SiljeiJapan - Utveksling i Japan 2014/2015

Et år etter og reisen tilbake

Hei!

Oi, det er virkelig lenge siden sist. Jeg har tenkt på å skrive dette innlegget i lang tid, men så mye har skjedd og jeg har rett og slett ikke visst hvordan jeg skulle begynne. Året i Japan er så fjernt og nært på samme tid, og det er fortsatt vanskelig for meg å gå tilbake i den modusen. Japan-Silje kommer alltid til å være en del av meg, men det er ikke alltid så lett å ta henne fram. 

Nå har det faktisk gått over et år siden jeg kom hjem, og to år siden jeg reiste. Det er veldig rart å tenke på, jeg føler at jeg reiste i går mens jeg samtidig føler at jeg aldri dro. Et så stort sprang fra en annerledes kultur til en anenn og så tilbake igjen er anstrengende, og det er mye jeg ikke klarer å sette ord på. Som jeg skrev i det forrige innlegget slet jeg en del med omvendt kultursjokk, og det er aspekter fra Japan som kanskje har festet seg for alltid. Det er fremdeles stunder der jeg ikke vet hva som er rett og galt å gjøre, og om jeg kan være japaner eller norsk eller kanskje en mellomting. Noe som gjør det verre er at det er ingen her rundt meg som har vært gjennom det samme, jeg kjenner få bergensere som i det hele tatt har hatt tanken om å dra dit en gang. Da hjelper det å snakke med andre utvekslingselever, både de norske og de internasjonale. Denne opplevelsen, denne livsreisen i Japan har gitt oss et bånd jeg tror kan tåle mye. Det er fantastisk å være fra så ulike land og snakke sammen, og så føler man likevel at man er så like. Utvekslingen har gitt oss et fellesskap som ikke bare har lært meg mye om andre kulturer, men også om meg selv. Så jeg vil anbefale alle å holde kontakten med de som man reise med, de er kanskje de eneste som virkelig forstår deg.

 

Så hva har skjedd siden sist? Som jeg nevnte fikk jeg besøk fra Japan i slutten av sommerferien. Yuno fra skolen i Yokohama dro til Norge for første gang, og i løpet av den uken hun var her fikk vi gjort utrolig mye gøy. Hun kom hit i slutten av juli, og da stilte jeg opp i bunad på flyplassen:



Det var så fantastisk å se henne igjen! Vi begynte å gråte om halsen til hverandre, og det kom en rar blanding av japansk-norsk ut av meg. I begynnelsen var det veldig rart å snakke japansk igjen, jeg hadde jo ikke brukt det på et halvt år! Heldigvis kom språket snart på plass igjen og jeg merket hvor deilig det var å komme inn i Japan-modus igjen.

Dagen etter dro vi litt rundt i Bergen på sightseeing:







Vi hadde det veldig kjekt, og da vi kom hjem igjen spiste vi lapskaus med spisepinner. Yuno var veldig imponert over alt fra Bryggen til middagen, og minnet meg veldig om meg selv den første tiden i Japan. Hun fikk bo hjemme hos oss, noe som førte til en rekke misforståelser siden mamma og pappa ikke kan japansk og Yuno ikke kunne engelsk. Det ble mye oversetting fra min side, men alt skjedde med latter og smil. Det er utrolig hvor mye en kan forstå ved å se på ansiktsuttrykk og høre på toneleiet. Mamma lærte snart å si "Sugoi!" (utrolig) og "Kawaii!" (søt), noe hun ikke kommer til å glemme på en stund. Dagen etter dro vi opp på hytten vår på fjellet:

På fjelltur! Vi hadde en liten photoshoot med kyrene 







Dette bildet er så herlig, og beskriver Yuno så godt! Kjenner at jeg blir så glad inni meg av å se på det

Tradisjonell norsk lunsj på terassen 

Yuno koste seg mye på hytten, og vi var så heldige at vi så både rev og røysekatt! Hun hadde aldri vært på en slik hytte før, så jeg er glad hun fikk den opplevelsen. Mormoren min var også med, og de to klarte på et vis å kommunisere godt de også. Yuno hjalp mye til og skulle hele tiden fyre i peisen, det var noe hun aldri hadde gjort før. Vi var bare på hytten en natt, og så dro tok vi toget til Flåm:

Yuno fikk endelig møte et troll!

Flåmsbanen





Yuno synes det var ekstra gøy å se huldra, som kom dansende ut av fossen. Hun ble overrasket da toget stoppet helt plutselig, og jeg ba henne om å løpe ut og se huldra. 

Deretter tok vi enda enda en dag med sightseeing i Bergen;











I tillegg til å se flere steder fikk Yuno også smake en vaskeekte bergensk skillingsbolle! Til slutt gikk turen opppå Fløyen, og Yuno hadde lært fort; hun hadde tatt med seg en Kvikk Lunsj "på tur". Det var også kjekt for Yuno og se og høre andre japanere, hun synes det var gøy at det er så mange turister her. Forhåpentligvis kommer hun hit flere ganger som turist!

Dagen etter kjørte vi nedover mot Stavanger, og der gikk vi opp på Preikestolen!

Yuno hadde aldri tatt ferge før

På Preikestolen



Uken var veldig spennende for oss alle, og jeg er glad for at Yuno fikk se og oppleve så mye av Norge på kort tid! Dette var hennes første tur til utlandet, og jeg synes det er fantastisk å tenke på hvordan hun dro så langt alene bare for å være med meg. Samtidig var det interessant å på en måte være "vertsfamilie" for en uke, jeg fikk se hvordan ting kunne bli hvis de hadde vært omvendt. Det var mye jeg måtte lære Yuno og familien min, men det gikk veldig fint.


Fine Yuno i bunad!

Noen uker etter det begynte jeg på i 3.klasse på Vgs, og det var godt å se vennene mine igjen. Dere som må gå et år "om igjen"; ikke fortvil! Jeg har det mye bedre i denne klassen enn den forrige. Etter jeg dro mistet jeg kontakten med mange av de gamle, og jeg tror det ville ha vært vanskelig for meg å gå i klasse med dem igjen etter så lang tid. Det er først nå at folk har begynt å ta kontakt igjen, si at de savner meg og angrer på at vi ikke er mer sammen. Når man er borte så lenge er det mye som forandrer seg, og de var jo også midt i forberedelsene for russetidene. Jeg har det kjempefint i min nye klasse, og gleder meg til russetiden med dem!Neste uke skal vi til og med på hyttetur sammen.

Siden sist har jeg i tillegg fått meg en kjempesnill kjæreste, enda flere venner og snart er det russetid! På denne måten har jeg blitt kjent med så mange nye, samtidig som jeg ikke har stresset med skole. Dette gjorde også at jeg kunne fokusere helt og fullstendig på japansk i løpet av det året jeg hadde det, og ikke bekymre meg over fag. Jeg vil faktisk anbefale folk å ta et år om igjen, ikke bare pga. venner men også med tanke på det faglige. Mange på skolen min som var på utveksling (i land som USA, Costa Rica og Frankrike der man kan språket fra før) har slitt med det faglige etter at de kom hjem, og måtte bytte fag flere ganger. En i kjemiklassen min som hadde kjemi i USA hadde hatt så annerledes pensum at hun ikke kan ha det her hjemme, hun måtte gi seg etter å ha prøvd i et par måneder. 

Fremover er planen å fokusere enda mer på skole, for målet mitt er å komme inn på medisin. Kjæresten og jeg håper på å komme på samme universitet, så begge to må jobbe hardt. Etter dette har jeg en spennende reise foran meg; JEG SKAL TILBAKE TIL JAPAN! Den 19.juni drar jeg, kjæresten og mamma bortover, og der blir det to uker med sightseeing. Så skal jeg være igjen hos vertsfamilien i to uker, før jeg reiser hjem i slutten av juli. Jeg gleder meg kjempemye, og vi har så mye flott vi skal se og oppleve! Turen kommer jeg selvfølgelig til å skrive om her.

Jeg ser at det fremdeles er folk som titter innom her iblant, og det gjør meg så glad! Forhåpentligvis er denne bloggen til inspirasjon og hjelp for andre, og ikke nøl med å kontakte meg. Hvis dere har et innlegg dere ønsker at jeg skal skrive, eller bare et spørsmål, så kan dere kommentere her eller kontakte meg på mail siljeaiver@gmail.com

#utveksling
 

Å komme hjem

Hei!

Den 7.februar satte jeg kursen for et hotell i nærheten av Narita, altså flyplassen. LP-en min (som jeg hadde bodd hos i tre uker), fulgte meg til togstasjonen der jeg tok flybuss videre. 

Viser ycatから成田へ.JPG

På bussen

Mange folk fra mitt lokallag møtte opp og vinket i vei da bussen kjørte. Koselig! 

Jeg bodde som sagt hos min LP den siste tiden, selv om jeg gjerne skulle bodd lengre hos min egentlige vertsfamilie. Dessverre var de nesten ikke hjemme den siste tiden pga. sykdom i familien, og jeg hadde ikke noe valg. Det var tungt å flytte, men etter hvert ble jeg godt kjent med LP og familien hennes, og de var alle kjempehyggelige. Savner dem også.

Viser DSCF2478.JPG

Oss! Datteren deres skal gifte seg i mars, ønsker henne lykke til!

Da vi kom fram til flyplassen møtte vi en del utvekslingselever, og skulle dra videre med dem til hotellet. Det viste seg å bli litt vanskelig da de AFS-frivillige gikk feil flere ganger, men vi kom oss til riktig sted til slutt. Narita er en stor flyplass og det er vanskelig å finne fram, og det gjorde ikke lettere at alle hadde så mye bagasje. På hotellet slappet vi litt av, før det var middag. Jeg var så heldig at jeg kom på rom med to norske, og det var de to jeg har møtt ofte mens jeg har bodd her (de bodde i Tokyo, så det var ikke så langt unna).

Under middagen møtte jeg Jacob og de andre fra Nagaoka igjen! Har savnet dem veldig mye, og spesielt Jacob var en utrolig god støtte. Det var godt å snakke med ham igjen, selv om jeg fikk høre litt triste nyheter. Han har ikke hatt det så bra der han heller, og det gjorde ikke det lettere at AFS Nagaoka hele tiden snakket stygt om meg til ham. Når man hører slikt over lang tid er jo det utrolig belastende. Er lei meg for at de har prøvd å komme imellom oss to, og ødelegge vennskapet til meg og Jacob. Og ja, det har blitt påvirket. Heldigvis ble det en hyggelig kveld, og jeg føler at mye er som før mellom oss, selv om det har gått lang tid. Han ga meg en liten gave og vi hadde det fint sammen. Det var ikke godt å høre om hva flere i AFS Nagaoka har drevet med mens jeg var borte, men jeg er glad jeg fikk møte Jacob igjen.

Jacob og Kabu

Flere av de norske :) 

Etter middagen var det en liten samling, og der fikk jeg endelig møte resten av de norske. Fire av dem har bodd så langt borte at jeg ikke hadde sett dem i hele år, men det føltes likevel som om vi aldri hadde vært fra hverandre. Vi er en veldig sammensveiset gjeng, og har på en måte vært sammen om dette selv om vi alle har bodd langt fra hverandre.

Hele gjengen

Etter samlingen var jeg litt sammen med Jacob og gjengen fra Niigata og Nagaoka igjen, og la meg ganske sent. Det ble kun tre-fire timer søvn den natten, da de i rommet ved siden av snakket i vei og stresset med kofferter. 

Om morgenen fikk jeg en koselig overraskelse:

Jeg fikk dette fra en utvekslingselev jeg møtte for et halvt år siden, utrolig hyggelig fyr. Vi har hengt litt sammen med andre utvekslingselever, og ofte snakket på Facebook siden. Jeg hadde lovet ham at jeg skulle fortelle hva som hadde skjedd når året var over, og dette hadde han husket på. Så siste kvelden fortalte jeg ham alt, og vi snakket også om andre ting, som håp for fremtiden, hjemlandene våre og Japan generelt. Han må være en av de greieste jeg noen gang har møtt! Så morgenen etter kom han på døren med sjokolade og brev. Jeg lette etter ham etterpå for å gi ham noe tilbake, men da hadde han allerede dratt til flyplassen. Det ble i hvert fall en fin avslutning på året.

Så vi koste oss med sjokolade og te

Rundt kl. ti på formiddagen dro vi til flyplassen, der vi måtte vente i åtte timer til. Ja, du hørte rett, for flyet vårt gikk ikke før kl. seks om kvelden! Skjønner ikke hvorfor, da det gikk fly dit flere ganger tidligere på dagen, men slik var det altså. Så vi ble sittende der hele dagen og man ble jo sliten før reisen i det hele tatt hadde begynt. Det gjorde det ikke noe bedre at jeg omtrent ikke hadde sovet kvelden før. Derfor var alle ganske overtrøtte, men vi hadde det i hvert fall gøy med kortspill og japansk snacks.

AFS var ikke glade for at vi satt i ring på gulvet, så jeg hentet fram kofferten min slik at vi kunne sitte på den. Det nektet de meg, selv om jeg sa at det var jo min koffert og mitt problem om noe skjedde med den, men det brydde de seg ikke om. Hvorfor var de så opptatte av at vi ikke skulle sitte slik? Fordi vi skilte oss ut, og hvis folk så de kunne de tenke at AFS passer ikke på elevene sine, de sitter jo på gulvet, har de ikke lært noen ting? Jeg tror nå at folk flest ikke ville bry seg, men samtidig har jeg lagt merke til at i Japan dømmer man folk som en gruppe, og ikke individer. Det er også kun en måte å gjøre ting på, og er det f.eks. ikke stoler så står man. Mens vi nordmenn prøver å være oppfinnsomme og drar frem kofferter, så blir ikke det sett på som en god ting her. Man skal gjøre det samme som alle andre og ikke tenke på andre måter. Det er regler for hver minste ting, noe jeg synes var litt greit i noen tilfeller, men ellers kanskje ikke.

Syv nordmenn vakte mye oppsikt, og vi oppdaget at en asiatisk mann drev og filmet oss! Utrolig ekkelt.

Da vi endelig skulle sjekke inn fikk vi beskjed om at det ene flyet hadde blitt kansellert. Dette var krise fordi vi har tre mellomlandinger, og det blir mye tull om vi plutselig ikke rekker noen av flyene. Dette var altså det flyet som skulle gå fra Hong Kong til London, og de fikk til slutt ordnet det slik at vi skulle ta et tidliger efly med et annet selskap.

Etter fem timer landet vi i Hong Kong, og da var det bare å komme seg til neste fly. Noen fra flyselskapet kom for å følge oss, og de gikk så fort at vi måtte løpe for å holde følge. Det bar i gjennom sikkerhetskontroller, tog til neste terminal, og store folkemengder. Da vi kom fram til gaten viste det seg at vi ikke hadde trengt å skynde oss i det hele tatt, for flyet var forsinket med en halvtime og de hadde ikke begynt ombordstigningen en gang.

Flyet til London tok over tolv timer, og det ble som vanlig ingen søvn på meg. Det var likevel en trivelig flytur, b.l.a fordi det var morsomt å følge med på de andre passasjerene. De fleste på flyet var kinesere, og de bestemte seg for å ha fest bakerst i flyet. Det var fram med nudler, sjokolade, og de gikk rundt, pratet høyt og spiste. Mange stilte seg i dokø, spiste, gikk inn, og så ut igjen for å spise. De tok seg virkelig til rette.

På flyplassen i London måtte vi vente i fem timer...

Og så bar det endelig videre til Oslo

Hjem til snøen...

På flyplassen møtte snille mormor meg, og vi spiste middag sammen. Så bar det gjennom reisens fjerde sikkerhetskontroll, og videre til Bergen. Der ventet resten av familien og min bestevenninne. Det var kjempekoselig å se alle sammen igjen!

Og nå har jeg vært hjemme i to uker. Hvordan føles det? Jeg vet rett og slett ikke. Det føles som om en del av meg er her, mens en annen er i Japan. Jeg vet ikke om den delen som er i Japan noen gang kommer tilbake, og om jeg vil det. Kanskje er det slik det må være.

Har kun vært innom skolen en gang for et møte, og ellers har jeg bare vært hjemme og møtt noen venninner. Tar et steg av gangen, for merker at det er slitsomt å være ute blant folk. Alt er så annerledes, og jeg legger merke til hver minste ting. Det begynte i London da vi ble så forskrekket over at nesten ingen var asiatiske, at vi måtte snakke engelsk, ingen forsto japansk, hvordan folk stilte seg i køer, snakket og alt egentlig. 

Sakte men sikkert blir jeg nok vant til det, og jeg vil nok komme inn i det til slutt. Likevel føler jeg at jeg ikke hører til her, og det gjør jeg heller ikke i Japan, men at jeg er et sted mellom de to landene. Jeg er strekt ut mellom dem, og blir dradd fra side til side. Slik vil det kanskje alltid være.

Jeg har tenkt mye på hva jeg har opplevd, og ønsker å i hvert fall kunne hindre at noen må gå igjennom det samme. Derfor tenker jeg på å bli LP/kontaktperson i AFS, og kanskje vertsfamilie (aller helst for en japansk elev) :)

Takk til alle som har vært med på denne eventyrlige reisen! Setter stor pris på alle fine kommentarer og støtte!

#utveksling

Disney Sea og siste skoledag

Hei!

På tirsdagen dro jeg til Disney Sea sammen med Yuno. Det var nemlig fri for de fleste privatskoler, og dermed fri for oss to også. Mange tenker kanskje på badeland eller Sea World når de hører "Disney Sea", men det er en helt vanlig Disney-park. Disney i Tokyo har nemlig to parker, både Disneyland (som er flere steder rundt om i verden) og Disney Sea (park som kun finnes i Tokyo). Parken ligger ved kysten, så det er fokus på filmer som Den Lille Havfruen. De har også laget en kopi av Venezia, utrolig stilig.

Vi dro innover med tog og var framme cirka en time før de åpnet. Siden det var en ukedag tenkte vi at det sikkert var færre folk enn i helgene, men vi tok helt feil! Disney Sea er mest populært hos vgs-elever og oppover, og siden flere hadde fri hadde de fleste tenkt det samme som oss. Mange var også ferdig med viktige eksamener, og ville feire med å dra dit. 

"Venezia" og Tower of terror (noe vi aldri fikk tatt da det var tre timers ventetid!)

Disney er et stort fenomen i Japan, og spesielt populært blant ungdommer og voksne. I Disney Sea var det nesten bare folk på min alder og oppover, og mange dro sammen med venner eller kjæreste. Har ikke tall på hvor mange kjærestepar vi så i løpet av dagen, og de fleste av dem hadde på seg Minni eller Mikke ører. Så da gjorde vi det samme:

Mange gikk også i skoleuniform eller klær som minnet om det, og toppet det hele med sløyfer og ører

Jeg har vært i mange fornøyelsesparker og dette var min fjerde gang i en Disney-park, men jeg blir like fascinert hver gang! Selv om det var mye kø var det også kjekt å bare gå rundt, se i butikker og på menneskene som gikk forbi.

Kjærestepar med ører, sløyfer og skoleuniform

Folk står i kø for å ta bilde foran hjertet. I Japan sier de at hvis man tar bilde på et sånn sted, så vil kjærligheten/vennskapet vare for alltid

Skoleuniform-gjengen

Vi fikk ikke tatt så mange berg-og-dalbaner, men det vi gjorde var veldig kjekt. Ellers møtte vi på en venninne fra skolen og familien hennes, og jeg fikk også øye på en annen utvekslingselev. 

Noen som er veldig glad i denne bamsen...

Hvis man drar til Disney Sea vil man se denne bjørnen, kalt Duffy, overalt. Det er en ganske ny Disney-maskot som ikke er særlig populær i USA, men den slo skikkelig godt an her. Nesten alle hadde en Duffy-bamse hengende på sekken, eller hadde en stor de bar rundt på. Det er også populært og lage klær til den og kjøpe en matchende til kjæresten, og så gå rundt med den. Vi tok en Indiana Jones berg-og-dal-bane, og kjøpte bilde av det. I vår vogn satt det en jente med en slik bamse, som hun holder opp foran fjeset og vinker til kameraet. Ja... mens jeg var for opptatt med å skrike.

