etter hvem man er med, og det gjerne for unng konflikt eller argumenter. Hvis du absolutt fler du m uttrykke deg rlig, og du kan hres litt negativ ut, s prv finne noe positivt ogs og uttrykk deg. F.eks. fler du kanskje at en lrer er drlig til undervise, men du understreker ogs at p den andre siden vet du at lreren alltid gjr sitt beste og er i godt humr tross alt. Kanskje det er litt p kanten i forhold til det du egentlig mener, men det kan f deg til tenke mer positivt ogs. Det er spesielt viktig hvis du snakker om noen som har hyere rang enn deg, og det er viktig vise at du respekterer dem hvis du nevner noe som i det hele tatt kan virke litt kritisk. Japanere har det med akseptere slik ting er, tenke at det ikke er noe gjre med. Det er kanskje den strste grunnen til at samfunnet endrer seg veldig sakte her. Ja, folk snakker om problemene med hviskende stemmer, men de tar det aldri opp med de som faktisk kan gjre en forandring (ofte folk i hyere rang).

Det betyr ikke at du skal akseptere hva som helst. Om det er noe du absolutt er uenig i, forklar det p en rolig og avslappet mte. Understrek ogs at du forstr hvorfor vertsfamilien vil det slik, at du er glad de sier i fra, men at det er litt vanskelig for deg. Honne og tatemae er likevel noe du br tenke over og bruke, og du vil snart legge merke til at folk bruker det mot deg ogs. Det kan brukes der sprsml hvis svar kan skape ubehag, krever stor forstelse hos andreparten, eller endrer atmosfren i samtalen. Sannheten passer ikke godt med samtalen, og det fles bedre unng eller modifisere den. En nedside med dette er at en kan skjule s mye flelser at i senere tid blir det problemer med identifisere dem, og det bygger seg opp. Hvordan skal du f det ut? Jeg sier bare at det er en grunn til at karaoke er s populrt, og at japanere alltid synger av full hals...

Du kommer ogs til merke at vertsfamilien bruker det mot deg ogs, og da er det viktig lese mellom linjene. Det er sjelden at japanere sier direkte nei (har nesten ikke hrt det her), og ofte fr man bare et skalt smil tilbake.

4.Tilbring mye tid med vertsfamilien

Som sagt er det viktig sette pris p vertsfamilien p alle mter. Istedenfor sitte p rommet med pc, s prv sitte i stuen. Vis dem hva du holder p med, som bilder (hvis du f.eks. blogger), sk opp musikk fra landet, involver dem. Spr om de trenger hjelp, se tv med dem, start samtaler. Som utvekslingselev m du ta mye initiativ, men all innsats betyr hele verden for dem. Man er gjerne p skolen hele dagen, og det er viktig bruke all tid med vertsfamilien. Det er tross alt takket vre dem at du kan g p skole, for du har et sted bo, f mat og bli tatt vare p. Men ja, jeg m innrmme at noen ganger er det fristende bare bli inne p rommet, da man er helt utslitt. Likevel kan man bli overrasket over hvor mye en kan slappe av i vertsfamiliens selskap.

Temple japonais

5.Tilby hjelpe

Vertsfamilier er ofte redd for be deg om for mye, og tr ofte ikke si i fra om du trenger hjelp. Det kan vre derfor greit sprre, og jeg anbefaler at du ogs foreslr en spesifikk ting. De vet gjerne ikke hva du kan og har gjort fr, og der blir feil be deg om sl p vaskemaskinen og du ikke har rrt den fr. I mange tilfeller smiler de kanskje og sier at de ikke trenger det, men innerst inne blir de veldig glade hver gang du spr. Jeg sier det igjen; du kan aldri vise nok takknemlighet her.

6.Ikke vr for direkte, les heller mellom linjene

Ting som er indirekte i Japan er direkte i Norge, og omvendt. Det kan bli svrt forvirrende til tider, og det er en kunst de fleste japanere lrer fra de er smbarn. P japansk er en utrolig spesifikk nr det gjelder ordvalg, og det kan vre vanskelig vite hva som er riktig i visse situasjoner. Det kan hende du vet hva ordet er p norsk, men du forstr likevel ikke den virkelige meningen. P japansk har man to mter si at man ikke vet noe (her skrevet i uformell form): wakaranai og shiranai. Disse har for vrig samme oversettelse, men har forskjellig betydning. Wakaranai betyr at du ikke vet rett og slett, mens shiranai kan virke som om du ikke vet fordi du ikke bryr deg. Det kan vre avgjrende vite slike forskjeller for unng konflikter. N tenker du kanskje at vertsfamilier er kjent med andre kulturer, de er tolerante. Men er de det? Dette er smting som er helt naturlig, og noe hverken du eller dem har tenkt over fr.