Jeg hadde ikke tatt den før nemlig, og Yuno sa til meg at hun synes den var fryktelig skummel. Så jeg satt hele tiden og ventet på den fæle bakken, som aldri kom, så jeg så helt dum ut. Det viste seg at Yuno syntes kulissene eller noe var skummelt, ikke spør meg, men vi fikk oss i hvert fall en god latter begge to. 

Duffy sekk! Både eldre og yngre gikk med slike

Og så fikk jeg endelig tatt "gondol"! Har vært i det ekte Venezia, men fikk aldri tatt en slik. Så da ble det en romantisk tur på meg og Yuno

Vi måtte rope "ciao" til de andre båtene som kom forbi

Gondolmannen som sang "Santa Lucia" på italiensk

Duffy hadde såklart sin egen kafé

Det ble litt suvenirer ja..

Toget hjem...

Dagen etter dro jeg på skolen for siste gang! Hadde noen få timer, hilste på alle lærerne og holdt en siste (igjen improvisert) tale for klassen. Fikk flere brev og gaver og det ble en koselig avslutning. De ga meg også en veldig flott minnebok med bilder, hilsener og brev fra alle i klassen.

Skolen har virkelig vært et høydepunkt i løpet av dette året, og grunnen til at jeg ble. Både skolen i Nagaoka og Yokohama var morsomt å gå på, og jeg gledet meg hver dag. Disse to skolene var veldig forskjellige, både når det gjaldt lærere og elever, men jeg trivdes på begge. Kommer til å savne det, men samtidig blir det deilig å få komme inn i norsk skolesystem igjen.

Noen av gavene :) Fikk til og med koselig brev og gave fra bibliotekarene. Her ser dere forsiden på minneboka, der jeg går i mariusgenser.

Dagen etter dro jeg på middagsbesøk til min egentlige vertsfamilie, som skulle være hjemme en liten stund. Vi spiste god middag, pratet, og jeg fikk en fin gave. Er så utrolig glad i dem! De fortalte meg at vertssøster skulle komme på besøk noen dager etter at jeg hadde reist hjem, så de byttet liksom om på døtrene sine. De nektet meg omtrent i å si farvel så jeg sa heller "ittekimasu", noe man sier f.eks. om morgenen når man skal på jobb/skole, men vet at man snart kommer tilbake. Vertsmor insisterte på at jeg ikke skulle hjem, men bare på en liten tur tli Norge. For Norge er ikke lenger mitt eneste hjem, jeg har også et hjem hos dem. Og jeg ble helt rørt av det de sa!

Det er veldig sjeldent at en japaner inviterer noen hjem, og i hvert fall at de til og med lar noen få bli der så lenge! På toppen av alt kaller de meg for datter, sier at jeg betyr så mye for dem, og jeg blir så glad av å bare tenke på det. De vil for alltid være mine japanske foreldre.

God middag

På vei hjem...

Neste innlegg blir om hjemreisen, og det å komme hjem. Det ligger mer i det enn det høres ut som, for å komme hjem etter en slik opplevelse er vanskelig. Jeg synes nesten det er vanskeligere enn det var å komme til Japan.

#utveksling


Yokohama Chinatown

Hei og takk for sist! 

Her kommer et innlegg til om den siste uken i Japan. Fikk opplevd mye fint og det ble en god avslutning på et begivenhetsrikt år. Det har virkelig vært en berg-og-dalbane, og jeg er så glad for at dere har vært med meg i alle svingene og bakkene. Den siste tiden var en eneste, lang oppoverbakke, og jeg er så takknemlig for alle venner, både i Japan og Norge, som var med på det.

Lørdag den 31.januar dro jeg på en liten shoppingtur med Rei. Vi var innom mange morsomme butikker og dro litt rundt i Yokohama. Dagen etter skulle vi endelig til Chinatown! Jeg har vært i Chinatown i New York, men her i Yokohama var den mye flottere og større. De hadde til og med et nydelig tempel midt inni gatene! Dere vet meg og templer... får aldri nok av dem.

Inngangen

Vi tok purikura ( rettere sagt bli-til-romvesen-bilder)

Inngangen til en butikk

Panda...

Til og med mat med pandafjes på

Hello Kitty som panda...

Tempelet

Kjempesøt hund med genser på seg! Eierne driver en butikk med strikkeklær, og hunden var god reklame for si det sånn

Pandalamper

Utenfor Chinatown fant vi en skandinavisk restaurant!

Minatomirai

Det ble en kjempefin helg sammen med Rei! Savner henne veldig mye. Hun skal flytte til Sveits til høsten for å gå på skole, så da er hun i hvert fall litt nærmere. 

#utveksling


Kattekafé

Da har jeg altså vært hjemme i over en uke. Merker at det blir mye omstilling og tilpasning, men jeg klarer meg. Tenkte at jeg skulle skrive noen innlegg om den siste tiden i Japan, og mimre litt tilbake. Takker for all støtte på innlegget om hvordan jeg egentlig hadde det, det kan dere lese her .

En helg i slutten av januar dro jeg på kattekafé i Yokohama, noe Shion og jeg hadde planlagt lenge. "Kattekafé" høres sikkert litt mistenkelig ut, men det er rett og slett en vanlig kafé der mange katter går rundt. Man koser med kattene, slapper av og kanskje bestiller en matbit. Det finnes også kafeer med hunder, ugler, kaniner og mer til. 

Før vi fikk komme inn måtte vi gå gjennom alle reglene. Det var om hvilke katter vi kunne klappe, hva de likte, at vi ikke skulle gå etter dem osv. De gikk gjennom hver minste detalj og så måtte vi gjenta det de sa. Måtte konsentrere meg om å holde latteren inne da de tok fram kosebamser for å vise hvordan vi skulle klappe kattene og slikt. Litt komisk innimellom, men det er bra at de passer godt på kattene og gjestene. Så fikk vi endelig komme inn.

Det var rundt 20 katter der

Da kattene fikk mat

På rad og rekke

Shion

Hun viste oss hvordan vi skulle leke med kattene, legg merke til bamsen haha

Jeg synes det var en veldig hyggelig opplevelse! Kattene var veldig kosete og kom gjerne bort for å ligge seg ned i fanget ditt. Det var veldig avslappende og definitivt noe jeg vil gjøre igjen. Et skikkelig must for kattemennesker.

Etterpå gikk vi litt rundt i Yokohama for å shoppe, da det var salg med 70% rabatt på nesten alt.

Kåpe fra Liz Lisa, til 5000 yen (originalpris 15000 yen!)

Litt søte ting med katt på såklart

Tirsdagen uken etter dro jeg på klubb for siste gang, noe som var vemodig og litt trist. Kjenner jeg blir helt i fra meg bare jeg ser på bildene! Klubb var virkelig et høydepunkt med året, spesielt fordi man fikk møte folk fra andre klasser. Samtidig fikk jeg prøve ting jeg aldri ville fått sjansen til ellers, og ble kjent med japansk kultur.

Da vi hadde øvd i over to timer hadde vi en liten samling på slutten. Jeg holdt en (improvisert *kremt* *kremt*) tale, og fikk noen fine gaver. Vi tok også en del bilder med det obligatoriske v-tegnet. Er man i Japan så er man i Japan! 

Å som jeg savner alle!

Har heldigvis kjøpt et teseremonisett, slik at jeg kan øve her hjemme. Det blir spennende!

Gaver! De hadde til og med skrevet mange fine hilsener til meg

Dagen etter dro jeg til Yokohama sammen med Mana. Vi gikk b.l.a i Hello Kitty butikk (ja, de har det her...), Disney butikk og spiste donuts til slutt. Mana er også med i teseremoniklubben og en av mine bestevenner i Japan. 

Resten av uken gikk jeg på skolen som vanlig, og hadde det veldig hyggelig. Yuno og jeg dro på shopping etter skolen en av dagene, og ellers hadde vi det kjekt sammen med andre venner i timene og lunsjpausen.

Bento! Fikk varm lunsj med meg hver dag. Nå går det bare i skiver

På denne tiden fikk jeg vite at jeg hadde bestått JLPT N3! Er veldig fornøyd med det, så nå blir det kanskje N2 i Danmark til vinteren. 

Kommer flere innlegg senere om Chinatown, Disney Sea og hjemreisen. Kan hende jeg også oppdaterer med innlegg om kultursjokk, japansk samfunn og slikt, hvis det er noe folk ønsker å lese. Tusen takk til alle trofaste lesere! Selv om jeg er hjemme er ikke reisen over! Dette er bare begynnelsen, og et år er bare starten på mange flere år. 

#utveksling


To uker igjen

Hei!

Da er det bare to uker til jeg skal hjem, og det skjer mye hver dag. Har fått et veldig godt forhold til vennene mine i det siste, og vi begynner å bli veldig nære. Skulle så gjerne hatt mer tid! Jeg er heldigvis frisk igjen nå, bortsett fra hoste og slapphet. Har gått på skolen denne uken og det var hyggelig med både teseremoniklubb, gjensyn med lærere og venner, og mye reising med tog. Siden jeg bor i Yokohama nå må jeg stå opp tre kvarter tidligere og ta tog, det er ganske spennende. Man ser mange forskjellige folk, både businessmenn som spiller Nintendo og jenter i fargerike klær og kule frisyrer. 

Neste uke er siste skoleuke. I den forbindelse skal jeg holde en tale, som er stort sett den samme jeg holdt for AFS. Har oversatt deler av den, da den beskriver følelsene mine veldig godt. Jeg er langt i fra fornøyd med AFS, men Japan får toppscore av meg. Alle japanere som jeg har møtt utenfor AFS har vært fantastiske, vennlige og forståelsesfulle. I AFS har jeg møtt litt forskjellig... det har vært som å leve på en annen planet, og jeg har lært så mye om meg selv og den japanske kulturen. En sa til meg her om dagen at hun tror jeg har vært japaner i mitt forrige liv! Ja, det er noen ganger jeg bare føler meg så utrolig hjemme. Samtidig er det ganger jeg føler det helt motsatt...

Her kommer litt av talen:

Det er nå gått ti måneder siden jeg kom til Japan. Med andre ord; utvekslingsåret mitt er snart over. Ja, det ser ut til at det er over. Den tiden jeg skal være i Japan er snart over, men minner, vennskap, følelser og takknemlighet fortsetter til evigheten. Det er mye jeg aldri kommer til å glemme.

Så, hva er det jeg aldri kommer til aa glemme. Den 19.mars forandret alt seg. Jeg sa farvel til kjære og kjente i Norge, kom til Japan og begynte et nytt liv. Etter det begynte skolen, og jeg måtte gå i skoleuniform, ta timer på japansk, og det føltes som om jeg kom inn i en ny verden. Det var helt forskjellig fra Norge, så jeg ble veldig overrasket. Men at noe er annerledes betyr ikke at det er noe galt. På denne måten utvikler man seg.

På skolen ble jeg med i teseremoni, blomsterkunst og kalligrafiklubben. For å kunne møte mange ulike mennesker prøvde jeg ut litt forskjellig. Det ble en veldig spennende opplevelse. For utveksling handler ikke bare om å studere, men også forhold til andre mennesker, kultur og forståelse er viktig. Hvis en finner den balansen, kan man utvikle seg.

Hver dag prøvde jeg ut så mye nytt som mulig. Å dra til Kyoto, kjøpe omamori, se på templer, og med det dro jeg inn i det gamle Japan. På sportsfestivalen prove jeg ting jeg aldri hadde gjort for, noe som var utrolig spennende. Å gjoøe nye ting er gøy uansett om du får det til eller ikke. Bare at en har muligheten til å prøve nye ting, er lykken for meg. Jeg dro også il Disney Land, å Nagaoka sitt flotte fyrverkeri, og på et halvt år opplevde jeg veldig mye.

I august forlot jeg Nagaoka, og satte kursen mot Kanagawa prefektur. Å dra fra alle vennene mine i Niigata var veldig vanskelig, men det var spennende å få sjansen til å bli kjent med enda flere. Jeg fortsatte framover med hodet høyt hevet, la fra meg de vonde tingene, og gjorde mitt beste. På denne skolen ble jeg igjen med i teseremoniklubben, og gledet meg til hver gang.

På kulturfestivalen var jeg med på skuespill og teseremoni, og deltok så mye jeg kunne. Sammen med en venninne fra klassen spilte jeg i orkester, noe som jeg likte godt. Å bytte by midt i utvekslingsåret høres kanskje slitsomt ut, men det er mange fine ting som skjer også. Man får se en annen side av Japan og møte nye folk, så det er mange gode sider.

Dessverre ble min norske morfar alvorlig syk og gikk bort, mens jeg fremdeles var i Japan. På grunn av det dro jeg hjem i en uke. Å gå inn på mitt eget rom føltes veldig rart, det var liksom ikke mitt lenger. Jeg har forandret meg og gått gjennom mye, så det føltes som om det ikke var mitt rom lenger. Det betyr at jeg ikke er den personen jeg var før jeg reiste.

Jeg skal snart dra hjem igjen. Jeg drar hjem, men hjertet mitt kommer alltid til å være i Japan. Kroppen min er kanskje i Norge, men hjertet mitt kommer alltid til å tenke på JapanEn dag skal jeg hjem igjen til Japan. Jeg drar ikke tilbake, jeg kommer hjem. Grunnen til det er at jeg har to hjem og to familier i både Norge og Japan.

Jeg kommer tilbake en dag, så jeg sier ikke farvel. Nå stikker jeg! Vi ses snart!

I morgen skal jeg på noe jeg har drømt om lenge: kattekafe! Man spiser VANLIG mat mens man klapper og koser med katter. Det finnes også kafeer med hunder, ugler, kaniner og andre dyr. Så man finner noe til enhver smak :) Etter det blir det litt shopping! Det skal jeg på onsdagen etter skolen også, siden jeg egentlig skulle ut om lørdagen med en venninne.

Tirsdag er det siste teseremoni, og om torsdagen skal jeg noe veldig morsomt sammen med noen venninner; bade i varme kilder! Det har jeg gjort før, man bader altså naken og snakker med venner og slapper av. Det er vanlig blant venner å gjøre her.

Her om dagen fikk jeg endelig med meg hjem oljemaleriet jeg har holdt på med i kunsttimene:


Første gang jeg malte med oljemaling! Kjempegøy!

Så er det bare to uker igjen og jeg er i full gang med pakking. Har fått mer enn nok av pakking dette året, med så mye flytting rundt om. Det tar på kroppen også, og i motsetning til de fleste utvekslingselever har jeg gått ned i vekt. Man ser det veldig godt på ansiktet mitt... det er forskjellig fra person til person hvordan man reagerer på et nytt miljø, med annerledes mat, bakterier, klima og tidssone. Det er også utrolig mye stress man må gå gjennom når det gjelder skole, ny kultur og ting som skjer i både vertslandet og Norge. Det trenger ikke være fordi maten er sunn eller usunn, jeg gikk faktisk mest ned i vekt den uken jeg var hjemme i Norge. Så at det var pga. maten her tviler jeg på, det er mye annet som også spiller inn. Heldigvis er jeg frisk og fin ellers, og gleder meg til en ny og gøyal uke! Man får aldri nok av dette landet.

#utveksling

 

Japansk nyttår - 正月 (Shōgatsu)

Hei! Godt nyttår! 明けましておめでとう

Da har jeg fått opplevd en av Japans største høytider, noe som var en lettelse etter en noe laber jule"feiring". Nyttår er en av de viktigste feiringene her, og jeg fikk virkelig oppleve den japanske måten. Det er noe jeg definitivt vil gjøre igjen!

På nyttårsaften spiste vi mye tradisjonell japansk mat, som varierer fra familie til familie. Vi spiste sukiyaki, mens i andre familier spiser de kanskje soba eller sjømat. 

Det var utrolig godt! Mye grønnsaker og kjempegodt kjøtt, som man lager mer av etter hvert som man spiser. Dette er en typisk rett å spise om vinteren, for den serveres rett fra gryten og man lager mer etter hvert. Maten blir veldig fersk og varm! 

Etter maten ble det sjokoladekake og litt tradisjonelle japanske kaker, før vi så på "Kouhaku Uta Gassen". Det er et musikkshow som de har holdt på med i hele 65 år (i gamle dager gikk det på radio), og varer i over fire timer. De mest populære artistene i Japan samles og konkurrerer mot hverandre som to lag. Rødt lag er kvinnelige artister/grupper, mens hvitt er menn. Det hender også at utenlandske artister opptrer. Kostymer, sang og sceneoppsett er veldig viktig, og vi fikk se mye imponerende.

Arashi, programvertene. De er Japans mest populære gruppe

Enka, tradisjonell japansk musikk. Utrolig gøy å synge med på!

Mer enka

Vfamilien og jeg sang med av full hals

T.M. Revolution kledd i cosplay. tro det eller ei, han er 44 år nå!

Kana Nishino!

Litt snakking innimellom.. disse to er egentlig menn haha

Arashi og maskoter fra en populær anime

Jeg liker at showet er en stor smeltedigel av japansk musikk! Det er musikk for folk i alle aldersgrupper, og alltid gøy å synge med. Var også spennende å følge med på de morsomme kostymene. Tror dette hadde slått an i Norge, det er jo helt crazy.

Perfume

Ja.. vet ikke..

Som jeg har nevnt tidligere, er Frozen utrolig populær i Japan. Det går ikke en dag uten at jeg hører "Let it go"noe sted, og butikkene er fulle av ting med Frozen tema. Alle vet om det! Dessverre er det få som vet om at det er inspirert av Norge...

Så siden det er så populært deltok Idina Menzel også (live fra New York da..)

AKB48

Det høres kanskje litt merkelig ut og kjedelig i lengden å se på et sånt show, men det var det ikke! Man synger med og det er mye interessant å følge med på. Er glad jeg fikk sett det.

Det var ferdig 23:45, så da dro jeg og vertsfar i tempel. Har kanskje nevnt det tidligere, men i templene "gonger" de året inn! Man slår 108 ganger på en stor gonggong/bjelle, da det er 108 synder i buddhismen. De "renser" menneskene for syndene før det nye året. En stiller seg i kø og får slå en gang. Jeg var nummer 101

Så da klokken slo tolv stod jeg i kø og hørte på bjellen. Det er en utrolig mektig lyd, du kjenner det i hele kroppen.

Etter dette gikk vi for å be

Så var det rett hjem, sove i et par timer, før det var opp igjen for å se "hatsuhi", årets første soloppgang. Solen går jo oppi øst, så i Japan er det ekstra vakkert. Vertsfar og jeg tok monorail til Enoshima, der vi gikk for å se soloppgangen fra stranden. 

Ved stranden

Dessverre var det overskyet, så vi fikk ikke sett så mye. Jaja, fikk i hvert fall se litt av årets første soloppgang! Men vil gjerne se hele, så det kan hende vi drar inn en annen morgen også.

På stranden var det til og med noen som badet! En fyr på min alder rev plutselig av seg klærne og løp uti vannet. Han var ganske kjapp opp igjen, hehe

Det lille jeg så var i hvert fall utrolig vakkert

Men på den andre siden var vi så heldige at vi så Fuji-san! Det skal bringe stor lykke å se den på første nyttårsdag, men du er aller heldigst om du ser det i en drøm. Så vi får håpe lykken og Fuji-san er med oss dette året!

Siden det var et tempel i nærheten bestemte vi oss for å dra dit og "ta en titt"! Det viste seg å ta lang tid, og vi ble stående i to-tre timer før vi kom inn. Det pleier ikke være mange folk i det tempelet, men munkene holdt på med en slags seremoni slik at det tok ekstra lang tid. Det var iskald vind og hadde kjempevondt i beina, men det var verdt det til slutt.

Vi måtte gå gjennom en del gater på veien opp

Måtte vente i evigheter i denne trappen.. det krydde av søte kjærestepar, heldige dem!

Vi gikk først for å be, før vi så på neste år sitt horoskop (omikuji). Jeg fikk den dårligste lykken man kan få! Ble skikkelig skuffet, men så kjøpte vi et annet horoskop (som kostet dobbelt så mye), og da fikk jeg den beste lykken! Så ja, gudene bryr seg om penger.

På omikuji står det litt om hvordan helse, karriere, skole, forhold, lykke og slikt skal bli i det nye året. Blir spennende å se om det "stemmer".

På veien tilbake kjøpte vi manju, japansk godteri. 

Det viste seg at MatsuJun fra Arashi hadde også vært der (min favoritt). Det må være skjebnen!

Vi var rimelig trøtte da vi endelig kom oss på monorail, men det hadde definitivt vært en begivenhetsrik morgen! Jeg liker at de begynner det på en så rolig måte, går i tempel, ber og ser soloppgangen. Mange par går sammen, så utrolig romantisk!

 

Slike oppsatser ser man overalt under 正月

Da jeg kom hjem var det tid for tradisjonell japansk lunsj, osechi. Det var egg, sjømat, skinke, svarte soyabønner, mochi, konbu og litt forskjellig. Mange av matrettene er symbolske for det nye året, f.eks. er noe av sjømaten formet som en sol (Japan er jo soloppgangens land), det japanske ordet for bønner kan også bety helse (ønske om god helse i det nye året) osv.

Noe av det vi spiste

Som nevnt tidligere er Japan et land der det er mange uskrevne regler. Det er kun en måte å gjøre ting på, noe som kan høres kjedelig ut, men det er som oftest en fin tanke bak. Selv nyttårsmaten har en mening (god helse, langt liv)! Jeg snakket med vertsfar om dette, og han sa at i bunn og grunn er det for å ikke være til bry for andre. Japan er jo på størrelse med Norge, men befolkningen er på 126 millioner! Da må man være forsiktig og tilpasse seg, siden man bor så tett. 

Oppe til venstre ser dere en omamori jeg kjøpte, den er for god helse. Nede ser dere min omikuji, horoskopet for det nye året. 

Jeg håper dere også har hatt en fin nyttårsfeiring, og får slappet skikkelig av før skole og jobb begynner igjen. Det skal i hvert fall jeg! Her i Japan er nyttårsfeiringen veldig lang, så de fleste har fri til 7.januar. Man må reflektere over det forrige året og samle opp energi til det nye.

Håper alle få et fint år!

#utveksling

Akihabara og shopping

Hei!

Den 27.desember var jeg kun hjemme og slappet av, de siste dagene hadde jeg jo gjort en del. Det var mange nye inntrykk å ta inn over seg, de aller fleste veldig fine heldigvis. I tillegg ble det litt vasking og rydding, jeg har jo mye jeg burde sende hjem. Det er en del stress med klær, kan ikke sende noen av dem hjem fordi jeg trenger dem på skolen. Så det blir mest bøker jeg sender med det første! Tenk at jeg har så liten tid igjen, får helt panikk av det noen ganger. Derfor prøver jeg å komme meg ut hver dag, og nyte tiden helt fullt ut. Og til tross for alt som har skjedd, og at julen har vært merkelig, er jeg så glad. Gladere enn jeg har vært i hele år! Når enden er god, er allting godt.

Vil en gang til.. de hadde også konserter den 26. og 27.

Litt utpå dagen bestemte vertssøster og jeg oss for å lage Vestlandslefser, noe som viste seg å være veldig gøy. Alle i vertsfamilien har som sagt vært i Norge, og de elsker lefser. Så de ble overlykkelige da jeg tok med meg mange fra Norge, som i tillegg skulle smøres!

Jeg lagde de tradisjonelle med smør, kanel og sukker:

Mens vertssøster ville prøve ut litt forskjellig, så hun fant fram brunost, blåbærsyltetøy og honning. Det høres kanskje helt merkelig ut, men det ble godt det også! 

Honning!

De ble veldig gode og vi koste oss da vi spiste dem. Har heldigvis mange igjen, så dette skal vi gjøre flere ganger. Er veldig hyggelig at man kan sitte seg ned og gjøre slike ting sammen.

Dagen etter sto jeg opp tidlig for å dra til Japans animedistrikt: Akihabara! De selger også mye bra elektronikk for en billig pris, så det er mange skatter å finne der. Jeg dro inn dit sammen med Kyouko, som også var der for første gang. Det var nok en gang som å komme inn i en ny verden:

Anime, manga og spill overalt

Det krydde av folk der, spesielt menn. Ikebukuro har det meste av manga og anime for kvinner, mens i Akihabara er det litt forskjellig. Begge steder er likevel et must-see! Man får virkelig sett en annen side av Japan, som man kun får noen glimt av i hverdagen. Det er for eksempel helt vanlig for folk i alle aldre å spille Nintendo i offentlighet, lese manga, se anime og ha effekter med favorittserien sin på.

Jeg synes det er bra at et land som ellers er så konservativt er åpent for ting som dette. Dette hadde dessverre aldri gått i Norge... Før jeg dro til Japan hørte jeg at jeg burde være litt forsiktig, og ikke snakke om at jeg hadde sett anime osv.. Har ennå ikke opplevd noen negativ reaksjon på dette, men så har jo jeg funnet ut til at jeg er ingenting i forhold til den gjennomsnittlige japaner. På begge skolene jeg har vært på er det vanlig å bytte manga og lese dem, og de fleste ser også mye anime. Det kan likevel være lurt å vente litt med å nevne at en er interessert, hvis ikke kan de tro at du kun kom dit for anime og ikke er interessert i det tradisjonelle japanske. Til nå har jeg i hvert fall opplevd at de virker glade for at jeg er interessert i flere sider av Japan. Likevel, du kan aldri vite. En japaner kan smile til deg, men tenke noe helt annet.

Her er det altså en maidkafe, som det kryr av i Akihabara^ Ja, det høres kanskje veldig mistenkelig ut, spesielt med tanke på klærne de går i. Det er det samme som den butlercafeen jeg var på, bare med maids istedenfor. De snakker veldig høflig til deg (kaller deg Master osv.) og går i søte maidkostymer. Når de kommer med maten må du si en trylleformel, ellers smaker ikke maten godt. De har også søte navn på maten og drikken.

Ellers er det som en helt vanlig cafe! Det er strenge regler, og man kan ikke ta bilder av en maid eller begynne å klemme dem eller verre ting. Synes det er veldig morsomt at de har slike kafeer!

Trailer med anime på

Man ble helt overveldet av å være der! Overalt var det sterke farger, musikk og lydklipp fra animeserier. Det var litt som å bli med i en anime, for det var det eneste du så rundt deg. Jeg fikk ganske sjokk, så endte opp med å kjøpe ingenting. Har i tillegg ikke sett noe i hele år, selv om jeg bor i Japan! Det har rett og slett ikke vært tid, og jeg har fokusert på andre ting.

Vi gikk i en del butikker og bare så oss rundt. Alle butikkene var skikkelig fulle, og det krydde av folk! Japan i en setning...

Manga

For dere som ikke vet så mye om dette fenomenet, er manga tegneserier og anime tegnefilmer. Det finnes serier for alle slags aldre, og er utrolig populært her. Man kan finne manga om alle slags tema og historier, så det er mye interessant å se og lese. De fleste er likevel laget for voksne og ungdom.

En maid!

Denne karakteren hadde bursdag, så folk hadde skrevet hilsener til ham

Cosplay

Ikke godt å si hva dette er

Purikura! Det er fotobokser der du får hvitere og renere hud, store øyne og tynnere kropp!

Vi bestemte oss for å ta purikura i cosplay! Slik ble bildene:

Søtt ikke sant?

Det ble en vellykket dag! Fikk sett mye morsomt og utforsket en helt ny verden. Skal definitivt tilbake!

Den 29.desember dro jeg på shopping med Rei i Yokohama! Hun er så flink at hun har kommet inn på en japansk skole i Europa, der hun skal begynne neste år. Da er det stor sannsynlighet for at jeg kommer på besøk, eller hun til Norge. Hun er som sagt kjempeinteressert i Nord-Europa, og holder på å lære seg finsk. Det er stor kontrast fra folkene i Nagaoka, som ikke visste hva Nord-Europa var en gang.

Siden det er på slutten av året, var det mye salg! Jeg fant så mye fint og billig, men god kvalitet!





Den til høyre er en pysjsamas i flis! Det er så kaldt inni husene her, så den er skikkelig god og varm å gå med. 

I dag er det altså nyttårsaften, altså begynnelsen på en høytid som er ganske spesiell her. Skal skrive mer om det senere!

Dette året har vært utrolig spesielt, både på godt og vondt. Halvåret i Nagaoka var hardt, mens alt ble mye bedre på høsten da jeg kom hit. Fikk noen veldig fine visdomsord av LP-en min her om at hvis jeg føler at jeg har vokst dette året, så har det vært det beste i hele mitt liv. Jeg har definitivt vokst og utviklet meg til det bedre, noe jeg spesielt merket den uken jeg var hjemme i Norge. Tenker helt annerledes nå, og har blitt mer moden. Det ble slik som de norske AFS-frivillige sa på avreisedagen: "Dere drar som barn, men kommer tilbake som voksne."Jaja, vi får nå se på det når jeg kommer hjem!

På siste skoledag skulle vi velge én kanji (tegn) som skulle representere det neste året. Jeg valgte tegnet for hjem, ikke bare fordi jeg bokstavelig talt kommer hjem neste år, men også fordi jeg skal finne hvor jeg hører til. Både jeg og de hjemme har forandret oss siden jeg dro, og jeg må finne mitt nye hjem. Hva jeg passer til, mitt nye sted, og hva jeg vil gjøre videre. 

Jeg vet ikke helt hvordan det blir med norsk skole neste år (de svarer meg ikke på mail, yay), men spennende blir det nok. Dette året her har bare gjort meg mer motivert! Jeg savner å klare å gjøre alle leksene, følge helt med og få alt til. Samtidig håper jeg at jeg finner ut hva jeg vil studere videre, for etter dette året har jeg tenkt på flere muligheter. Neste halvår blir det nok litt mindre skole på meg, så jeg har tenkt på å få meg jobb! Det har jo gått en del penger her... Håper også jeg kan få lappen, eller i hvert fall komme godt i gang med kjøretimer. Jeg begynte ikke på det før jeg dro fordi jeg visste at i et helt år kom jeg ikke til å kunne øvelseskjøre i det hele tatt, og jeg kunne heller ikke ta lappen på 18års-dagen min. Har også som mål å holde japansken til like, og f.eks. lese en del bøker og bli enda bedre. Vertsfar studerte i Kina for tretti år siden, og han husker fortsatt kinesisken! Man må bare holde språket i gang, lese høyt, skype, se tv-programmer og bruke det så mye som mulig. Også håper jeg at jeg kan utvikle meg mer innenfor skriving neste år, og også utforske andre kreative sider. Jeg har f.eks. tenkt å lahge scapbook om året i Japan! Har tatt vare på alle billetter og slikt, så det blir kjekt å holde på med.

Neste år er en ny begynnelse, akkurat slik 2014 var. Men egentlig er vel hver dag en ny begynnelse? Man kan forandre en hel verden på en dag. 

#utveksling

 

Vinterferie og Yokohama

Hei!

Nå har jeg endelig fått vinterferie, etter et travelt semester på skolen. Oppi alt sammen hadde jeg JLPT, altså japansk eksamen. I dag var siste dag på skolen, så nå har ferien begynt. Kjente jeg trengte det, spesielt etter en slitsom og gøy helg.

På lørdag var jeg ute med en annen utvekslingsstudent, en veldig grei fyr. Vi så den siste Hobbiten-filmen (kjempebra!) på kino og spiste middag sammen. Skal ikke si så mye mer om det enn at det gikk veldig fint, men at vi ikke vet helt hva vi skal gjøre videre. Har kun 48 (!) dager igjen, og vi vet ikke om vi vi kan fortsette med det så langt fra hverandre.

Søndagen dro jeg ut med ham igjen! Vi spiste lunsj på en cafe i Hawaii-stil, der de hadde svære vaffler og crepes med sjokolade, krem, jordbær osv. Vet ikke helt hva det har med Hawaii å gjøre da, men nå er jeg jo i Japan. Her kombinerer de alt mulig!

ONLY IN JAPAN: "Romansevogn"? Er det fordi man sitter to og to?

Etterpå dro jeg til Yokohama sammen med Rei, som jeg har vært med en del ganger før. Jeg var også på kulturfestivalen på skolen hennes, noe som er et veldig godt minne. Hun er kjempehyggelig og det er alltid like spennende å "dra på eventyr med henne". Det er så utrolig mye å oppdage og oppleve i dette landet. Jeg får aldri nok av det...

ONLY IN JAPAN 2: Snoopy butikk

God jul! Null julestemning på meg, men...

Hello Kitty

Ny maskot.. laksesushi. Søt?

Vi gikk egentlig bare og så oss rundt, for i Yokohama er det veldig mye å se. Det er jo forstaden til Tokyo, og en vet aldri hva som dukker opp:

Hva er jobben din? Jeg er et juletre!

Viser seg at det ikke bare er treerne de pynter her, men også menneskene. Jeg synes det er veldig gøy med alle julelysene her, selv om jeg blir litt trist av det. Føles så rart at det er jul! For meg er dette bare som en hvilken som helst vintermåned, bare med masse julelys. Ja, det er nisser og lys overalt her, men det er liksom så overfladisk? Julen her er romantisk, og man er enten med venner eller kjæreste. Den er egentlig masse dilldall og kanskje noen få gaver. Den stemningen, den følelsen, at det kiler i magen og det føles som om du svever til julestjernen, den er ikke her. Det handler ikke om familie og tette bånd til andre, å sette pris på ting og glede seg over alt, men julenisse og fancy lys. Vel, julen er et veldig nytt fenomen her, og slik er det.

Så gikk en barndomsdrøm i oppfyllelse..

Pokemon-butikk! De har alt her i Japan

Selv om ting føles litt rart, vet jeg at jeg klarer dette. Får mest sannsynlig oppleve en slik "jul" (rettere sagt ingen jul) en gang, og det blir spesielt men spennende. Er jo søtt med all romantikken og lysene her, selv om jeg foretrekker norsk jul. Jeg bare savner den følelsen av å høre introen til "Tre nøtter til Askepott", se snøen dale ned, kjenne forventningen av at noe magisk skal skje. Og den magien er noe du har rundt deg hver dag; familie og nære venner, noe jeg har vært uten så lenge. Man tenker kanskje ekstra på det i julen når man er mye sammen, og jeg merker det spesielt nå som vi ikke er det og ikke har vært det i hele år. Samtidig har jeg blitt utrolig glad i Japan, og vil ikke hjem. Har fått så gode venner nå og det er så mye kjekt å finne på, og alt er nytt og spennende. Det er mange ting her jeg gjerne skulle sett i Norge.

Utpå kvelden stakk jeg hjem igjen, der jeg slappet av. Kofferten begynner å fylle seg opp igjen, spesielt etter dette:

Måtte bare

I dag, mandag, var som sagt siste skoledag. Hadde vanlige timer fram til kl. ett, da vi begynte å vaske og rydde hele skolen. Jeg endte opp med å vaske vinduer, men det var kjekt fordi vi var så mange andre. Etter det hadde vi mye fritid, så vi tok noen bilder (typisk japanske jenter hehe):

Så ja, selv om vaskingen var tidlig ferdig kunne vi likevel ikke begynne med LHR (informasjon og samling med klassen). Det var bestemt fra før at den skulle begynne kl. to, noe den kom til å gjøre uansett om vi var ferdig tidlig eller sent. Hadde vært mye lettere om vi bare kunne begynt... Dette er ganske typisk Japan. Man har så mange regler og planer, og dem må man alltid følge til punkt og prikke. I mange av samlingene snakker de om universiteter og eksamener som absolutt ikke angår meg og Kristin, men vi må likevel sitte å høre på. Hvorfor? Fordi det står i reglene, spiller ingen rolle om vi ikke er vanlige elever. 

Det kan høres helt greit ut, og ja det er det, men man merker virkelig at hver minste lille detalj er planlagt og har sine regler. Det finnes ingen utvei eller en annen måte å tenke på, slik er det bare. Heldigvis blir man vant til det, spesielt etter man har gått på samme skole en stund. Jeg har jo byttet en gang, noe som var veldig forvirrende. Ja, det varierer fra skole til skole, men aldri fra lærer til lærer. Er jo fint at de gjør alt så ordentlig, men det er absolutt ingen rom for endring eller diskusjon. 

Etter skolen dro Kristin og jeg til Kamakura, der vi kjøpte en del gaver. Kristin skal jo hjem i begynnelsen av januar, og dette var kanskje siste gang vi gjorde noe sammen utenom skolen. Kommer til å savne henne, hun har vært en veldig god støtte for meg. Ikke bare fordi hun er norsk, men også fordi hun har opplevd mye her også og forstår ting som ingen hjemme i Norge kan. Man er nødt til å oppleve det for å forstå det fullt ut.

Skal ikke si noe om hva jeg kjøpte, unntatt at det ble en gave til meg også:

Totoro! + en som er litt skeptisk

Mimi ble kjempeskeptisk til Totoro! Da jeg kom opp på rommet sprang hun ut med en gang, og så veldig skyldig ut. Der inne hadde nemlig Totoro flyttet på seg, og vi vet nok alle hvem som hadde gjort det. Hun er så skjønn! Kommer til å bli vanskelig å forlate henne.

Er utrolig glad for at det har blitt vinterferie, for det trengte jeg virkelig. Ble nemlig utrolig lite sommerferie på meg, da jeg byttet skole. Har kun hatt to uker og utenom det har det ikke vært noen høstferie eller noe. Jaja, jeg har i hvert fall fått opplevd mye gøy og kjekt selv om det har vært lite ferie. Ser utrolig fram til det nå i hvert fall og skal virkelig nyte det! Noen av planene er b.l.a BIGBANG konsert, kattekafe (der man spiser VANLIG mat og får klappe katter), animebutikk, karaoke og mye mer. Blir en rar, men begivenhetsrik "jul".

Ønsker alle en god jul!

#utveksling

AFS 100 & AFS Japan 60 år

Hei!

På lørdag sto jeg opp tidlig for å dra inn til Tokyo, og det viste seg til å bli mer stress enn vanlig. Den toglinjen jeg bruker går på to forskjellige plattformer, og den dagen gikk den ikke på den ene. Plutselig sa de noe på høyttaleren, og alle de andre løp bort. Jeg ristet på skuldrene og fortsatte å vente, men det kom ingen tog. Til slutt løp jeg til den andre plattformen og kom meg på et tog til slutt. Fant senere ut at det hadde vært en ulykke ved den ene plattformen, slik at toget ikke gikk der. Skulle gjerne ha funnet ut av det før, for nå kom jeg altfor sent til Tokyo der jeg egentlig skulle møte noe.

Det hadde seg slik at den dagen skulle AFS ha feiring i Tokyo, noe vi AFS-ere i dette området måtte gå på. Som vanlig hadde jeg fått mye mindre informasjon enn de andre. og måtte finne ut alt av tog og tider selv. Mange andre skulle dra inn med lokallaget sitt og AFS-frivillige, men jeg hadde ikke fått informasjon om dette. Fikk ikke lov til å dra sammen med andre lokallag siden jeg ikke er medlem der. Så da måtte jeg dra alene, til verdens travleste togstasjon (3,64 millioner passasjerer per dag!) og så finne hotellet der feiringen skulle holdes. Jeg var veldig nervøs, men fant heldigvis fram.

 

Thea, Cornelia og Tua (svensk)

Det første vi skulle gjøre var å holde en messe der vi introduserte forskjellige land, og vi norske var selvfølgelig på den delen for Norden. Vi hadde med oss brunost, flagg, bilder, bøker, ostehøvel, Kongetinn bestikk og voter. I tillegg gikk vi i norske strikkegensere (jeg i mariusgenser) og med 17.mai sløyfer. Så Norden-boden ble kanskje litt vel norsk, siden de andre hadde lite med seg.

Litt av tingene

Først spiste vi lunsj og gjorde klar boden, før vi gikk litt rundt og så på de andres. Det var mye spennende der...

Italia, Spania, Frankrike

Sør-Amerika! To av disse hadde danseoppvisning også, utrolig stilig

Fra Sør-Afrika

Sør-Afrika, Australia, New Zealand

De øvde på Let it Go på forskjellige språk! Stilig!

De som ikke hadde nasjonaldrakt på seg gikk med skoleuniform, og det gjaldt vel alle utenom Asia. Vi norske hadde jo på oss nordiske gensere, da det er jo helt umulig å få med seg bunad til Japan. Den tar jo halve kofferten, og når man skal være der et år trenger man den plassen...