Andre eksempler er at nr du avslr en avtale, s prv unng si direkte nei. Si at du gjerne skulle ha vrt med, men har andre planer. P norsk kan det virke harmls og si nei, jeg kan ikke, men her i Japan er "nei" et veldig sterkt ord og kan gi inntrykk av at du faktisk ikke vil. Vertsfamilier vil ogs bruke dette mot deg, og det er viktig snu om p tankegangen for finne ut hva du egentlig mener. Se for deg at vertssster sier at det er for kaldt p rommet ditt, og istedenfor si at du ikke synes det, tenk p hvorfor hunsynes det. Hvorfor? Fordi vinduet er pent sklart. Det hun indirekte sier at du br lukke vinduet, og at det er for kaldt for henne.

7.Aksepter

Jeg nevnte tidligere honne og tatemae, som innebrer ofte at man m tolerere noe som egentlig gr imot ens egne meninger. Det kan vre vanskelig til tider, og det er derfor lurt tenke p hvordan man da skal behandle slike problemer. Mitt viktigste tips er finne noe positivt i det vertsfamilien sier. Kanskje de har et poeng? De er japanere, og de vet kanskje hva som er best for deg her i Japan? Det betyr ikke at du skal finne deg i alt. Jeg m bare si at dessverre er det ofte folk med hyere rang tar i bruk makten de har (ikke ndvendigvis vertsfamilien de har), og tvinger deg til akseptere hva som helst. Prv finne noe positivt, og kanskje du klarer endre din egen mening. Det gjr det i hvert fall lettere for bde deg og vertsfamilien. Unng konflikt, protester og forklaringer,

鉄塔のある風景 | Flickr - Photo Sharing!

8.Spr

Japanere har ofte aldri vrt utenfor sitt eget hjemland, og vet kanskje svrt lite om hvordan det er i andre land. De vet at det er annerledes, men ikke hvordan. Som utenlandsk i Japan vil du ha den samme flelsen; det er mye du ikke vet. Det er frst og fremst du som m finne ut hva som er annerledes, og ta det derfra. Det er nesten som vokse opp p nytt, og en trenger veiledning. I mange tilfeller kan det vre lurt rett og slett herme etter alle, men denne metoden har sine svakheter. Ofte ser du gjerne p folk som er eldre enn deg, og spillereglene i samfunnet er helt annerledes for dem. Likevel kan du ogs f feil inntrykk av se p folk p din egen alder, da de gjerne vet hvilke unntak som gjelder for visse normer. Det er kanskje den strste utfordringen med den japanske kulturen; man vet ikke nr man kan gjre et unntak, og det beste er kanskje bare gjre det hele tiden. Hvis det er noe du lurer p, s spr. Prv unng nevne at dette er annerledes i ditt hjemland, at dere gjr snn og snn, for at du nevner det uten bli spurt kan f det til virke som om du mener at det er riktig, og at du ikke kommer til gjre som de ber deg om.

Ofte kan du oppleve at du merker at noe skurrer, og du vet kanskje svaret, men ikke hva sprsmlet er. Det kan vre vanskelig nr disse tingene fr var s sm at du aldri tenkte over dem. Ikke f panikk, for det kommer.

9.Si unnskyld

Unnskyld er ogs et ord du vil hre ofte, og man kan ikke si det nok. Samtidig som du sier unnskyld er det ogs viktig vise at du angrer, og ikke gjenta feilen. Si takk for at vertsfamilien sa i fra, si unnskyld og at du skal skjerpe seg. Det er frustrerende hvis du fler at du ikke har gjort noe galt, men som jeg sa; viktig bare akseptere det de sier og ikke forklar deg. Hvis du tenker over det kan det kanskje vre noe riktig i det de sier (selv om det kanskje er helt p kanten). En annen ting som er viktig huske p er at unnskyld p japansk ikke ndvendigvis betyr at det er du om har skylden, men at du er lei for at noe dumt har skjedd (som kanskje ikke var deg). Det er litt det samme som "ja" p japansk, det betyr ikke ndvendigvis at du er enig, men at du hrer etter. Og hre etter og sette pris p det vertsfamilien er veldig viktig. Selvflgelig m du kjenne dine egne grenser og si i fra om f.eks, vertsfamilien pstr at du har gjort noe veldig alvorlig, som overhodet ikke er sant.

10.Hilsing

Hilsener er veldig viktig i Japan, og ogs viktig med vertsfamilier. Husk alltid god morgen, god natt, itadakimasu og gochisosama deshita. De betyr direkte at du nsker noen en god morgen, og er en flott mte starte dagen p. Det betyr igjen at du viser takknemlighet og respekt ovenfor vertsfamilien (ved flge deres normer), noe som er ekstremt viktig.

Bare spr hvis det er noe dere lurer p!



Tips og rd: Skoleunifom

Hei! Det skjer ikke s mye for tiden, s driver og skriver en del innlegg for framtidige utvekslingselever eller andre interesserte. Si gjerne i fra om at det er et spesielt tema dere savner!

Det er sikkert en del som har lurt p hvordan det egentlig er med skoleuniformer i Japan. Har man det p barneskolen ogs? Har alle skoler det? Hvilke regler m man flge? Dette varierer litt fra skole til skole, men jeg skal skrive om hvordan det er p min skole og hva jeg har hrt fra andre.