Fra Thailand :)

I koreansk hanbok

Tyrkia

Vi norske :)

Selbuvottene er populære

Boden vår var veldig populær, og mange var begeistret for brunosten. Det ble ikke mye igjen for å si det sånn...

Etter en stund gikk vi inn i en annen sal for å høre på taler og slikt. Der var det en av de japanske prinsessene holdt tale! Utrolig kult at hun kom! Etterpå var det taler fra den amerikanske ambassaden i Japan, og flere AFS-folk. Det var veldig mye fokus på AFS i USA, noe jeg synes var litt dumt med tanke på at AFS er i over 50 land, og det var ikke bare dem vi skulle feire. Jaja.. men det var i hvert fall utrolig kult at prinsessen kom!

Snikbilde

For etterpå kom hun innpå messen for å snakke med oss! Alle ble helt skjelven og øvde febrilsk på høflig språk før hun kom bort. Det var heldigvis ikke så skummelt som vi trodde, hun var veldig hyggelig og snakket med alle sammen. Fikk henne også til å smake brunost (første gang for henne), siden hun aldri hadde vært i Norge. Hun likte også selbuvottene (som min flinke mormor har laget), og genserne vi hadde på oss. Håper hun kommer til Norge snart nå. Det blir litt av en historie å fortelle, at vi serverte brunost til en japansk prinsesse.

Etterpå kom det flere gjester for å se på bodene:

700+ mennesker! Vertsfamilier, tidligere AFS-ere, framtidige AFS-ere osv.

Etter dette var det litt oppvisninger, folk sang på språket sitt, danset og gjorde mye stilig. På slutten skulle man introdusere nasjonaldraktene sine, og det var bare asiatiske land + Norge. Mariusgenser er jo på en måte som en nasjonaldrakt?? Vi viste også bilder av bunad og forklarte litt. Skulle gjerne hatt den på, men ikke nok med at den tar mye plass i kofferten, hvordan skulle jeg fått den med meg på toget?

Til slutt gikk vi inn i en annen sal der det var en stor buffeet. Det var utrolig mye folk, så jeg spiste bare det første jeg så siden det var så lang kø. Man måtte også stå hele tiden, så det var litt stress. Men maten var god heldigvis!

Jeg og amerikanske Alec fra mitt lokallag. Nå er vi neeesten på samme høyde, han er vanligvis nesten 2 meter høy

Thea og jeg sammen med Giulia fra Italia og Keamo fra Sør-Afrika

Fra Thailand

Tua har verdens fineste skoleuniform!

Så gikk alle AFS-erne opp på scenen og sang "Closer to you" (AFS sang), utrolig koselig. Hørte den første gang da jeg nettopp hadde kommet til Tokyo, aaah minner. Hele 8 måneder siden...

Da feiringen var ferdig gikk jeg, Thea og vfar litt rundt i Tokyo. 

Et av de få juletrærne jeg får se i år... vfamilien feirer ikke jul

Kul klokke

Høøøy kontorbygning

Det var en veldig fin rundtur i Shinjuku, som ga meg litt julestemning. Har funnet Blåfjell og The Julekalender på YouTube, så blir litt kos på meg også. Det kommer også sjokoladekalender i posten og jeg har tenkt til å lage litt norsk mat framover. 

På søndag var jeg først på orkesterøving (en uke til konsert!), og så ble en av venninnene mine der med meg hjem. Vi hørte på klassisk musikk, så på norske ting (hun og fikk prøve brunost, ingen slipper unna den!), øvde litt fiolin og bare snakket. Det var koselig. Etterpå dro jeg på kino med andre AFS-ere og en fra Rotary, for å se "Interstellar". Det var jo en helt kongefilm som kombinerte alle aspektene jeg liker med filmer. Synes verdensrommet er kjempeinteressant og skulle gjerne sett den ingen. Den er litt "tung" da, så da den var ferdig var alle helt stille. Til slutt gikk vi på kafe og bare snakket.

Jeg er veldig glad for at jeg byttet by, og fikk komme hit til en utrolig snill vfamilie. Vi passer veldig god sammen og de støtter meg 100 %. Det er så bra at alt her i Japan har ordnet seg nå, og jeg har endelig funnet min plass selv om det er sent. Dessverre har jeg fortsatt mareritt flere ganger i uka om det som har hendt, og det er i noen perioder jeg sitter og grubler mye. 

I tillegg har jeg også fått en veldig vanskelig nyhet fra Norge. Trenger ikke si noe annet enn at en person veldig nær mer er syk, og at det er mye som kan skje for å si det sånn. Jeg er selvfølgelig helt knust, og det hjelper ikke noe særlig å gå på skolen heller. Jeg har mange venner, og de er snille, men vi er ikke så nære. Slikt tar lang tid med de fleste japanere. Det betyr at de ikke snakker så mye til meg hvis jeg ikke snakker så mye til dem. Nå som jeg er så lei meg er jeg jo ikke i veldig humør til å ta initiativ, så å være med klassekamerater hjelper ikke stort. Er også det med at jeg er så langt borte fra Norge, og det er ingen som kan trøste eller hjelpe meg her. Jeg får bare høre "Smil! Bli glad igjen!", og det er all støtten jeg får. Kulturen her er veldig slik at uansett hva skal man holde ut, smile og være glad uansett hva. Man skal ikke miste ansikt. Det er jo ei fin tanke i noen situasjoner, men akkurat nå blir jeg helt utslitt av det. Heldigvis har jeg Mimi som alltid er inne hos meg nå, og flere av lærerne var ganske støttende (en av dem gråt til og med, det er veldig sjelden du får se her).

Så fredag var en utrolig hard dag, og jeg ble på biblioteket hele dagen og gjorde ikke noe annet enn å gråte og studere. Attpå til har jeg alt stresset med skole, JLPT og fiolin. Kan ikke ta en pause fra noe... Dagens norske ord var "Venn" (vet ikke om jeg har fortalt det, men hver skoledag velger noen ut et ord/setning på japansk og så lærer jeg dem det på norsk), og jeg måtte kjempe hardt for å ikke gråte da de sa det. Plutselig så kontaktlæreren min rett på meg og nærmest kommanderte at jeg måtte reise hjem til Norge. Alle elevene snudde seg, de visste jo ikke noe. Litt ubehagelig med tanke på at jeg trodde han ikke visste det, og måten han sa det på. Med AFS kan man reise hjem i en liten periode, og så komme tilbake. Jeg hadde ikke sagt til noen om jeg vurderte det ene eller andre, så ble litt forskrekket av at han fikk det til å virke som om jeg ikke ville dra. Jeg har ikke bestemt meg for noe... og det var liksom alt han hadde å si. Jaja!

Jeg prøver å holde motet oppe så godt jeg kan, og kjempe meg igjennom dagene. Skjønner ikke hvorfor noe sånt må skje nå som jeg endelig har fått det bra, og når så mye dumt skjedde før det. Vet ikke helt hva jeg kan si om dette året... det ble i hvert fall veldig annerledes enn alle trodde.

#utveksling




 

 

 

Orkester, BIGBANG konsert, bursdag og musikal

Hei!

Siden sist har det skjedd mye kjekt, og jeg har også planlagt mye spennende framover. For to uker siden, dagen etter yakiniku, hadde vi fri igjen og jeg slappet bare av. Onsdag-fredag var jeg på skolen igjen, der jeg hadde noen fine dager. Det tar tid å bli kjent med japanere, men når de først åpner seg blir du værende der. De setter veldig pris på venner når de først får det. Om lørdagen gjorde jeg lite igjen, for dagen etter skulle jeg nemlig på orkester for første gang!

Hvem er dette?

Mimi...

Ja...

Fikk skuespillet til klassen på video! Holder på å oversette den til norsk nå

Nye japanskbøker

Fikk mariusgenser og sjokolade i posten. Takk mormor!

Yuno, en jente i klassen min, spiller fiolin og lurte på om jeg ville bli med i orkesteret hun er i. Det er et filharmonisk/symfoniorkester, som vil si at det er både stryke- og blåseinstrumenter. De øver hver søndag på en skole rett i nærheten, og det er kun fem minutter å gå. I tillegg er det helt gratis! Så den søndagen dro jeg dit for første gang, og var kjempenervøs. Heldigvis gikk det veldig fint og alle var veldig hyggelige. De aller fleste er mennesker 40-50 alderen, mens noen få går på videregående. Synes ikke det gjorde noe, alle var veldig snille uansett alder. Vi spiller en konsert av Vivaldi, Egmont av Beethoven og Bruchs første fiolinkonsert (der skal vi ha en solist). 

Uken etter, forrige uke, var det full skoleuke med alle timer. Jeg var veldig forkjølet, og jeg var ikke den eneste. Noen dager har det plutselig blitt mye "kaldere" (16 grader..), og det merkes godt på kroppen når man har vært vant til tretti. I tillegg er det utrolig kaldt inni husene her, for de vi ikke har noen form for oppvarming (hjemme i Norge står jo ovnene på døgnet rundt) og det er spesielt kaldt i gulvene. Blir nesten forkjølet av å være inne! Så det er ikke særlig fristende å gå ut av senga om morgenen. 

Tirsdagen hadde jeg teseremoni, det var like gøy som alltid. Da jeg kom hjem drev jeg og stresset og pakket, for dagen etter skulle jeg nemlig til LP (kontaktperson!). Vfamilien min skulle til Kobe og Kyoto for noen dager (og besøke noen syke slektninger og slikt), og siden jeg har skole kunne jeg ikke være med. Onsdagen hadde vi lengre dag enn vanlig, fordi det var et slags informasjonmøte etter skolen. Det handlet om fagvalg for neste år, som ikke hadde noe med meg og Kristin å gjøre, men vi måtte selvfølgelig være med likevel. Etter det løp jeg hjem, pakket resten av sakene og dro sammen med LP-en min til Yokohama. Måtte bytte tog, så det var litt slitsomt.

Hos LP-en min bodde også mannen hennes og den ene datteren, Michiru. De var veldig hyggelige og det var lett å bli kjent med dem. Mannen elsker klassisk musikk, og hele huset var fullt av cd-er. Datteren Michiru har som hobby å bake kaker, så det ble mye dessert for å si det sånn. Torsdagen dro jeg inn til skolen med tog, det var litt stress men jeg klarte det helt fint. På veien hjem da jeg stod og ventet på neste stasjon var det noen som plutselig ropte "Hey!" bak meg, og da jeg snudde meg så jeg en gutt fra skolen. Først tenkte jeg at æsj, han vil øve engelsk, men så kom han bort og snakket japansk med meg. Han var veldig hyggelig og vi snakket på togturen til Yokohama. Fikk vite at han bor rett ved Disneyland i Tokyo. Ble veldig glad for at han tok kontakt, på den forrige skolen turte ikke guttene å se på meg en gang.

På fredagen var det altså Halloween, og læreren hadde dekorert litt i klasserommet:

Spooky

Muffins

 Mattelæreren hadde heller ikke glemt at det var Halloween, og han hadde klipt ut mange geometriske figurer og hengt dem i ansiktet. Han kom inn og veide med armene på en "skummel" måte og sa at han var "mattespøkelser" eller noe sånt. Jada... han er utrolig artig, skulle gjerne tatt video av timene hans. 

Etterpå satt jeg i kantinen med Kristin og bare slappet av, og vi prøvde brødautomaten:

Matte...

"Danish Choco"... Vet ikke helt hva som er dansk med denne, men den var god i hvert fall

I helgen slappet jeg av og var hjemme hos LP. De var veldig opptatt, så jeg hadde mye tid alene. Det gjorde ikke så mye, jeg hadde nok å gjøre.En gang annenhver uke kommer det en lærer på skolen og hjelper meg og Kristin med japanskstudiene, og hun har bestemt at jeg skal ha Kanji-test omtrent hver dag nå. Så det er bare øve i vei! Men det funker faktisk, og jeg husker dem lenge etterpå.

:(

Vi spiste også mye dessert som vanlig, og om kveldene drev de og viste bilder og videoer fra da barna deres var små. Utrolig koselig, og det er et bra tegn at de viser noe så personlig til meg. Spiste også mye amerikansk mat, siden LP har vært på utveksling i USA:. Det ble likevel litt japansk mat, der i blant sverdfisk! Det smakte kylling.

"Frokosten" til Michiru og meg

Dessert

Mer dessert

Vfar var på tur med noen venner, og han hadde kjøpt med seg blå egg som suvenirer! De var hvite inni, og smakte helt normalt. De er blå på utsiden pga. det er mange varme kilder der elns. Jeg fikk også et lite smykkeskrin som suvenirer, snilt!

Jeg trivdes der, men det er alltid slitsomt å komme inn i et nytt hus og ny familie. Så jeg ble utrolig sliten, og jeg var glad for at tiden gikk fort. Det er utrolig anstrengende å være så utrolig høflig, snakke formelt og anstrenge seg sånn. Jeg følte meg ikke helt komfortabel, men dessverre ser det ut til at jeg må tilbake dit en liten stund til, da vfamiilien min er så opptatt i desember.

Tidlig mandag morgen (vi hadde fri), tok jeg tog tilbake til vfamilien og hentet fiolinen før jeg sprang på orkesterøving. Der øvde vi i fem timer og det var mange flere folk denne gangen. Har funnet ut at vi egentlig er femti stykker, men det varierer veldig hvem som kommer på øvingen. Det gikk bra, selv om jeg var helt død da jeg kom hjem.

Vi fikk også bestilt billetter BIGBANG konsert i Tokyo Dome! Jeg skal dit med norske Thea den 25.desember, og det blir helt vilt! Det er den største konsertarenaen i hele Japan, med plass til 70 000+ folk til konserter. Gleder meg sykt mye!

Tirsdag var det vanlig skoledag, og jeg dro på teseremoni om ettermiddagen. Onsdagen våknet jeg tidlig, for jeg hadde bursdag! Så nå er jeg altså myndig. Det føltes veldig rart at ingen kom inn og sang bursdagssangen for meg og ga meg gaver, ble sittende alene på rommet og åpne fra diverse slektninger. Så ropte vfamilien på meg og gratulerte meg. Det var veldig koselig, og vmor ga meg en lang og god klem. Dro på skolen, og det var veldig tungt i begynnelsen, så må innrømme at jeg gråt litt. Det var en helt grei dag, men noe var bare veldig feil. Trodde ikke jeg hadde noen forventninger, men det hadde jeg visst. Må innrømme at det var en veldig rar dag, og ikke slik jeg hadde tenkt meg. Kjente virkelig på at julen kommer til å bli vanskelig, spesielt siden bursdagen var det. Da jeg kom hjem skypet jeg med familien og åpnet mer:

Enormt brev

Dette kortet var inni! Veldig koselig

Resten av kvelden tilbrakte jeg med vfamilien, og de hadde også kjøpt gave til meg. Jeg fikk maaasse godteri (som jeg har spist opp allerede) og en svær fotobok om Gackt de hadde kjøpt i Kyoto! Gackt er en av favorittskuespillerne/sangerne mine, og i boka gikk han i kimono/samurairustning osv.. Veldig flott!

Og til middag hadde vmor laget...

Pølser og potetstapp (fra Norge!)! Nam!

Det ble en veldig "Japan style"-bursdag, for etterpå fikk jeg nemlig kake kjøpt fra konditori med navnet mitt på og alt. Dessverre var det ingen lys :(

"Gratulerer med dagen, Silje", skrevet på hvit sjokolade

Godteri

Neste dag begynte med at klassen sang for meg, og jeg fikk Kit Kat. De hadde nemlig glemt det dagen før...

Etter skolen hadde jeg fått vite at en kimonolærer skulle komme, og vi skulle gå i kimono. Var kjempespent og inviterte med meg noen venninner, og tok til og med med yukataen min (tenkte å bruke den under kimonoen). Ble ganske skuffet, for vi skulle gå med yukata. Jeg hadde snakket med læreren på forhånd og sa at jeg hadde gått med yukata flere ganger, men gjerne ville gå med kimono eller furisode. Hadde gledet meg veldig... 

Men ja, jeg liker jo yukata, og denne gangen klarte jeg å ta den på meg selv:

Det var gøy da jeg endelig fikk den på meg, men før det var det litt ubehagelig. Norske Kristin var også med, og jeg merket at læreren var litt nedlatende mot oss. Her i Japan er de veldig opptatt av å gjøre forskjell på "utlendinger" (et ord jeg omtrent aldri brukte før jeg kom) og japanere. Det er i mange situasjoner jeg føler meg veldig utenfor, ikke bare pga.stemningen, men også pga. det folk sier. Læreren snakket om at dette var vanskelig for meg og Kristin, siden vi er utlendinger, og at jeg sikkert hadde kjøpt en sånn fake yukata laget for gaijin (litt skjellsord her) slik at det skulle bli lettere. Hun sa også ting som "dette er Japanese style, dette kan ikke dere, dette vet ikke dere, dere er utlendinger", og behandlet oss som om vi ikke visste noen ting, selv om vi har vært her i åtte måneder. Det var flaut og ydmykende foran de andre japanske vennene mine, og at hun sa ting som "dette er vanskelig for utlendinger kanskje, men vi japanere vil gå med skikkelig yukata, og vi klarer det". Hvis en japaner aldri har tatt på seg yukata før, så er det jo ikke noe lettere enn for en utlending! Jeg klarer ikke helt å forklare det, men jeg følte meg veldig utenfor og nesten sett litt ned på. At jeg er utlending og absolutt ikke vet hva jeg holder på med, selv om jeg gjorde mye riktig og ikke trengte stort med hjelp. Og de andre japanske vennene gjorde mer feil enn meg, men hun kommenterte det ikke. Virket som om hun mente at jeg gjorde litt feil fordi jeg er utlending, og ikke fordi jeg ikke har gått så mye med yukata som hun har. Det var akkurat som om hun mente at uansett hvor mye jeg øver, så kan jeg aldri klare det helt skikkelig fordi jeg er utenlandsk. Hmm..

 

Men det er jo snilt av henne å hjelpe oss, hun er engelsklærer og sikkert mye opptatt, og likevel kommer hun et par ganger i måneden og lærer folk om yukata. Det synes jeg er flott,  men jeg følte meg ikke helt komfortabel. Det var nok ikke vondt ment da... Nei, det ble rett og slett for mye Japan på meg.

Det gøye var at jeg fikk prøve hakama, som jeg også har hatt lyst til, og den likte jeg utrolig godt:

De spiller karuta, japansk kortspill

Kristin

Meg, Kristin, Yuno

Alt i alt var det gøy, selv om jeg følte meg ukomfortabel. Får nok sjanse til å gå med furisode en annen gang, vil gjerne gjøre det før jeg drar hjem. Er 3 måneder igjen, altså under 100 dager igjen. Er litt lei meg, men samtidig glad.

Dagen etter skulle vi på musikal med skolen, og se Den Lille Havfruen. Jeg fant heldigvis noen å sitte med, men det var ingen som ville møte meg på stasjonen på forhånd. Alle hadde allerede lagt planer og jeg ble ikke inkludert i noen av dem. Så jeg var litt nedfor, har gjort alt jeg kan for å bli gode venner med folk, tar mye kontakt, snakker og er så hyggelig og åpen som jeg kan være. Likevel er det ikke nok ,og jeg føler at jeg bare er til pynt, som snart skal stues vekk i februar. Folkene i klassen min har kjent hverandre i tre og et halvt år, og skal gå sammen i nesten tre år til. Jeg kom sent i skoleåret, og har liten tid igjen. Alle er snille mot meg, men jeg er liksom ikke en del av noe. Derfor liker jeg teseremoniklubben aller best, jeg er en del av noe, og læreren der gjør ikke forskjell på meg og de andre fordi jeg er utlending. Føler meg veldig godt tatt imot der og har det hyggelig der hver gang. Begynner også å huske metoden deres og få det skikkelig til. Gleder meg til neste gang.