Nr og hvem

Typisk sailorfuku, men dessverre ganske sjeldent

I Japan kan man ha skoleuniform helt fra barnehagen og til man er ferdig p videregende, f.eks. hadde en av vertsbrdrene mine uniform i barnehagen. Det er en barnehage i nrheten og alle der gr i de klrne vil, ellers m de bare ha en gul hatt p hodet. S dette varierer, men det er mest vanlig for folk bruke skole uniform p ungdomsskolen og videregende. Femti prosent av alle ungdomsskoler i Japan har en skalt sailorfuku, og det er folk som velger skole uti fra det! Med rene har dette blitt ganske uvanlig p videregende (kun 20 % av skolene), men jeg er s heldig at sommeruniformen min er en sailorfuku. S hva er dette med sommer og vinteruniform? Kan man bytte mellom dem etter hvor kaldt og varmt det er?

Vinter og sommeruniform

Min sommeruniform (sailorfuku)


Vinteruniformen
I Japan bytter man til vinteruniformen den frste oktober, og s bytter man til sommeruniformen den frste juni. Dette gjelder alle skoler i Japan og man kan ikke bytte fr. Det er ganske stress fordi det blir varmt lenge fr juni og jeg skulle nsket vi kunne byttet n. For mange skoler er forskjellen bare at man gr med en skjorte med korte ermer, men jeg skal jo ha en med sailorkrage. Utenp kan man ha en cardigan og ellers et svart skjrt og knestrmper. Cardiganen bruker jeg ogs om vinteren, og noen ganger er det greit bare g i den p varme dager. I begynnelsen hadde jeg kun blazeren, og den ble utrolig varm i lengden. Vinteruniformen min er som sagt en blazer med skjorte og skjrt, samt knestrmper og slyfe. Noen bruker slips istedenfor slyfe, men jeg synes slyfen er mye stere hehe.

Blazeren, skjrtet og cardiganen er svart mens jeg har to skjorter i bl og hvit som jeg bytter p bruke. Ellers har jeg en svart skoleveske som jeg fikk av skolen, og den er pyntet med bde norske og japanske nkkelringer. De fleste bruker knestrmper (i svart eller mrkebl, de m jo st i riktig farge til uniformen!) og ikke strmpebukse. Er det kaldt? Ja! Jeg lurer p hvordan det kommer til bli nr det er sn, for jeg er virkelig ikke vant til g rundt snn. Heldigvis er skjrtet ganske langt og tykt, s jeg gr egentlig ikke rundt med bare bein.

Regler

Nr det gjelder regler m man ha knestrmper i riktig farge og bruke skalte loafers som utesko. Fttene mine hater dem virkelig s det hender at jeg heller gr i gymsko til skolen, jeg har nemlig ftt noen helt grusomme gnagsr. Sier jo seg selv at det ikke er lurt g frti minutter i finsko hver dag! Japanerne har jo alltid brukt snne sko p skolen i hundrevis av r, s jeg er sikker p at de blir fdt med ftter som passer til dem eller noe! Nr man kommer p skolen bytter vi til noen hvite joggesko og i gymmen bruker vi noen bl. De er utrolig behagelige og gode ha p! Ellers er det ikke lov med smykker, redobber, sminke, neglelakk og annet tilbehr. Tror ogs skolen har regler mot farge hret, og andre skoler (ikke min) ber folk med lengre enn skulderlangt hr om sette det opp. Nr man gr i skoleuniform representerer man skolen, s det er viktig at man oppfrer seg ordentlig nr man gr med den og slik gir et godt bilde av skolen.

Loafers og knestrmper

Mange skoler har ogs regler mot kamera, mobiltelefoner og mp3-spiller, men min hadde ikke det. Om du lurer p det kan det vre greit sprre en lrer. Jeg visste ikke s mye om reglene og s heller p hva de andre gjorde, men jeg skjnte fort at det var litt risky, er ikke alle som flger reglene vet dere. Nr det gjelder brudd blir det som oftest ikke tatt s alvorlig, men det kommer an p hva det er du gjr (hvis du f.eks. har redobber vil du bli bedt om ta dem ut, eller hvis du brker m du g ut av klasserommet).

Gutter

Gakuran

Hva med guttenes skoleuniform? P mange skoler gr guttene med skjorte, blazer og bukse, mens p min gr guttene med en tradisjonell gakuran. Synes den er veldig flott! Om sommeren gr de med bukse og skjorte, mens om vinteren bruker de gakuran. Mange japanske gutter gir den neste verste knappen til jenta de er forelsket i, for det er den knappen som er nrmest hjertet. Knappen inneholder alle flelsene fra tre r p videregende, og mange gir bort knappen den dagen de er ferdig p videregende. Utrolig stt! Hper nesten det skjer med meg!