Det endte med at jeg hang meg på Kristin og vennene hennes C-klassen, så tidlig om fredagen dro vi inn til Tokyo for å spise lunsj. Det endte med Mos Burger, det er seriøst den beste hamburgeren jeg har smakt i hele mitt liv! Av en eller annen grunn var det mye enklere å snakke med dem, og folk tok kontakt. Altså i klassen min går det fint når jeg først har startet en samtale, men det er slitsomt at folk aldri tar kontakt med meg og at jeg ikke blir husket på. Det blir Kristin i sin klasse. Vi hadde det veldig hyggelig før vi dro til musikalen. Det var på et veldig kjent teater som er utrolig vanskelig å få billetter til, men skolen min klarte det. Musikalen var helt utrolig flott, kan ikke tro det jeg så! Alt var så fargerikt, kreativt og gjennomtenkt, og jeg koste meg veldig. Samtidig tenkte jeg på da jeg var på musikal i London med familien, og jeg skulle ønske de kunne vært her også. Jeg vil liksom ikke hjem, jeg vil bare at alle skal komme hit. Merker allerede at desember kommer til å bli utrolig tung. 

Har kjent på mange forskjellige følelser og inntrykk i det siste, det kommer et innlegg om det. Tar tid, for det er litt vanskelig å sette ord på alt. I dag, lørdag, slapper jeg bare av og studerer til JLPT, mens i morgen skal jeg endelig på butlercafe og shoppe i Tokyo. Håper det blir gøy.

#utveksling

 

 

Yakiniku 焼肉 med klassen

Hei!

I de to dagene etter bunkasai hadde vi som sagt fri, så den første dagen, mandagen, dro jeg ut med klassen. I Japan er det tradisjon å ha slike feiringer etter visse hendelser, som taiikusai eller bunkasai, der hele klassen samles. Dette hadde vi snakket om dagen før, og da jeg våknet neste morgen tikket det facebook-melding etter melding inn. Fikk litt sjokk da klassen snakket om å møtes allerede kl. tolv (ingen andre som var trøtte?), men det slo de fra seg. Så da fikk jeg sove litt til.

Så ble det bestemt at vi skulle ut og spise yakiniku (grillmat) i Yokohama, så omsider måtte jeg jo dra meg ut av sengen og til sollyset. Jeg kjente at jeg var helt tung og ør i kroppen, men hvis jeg ble hjemme kom jeg bare til å sovne igjen og sløse bort dagen. Det var visst flere som tenkte som meg, for ganske mange kom:

Jeg gikk til stasjonen og tok toget med to stykker, og var framme i Yokohama 15 minutter etter. Der møtte vi resten av klassen og gikk til restauranten. Det var en tradisjonell restaurant der vi måtte sitte på gulvet (tatami), men det var egentlig ganske behagelig.

Yuno og Sato

Yakiniku er utrolig godt! Man kan grille alt fra kjøtt, fisk til kamskjell, og alt smaker veldig godt! Det er også vanlig å grille yakisoba (nudler), utrolig godt. Man legger altså på små kjøttstykker, griller dem selv og legger dem på et lite fat. Der kan man dyppe dem oppi en slags saus, før man spiser.

Grillen + Natsumi og Saho

Her er sausen og kjøttet:

Det blir litt flammer også

Jeg elsker virkelig yakiniku, og det er ikke første gangen jeg griller med klassen. På min forrige skole dro vi til en park en gang og grillet sammen, utrolig hyggelig. Det er gøy at man kan gjøre det om høsten også, selv om det er inne. 

Etter både grilling og snakking, bestemte vi oss for å se oss litt mer rundt i Yokohama. Planen var egentlig å gå til stranden, men vi endte opp et helt annet sted:

Fint, ikke sant?

Kameraet mitt bestemte seg selvfølgelig for å dø akkurat da, så da kalte jeg Ipod-en inn til tjeneste. Vi vandret litt rundt, tok bilder og egentlig bare snakket og hadde det gøy. Til slutt fant vi ut at vi ville ta pariserhjulet alle sammen, så da bestemte vi oss for å ha loddtrekning om hvem som skulle sitte med hvem. Det var ikke lenge igjen til det skulle stenge, så vi løp bort dit så fort vi kunne.

Plutselig ombestemte nesten alle seg og ville heller ta berg-og-dal-bane, men meg, og to fyrer bestemte oss for å ta pariserhjulet likevel. Berg-og-dal-baner er jo overalt, men hvor ofte er det en kan ta et pariserhjul og se Yokohama by night? Det var i hvert fall på min bucket list for Japan, så dette var en sjanse jeg ikke kunne la gå fra meg.

Det var litt skummelt i begynnelsen, for alt annet unntatt gulvet var av glass. Jeg liker ikke helt å ha vindu rett bak meg, og det gjorde ikke vi andre heller, så vi torde ikke å se oss bak. I begynnelsen satt vi bare der med munnene formet som en O, men så klarte vi til slutt å roe oss ned, og det ble veldig morsomt.

Da vi kom på toppen snakket guttene om at japanere ofte frir helt på toppen, og akkurat kom jeg på at jeg har sett i anime at man kysser i pariserhjul. Jeg lo litt for meg selv, det var vel bare tull, men så skjedde det plutselig rett foran meg! I vognen foran oss var det nemlig et kjærestepar, og de begynte å kysse akkurat. Tanken min ble virkelig satt til live! Jeg ble så forskrekket at jeg begynte å rope og peke på dem, ble så overrasket over at det skjedde akkurat når jeg tenkte på det. Kjæresteparet fikk øye på meg, sluttet med en gang og stirret i vei. Det var kjempeflaut og jeg ble helt sjokkert mens de andre fyrene bare lo av meg. Ja...

Oss

Jeg er klein...

Og jammen, da vi gikk av pariserhjulet, så vi kjæresteparet igjen. De stirret fremdeles på meg, mens jeg prøvde å gjemme meg så godt jeg kunne. Mission failed...

Så snakket vi litt mer, og så oss om før vi kom til en fin gressbakke ved sjøen Det var veldig romantisk der, med lysene fra skyskraperne, havet og pariserhjulet. Det krydde av kjærestepar, og noen i klassen min så til og med to gutter der sammen. Når det gjelder homofili i Japan har alle jeg har møtt unntatt en vært veldig positive, selv om de fleste har begrenset kunnskap om det. Det er bare det at man snakker lite om det, og det samme gjelder vel seksualitet generelt (selv med heterofile par). Sånne tema er mye mer lukkede her, og man er ikke like åpne som i Norge. Kan godt skrive et innlegg om dette! 

Det var definitivt en minnerik og hyggelig kveld! Jeg håper vi kan finne på noe med klassen igjen, akkurat nå planlegger jeg å dra til Disney Sea med noen klassekamerater.

På tirsdagen slappet jeg bare av, og så begynte skolen igjen om onsdagen. Det var mange trøtte fjes å se der, for å si det sånn. Temperaturen har endelig begynt å synke nå, men det er fortsatt mange dager den hopper opp igjen. Det samme kan en vel si om humøret mitt? Jeg er fremdeles ikke helt vant til skolen, og det er mye som foregår oppi hodet mitt. Ting som har skjedd hjemme i Norge, her, og at jeg snart skal hjem. Er veldig glad for at jeg ikke sliter med hjemlengsel, men likevel har humøret og energien min vært på bunn i det siste.

Heldigvis er dagene travle og jeg har mye å se fram til, så jeg kommer meg alltids opp igjen når jeg faller. Noen ganger er det bare et uhell, at det er glatt, at jeg ikke så det neste trinnet i trappen; jeg faller ikke fordi jeg er sliten, at det er for mye for meg. Trappen hadde bare mange flere trinn enn jeg trodde, men i det siste har jeg fått flere fine pauser og stoppet opp i flere etasjer. Framover er det mange nye etasjer som skal utforskes, trapper og skjulte dører. Mye spennende skjer! Jeg må holde hodet oppe, og tenke på det. 

 

#utveksling


 

 

Øving til bunkasai 文化祭 (Kulturfestival)

Hei!

Forrige helg øvde vi på skuespill og laget kulisser. Må innrømme at det ikke var veldig deilig å stå opp kl. syv på en lørdag, men sånn var det. Klassen min skal nemlig ha skuespill, og etter mye stress fant jeg ut at jeg er med likevel! Nevnte i noen tidligere innlegg at klassen ville jeg skulle spille Alice, noe jeg sa ja til. Så gikk det tre uker og jeg hørte ingenting inntil for et par dager siden. I skuespillet er Rødhette og ulven i Alices Eventyrland, og Rødhette er forelsket i ulven. Hattemakeren liker henne, men hun liker jo ulven, og ulven liker Alice (jeg er kona hans). Jepp, ulven og Alice er gift!

Jeg er kun med i siste scene, der jeg har noen få replikker og ting jeg skal gjøre. Så det er ikke all verden, men likevel et fint minne. Jeg har drevet med teater i seks år, og har savnet det mye. Så jeg tar hver sjanse jeg får! 

Først lagde vi kulisser:

Mana, som er i teseremoniklubben slik som jeg

Guttene lager trær

Det var ikke så mange fra klassen som kom, men vi fikk likevel gjort en del. Tiden gikk fort og det var gøy å lage kulisser! Det er utrolig hva man kan få til med papir og papp! 

Rundt kl.tolv gikk vi for å spise lunsj. Jeg satt med folk i klassen og snakket i vei. Flere av dem har lagt merke til at jeg har blogg, og er veldig nysgjerrige på hva jeg skriver. De skulle bare visst! Neida. 

Etter lunsjen hadde vi pause, så jeg gikk litt rundt sammen med Kristin. Det var omtrent ingen i klassen hennes som kom, så hun hadde egentlig kommet forgjeves. De fikk ikke gjort noen ting! Så hun trasket egentlig bare rundt, og jeg ble med en liten tur. Da fikk vi tatt en del bilder av skolen:

Noen i klassen! Han på gitar satt og sang hele dagen, både lørdagen og søndagen! Veldig flink (selv om han hørtes ut som en jente, så var det bra!) 

Skolen er som sagt enorm og har mange trapper, så hver dag er en treningsøkt. Kristin har skrevet i vei om dette på bloggen sin, og ja det er sant. Det er bare trapper, trapper og trapper...

Snart ferdig!

Etter å ha gått litt rundt gikk jeg tilbake for å øve. Det gikk fint, og folk synes jeg er veldig flink! Noe som var godt å høre, siden jeg var nervøs for hvordan det kom til å bli å snakke japansk i et skuespill. Det er tydeligvis no problem! 

Siden scenen min var ferdig ganske kjapt, dro jeg hjem litt tidligere enn det som var planlagt. Da jeg kom hjem var jeg helt utslitt, så jeg slappet bare av. Om kvelden så vi på drama og... klippet håret mitt! Ikke noe dramatisk altså, det er bare snakk om syv centimeter (og håret mitt rakk meg nesten ned til hoftene før det). Vfamilien skulle absolutt ta mange bilder av det, og de var helt fascinerte over hvor lett det var å klippe håret mitt. De fleste japanere har nemlig mye tykkere hår enn nordmenn!

Neste dag dro jeg inn litt senere, da jeg hadde fått vite at mannen min, ulven, ikke skulle komme før kl.tolv. Han er altså med i siste scene også. Men nei, han kom ikke om søndagen heller. Det var heller ikke mange andre fra klassen som hadde kommet, så det ble egentlig bare å prøve kostymer, ta bilder og snakke med de andre. En del i klassen satt ute og spilte sjakk, og jeg fortalte dem om Magnus Carlsen. Da ble de helt ville og sa at de ville prøve å spille mot meg, men jeg har jo aldri rørt et sjakkbrett i hele mitt liv... 

Kostymet mitt! Det er faktisk kjøpt i en lolitabutikk!

Noen av de jeg bablet med + Kristin 

Selv om det ikke ble noen øving, var det kjekt å snakke med folk. Merker at jeg trenger det, for jeg er ikke helt trygg på klassen ennå. For å være helt ærlig har jeg hatt det veldig vanskelig den siste uka, jeg stresser for ingenting og går ned i vekt igjen (ta det med ro, det er ikke så mye). Må innrømme at jeg kvier meg til skolen, er nervøs og usikker. Klarer ikke å sette fingeren på hva det kommer av...  klassen er jo mye mer åpen og lette å snakke med enn den forrige, men likevel.

Fordi vi begge har Star Wars t-skjorte :)

Vi dro enda hjem enda tidligere, og Kristin ble med. Hos meg spiste vi lunsj, og etter det satt vi egentlig bare og snakket om alt og ingenting. Hun har det litt på samme måte som meg nå, og det er godt å ha henne her. 

Selv om jeg ikke fikk øvd så mye, synes jeg det var spennende å være med på forberedelsene. Bunkasai er jo en av de store eventene i den japanske skolen, slik som dere på utveksling i USA har prom og Homecoming. Taiikusai er en av de beste minnene mine, og jeg tror bunkasai kan overgå det. Det er så rart å tenke på at jeg kun får oppleve det en gang i livet. 

Bunkasai er altså neste helg. Om lørdagen skal jeg holde på med teseremoni med unntak av en og en halv time, der jeg gjør meg klar og spiller skuespill. Vfamilien min kommer på begge deler, det blir nok hyggelig. Søndagen skal jeg ikke være med på noe, men vet at Kristin spiller skuespill og skal selge cookies. Har også en del venninner som skal danse, og jeg vil gjerne se på dem. I tillegg kommer mest sannsynlig de to andre norske utvekslingselevene i Kanto (begge i selve Tokyo), så vi skal gå rundt sammen. Det er mulig vi finner på noe etterpå også. 

Jeg har det ganske tungt for tiden. Det gikk oppover en stund, men det er så mye som fremdeles ikke er på plass, og det stresser meg. Klarer ikke helt å sette fingeren på det, er kanskje ikke noen spesiell grunn. På lørdag har jeg forresten vært her i syv måneder! 

 

#utveksling

Teseremoni og shopping med vertssøster

Hei!

På tirsdag hadde jeg vanlig skoledag igjen, og det gikk fint. Mangler fremdeles en del bøker, så det er litt vanskelig å følge med, men med god hjelp fra andre og ordbok klarer jeg meg. Har altså en elektronisk ordbok med mikrofon, høyttaler, touch-screen for å skrive kanji og selvfølgelig tastatur. Veldig lurt! Før og etter timene oversetter jeg det vi skal ha om, slik at jeg er forberedt. Så er det bare det at jeg vet ikke om jeg skal ha alle fag, for noen er rett og slett for vanskelige med meg.

Og så er det engelsk da, for undervisningsmetoden her er like håpløs som på den forrige skolen. Læreren står og leser opp (han har bra uttale faktisk, det skal han ha), skriver på tavlen mens elevene noterer. Vi har tre forskjellige engelskfag, og jeg har kun vært i et, så kan hende de andre er bedre. Han vi hadde hin dagen brydde seg ikke om elevene fulgte med eller ikke, og bablet i vei med den mest monotome stemmen jeg har hørt. Det var som å høre på en robot, og han så ikke opp en eneste gang. Jeg merket litt det samme med mange av de andre elevenes framføringer; det var minimal kontakt med publikum. Er dette en kulturforskjell, kanskje? Japanerne er jo kjent for å være sky og sjenerte, så er dette en måte de viser det på? Det er ikke godt å si, Kristin og jeg fikk i hvert fall mye skryt av både lærere og elever at vi hadde god kontakt med dem under framføringen, så på dem og brukte kroppspråk. Så det er visst en bra ting her også, selv om langt i fra alle gjør det. 

Jeg ble plassert på helt foran i klasserommet, og der var det en fyr som fulgte med på meg for å si det sånn. Da jeg skulle ordne fletten min fordi håret hadde tullet seg, gispet han "Utrolig!" høyt midt i timen, og "Søt!" på japansk. Læreren lot selvfølgelig ikke merke til det og bablet i vei, som om ingenting hadde hendt. Ja, på denne skolen har de fleste bodd/reist mye utenlands, så det har ikke vært like mye oppstyr rundt meg (noe som har vært deilig). Likevel er det fortsatt folk som stopper meg for å spørre om de kan ta på håret mitt, og hin dagen var noen klassekamerater så forundret over at øyevippene mine ikke er gule. Det har vært også menge episoder der jeg møter folk for første gang, og de utbryter at det er så kult at jeg er fra Norge og likevel er så god i japansk, for selv er de veldig dårlige i engelsk (mener de, men på denne skolen er faktisk mange veldig flinke!). Før bare overså jeg det, men nå sier jeg bare "Åja, men vi snakker ikke engelsk vet du". De får helt sjokk hver gang! 

Etter skolen dro jeg altså på teseremoniklubben. Må innrømme at det var litt kleint i begynnelsen, nesten ingen snakket med meg og læreren virket ganske stresset over at jeg hadde kommet. Heldigvis begynte kom jeg i samtale med nesten alle etter hvert, og vi ble veldig godt kjent! Alle var veldig hyggelige, og når vi først snakket var de utrolig åpne og imøtekommende. Det går så mye fortere å få venner her enn på den forrige skolen! 

Jeg var som sagt med i teseremoniklubben på min forrige skole, og var først redd jeg hadde glemt for mye (er jo to måneder siden sist). Nei, det var ikke det som var problemet. Det var det at siden min forrige skole var i en helt annen del av landet, så har jeg lært en annen type teseremoni. Nå tenker dere sikkert at det er vel ikke så ulikt, og at det ikke gjør noe. Vel, da jeg prøvde den nye metoden de lærer her var det som om jeg aldri hadde vært med på teseremoni før. Det var helt annerledes, og akkurat som å begynne helt på nytt. Og nei, jeg kan ikke blande de to metodene eller fortsette å bruke den jeg har lært. Må lære den nye, noe som jo er veldig spennende, men samtidig skuffende. SIden jeg nesten ikke kan den nye metoden, får jeg mest sannsynlig ikke servere kunder på kulturfestivalen nå i oktober. Ble først litt irritert inni meg og tenkte at de måtte nå la meg få prøve, men så vil jeg jo ikke dumme meg ut heller eller bruke en helt annen metode enn det de andre gjør. Dessuten er det fremdeles ting jeg kan hjelpe til med, og det viktigste er at jeg får være med i det hele tatt. 

Da vi var ferdige ble jeg igjen en stund og snakket med de andre, før vi tok bussen hjem sammen. Gleder meg til å treffe dem igjen neste uke!

Dette synet møtte meg da jeg kom hjem:

Mimi...

Hun er så søt! Av en eller annen grunn drikker hun kun av vannskålene hvis de står oppi vasken, så det var det hun drev da :)

I dag, onsdag, har  vi fri fra skolen, noe som var deilig. Det var godt å få begynne med fag, men samtidig slitsomt. Så jeg er glad jeg fikk en pause og myk start! Vsøster reiser tilbake til universitetet i morgen, så det betyr at jeg ikke får se henne igjen før til jul. Vi kommer veldig godt overens og hun er god å snakke med,  så kommer til å savne henne. Selv om det var hennes siste dag, var hun så grei at hun inviterte meg med på shopping. Vi tok tog til et stort shoppingsenter, og der skal jeg definitivt dra flere ganger! 

Her er det jeg kjøpte:


Nydelig kjole med Peter Pan-krage!

Enkelt men varmt skjørt, passer bra til vinteren (og nei er fortsatt sommer her...)

Jeg måtte...



De har så mange fine klær her i Japan!

Ellers går det fint med venner og alt, og jeg merker at jeg begynner å finne min plass her. Det er veldig deilig! Var godt å få alt som skjedde i Nagaoka på avstand, starte på nytt og finne min plass i et nytt miljø. Men selv om det går bedre så gleder jeg meg veldig til å komme hjem, men klarer ikke helt å sette ord på hvorfor. Norge er mitt, og jeg Norges, og slik vil det nok alltid være.

#utveksling

Kita-Kamakura

Hei!

I går var som sagt vfar og jeg på tur igjen, denne gangen i det nordlige Kamakura. Vi besøkte mange templer denne gangen også, og det er mye fint å se. Da jeg stod opp tenkte jeg at nå er høsten her, nå kom den! Men neida, så snart jeg var ute av huset kom varmen snikende.

Får virkelig ikke nok av å gå i templer! Det er veldig fascinerende å se bygningene, at folk ber og generelt lære om religionen og tradisjonene deres. Japan har ikke en bestemt region, men buddhismen og shinto er definitivt de to største. Tempel er for buddhismen, og jinja for shinto. Hvordan ser man forskjellen? Shinto har tori, en port man må igjennom. 

Nydelig katt!

Mange brusautomater...

Creepy

Vi dro først til det største tempelet i hele Kamakura, og det var veldig flott. Jeg foretrekker vanligvis templer i sterke farger, men dette tempelet var storslagen selv om det bare var i tre. 