Gym



I gymmen har vi ogs en uniform, det er en t-skjorte, jakke, bukse og shorts. De er i rdt og utenp str navnet mitt med kanji: for verden, pretre, Asia. Ganske behagelig g med egentlig, men det er litt stress nr det er varmt og man ikke dusjer etter gymen. Tror nok jeg kommer til bruke mest penger p parfyme i lpet av dette ret? jaja?

Jeg synes det er utrolig deilig bruke uniform og tror det er noe av det jeg vil savne mest med Japan. Er s glad for at jeg kom p en skole som har det!

#utveksling

Tips og rd: Japansk skole

Japanske skoler er alle forskjellige, slik som i Norge. Det er ingen steder som er like, men dette er noen generelle observasjoner jeg har gjort meg. Jeg kom selv p en skole som str veldig i mot den stereotypien om at alle japanere studerer s mye, noe som pnet opp ynene mine. Likevel er dette noen ting som skal vre ganske likt p de fleste skoler.

Min skole

Jeg ble plassert i andre klasse, noe de fleste utvekslingselever blir. Vi var til sammen 1000 elever, og blant dem var det en annen utvekslingselev. Ikke regn med at du kommer p samme skole som en annen utvekslingselev, det er noe de prver unng (spesielt to fra samme land) for at du skal snakke mest mulig med japanere. Jeg hadde uniform, men skolen var ganske slapp p regler. Ellers kom jeg p den skolen for de med aller lavest karakterer, s nivet var ikke spesielt hyt. De fleste hadde et ganske avslappet forhold til studering, minnet meg litt om ungdomsskolen i grunn. Jeg gjorde alltid leksene, og da jeg spurte andre om de hadde gjort det visste de ikke at vi hadde det en gang. Hin dagen hadde vi en matteprve som halve klassen strk p, mens jeg sto (og jeg hadde ikke lrt noe av det i Norge). Det sier litt! Ellers betydde dette at klassekameratene mine hadde mye mer tid til henge med meg, snakke og vre sosiale, noe som kom godt med. Skolen var ogs veldig god i sport og hadde skikkelig school spirit. Det var ogs mange klubber velge mellom og lrerne var generelt veldig flinke.

velge fag

Den japanske skolen forventer ikke s mye av deg, og det er ganske fritt hva slags fag du tar. De vil gjerne at du tar engelsk og gym, da det er disse timene du vil forst mest av, men det er valgfritt det ogs. AFS sier det samme, og i de fleste timene du tar trenger du ikke gjre s mye heller. Mange driver kun med selvstudier, oversetter lrebker eller noterer og oversetter senere. Resten av tiden kan en sitte p biblioteket og studere. Det hres kanskje kjedelig ut, men jeg vil anbefale vre i de fleste timene. Prv vre mest mulig tilstede i klassen, snakk med medelever, be dem om hjelp. De vil mer enn gjerne hjelpe deg og er glad du spr!

Japanske skoler har stort sett de samme fagene som skolene i Norge, med unntak av samfunnsfag, der det ikke er s mye velge mellom. Dette varierer litt fra skole til skole, men alle realfag vil man stort sett finne. Ellers har mange skoler ogs spennende fag som musikk, kalligrafi, kunst og matlaging, og da disse er ganske praktiske kan det vre en god ide ta dem, da det er lettere for deg delta. P min skole prvde jeg ta alle fag i to uker, og s valgte jeg ut hvilke jeg ville ha. Jeg endte opp med Kjemi, Biologi, Matte B, Matte II, Engelsk og Gym. Ikke forvent at du fr noen som helst dokumenter eller karakterkort fra skolen, noe jeg var s heldig f. Har ikke hrt om noen andre som har ftt det!

Prver

Nr det gjelder prver er det helt valgfritt, og noen utvekslingselever tar kun engelsk eller ingenting. Jeg fikk bruke ordbok og gloselister, men fikk ellers ingen form for tilrettelegging. Prvene mine ble vurdert p lik linje som de andre i klassen, og de var p japansk selvflgelig. Man har gjerne noen smprver innimellom, mens man ellers har store prver i alle fag fire ganger i ret. Over tre-fire dager har en cirka.to-tre prver hver dag, uten mer enn ti minutters pause mellom dem.

Nivet

Jeg kan ikke si s mye om samfunnsfagene som historie og politikk, men i realfag er det stort sett det samme som hjemme. Matte II er en slags blanding av R1 og 1T vil jeg si, mens Matte B gr mer p R2 pensum. Engelsk er p barneskoleniv, og selv om du har 2 i Norge vil det vre enkelt for deg her (tro meg, de fleste kan ikke si mer enn "Hello"). Ellers er Kjemi og Biologi stort sett det samme som vg2 i Norge, og det er mye du vil kjenne igjen. Karakterene dine blir kalkulert av poengsummene du fr p eksamen, som er ca. fire-fem ganger i ret. Da har man eksamen i alle fag p ca.tre-fire dager, som gr over pensumet du har lrt siden sist.

Klubb

P mange skoler er det obligatorisk melde seg inn i en skalt klubb, alts aktiviteter etter skolen. Min skole var ikke snn, men jeg meldte meg inn likevel. Det er nemlig mye man kan gjre som man ikke fr sjansen til i Norge, og jeg anbefaler i hvert fall prve ut noe tradisjonelt japansk. Du trenger ikke drive med det resten av ret, men jeg anbefaler ta en titt p en del forskjellige. Man har to typer: sport og kultur. Sportsklubbene er ofte veldig serise med treninger hver dag (selv i helger og ferier), og nivet er ofte veldig hyt. Mange har trent siden barneskolealder og trener til og med hjemme. Mange utvekslingselever velger kendo (japansk fekting) eller kyuudo (japansk bueskyting), men man ogs ta sport som basketball, fotball, tennis, bordtennis, dans, cheerleading, svmming, fotball, baseball osv. I mange av sportene er gutter og jenter skilte. Siden sportsklubbene er hver dag er det dessverre f muligheter for velge andre klubber, men hvis man diskuterer det med treneren sin kan det g an. Vil ikke anbefale vre med i flere sportsklubber, men f.eks. Jacob hadde kalligrafi om tirsdagene og torsdagene, og de andre dagene spilte han i tennisklubben.

Jeg var selv med i tre kulturklubber: kalligrafi, ikebana (blomsterkunst) og teseremoni. Ellers kan man velge kunst, Engelsk, litteratur, manga, spill, IT, foto, korps, orkester, tradisjonelle japanske instrumenter osv. Disse mtes rundt en eller to ganger i uken eller mneden, og det er derfor mulighet for vre med i flere. Jeg var en stund med i kunst ogs, alts til sammen fire klubber. Det kan vre lurt med kulturklubber fordi en mter mange forskjellige folk, nivet er ikke s hyt (man tar i hvert fall mer hensyn) og prver ut mye forskjellig samtidig.

Klubber koster som oftest ingenting, og i f.eks. kendo kan en gjerne f lne drakten. Skal skrive et innlegg senere om de forskjellige klubbene!

Events

I f.eks. USA er det mange spennende hendelser i lpet av ret, som homecoming, graduation, games ov. P japanske skoler er det ogs mye spennende som foregr! Vi har blant annet pningsseremoni, les om min opplevelse her. S sportsfestival, der hele skolen samles i team og gjr mange morsomme aktiviteter. Ellers er det en rekke samlinger i gymsalen i lpet av ret (utdeling av diplomer til sportsklubber osv.), der det er ganske god stemning med heiarop, skolesanger og korps. Man har ogs skoletur i andre klasse(Okinawa, Hokkaido, Kyoto og Nara er alle populre reiseml.. og er du riktig heldig reiser dere til Sr Korea eller Taiwan) og bunkasai (kulturfestival der klubber og klasser samles for holde konserter, demonstrasjoner, show osv.). Alt i alt er det mye spennende som foregr. Man har ogs en rekke sportsturneringer i lpet av ret, som alle kan delta p. Rundt mai er det ogs vanlig med en del klasseutflukter, og min dro til en veldig fin park der vi grillet.

Lunsj

F japanske skoler har kantine, mens p noen kan man kjpe brd (meronpan, croissont osv.). Det kryr heldigvis av drikkemaskiner overalt, og det er veldig billig kjpe av dem. Nesten alle japanske elever har med seg hjemmelaget obento (matpakke) eller kjper p veien. Her har man gjerne rester fra middagen eller frokosten, og det kan vre alt mulig. Veldig spennende se hver dag hva man har oppi! Jeg fikk som oftest salat, blekksprut, plser, biff, ris (alltid), bnner, mais, nudler osv. Lunsjen varer i rundt frti minutter og en sitter i klasserommet.

Skoleuniform og regler

Dette kommer det et eget innlegg om!

Senpai og kouhai

Jeg har tidligere nevnt at respekt er veldig viktig i et samfunn med sterk rangstige, og det samme gjelder skolen. Senpai er de som gr i hyere klasse enn deg (alts eldre), og kouhai er de som gr i lavere (yngre). Disse to har et ganske spesielt forhold en ikke kommer til se i Norge. Senpai blir hyt respektert i bde klubber, fritid og i klasserommet, og skal alltid bli snakket til med formelt sprk. Kouhai er veldig ydmyk og hflig ovenfor dem, bruker en del tatemae og lytter mer enn de snakker. Som sagt er det de eldre som vet best, og det skal man respektere. Senpai oppfrer seg egentlig helt normalt mot kouhai (at kouhai oppfrer seg underdanig mot dem betyr ikke at senpai tar utnytter dette eller oppfrer seg nedlatende), med unntak av at de ikke bruker formelt sprk. Jeg var et r eldre enn de i klassen meg, og da de fant ut ble de veldig forskrekket, unnskyldte ting og var veldig forsiktige med meg. Har ogs merket i klubber at frsteklassinger er ekstra hflige mot meg, bukker og bruker formelt sprk selv om vi er venner. Jeg synes frst det var litt ubehagelig, men egentlig synes jeg det er flott at de behandler meg slik selv om jeg er utenlandsk. At for en gang skyld er jeg mer enn en utlending, jeg er eldre enn dem og krever da mer respekt (synes de). I Norge er vi kanskje vant til at "hvis du respekterer meg respekterer jeg deg", men her kan du ikke forvente f noen som helst respekt tilbake.