Dette treet er syvhundre år gammelt!

Selve tempelet. Symbolet dets var Triforce fra Legend of Zelda! Det var helt likt, men hadde selvfølgelig en annen betydning enn et spill

Inni tempelet. Det er sjelden man får ta bilder inne, men det fikk jeg denne gangen.

Dame i flott kimono

Av gull!

Japans eldste zenhage. 

Mens vi var i tempelet så vi på en begravelse. Var ikke lov å ta bilder, men det var greit for det var mer å høre enn å se! Folk i svarte klær satt og ba mens en tempelfyr slo mot en tromme. Det var veldig intenst og virket akkurat som han sang. Han satt med ryggen til og det var også et bilde av den avdøde bak ham.

Bambusskog

Sti med tori

Videre dro vi til det største jinja i Kamakura. Jeg gikk forbi der forrige gang, og selv fra avstand så det helt utrolig ut. Er glad jeg fikk dra dit og se på det på nært hold! Synes det er veldig stilig med den trappen man må gå opp. Etter å ha sett oss litt rundt løp vi ned, for der ble det holdt...

Hva er dette for noe mon tro? Noen tempelfolk spiller på noen instrumenter..

BRYLLUP!

Jeg så det i Tokyo også, men synes det var så gøy å få se det igjen. Her er hele familien og brudeparet. Brudens familie står på hennes side, og brudgommen sin på hans side. Legg også merke til at mødrene har samme kimono, det lot nemlig ikke jeg merke til forrige gang. Lurer på hva det betyr, for fedrene eller noen av de andre går jo med helt vanlige klær. Ingen av dem matcher...

Meg og tempelet

Svart jinja, ganske uvanlig farge

Til slutt dro vi til det eldste tempelet i Kamakura, fra 800-tallet. Det var gammelt, men interessant. 

Vi gikk også til et annet tempel jeg ikke husker helt hva er, men man kunne ta bilder inne:

Statuen av mannen skal være fra Pakistan

Drager i taket

Enda en drage

Etter at jeg kom hjem var jeg helt utslitt, for turen ble enda lengre enn vi hadde trodd. Vi skulle bare ut en liten stund, men den stunden ble til fem timer. Er likevel glad vi brukte så lang tid, for da fikk jeg sett alle templene og jinja på nært hold. Det er fortsatt mer å se, så det blir nok en tur igjen.

Jeg slappet av og så på jdrama med vfamilien, vi har noen faste vi følger med på.

I dag hadde vi vanlige timer på skolen, noe jeg var veldig nervøs for. Det hadde jeg ingen grunn til! Lærerne var greie og flinke, og jeg kjente at det var godt å starte igjen. Jeg er veldig sånn at jeg må føle at jeg gjør noe, at jeg mestrer ting. Ja, jeg jobber mye med japansk, men vil delta på skolen også. Det var derfor jeg tok flere prøver på den forrige skolen, selv om jeg ikke måtte. Jeg trenger å se resultatene av arbeidet mitt, og utvikle meg. 

I tillegg til vanlige fag hadde vi svømming, og det var kjekt det også. Vi gjorde mange øvelser jeg aldri har gjort før, selv om jeg gikk på svømmekurs for flere år siden. Kan ikke akkurat si at jeg var særlig flink, men det var gøy.

Etter skolen skulle jeg, Krisrin og Chiako (venninne) se etter bøker, men som forrige gang endte vi opp med noe helt annet. Forrige gang skulle vi ha sko, og så ble det mye dilldall fra Daiso. Denne gangen skulle vi ha bøker (og vi fant ikke de vi lette etter), og det ble sko. Har lenge tenkt på å kjøpe noen litt dyrere sko, og som man samtidig ikke finner i Norge. Valget falt på disse Converse skoene, da de er både unike og ikke så dyre som i Norge (ingenting her er det). De er mørkeblå, lisser av silke (vanlige lisser fulgte også med) og sløyfer man kan feste hvor en vil! De er veldig søte, så gleder meg til å bruke dem.

I morgen er det timer igjen, og så er det fri på onsdag. Lurer på hva jeg skal finne på da...

Har du vært i et tempel før?

Hva synes du om Converse skoene?

#utveksling

 

Rurouni Kenshin るろうに検心 og Norge-framføring

Hei!

Denne uka har vi sluttet tidlig på skolen igjen, da vi har jobbet med et prosjekt. Kristin og jeg hadde som sagt om Norge, og det gikk fint.

Mandag

Vi hadde fått beskjed om at vi skal jobbe med prosjektet, men neida nå skulle vi plutselig framføre foran noen andre og få tilbakemelding. Man satt i små grupper og hørte på de andre, og så skrev man en lapp med råd. Følte meg litt slem, måtte kommentere til nesten alle at de leste opp fra manus.. noen var veldig flinke og engasjerte da! Til meg fikk jeg at de vil til Norge, at de synes det var interessant og ønsket å vite mer. Noen av lappene var så koselig at jeg tok vare på dem! Kristin fikk ikke framført da hun satt oppe til kl.tre om natta for å gjøre ferdig powerpoint, og kun min del ble ferdig (hadde sendt henne bilder og stikkord på forhånd). 

Siden vi sluttet tidlig dro Kristin og jeg til stasjonen, i utgangspunktet for å se på sko, men endte opp med mange småting fra Daiso. Daiso er en såkalt "100 yen butikk", som vil si at alt koster 6 kr! Dette kjøpte jeg:

Notatbøker, sminke og litt søtt tilbehør til ca.30 kr!!

Har forresten nesten ikke lagt ut noen innkjøpt her, er det noe folk ønsker? Det er litt vanskelig for veldig mye av det er gaver og suvenirer, som folk helst ikke skal se ennå.

 Om kvelden fikk vi besøk av en venn av vfamilien, fra Malaysia! Hun var veldig hyggelig og bodde her i to uker mens hun gikk på universitetet.

 Tirsdag

Vi hadde fri fordi det var høstjevndøgn eller noe sånt, så Kristin og jeg bestemte oss for å dra på kino. Vi skulle se en av de nye Rurouni Kenshin filmene, da det hadde kommet to nye i august og september. Begge to hadde sett eneren og var kjempespent på de to neste filmene! Toeren går ikke så ofte lenger, så vi bestemte oss for å se treeren først (noe som var ganske forvirrende da det var mange karakterer vi ikke visste hvem var). Kort sagt er det en trilogi om en samurai som før var den aller beste i hele Japan, men etter noen visse hendelser bestemte han seg for å aldri drepe noen igjen. Han bærer derfor et omvendt sverd, der den skarpe siden er vendt mot ham. Nesten alle stunt er utført av skuespillerne selv, og det er minimalt med CGI.

Vi skulle møtes på togstasjonen og ta toget derfra, og der stod jeg da i tretti minutter før jeg fikk melding om at Kristin var på vei til kinoen allerede! Hun hadde misforstått og jeg løp som en gal til toget, for nå hadde vi dårlig tid. Kristin gikk av på et stopp før og ventet på mitt tog, slik at vi kunne reise sammen resten av veien. Men stresset var ikke over... Det var mye kaos rundt stasjonen, spesielt fordi det var en slags demonstrasjon der med mange folk og politi! Kristin fant ikke veien til kinoen, men tilfeldigvis gikk vi forbi et kjøpesenter der de også hadde kino. 

Noen av karakterene i filmen

Og meg...

Utenfor kinoen

Filmen var utrolig bra! Jeg er veldig glad i filmer om samurai, selv om det ikke var helt slik som på film (spesielt ikke denne filmen, den er jo basert på en manga). Uansett var den kjempebra laget og skuespillerne var dyktige. Er ting som kunne vært bedre, men actionscenene er noen av de beste jeg har sett! Kan nesten ikke tro hva jeg så, og at det var utført av skuespillerne selv!

Etterpå bestemte vi oss for å utforske et mystisk tempel i nærheten av der jeg bor. Det var inni skogen og man måtte gå opp en lang trapp for å komme dit.

Tempelets vokter?

Et lite shrine

 

Onsdag

Var det skole igjen, og Kristin og jeg holdt framføring om Norge. Det gikk ganske bra! Resten av dagen satt vi og hørte på alle andre, og det skal vi gjøre om torsdag og fredagen (alle andre framfører en og en). Etter hver framføring skulle man gi personen poeng, og Kristin og jeg fikk full pott av alle (som jeg kunne se). Tror ikke vi helt fortjente det da, men... Det er ganske sjeldent i japanske skoler at man har framføringer og slikt, og jeg synes det er flott at de har det på denne skolen. Mange hadde laget utrolig bra presentasjoner, og virket reflekterte og dyktige. Problemet var at alle unntatt en stod og leste opp fra manus uten noen som helst kontakt med lytteren! De skal ha at de snakket høyt og at det de sa var veldig interessant, men de virket ikke særlig engasjerte bortsett fra det. Så vi fikk skryt av at vi var en av de få som faktisk så opp.

Vi ble helt utslitt etter denne dagen, vet ikke om det var pga. tirsdagen eller fordi vi kun hørte japanske taler halve dagen, men etter skolen var ferdig dro vi rett hjem. 

Torsdag

Dro vi altså på kino igjen! Denne gangen skulle vi se toeren, og da fikk vi oppklart litt av hvert om treeren. Her er trailerne til begge filmene, dersom noen er interessert:

Og jeg måtte jo bare:


Etter at jeg kom hjem satt jeg og stresset med framføringen... lærerne hadde nemlig sagt at vi måtte framføre om fredagen også, foran alle førsteklassingene. "Have fun!" sa de! Jada... 

Fredag

Hadde vi altså framføringen en gang til! Vi snakket lenger denne gangen, og jeg stresset litt med japansken på slutten. Vanligvis har jeg null aksent (sier folk), men på slutten... man hørte at jeg er norsk! Jeg har aldri snakket så lenge på japansk i strekk, så slikt kan skje. Er uansett veldig glad for at jeg gjorde det på japansk, og folk synes at jeg sa mye interessant. Mens jeg framføre drev folk og måpte, gispet og klappet. De ble spesielt imponerte over smalahove og bunad! Da jeg viste dem bilder av bunaden min og sa at dette var meg, ble det full applaus. Likte veldig godt at de var så støttende!

Klassen min hadde jo ikke sett framføringen før (før i uka hadde jeg vært med klassen til Kristin), så de ble veldig fascinerte av Norge. Kontaktlæreren min synes at Trolltunga var så flott, og han tegnet den opp på tavlen og spurte om jeg hadde vært der osv.. En gutt i klassen sa at det minnet han om det svømmebassenget i Singapore?? Eneste likheten jeg ser er at det er god utsikt... Men det er ikke natur en gang! Norge har finest natur, just deal with it. Neida! Men det var flere i klassen som reagerte på det, man kan jo ikke sammenligne de to tingene. Lurer på hva han tenkte på!

Noen som ser likheten?

Ja, begge plassene er unike og høyt oppe, det skal han ha. Morsomt!

Etter skolen fikk jeg endelig bøker, og jeg både gleder og gruer meg til å begynne. Fagene virker interessante, og jeg er kjempeglad jeg får ta alle realfag, men likevel er jeg ganske nervøs. Føler alle har så høye forventninger! Merker også at det plager meg at jeg ikke forstår alt, spesielt når det er ting vi skal lese. At på prøver i Norge var spørsmålet om jeg fikk toppkarakter eller ikke, mens her er det om jeg stryker.På den forrige skolen sto jeg heldigvis på de prøvene jeg tok!

Det er lesingen som er problemet, ingen kan lese 2000 kanji når de bare har lært dem i tre år, mens japanerne har det hele livet. Det går helt greit, og jeg finner som oftest meningen i setningen, men det er slitsomt. Hjelper heldigvis hvis noen leser høyt for meg! Vet at dette er sånn det er, og mange har det mye verre, men det er likevel frustrerende. Merket at det gikk bra på slutten da jeg var i Nagaoka, da hadde jeg liksom kommet inn i systemet på skolen. 

I tillegg har jeg nesten ikke vært med klassen min, med unntak av ti minutter etter og før skolen (HR, der læreren gir info). Jeg har snakket med dem så mye jeg kan, men likevel er det litt slitsomt at det har gått to uker og at jeg ikke er helt inni miljøet. Jeg vet at det er pga. jeg ikke har kunne være med dem, men det plager meg likevel. Håper neste uke går bra.

Hvordan går det ellers? Jeg trives med vfamilien, og noen ganger ler vi til jeg får vondt i magen. Vi er ganske forskjellige, men det synes jeg bare er interessant. De er veldig positiv og støttende til alt jeg gjør, og det synes jeg er koselig. Neste uke drar vsøs tilbake til universitetet på øya Kyushu, men hun kommer heldigvis tilbake til jul. Problemet nå er at det har skjedd en del ting hjemme i Norge, og at jeg er helt død for tiden. Vet ikke helt hvorfor, det kan hende det er varmen.. Begynner å lure på om det ikke finnes høst her, vi er snart ute i oktober og det er fremdeles nesten 30 grader hver eneste dag. Jeg sovner fort, og sover lenge, men er sliten og kvalm når jeg våkner. Får den samme følelsen etter skolen! Håper det går over, kanskje jeg bare trenger å bli vant til skolen først? Dessuten har det bare gått en måned siden jeg kom hit, og det er mye å bearbeide i tillegg til alt det gamle.

I helgen skal jeg bare slappe av og kanskje kjøpe litt skolesaker. Fikk allerede litt av vsøster:


Fordi Hello Kitty

Dere hører kanskje mer fra meg i helgen!

#utveksling

 

De første skoledagene + tur til Enoshima

Hei!

Da har jeg altså gått tre dager på skolen, og tenkte å skrive litt om det. Vi hadde fri om mandagen (det var "De eldres dag" elns? de har også "Barnas dag"), og da dro jeg på et AFS event. Hadde gledet meg lenge, og ble ikke skuffet. Det er så godt å være med folk på min alder, og det er ekstra spennende når de er fra andre land. For meg er også å bli kjent med utvekslingselever en stor del av året, for man kan jo fordype seg i enda flere kulturer. 

Norsk bleikfisk og italieneren Giulia

Gabriela fra Brasil og Anneau fra USA

Tok tog og klarte på et eller annet vis å komme ut av feil utgang, altså en utgang som tilhørte en annen linje. Har togkort, men kom meg ikke igjennom fordi jeg ikke hadde tatt noe tog på den linjen. De i billettluken så spørrende på meg, og jeg forklarte at jeg hadde gått feil. Siden det var feil linje var det også feil butikkluke, altså ikke ved den luken AFS sto og ventet. De fant meg heldigvis til slutt! Det er første gang jeg går feil her i Japan, jeg har vært på de mest folksomme togstasjonene i verden og likevel klart meg fint. Men en liten stasjon? Store problemer..

Togstasjonen...

Vi hadde først en liten orientering der vi egentlig bare snakket om JLPT, resten av året og brevene vi skrev for et halvt år siden. Har virkelig forandret meg mye! Etter det spiste vi lunsj på en restaurant, før vi dro mot Enoshima akvarium. Akvariumet var dessverre ikke på selve øya Enoshima, men stedet het det samme av en eller annen grunn. Der møtte jeg en del AFS frivillige fra første gang og også en del nye. Viste dem bilder av bunaden min og kommentaren deres var at man får store pupper med den på seg....?

AFS frivillig (skal til Argentina), Rei og meg

En av dem, Rei, er utrolig glad i Norden. Hun skal ikke på utveksling, men holder likevel på å lære seg finsk. Hun er også interessert i Norge, Sverige og Danmark og kunne mye om alle landene. Når japanere først vet hva Norge er, er det fordi de er spesielt interesserte. Hun var veldig grei og vi gikk sammen inni akvariumet.

Ekte Enoshima

Det var ganske lite egentlig, så ikke noe særlig imponerende. De hadde mange forskjellige maneter da (som jeg har spist her i Japan! Og det er godt..), så det var litt stilig å se på. Selv om det ikke var Sea World akkurat, så var det kjekt å være der og henge med AFS folka igjen.

Etter dette gikk vi og tok purikura, noe som viste seg å være litt vanskelig da vi var ti stykker. Det er en fotoboks som forstørrer øynene dine, gjør huden din hvit, gir deg mer sminke og etterpå kan man skrive på, klistremerker og bruke flere effekter. Endte med at guttene feiget ut og vi jentene trøkket oss sammen. På det ene bildet skulle man se hele kroppen, for kameraet bruker noen effekter som forlenger bena  (Japan altså...). Siden vi var så mange var det noen som sto helt foran og nede, og de ble ganske lange i maska haha. 

Til slutt kjøpte vi is og sa hade til de andre. Rei og jeg ble så godt kjente og gikk litt rundt på stasjonen etterpå. Hun inviterte meg til og med på bunkasai (kulturfestival) neste helg! Skal dra med meg Kristin, får håpe vi finner fram. 

På tirsdagen begynte jeg på skolen. Gikk i ti minutter og tok så bussen sammen med Kristin, før vi gikk til lærerværelset. Introduserte meg og hilste på dem, og så tok  Kristin meg med til klasserommet sitt. Alle der var veldig greie og jeg fikk et godt inntrykk av elevene med en gang. Etterpå gikk vi til A klassen, altså min klasse. Til min overraskelse var det guttene som snakket til meg først! På den forrige skolen var det jeg som måtte snakke til folk første gang, og kun jentene svarte. Her var det litt som å være i Norge, guttene og jentene snakker faktisk lenger i et sekund! Snakket også med en del jenter og merket at samtalen gikk veldig lett.

Så kom læreren min og vi begynte timen med å bytte plasser. Jeg kom ved siden av en jente som heter Lily (japaner altså) og en som heter Mana. Veldig hyggelige og hjelpsomme begge to! Så begynte læreren med opprop og info om dagen. Han minner meg utrolig om en klassisk animelærer.. Stemmen, måten han snakker på, ansiktet, håret og alt. Han virker ganske hyggelig og avslappet, og har også fått det samme inntrykk av de andre lærerne. Er visst et ganske godt forhold mellom elever og lærere.

Da homeroom var ferdig gikk Kristin og jeg på biblioteket, der vi som sagt gjorde svært lite. Vi skulle egentlig ha jobbet med en framføring om Norge... Kl. halv tolv gikk jeg for å spise lunsj, og gjorde det sammen med flere jenter i klassen. Alle var veldig greie og jeg har møtt flere som spiller fiolin! Kanskje vi kunne spilt sammen?? De i klassen hadde tydeligvis snakket om bunkasai, for de vil at vi skal ha skuespill og at jeg skal være Alice. Lurer på hvordan det blir!

Etter lunsjen tok Kristin og jeg tog til Kamakura sentrum, for vi skulle hjem til henne. Kristin er så heldig at hun bor midt i Komachidori med alle butikkene! Huset hennes virket helt nytt og hadde tre etasjer, og man kunne til og med gå oppå taket! Det var veldig fint der oppe og man kunne se hele Kamakura, til og med templer og havet! Vfamilien har en hund som heter Coco, og hun ble også med oppå taket. Siden hunden ikke klarer å gå i trapper har de faktisk heis inni huset, som så mennesker også kan ta (eller det må de, hunden kan jo ikke ta heisen alene). Har aldri sett noe sånt før! 

Coco!

Den andre og tredje skoledagen gikk noe lunde i det samme. Homeroom, bibliotek, lunsj og slutte rundt tolv. Merker ikke noe til aldersforskjellen, og folk virker veldig modne (altså for å være japanere). Skolen min er veldig internasjonal, så de har hatt mange utvekslingselever (de fleste bare i to uker da). De har ingen regler, og det er meningen du skal reflektere selv og finne ut av dine egne restriksjoner. Mange av elevene har bodd i utlandet eller har planer om det, så de er veldig god i engelsk. Flere  høres helt amerikanske ut! De snakker heldigvis japansk til meg det meste av tiden.

Skolen har rundt 1000 elever og består av både  vgs og ungdomsskole. De har til og med dorm og største kantinen jeg har sett (minner meg veldig om High School Musical). Bygningene minner om et universitet og er veldig ny og moderne. Det er en del "ikemen" (aka kjekke gutter, synes noen) på skolen, så flere av dem har fanklubber!!

Nå vet jeg ikke helt hvordan lærerne er, da de vanlige timene ikke begynner før i oktober. Det er litt synd, men samtidig er det godt å starte mykt. Derfor har jeg ikke peiling hvilke fag jeg har, men folk synes jeg er så god i japansk at jeg kan ta alt (ja vel...).