Untitled

Lrere

Bruk formelt sprk nr du snakker med lrere, vre ydmyk og spar deg for forklaringer (de har en tendens til bli forvekslet med unnskyldninger, eller at du legger skylden p andre). Jeg har ftt et godt inntrykk av lrerne, de har vrt veldig hjelpsomme mot meg og jeg har kunnet alltid sprre dem om det er noe jeg lurer p. Mange av dem er veldig morsomme og opptatt av hvordan elevene har det, og det i strre grad enn i Norge generelt. En av lrerne mine spilte Mario Kart med oss en gang! De virker mer interesserte i elevene, mer tilstede og engasjerte. Dessverre kan man ikke sprre om ting midt i timene, men lreren fr alltid sprsml etterp og mange ganger har han eller hun skalte "sprrerunder" etter skolen. Ikke forvent at de skal ta ekstra hensyn til deg med prver og slikt (f.eks. oversette noe for deg), men om du har et spesifikt sprsml vil de mer eller gjerne hjelpe.

Venner

Kommer det innlegg om!

♥

Forhold mellom gutter og jenter

Jenter og gutter holder seg det meste hver for seg. Jenter snakker sjelden med gutter og omvendt, og de har generelt veldig lite kontakt. Guttene er ofte utrolig sjenerte, og kan oppfre seg litt merkelig ovenfor en jente de snakker til. Jeg hrte dem ofte snakke om meg, men aldri til meg (ta det med ro, de sa ikke noe dumt). Det kan minne litt om slik det gjerne var p barneskolen, med gutte og -jentelus. Jeg tror ikke japanske gutter oppfrer seg snn, men de er egentlig litt barnslige og tilbakeholdne foran jenter. De fleste vokser seg av dette rett fr universitetet, og jeg m si at atmosfren i en tredjeklasse er helt annen enn i en andreklasse. Fysisk kontakt er heller ikke akseptert, og du vil aldri se en gutt eller jente klemme. Jeg har kun sett kyssing en gang, mens holding av hender blir mer og mer vanlig. Jenter og jenter og gutter og gutter derimot, har mye mer kontakt enn hjemme i Norge. Det er ikke uvanlig se jenter holde hender og sitte p fanget til andre jenter, eller at gutter gjr det samme med sine kamerater. Det er ikke noe romantisk i det, de er snn de viser at de er venner. Klemming derimot, er fortsatt veldig uvanlig. Du kan gjerne snakke til guttene, men ikke regn med f svar med det frste. Det er ikke et drlig tegn, de er bare litt mer umodne enn de fleste norske gutter. Og det finnes selvflgelig pne gutter som tar initiativ, men de er gjerne eldre og i tredjeklasse.

Undervisning

Det gr stort sett i tavleundervisning og notering, med unntak av mer praktiske fag som IT (her bruker man ofte pc), matlaging osv. Lreren forklarer, tegner og skriver p tavla, mens elevene noterer. Det er ganske uvanlig at lreren spr elevene sprsml, og hvis han eller hun gjr det plukker hun ut en tilfeldig (ingen hndsopprekning). I klassen har hver elev sitt nummer, og f.eks. om det var den 19ende kunne nummer 19 bli spurt om svare. Eleven spr heller ikke lreren midt i timen, men etterp er det ofte en gjr det. Lreren gr nye gjennom alt som str i boka, og bruker fargede stifter for markere spesielt viktige ting.

Jeg fikk lite lekser av min skole, men det kan variere. Lreren har som oftest laget oppgaver, og disse m leveres inn noen dager etter. En fr som oftest lekser i ferien, og disse m ogs leveres inn. Nr man fr den tilbake gr klassen gjennom svarene sammen, og du retter p egenhnd. Det er lite samarbeid og gruppearbeid, men f.eks. i kjemi var det noen ganger vi mtte sitte sammen, diskutere og lse oppgaver. Dette var noe jeg savnet i de andre fagene, spesielt engelsk, der elevene bare skrev og ikke snakket.

Diverse (skoletimer, friminutt, elevrd, skoleturer,ferie)

Skoletimene varer i 50 minutter, og man har ti minutter mellom hver time. Det er seks slike timer hver dag, og mellom fjerde og femte er det en frti-femti minutters spisepause. Etter skolen drar de fleste p biblioteket for studere, klubb, henge med venner eller hjem. Om morgenen og ettermiddagen str lrerne for hilse (egentlig inspekterer de skoleuniformen din..), og man m ogs hilse om en mtes i gangen. En har elevrd og skoleturer foregr som oftest i andre klasse om hsten, og det er ikke noe AFS dekker. Vil likevel anbefale folk dra, det er mye lettere bli kjent med klassekamerater i et nytt milj!