Kristin og meg

Kristin og jeg har hatt mange morsomme øyeblikket på biblioteket allerede. Det er mange andre elever der (spesielt fra andre og tredjeklasse), og det er hyggelig at de viinker og smiler til oss. Spesielt guttene! Så søtt. Hin dagen satt tre gutter og snakket om oss, de lurte på hvilket språk vi snakket og hva vi sa. Jeg snudde meg til dem og svarte at vi snakket norsk. De ble helt forskrekket over at jeg forsto dem! Han ene så helt sjokkert ut før han fikk fram "Du er god i norsk!". Ja? Det er jo morsmålet mitt... og han kan ikke norsk, så hva vet han? Morsomt. 

Nå er vi heldigvis nesten ferdig med framføringen om Norge. Vet ikke når vi skal ha den da, det blir nok i neste uke. tror jeg. I morgen slutter vi tidlig igjen og jeg skal holde tale foran alle elvene. Etter det skal jeg kanskje på karaoke med vsøster og to av de australske venninnene hennes (de skal være her i tre dager). Vet ikke helt hvordan det går med meg. Det er bra at eleven er så åpne og utadvente, men jeg merker at jeg er sliten og at det er tøft å starte på nytt. Det er vanskelig fremdeles, og jeg har gått ned i vekt... På den andre siden bor jeg hos en kjempesnill vfamilie, skolen er bra og for hver dag blir jeg mer sikker på at det vil gå bedre med meg. 

Tenker masse på dere der hjemme.

#utveksling

streets of Tokyo

Hei!

I dag hadde jeg min siste dag på AFS kontoret, og det var litt trasig å si hade til alle sammen. Holdt en liten tale og kjøpte sjokolade til dem som avskjedsgave. Har lært mye etter denne måneden, og den har vært full av nyttige erfaringer. Samtidig har jeg fått sett mye av Tokyo og området rundt, og mer skal det bli! Siden det var siste dag en tok jeg en del bilder på veien hjem, så her får dere en liten smakebit på Tokyos gater.

Tokyos høyeste bygning, Toranomon Hills

Reklame for anime!

I morgen skal jeg besøke min nye skole, og det kommer et innlegg om den i nærmeste framtid. Tror det blir etter jeg har gått der et par dager, selv om jeg ikke begynner før på tirsdag (vi har fri på mandag, og da skal jeg på et AFS event). Skolen er ganske internasjonal og de har hatt mange utvekslingselever (både short stay og for et år), og det er allerede en annen norsk utvekslingselev der! Hun reiser med YFU og jeg har møtt henne en gang allerede. Kjempehyggelig jente som også blogger, anbefaler dere å ta en titt! På skolen er det både ungdomsskole og videregående, så det er over 1000 elever! Er forøvrig plassert i VG1, noe jeg er litt skeptisk til, da det er to års aldersforskjell. Jo yngre japanere er, jo mer sjenerte er de. Har snakket en del med Kristin (norske utvekslingseleven) om dette, og virker som om de er ganske sosiale i forhold til andre japanere. Så hvem vet? De er sikkert hyggelige, og så pratsom som jeg er går det sikkert fint. Uansett får jeg jo møte andre- og tredjeklassinger gjennom klubber og friminutt, hvis det er helt krise.

Tegnene på bakken betyr "Stopp"

Driver også og tenker på hvilken klubb jeg skal joine. På forrige skole var jeg jo med i kalligrafi, kunst (en liten stund), teseremoni og blomsterkunst. Tenkte kanskje at jeg skulle prøve meg på en typisk japansk sport, og dermed kendo (japansk fekting) eller kyuudo (japansk bueskyting)? Begge virker kjempespennende, og i tillegg har de jo så fine uniformer hehe. 

For dere som lurer, så har jeg ikke skoleuniform på den neste skolen. De har null regler, og etter det jeg har hørt er det dermed lov med sminke og øredobber. Vi får se! Er litt skuffet over ingen skoleuniform, men på den andre siden får jeg en god unnskyldning til å kjøpe mer klær >:) neida! Blir spennende å se en ny side av den japanske skolen, og uansett gikk jeg jo gått med en kjempefin skoleuniform i over et halvt år! Kanskje det holder?

Jeg håper det går bra i morgen. Vet fortsatt ikke om jeg skal bli her, men har ikke hørt noe fra den norske skolen, så jeg bare fortsetter. Fikk skole fortere enn jeg trodde, så hvorfor ikke fortsette?

#utveksling

Sporsmaalsrunde + oppdatering

Hei!

Naa har jeg ogsaa fatt sommerferie! Den varer dessverre bare i en maaned, og i tillegg har vi faatt en haug med lekser. I gaar hadde vi avslutningsseremoni og utdeling av karakterkort, ble egentlig ganske fornoyd med resultatene (spesielt med tanke paa at alt er japansk og jeg faar absolutt ingen hjelp). Paa avslutningsseremonien holdt en laerer og rektor tale, mens det ble ogsaa utdeling av trofeer og diplomer til folk i sportsklubbene. Har sikkert nevnt det for, men skolen min er helt paa topp i prefekturet naar det gjelder sport. Da baseball-klubben kom inn lop det en fyr opp paa scenen og begynte aa rope-synge (vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, har aldri hort noe saant for!)! Han begynte aa veive med armene i en slags dans mens skolekorpset spilte og alle klappet... Tror det var en slags seiersdans? Ikke godt aa si.

Ellers har det ikke skjedd saa mye annet enn at jeg har strevd meg opp hver dag for aa gaa paa skolen. Det tar paa at det er saa varmt og klamt, og i tillegg har jeg gaatt en ekstra maaned uten sommerferie. Naa har den heldigvis begynt! Forrige helg var jeg paa kino med Jacob og saa Maleficent/Malefika, den var veldig bra. Fant ut noe ganske morsomt; japanere sitter og venter helt til rulleteksten er slutt! Lysene ble heller ikke slaatt paa, saa Jacob og jeg hadde ikke annet valg enn aa sitte og vente.

Naar det gjelder wifi-problemet har jeg ikke funnet en losning paa det enna. Det blir enten aa kjope lomme-wifi (noe jeg frykter er svaert dyrt, men skal i hvert fall dra til butikken og se), gaa paa Starbucks en gang i uka for aa poste innlegg eller sporre vfamilien. Derfor kan det ta en stund for jeg poster igjen, og ogsaa med tanke paa at jeg blir veldig opptatt framover med venner og alt. Derfor setter jeg i gang en sporsmaalsrunde!!! Spor i vei!!

 

Litt bilder fra den siste tiden:

Litt av skolen

Kalligrafi, dette tegnet betyr kjaerlighet

Lunsjboks! Alltid spennende aa finne ut hva som er oppi

Siste ikebana for ferien

En skatt vi faant paa skolens bibliotek

Skole-selfie



Merkelig gronnsak jeg fant hjemme hos vfamilien...

Tofu-bil!! (bil som selger tofu)



#utveksling

Kjapp oppdatering

Hei! Ville bare si at jeg har kommet paa plass hos min nye, permanent vfamilie naa. Foer dem bodde jeg en uke hos enda en vertsfamilie, de var ogsaa utrolig hyggelige. Jeg har en vsoester som nettopp kom hjem fra USA, mor og far. De har ogsaa en datter og soenn til, men har bare faatt moett den datteren hittil. Jeg har ikke internett med mindre jeg bruker vfamiliens PC, det er derfor det har blitt saa daarlig med blogging. Lover at saa snart jeg finner en loesning paa det saa kommer det mange flere innlegg! Har nemlig forhaandsskrevet en del hittil.

Paa skolen                                                                                                                                         

 

Min ikebana!

Shinkansen!

Dere som reiser/skal reise med AFS har sikkert hoert om isfjellet? At toppen er bare litt av helheten, og at man maa dukke under vannet for aa se detaljene. Det er en veldig god beskrivelse for Japan og kulturen: da jeg kom hit var jeg helt i himmelen, tenkte at folk var helt som hjemme, at jeg allerede visste hva som laa under. Jeg tok feil, jeg var midt i turistfasen og alt ble plutselig snudd rundt. Jeg ble dradd under, trodde jeg skulle drukne, kjempet etter luft. Men saa leaerte jeg aa puste. Jeg begynte aa se hva som laa bak ansiktene til folk, hva de egentlig gjoer, hvorfor og forskjellige maater jeg kan takle det paa. Foer jeg dro proevde jeg aa laere saa mye om kulturen, men man kan aldri laere alt gjennom drama, filmer, anime og boeker. Hele tiden var det en usynlig vegg der, og jeg banket og banket, men jeg kom ikke gjennom. Jeg visste det, men likevel kom alt som et sjokk. Vannet var kaldt, jeg proevde aa klamre meg fast til isfjellet, men tiden var inne. Jeg skulle under vannet, skulle faa se hva som laa bak folks holdninger, verdier og tanker. Det var vanskelig, og jeg svoemte og svoemte, men den iskalde strommen dro meg ned til bunnen. Jeg var der nede lenge, det var kaldt og moerkt, men en dag kunne jeg skimte solen langt der oppe. Da la jeg paa svoem, og ja jeg svoemmer fortsatt, proever aa finne trygt farvann. Det blir ikke slikt som jeg har tenkt meg, men jeg maa finne passelig temperatur, lys og dra ut noe inni meg selv. Vaere meg selv, men samtidig ikke helt det. Jeg blir fortsatt dradd ned av stroemmen, forstaar ikke hva som foregaar, hvorfor folk reagerer slik, hva jeg boer gjoere. Det er fortsatt mange nye typer fisk og planter aa oppdage; nye tanker, foelelser, opplevelser. Men jeg gir ikke opp! Jeg skal ikke tilbake paa fastlandet, til lille Norge.

Dere hoerer mer fra meg snart!

#utveksling

Japansk sommer

Hei!

Jeg har nå vært hos den andre vfamilien i en uke, og det går kjempefint. De er veldig hyggelige og jeg trives kjempegodt, føler at jeg kan være meg selv. Det er så kjekt at hver dag jeg kommer hjem fra skolen lyser hele ansiktet til bestemoren opp. Jeg har også fått veldig god kontakt med både vmor, vfar og vsøstrene mine. Denne uken har det ikke skjedd så mye, det har bare gått i skole hver dag.

Faktisk går det enda bedre på skolen også. Vi har byttet plasser slik at jeg sitter mer midt inni klassen, og det har mange fordeler. Det er mye enklere å komme i kontakt med folk og jeg føler at jeg har blitt mye bedre kjent med alle i det siste. Nå snakker folk til meg fordi de faktisk er interessert i meg, og ikke i det at jeg er utvekslingselev. To av dem har til og med invitert meg med på karaoke, men det må jeg først diskutere litt med vfamilien (er mulig at jeg skal reise til en annen på den tiden). Føler meg mer som en del av klassen og gleder meg til å gå på skolen hver dag. Guttene er fortsatt utrolig sjenerte og snakker om meg rett foran nesen min, men jeg synes bare det er morsomt. De sier ikke noe stygt, så det gjør ikke meg noe. Dessuten har jeg snakket en del med gutter i andre klasser, f.eks. møtte jeg en veldig utadvent gutt i kunstklubben. Ja, jeg har blitt med i fire klubber nå: teseremoni, kunst, kalligrafi og ikebana (blomsterkunst). Det betyr at det er ca. en uke i måneden der jeg går på klubb hver dag (ikke i helgen da). Synes det er kjekt å prøve ut mye forskjellig og samtidig bli kjent med folk fra flere klasser. Den 12.juni er det sportsfestival, og det gleder jeg meg veldig til. Jeg liker at skolen her er mer enn studier og at man har fritidsaktiviteter etter skoletimene. 

Hin dagen skjedde det noe ganske skummelt; det var en mann som stirret konstant på meg i tjue minutter. Etter kunstklubben var jeg veldig sliten og satt meg ned i en park for å slappe av. Litt etter at jeg satt meg ned kom det to menn og stilte seg midt i parken. De ble bare stående der uten å snakke med hverandre, og da den ene mannen snudde seg og fikk øye på meg ville han ikke slutte å stirre. Først stirret jeg tilbake (det pleier å få dem til å innse hva de driver med), men han ville likevel ikke slutte. Det endte med at jeg gikk mens han fortsatt bare sto der og stirret. Siden det er sommer nå begynner det å komme en del insekter, og da jeg kom hjem fant jeg to biller inni skjørtet mitt. Det må ha vært fordi jeg satt så lenge i parken.. ekkelt å tenke på! 

Jeg fikk også høre en veldig skremmende nyhet; det var en ulykke med shinkansen på togstasjonen min. De kalte det "ulykke" på nyhetene, men det viste seg til slutt at det var en person som hadde hoppet foran lyntoget. Dere skjønner nok hva det betyr... Veldig fælt å tenke på. Jeg drar til togstasjonen hver dag og vet at dette har skjedd der flere ganger før. Hvil i fred!

I det siste har det blitt veldig varmt (rundt 30 grader!) og det hjalp ikke at jeg måtte gå med vinteruniformen. Pga. all fuktigheten føles det som om det er 40 grader, og alt er så klamt og jeg har allerede blitt solbrent flere ganger. Heldigvis har vi air conditioning på skolen og lærerne har latt oss bare gå rundt i skjorte og skjørt. Neste uke får jeg endelig gå med sommeruniformen; sailorfuku! Da kommer det nok en del bilder, for den er utrolig søt. Har også laget en video der jeg viser fram både vinter, sommer og -gymuniform, men vi får se om det blir til at jeg legger den ut. Tenkte også på å filme veien til skolen og også inni den (eller evt. bare ta bilder), og kanskje også vise litt flere bilder fra de forskjellige klubbene. Fremover skjer det ikke så mye spesielt (er fremdeles to uker til Disneyland), så jeg lurte på om det er noen spesifikke tema folk vil jeg skal skrive om? F.eks. likestilling, skoleuniform og regler, klubbene, fagene? 

Litt bilder av hva jeg har gjort i det siste:

Biologi                                                                                                    Bentoen til en jente i klassen - vet ikke helt ha de to hvite var, men de ser ut som kaniner :)

Vsøster Kanako ble 18 år                                                                        Storesøster Ayako spiser kake med spisepinner- Only in Japan

Noen av venninnene mine i Ikebana-klubben!                                            Skoleuniform

Min ikebana - denne gangen gjorde vi noe veldig vanskelig som selv tredjeklassingene ikke hadde gjort før, men det gikk bra likevel!



Taiyaki! Inni kan man ha anko, vaniljesaus, sjokolade osv.                         Tegnet denne mens jeg var på kunstklubben

#utveksling

Golden Week og tiden framover

Hei! Jeg beklager for at jeg ikke har blogget på to uker, men det har skjedd utrolig mye. I Golden Week dro jeg til en annen vertsfamilie og bodde der i en uke. Følte meg veldig hjemme og velkommen fra første stund, og jeg trivdes veldig godt. Jeg hadde en vertssøster (Kanako) på samme alder (og som har vært utvekslingselev i Australia), eldre vertssøster (+ en tvilling som bor i Tokyo), bestemor og foreldre. De var veldig hyggelige og muntre alle sammen, og jeg følte meg veldig avslappet hos dem. De bodde i et gammeldags japansk hus med nesten bare tatamirom, så jeg tilbrakte nesten hele tiden på gulvet! Det var kanskje det fineste huset jeg har sett i hele mitt liv. Kanako går i tredje klasse og hun må derfor studere mye, men det gjorde ikke noe for meg. Jeg skulle ha en japanskprøve og ble motivert av at vi kunne sitte og jobbe sammen. 

Vi hadde fri mandag og tirsdag i forrige uke, og hver dag bestod av å gå ut og spise, studere og så se film. Storesøsteren hennes kjørte meg til skolen hver morgen og var utrolig hyggelig. Vi hadde også mange felles interesser; både moren og Kanako spiller piano, hele familien liker Harry Potter, Star Wars, Disney og japanske drama. I juli åpner The Wizarding World of Harry Potter i Universal Studios Osaka, og alle begynte å rope "jeg vil dit!" hver gang det kom reklame for det på TV. 


Den ene dagen dro vi på sushirestaurant, det var en sånn der sushien kommer på rullebånd og du kan bare ta det du vil ha. Man kan også bestille og da kommer det et lite tog med maten din! Jeg tok dessverre ingen bilder, men det var akkurat slik jeg hadde sett det på film. For dere som ikke vet det - sushi trenger ikke være sjømat eller ha nori rundt seg, og jeg prøvde mye forskjellig for å si det sånn. Spiste b.l.a sushi med kjøttkake oppå, egg og et eller annet sjødyr. Vi var også ute og spiste ramen, og jeg kan virkelig ikke få nok av det!

Huset lå faktisk nærmere togstasjonen enn det forrige, men likevel var omgivelsene mye mer landlige. Så langt øyet kunne se var det risåkre og familien var også bønder i tillegg til sine egne jobber. Risen jeg spiste der hadde de dyrket! Ganske fascinerende å tenke på. 

Et alter! Noe av det fineste jeg har sett i hele mitt liv!

Uken gikk ganske fort egentlig, det var kanskje fordi jeg hadde det så gøy. Jeg dro hjem om lørdagen og dagen etter hadde jeg japanskprøve, samtidig som det også var morsdag i Japan. 

Denne og forrige uke har det ikke vært klubber, da vi har prøver på fredag, mandag og tirsdag. Jeg skal ta Matte 2, Matte B, Kjemi og (kanskje) Biologi. Biologi er litt slitsomt fordi jeg ikke fikk bøkene før denne uken(!), og det er mye å oversette. Heldigvis forstår jeg alt så lenge jeg vet hva begrepene er på norsk, men det er ikke så lett å lese og forstå (lettere å høre på læreren). Det går i mye avansert kanji og jeg må først oversette til engelsk og så til norsk igjen, da det ikke finnes noen japansk-norsk ordbok. Kjemi går litt lettere med tanke på at det er en del matematikk, og jeg har hatt bøkene en stund nå. Matte 2 er rett og slett en blanding av ungdomsskole og T-matte pensum så langt, mens i Matte B sitter jeg og lærer R2 pensum! Det går faktisk veldig greit, det er bare litt slitsomt med tanke på at man ikke bruker kalkulator her. 

Ris! Følte jeg ble forelsket i Japan på nytt - fikk se en helt annen side av livet her

Søndag ettermiddag dro jeg til togstasjonen og møtte italienske Ilaria og amerikanske Jacob. Ilaria skal dessverre hjem i juli (hun kom hit i august), det er veldig synd. Vi gikk bare rundt og slo oss til slutt ned på et bakeri, som dere kan se på bildene under. 

Det er mye som skjer akkurat nå, men jeg har funnet en måte å takle det på. Det er slitsomt, men det går. Jeg håper bare det er verdt det til slutt! Om to uker skal jeg igjen tilbake til den andre vertsfamilien (de med det gamle huset) og bo der i en måned, det blir nok kjekt. Ting går fremover - DENNE HELGEN SKAL JEG TIL KYOTO! Åh, som jeg gleder meg! Dette er en by full av de aspektene jeg elsker høyest ved Japan; templer, geisha, gamle hus, teseremoni, shrines og flott natur. Lover at det kommer mange bilder! 




Noen her som har vært i Kyoto?

#utveksling

En måned i Japan

Hei!

Jeg er nå endelig ferdig med min første hele skoleuke, og jeg er rett og slett helt utslitt. Hver dag har vært slik: 06:30 - stå opp og dusje, 07:00 - frokost, 07:27 buss, 07:50 møte Jacob og gå til skolen, 08.40-15:10 skole, 16:30 hjemme og så legge seg tidlig. Det har nå gått en måned siden jeg forlot alt jeg har kjent og kom til Japan. Det har gått fort, og nå er det «bare» mindre enn ti måneder igjen. Det har vært en veldig fin tid selv om noen dager er ganske gråe. Er utrolig godt å ha Jacob og okaasan å snakke med, de er begge veldig forståelsesfulle. Jacob og jeg er utrolig like og noen ganger vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten ham. Det er greit å ha en annen vestlig person som man kan snakke med alt om. Jeg har ingen fag med ham men det er godt å vite at han er der. Ting er litt vanskelig fordi folk misforstår oss siden vi ofte er sammen, og det er slitsomt. For de fleste japanere kan ikke en gutt og jente være venner - de er enten bekjente eller kjærester. Noen i Norge tenker slik også, men det er frustrerende at så mange her hvisker og tisker om oss. Det er forresten mange par på skolen, men gutter og jenter snakker ikke så mye sammen ellers.