Skoleret er over i begynnelsen av februar, og da har en rundt tre ukers vrferie. Etter dette har man noen sm fridager spredt omkring, men det er likevel frre av dem enn i Norge. Rundt mai har man Golden Week, en samling av en rekke fridager (er du riktig heldig faller f av disse i helgene), selv om det kun er fure dager. Sommerferien starter i slutten av juli, og varer i rundt en mned. S fr man juleferie rundt den tjuefemte desember, og den varer i omtrent to uker. Dette varierer fra skole til skole, men felles er at man har mindre fridager enn i Norge.

Si ifra om dere har noen sprsml!

Nr det japanske og norske ikke kan kombineres + min frste teseremoni

Noen spurte meg om det vanskeligste med ret; her kommer svaret. Og ja, det vil komme flere lignende poster, for dette er bare begynnelsen. Helt siden jeg kom hit har jeg hatt en rar flelse inni meg - det fles som om jeg har latt en del av meg vre igjen i Norge. Og ja, det har jeg, og det er for det beste. I det siste har jeg tenkt mer over dette og identifisert hva som egentlig ligger bak. Det er ingen hemmelighet at japansk og norsk kultur er svrt forskjellige p mange mter, men det er ikke fr n at jeg virkelig har begynt legge merke til det. Helt fra jeg kom hit har det egentlig vrt en slags skurring, underbevisstheten min har reagert flere ganger og n begynner det g opp for meg. Fr jeg dro fortalte folk meg om flere forskjeller, og ja noen har jeg lagt merke til, andre har blitt avkreftet. Saken er at det er vanskelig f forst hva det egentlig gr ut p - hva betyr det at mange japanere er opptatt av "ikke miste ansikt"? Hvordan fungerer det? Hvilken betydning vil dette ha for meg, en viking blant samuraier?

Her i Japan er jeg kjent som Seria, og jeg fler at dette er den japanske siden av meg. Det var Seria som tvang meg til g p AFS-samlingen for ikke vre til bry, selv om jeg var syk. Hun tenker p den japanske mten, og det er mange ganger Seria og Silje (min norske siden) ikke er enige. Selvflgelig er alle nordmenn forskjellige, men jeg vet at i mange tilfeller ville de fleste nordmenn reagert p samme mte som Silje. Samtidig er det mange japanere som ville reagert som Seria. Hvilken side skal man velge? Hvor gr grensen mellom Seria og Silje, nr er de uenige og nr kan tankene deres kombineres? Det hjelper heller ikke at Seria er ganske uerfaren og fortsatt bygger de fleste av tankene sine p observasjon. Ikke nok med at jeg m velge side, i noen tilfeller er begge deler feil. Dette er en skremmende tanke - hvor norsk kan jeg vre, og hvor japansk?

Japan og Norge - kirsebrtrr og fjell

I de aller fleste tilfeller kan jeg forst litt hvorfor japanere tenker som de tenker. F.eks. dette med ikke vre til bry - ja folk her blir skikkelig bekymret om du viser flelser og forteller dem sannheten. Det er en fin tanke at man skal sette andre foran seg selv og gjre det som er best for flertallet. Mange nordmenn tenker p samme mte (inkludert meg), men japanere tar det noen ganger til det ekstreme. S hva gjr man nr man er uenig? Nr det japanske tankesettet strider veldig mot det norske? Dette har ikke skjedd enn, men jeg vet at problemet kommer. Hvordan skal jeg reagere? Skal jeg spille japaner mens hodet mitt er fylt av helt motsatte tanker? Jeg gjr alt for ikke bli oppfattet som frekk eller uhflig her, for dette er et samfunn der respekt og ydmykhet str utrolig sterkt. Jeg har fremdeles ikke vrt her lenge, og i flere tilfeller vet jeg ikke hvilken reaksjon som er "japansk". Da er jeg ndt til handle med tanke p mine egne verdier, og det er ikke alltid de er riktige her. Har allerede brent meg p dette, og det var en ubehagelig mte finne ut av ting p. Problemet er at mange av disse tilfellene er ting jeg aldri har tenkt over, s jeg kan ikke sprre om dem fr det skjer. Det er fremdeles for mange ting som jeg ikke har kontroll over eller forstelse for.

Mitt aller strste problem er at det er egentlig ingen andre enn meg som kjenner til begge sidene. Jeg prvde forklare vennene mine noen av problemene jeg har sttt p her, og de kunne ikke tro at jeg fant meg i det. Her i Japan er det viktig alltid smile og vre livlig uansett, folk blir jo brydd og bekymret om du ser lei deg ut. Fler man for smile hver morgen nr man er trtt og sliten? Nei? Det var da synd, du har ikke noe valg. Ja, det er en fin tanke at man skal vre munter og se p det lyse i livet, men mange ganger er smilet falskt og brukt til dekke over mye mrkere ting.

Jeg vet ikke hvor langt jeg vil g, hvor mye jeg kan gi slipp p det norske. Og hva er norsk egentlig, eller er det bare noen aspekter ved meg selv? Hvem er Silje? Hvem er Seria? Hva betyr de for meg? Vil ikke lage noe trbbel, s det er kanskje best spille japansk. Hva skjer med det norske da? Noen ganger har jeg bare lyst til si til folk at jeg er norsk, de kan ikke forvente at jeg alltid oppfrer meg likt som dem. Men hva gjr jeg nr den norske tenkemten er upassende? Og hva gjr jeg nr jeg synes den japanske tankemten er upassende? Til n har jeg prvd vre hflig, men definerer en nordmann og en japaner alltid hflighet p samme mte? Kan de noen ganger vre uenige? Dette fr meg til tenke p de vennene jeg har som str mellom to kulturer, f.eks. ved at de er fdt i Norge men har utenlandske foreldre. Jeg begynner forst hvor tft noen av dere kanskje har det. Hvem skal man hre p? Kan man hre til begge sider?



Det er godt ha Jacob i snne situasjoner, for han er utvekslingselev og str ogs mellom to kulturer. I tillegg er han vestlig og vi har derfor stort sett mer til felles enn det Japan og Norge har. Likevel finnes det unntak, og vi diskuterte dette i dag. I Norge blir man gjerne sett p som voksen og selvstendig lenge fr man er myndig, mens i USA er ikke dette alltid en selvflge. Mange tenker slik i Japan ogs, og det er vanlig bli behandlet som et barn til myndighetsalder. En annen ting er at det aldersbestemte hierarkiet fortsatt str sterkt, og at de som er eldst alltid vet best (spiller ingen rolle om det er snakk om et eller ti r, den eldste har alltid rett). Jeg kan jo si meg enig i dette i noen tilfeller, men i mange tilfeller kan den mest modne personen vre yngst. Merker ikke noe til denne behandlingen i vertsfamilien, men jeg har hatt noen yeblikk i andre situasjoner. Det jeg prver frst og fremst er ikke stemple noe som dumt eller bra. I mange tilfeller er det en fin tanke at eldre vet best, andre ganger stemmer ikke dette i det hele tatt. Finnes ogs forskjeller her som jeg faktisk setter pris p, f.eks. det med at japanerne stort sett er mye mer hfligere.

Dette ble et ganske negativt innlegg, men jeg vil gjerne forberede kommende utvekslingselever. Mange skriver om kultursjokk ja, men enda frre beskriver faktisk hvordan de takler det. Man snakker hele tiden om at man m tilpasse seg samfunnet, men hva gr det egentlig ut p? Hvor langt skal man g, hva kan man akseptere? Det er ikke sikkert at jeg finner noe svar p dette i lpet av ret, men jeg jobber i hvert fall med det. Kanskje det ikke finnes noe svar.

I morgen har vi fri og p fredag skal jeg til en park og ha BBQ med klassen. Om lrdagen skal jeg p BBQ hos Jacobs vertsfamilie, og om sndagen skal jeg mte en utvekslingselev og s blir det spise ute med min egen vertsfamilie. S har vi fri om mandagen og tirsdagen i neste uke, blir nok jobbe med japansk siden vi snart skal ha en prve.

I dag har jeg forresten beskt teseremoni klubben! De treffes cirka. annenhver mandag, men det avhenger litt av hvor ofte lreren kan komme (veldig st gammel dame). Snn egentlig kom jeg bare for sjekke den ut, men de regnet faktisk med at jeg ville joine og jeg kunne jo ikke si nei nr den gamle damen utbrt hvor gy vi kom til ha det sammen. De andre elevene (bare jenter) var hyggelige og jeg hper jeg kan bli godt kjent med dem, fikk ikke s mye tid til snakke med dem n. Dette var min frste teseremoni, og jeg synes det var veldig interessert. Det er mye huske p, alt m gjres i riktig rekkeflge, riktig hnd, hndstilling, bukking, hilsener osv. Synes likevel det var ganske avslappende og fikk jo mye hjelp av de andre da. Vi satt p knrne p tatamimatter, noe som var ganske slitsomt. Beina mine sovnet nesten med en gang, s det gjorde ikke s vondt siden jeg mistet all flelse. Ble likevel et problem da jeg mtte lpe-g for rekke bussen, og det hjalp ikke at beina var gele og jeg fortsatt har gnagsr.Teen er ganske bitter, og derfor er det vanlig spise noe stt frst. Da smakte teen faktisk ingenting! Skal nok skrive et mer detaljert innlegg om dette, det er veldig mange sm detaljer nemlig! Synes det var en helt magisk opplevelse og flte meg veldig avslappet etterp, hper jeg fr gjort dette med kimono p meg. Fremover skal jeg se p flere klubber, nemlig kunst, kalligrafi og blomsterkunst (ikebana). Gleder meg!

#utveksling

hits