Jentene i klassen er utrolig greie og jeg trives godt med dem. Neste uke skal jeg gå rundt og se på forskjellige klubber for å så bestemme meg, tenker på å bli med i kunstklubben f.eks. siden en av jentene anbefalte den. Jeg spiser bento med dem hver dag og nå har vi begynt å gå hjem fra skolen sammen. Har også snakket en del med gutter fra andre klasser, men de er fortsatt sjenerte og mange sier bare hei. Dessverre kan jeg ikke si det samme om guttene i klassen, noe jeg synes er dumt siden mange av dem virker hyggelige. Jentene i klassen snakker nesten ikke med dem, men likevel skulle jeg gjerne ha blitt kjent med dem også. Det som er litt ubehagelig er at de ofte snakker om meg rett bak ryggen min, selv om det ikke er om dumme ting.  At jeg ikke kjenner noen av dem gjør at det er litt ubehagelig i noen av timene. En del av lærerne tuller mye og det er veldig gøy når jeg kan le sammen med de andre. En lærer og elevene i klassen min synes f.eks. det var kjempemorsomt at jeg rekker opp hånden med en finger i været (her rekker de opp med flat hånd), og der kunne jeg le med. Det er spesielt guttene som ler, men det er litt ubehagelig de gangene jeg ikke forstår hvorfor. Jeg forstår nesten alt de sier - det er bare humoren jeg ikke skjønner av og til. Det er også litt ekkelt at læreren spør meg om alt mulig foran hele klassen, er alltid redd for å si feil.

Hin dagen spurte mattelæreren meg om noen kanji jeg aldri hadde sett før - de er ikke i bøkene mine og jeg har ikke studert dem. Han skrev og jeg gjettet , ganske like ikke sant? Den ene har to mens den andre har tre . Han forklarte så at det var navnet hans og jeg kalte ham «Shurin»-sensei, og plutselig begynte guttene å le. Jeg forsto ikke hvorfor og trodde det var fordi jeg hadde tatt feil, noe som jeg synes var veldig ubehagelig. Fant deretter ut at det hadde vært fornavnet hans, og jeg vet at det litt frekt å kalle noen etter fornavn og ikke etternavn. Jeg vet at læreren ikke mente noe vondt med det og at han bare har en annerledes humor enn meg. Ellers er han veldig morsom, men det er ubehagelig når jeg tror folk ler fordi jeg har feil. Må innrømme at jeg gruer meg litt til timene hans nå, er redd jeg skal føle at folk ler av meg igjen. Noe lignende skjedde i dag da jeg ikke fulgte med i timen (det var et fag jeg ikke skal ha) og læreren spurte meg om noe jeg ikke kunne svare på - guttene begynte å le igjen. Jeg ble ganske fortvilet og spurte venninnene mine etterpå, og de var ikke helt sikre de heller. Læreren hadde snakket om at når utlendinger hører japansk blir det oversatt til engelsk i hodene dere, og så hadde han spurt meg om det (jeg fulgte ikke med).  Norsk er jo morsmålet mitt, så det er jo først og fremst det språket jeg tenker på. Merker jeg blir irritert når jeg sa til hele skolen (1000 elever + lærere) at jeg er fra Norge, at det er i Nord-Europa og at vi snakker norsk.  Guttene i klassen har tydeligvis ikke fått det med seg, og de har jo ikke prøvd å bli kjent med meg en gang. Vel, de er nok bare sjenerte, men synes likevel at det er litt dumt når de ikke følger med. Jeg vet at i Japan er det flest amerikanere/briter osv., så jeg forstår at folk kan få førsteinntrykk av at jeg også er det. Likevel synes jeg det er dumt at folk fremdeles ikke har fått det med seg, men slik er det vel bare. Kanskje de synes jeg snakker så god engelsk eller noe? Jentene i klassen vet hva nordlys og hvor Norge er, og jeg har også lært dem litt norsk. De er så søte, og det er veldig herlig å kunne snakke litt norsk av og til. I går så jeg forresten et tv program om Norge, men de snakket bare om fisk og Lofoten. Skal prøve å få snakket med noen av guttene også, selv om det ikke er så vanlig her. Siden alle jentene er så greie må vel de også være det.

Når det gjelder fag går det egentlig veldig greit. Jeg kan nesten alt vi lærer fra før og det går fint når jeg forstår hva ting er på norsk. Lærerne er veldig imponerte og det er gøy når jeg forstår mer enn de andre i f.eks. matte. Gymtimene er fortsatt veldig rare og vi gjør noen merkelige øvelser mens vi står på rekke. Resten av timen er ganske chill ? vi kan gjøre hva vi vil. Er veldig glad for at jeg har gode venner på skolen og at fagene er kjekke, skulle bare ønske jeg ikke hadde blitt så sliten i noen av timene. Jeg må hele tiden være på vakt og følge med, og det er utrolig tungt å lære alt på sitt fjerdespråk.  Det er så mange nye inntrykk hele tiden - folk som glor, kanji, lyder, forventninger. Ofte har jeg bare lyst til å ringe hjem hver gang ting er vanskelig, men det gjør det bare verre. De hjemme kan ikke gjøre og de er ikke i samme situasjon, så her snakker jeg mest med Jacob og okaasan. Ikke misforstå meg - jeg har det fint, blir bare så sliten hver dag.  Jeg er sikker på at det vil gå bedre. Kommer nok til å bli kjent med guttene etter hvert og bli mer komfortabel i klassen. Er kanskje det som er problemet - jeg er ikke vant til dem ennå. Føler liksom ikke at jeg har funnet min plass her ennå, og alt dette er en del av det såkalte kultursjokket.

 

#utveksling

Hanami og det japanske hav

Hei! Lenge siden sist!

Onsdag hadde jeg altså fri og om torsdagen og fredagen var jeg på skolen igjen. Det går veldig fint og jeg har fått mange venner allerede. I tillegg har jeg noen faste jeg spiser bento med og alle er veldig hyggelige. Disse dagene hadde jeg alle fag og det var ganske interessant. Nivået i realfag er lavere enn jeg trodde - det er faktisk omtrent det samme som hjemme i Norge. Siden jeg gikk over halve Vg2 i Norge er det mye jeg forstår og kan fra før, det hjelper veldig! Alt går på japansk men jeg forstår mye og ting er ikke så vanskelig som jeg trodde. Jeg skal ha alle fag ut neste uke og så får jeg velge hva jeg vil fortsette med/om jeg vil bytte ut noen. Lærerne virker for det meste veldig hyggelige og prøver så godt de kan å hjelpe meg - men det er litt flaut når de spør meg foran hele klassen om ting. Det har heldigvis gått bra til nå.

På torsdagen hadde jeg gym, og det var definitivt den rareste gymtimen jeg noen gang har hatt. Den første tiden sto vi bare på en rekke og gjorde flere øvelser samtidig, litt sånn militær-ish. Alle så veldig alvorlige ut og jeg måtte konsentrere meg for å ikke le meg i hjel.... Om fredagskvelden kom to av okaasans venner på besøk (en av dem var med oss til Niigata-shi) og vi spiste okonomiyaki. Og gjett hva jeg prøve for første gang?

Blekksprut!! Det var faktisk ok!

Om lørdagen dro jeg, okaasan, Keito og Masayo-san (otousan/vfar sin kusine) på hanami 花見 (se på blomster) i Joetsu-shi. Takada parken i Joetsu-shi er kjent som en av de tre beste stedene for hanami, og det var utrolig vakkert der! Det tok ca. en time å kjøre dit og jeg fikk sett mer av den flotte japanske naturen på veien. Hanami er at man drar ut for å se på kirsebærblomstene og gjerne har en piknik, kjøper ting i boder eller bare går rundt og ser. Det er en veldig gammel tradisjon, og jeg synes det er flott at de tok vare på den. Vi gikk egentlig bare rundt og kjøpte litt forskjellig mat, fikk litt sånn 17.mai følelse av bodene. Takada park har også et japansk slott vi fikk gå inn i, og det var veldig flott å se hele parken fra toppen av slottet! Parken og alle kirsebærblomstene er noe av det flotteste jeg har sett, selv om jeg har vært i hele sytten andre land og sett mye fint! Er glad jeg fikk oppleve det! Det er fortsatt litt kaldt i Nagaoka (det snødde i forrige uke!) så kirsebærblomstene er fortsatt ikke ferdigblomstet. Om noen uker skal vi mest sannsynlig dra til Nagaoka Castle, for det er det også en veldig flott park med kirsebærblomster.

Romantisk ;) ;)

På veien tilbake til Nagaoka tok vi en litt tregere vei (ikke motorvei) slik at vi kjørte nede med kysten. Der fikk jeg se det japanske hav og vi stoppet en del ganger. Synes det var veldig vakkert der og det er trist at noe så nydelig egentlig er veldig farlig. Selv om det var fine shrines overalt og søte hus var det hele tiden skilt til hvor man skulle gå om det ble tsunami - en skurring i skjønnheten. 

¨

#utveksling

Min andre og tredje japanske skoledag

Hei!

Vil først begynne med å si at jeg egentlig ikke har fått tatt så mange bilder de siste dagene, trodde ikke det var lov med kamera på skolen. Der tok jeg tydeligvis feil, for folk vifter rundt med mobilene sine hele tiden og det er mange som har tatt bilder sammen med meg (kjendis!). Så jeg stakk innpå skolens hjemmeside og fant noen bilder fra åpningsseremonien!

Jacob holder tale

Andre skoledag:

Denne uken har jeg til nå hatt min andre og tredje skoledag, men jeg har fri om onsdagen siden åpningsseremonien var på en søndag. Andre skoledag var jeg veldig nervøs siden jeg visste at jeg skulle være med klassen hele dagen. Jacob og jeg kom på skolen en halvtime før og jeg gikk inn til klassen og begynte å snakke med dem. Alle jentene er veldig hyggelige og det er ikke noe problem å starte en samtale. Jeg forstår nesten alt og har blitt flinkere til å kunne svare, nå er det ikke bare nikking og "ja" og "jeg forstår" lenger (selv om det er slik mange snakker her haha). Tror de andre jentene har blitt mye tryggere på meg nå, det var kanskje litt skummelt i begynnelsen å snakke med meg siden de ikke visste hvor mye jeg forstod. Dessuten nekter jeg å snakke engelsk (og de fleste er helt elendige og kan bare si hei), selv om det hender at folk ute i gangene roper "Hallo!". Det er greit i engelsktimene, men jeg er ikke her for å lære dem engelsk akkurat. Jeg er her for å øve japansk, og hvis de vil øve engelsk hele tiden får de vel reise på utveksling selv kanskje? Derfor svarer jeg dem alltid på japansk. Ute i gangen roper folk "kawaii!" og jeg har ikke tall på hvor mange som kom bort for å si hei, ta på håret mitt eller ta bilde. De er også veldig fascinert av øynene mine, og det er ikke bare på grunn av fargen. Jeg har noe som kalles doble øyelokk (double eyelid), noe som blir sett på som veldig fint siden de fleste japanerne har single eyelid. Det er faktisk veldig populært å ta operasjoner for å få double eyelid, og øynene ser ofte større ut da. 

Fram til lunsj hadde de japanske elevene flere prøver og jeg og Jacob satt heller på biblioteket og øvde japansk. Da det var lunsj spurte en jentegjeng i klassen om jeg hadde bento med meg og ville spise med dem! Ble veldig glad for det, og nå spiser jeg sammen med dem hver dag. Dette er altså en japansk matpakke som det er vanlig at moren din lager, og jeg så at alle elevene på skolen hadde det med seg. I en bento har man mange forskjellige små retter som gjerne er satt sammen på en måte slik at de lager søte figurer haha. Det er alltid spennende å se hva okaasan lager til meg! Dette er virkelig noe annet enn de fire brødskivene jeg pleide å lage selv og ta med på skolen. Mens vi satt ute i gangen og spiste kom det mange forbi og snakket med meg. En litt merkelig fyr kom forbi flere ganger og ropte forskrekket "du spiser!" og så da han kom forbi en gang til "er det godt??". Dette gjorde han altså flere ganger og jentene i klassen lo av ham hver gang. Jeg er jo menneske jeg også, selvfølgelig må jeg spise! Det verste var at han kom forbi den tredje skoledagen også, og nøyaktig det samme skjedde. 


Min bento boks + spisepinner!
Etter lunsj gikk vi inn i judohallen og hørte på flere av lærerne snakke om skolens regler, uniform og holdninger. Jeg er veldig glad for at jeg forsto mye av det de sa, for det var egentlig en litt skummel atmosfære der inne. Alle lærerne så veldig alvorlige ut og vi måtte sitte helt stille på gulvet, og spesielt den ene læreren fikk det til å virke som om vi er i militæret. Jeg begynner å merke at jeg blir sett på som et barn her - lærerne snakket om ting som burde være obvious for det fleste. Måtte nesten le litt da den ene læreren med alvorlig tone begynte å snakke om AKB48 (kjempepopulær jentegruppe), at vi måtte gå med skoleuniformen skikkelig og ikke late som om vi var dem, og at man kunne ikke pynte seg selv om det er mange søte klær i butikkene. 

Kjempepopulær sang av AKB48 som vi danset på orienteringen i Tokyo

Tredje skoledag:

Den tredje skoledagen fikk jeg snakket med enda flere jenter, og merker at flere og flere tør å ta initiativ nå. Det er ikke noe krav å kunne et ord japansk hvis man reiser med AFS, men jeg er jammen glad jeg studerte mye på forhånd! Du kommer langt med et smil, men i lengden kan samtaler bli det viktigste. Min morgen startet med mitt første jordskjelv her i Japan, på 4.7. Klokka var fem om morgenen og jeg våknet av at sengen ristet ganske mye. Var glad for at det endelig skjedde, har vært litt urolig for hvordan jeg kom til å reagere. Det var ikke mitt første, jeg opplevde et veldig lite et i Norge da jeg var liten. Ble ikke skremt og holdt meg rolig, skjønte jo at det ikke var et så kraftig skjelv. Det er mindre jordskjelv her enn jeg trodde, har nemlig en side (US Government, så den er ganske bra) jeg sjekker hver dag for å se hvor det har vært jordskjelv. Som oftest har det ikke vært noen i Japan i det hele tatt, men det har alltid vært noen i Chile og USA. Om tirsdagen var det 38 jordskjelv, og kun et av dem var her (det jeg våknet av). 

Denne dagen skulle vi ha vanlige timer, så jeg var veldig nervøs. Det viste seg at de fleste av lærerne var på tur med førsteklassingene, så det kom bare tilfeldige lærere inn og ga oss noen oppgaver før de gikk igjen. Jeg fikk også se gjennom skolebøkene til de andre (har ikke fått min ennå), og ble veldig overrasket! Vi hører jo ofte at japanerne er så langt foran oss når det gjelder pensum, men jeg er ikke så sikker på det lenger (kanskje det bare gjelder eliteskoler?). I alle fagene virket det som om de lærer stort sett det samme som en norsk andreklasse, og i matteboka var det mye jeg forsto selv om alt sto på japansk! Da vi fikk noen matteoppgaver forsto jeg faktisk mer enn de fleste, og det var mange av de i klassen som bare satt der og ikke fikk til noe! Det som stopper meg er at det er mange kompliserte ord man ikke lærer i japanske lærebøker, men jeg regner med at det kommer på plass etterhvert. I biologien går de også gjennom stort sett det samme, og i det faget likte jeg læreren min veldig godt (en søt dame). 

Og herregud, jentene i klassen er så søte! De kaller meg Rapunzel, gir meg komplimenter hele tiden og jeg kommer virkelig godt overens med dem!  Etter lunsj skulle vi ha noe som kalles "Physical examinations" (beklager, jeg kommer ikke på et godt norsk navn for det...), der man måler høyde, sittehøyde (veldig big deal her tydeligvis), vekt og hvor gode øyne du har (i 1. og 3. klasse ser de på hørsel). Mens vi ventet sa læreren at vi kunne gå opp på taket til skolen (så random), og alle begynte å juble. På de fleste japanske skoler kan man gå på taket og det er tydeligvis veldig gøy? Det var veldig fin utsikt der oppe i hvert fall, og vi tok flere bilder sammen. Da det var tid for den "fysiske undersøkelsen" gikk vi til gymsalen etter at vi hadde skiftet til gymtøy, og flere av jentene var så fascinert av at navnet mitt sto med kanji (kinesiske tegn som vi bruker i tillegg til de japanske alfabetene). Hun ene var helt i himmelen fordi vi har et av tegnene til felles, og flere pekte på meg og sa at tegnene var "kawaii" (søte)... jaha. Jeg fikk alt riktig på øyetesten, men høyden min ble jeg litt forskrekket over. Jeg er plutselig bare 156 cm! Har alltid gått rundt og trodd at jeg var en eller to cm høyere... Kanskje det er noe med tyngdekraften her, og det er derfor de fleste andre jentene er så lave? Neida, jeg tuller. Men det var litt morsomt at jeg hadde krympet, for flere av de japanske jentene spurte om jeg hadde vokst (har ikke vokst siden 8. klasse). Etter skolen fikk jeg endelig sommeruniformen, så her får dere en liten sneak peek:



Sailor fuku *.* Tatt med ipod, så litt dårlig kvalitet..


Jeg liker skolen veldig godt og merker at jeg får et større og større innblikk i hvordan Japan er. Det er mye jeg får bekreftet, men også mye som avkreftes. Ja, vi reiser oss for lærerne når de kommer inn, men dette gjorde jeg selv på min norske ungdoms- og barneskole. Ellers er tonen ganske lett mellom elever og lærere, de tuller med hverandre og har et nærmere forhold enn det jeg først trodde. Kan nesten påstå at de har et litt nærmere forhold enn det de fleste i Norge har. Okaasan snakker ofte med kontaktlæreren min og han forteller hvordan det går med meg på skolen, at jeg kan alltid spørre om hjelp. Dere husker kanskje den første dagen vi var på skolen? Det eneste de diskuterte var hvilke busser vi skulle ta, og flere av lærerne mine spør meg om hvilken buss jeg tar og at jeg må passe på meg selv. Noe som også er veldig koselig er at flere av lærerne står utenfor skoleporten om morgenen for å si god morgen til alle elevene! Det er så hyggelig! Når skolen er over (kl. 15.10) står de der for å si hade. Pensumet her er også enklere enn jeg trodde og det er ikke slik at alle er supersmarte. Det er vel som i Norge; alle har sine egne styrker. Jeg tror heller at det er det at det er så mye press på å gjøre det bra, og flere bryr seg om resultatene sine selv om de ikke alltid oppnår det de ønsker. I Norge føler jeg at det er mer press på å bli voksen, selvstendig og ta egne valg, mens her er skolen viktigere. Det trenger ikke bety at de derfor automatisk blir smartere enn oss, noen ganger kan jo press få en til å gi opp. Klassen min virker som en gjennomsnittlig norsk klasse; ikke alle oppnår de gode resultatene, de bråker i timene, mobiler ringer og det er viktig å ha det gøy også. Det er som hjemme i Norge; sånt varierer fra skole til skole og klasse til klasse. Igjen så er dette bare førsteinntrykk, og jeg er helt enig med at skolen virker viktigere her og at elevene jobber mer. Likevel betyr ikke det at man jobber mer at man alltid oppnår bedre resultater. 

Det har vært noen veldig kjekke dager, men likevel er jeg glad de er overstått. Tror jeg aldri har vært så sliten før, trenger mye mer søvn enn til vanlig. Liker klassen min godt, men det er fremdeles ting som plager meg.  Det er nemlig en jente som alltid sitter alene og som ingen snakker med, og hun er den eneste jeg ikke har fått hilst på i klassen. For det første virker hun litt utilgjengelig; hun kommer alltid før meg på skolen og da sitter hun med nesen langt nedi en bok. Jeg lot spesielt merke til i gymsalen at hun faktisk er helt alene. Der var det jo flere klasser, men det virker ikke som om hun er venner med dem heller. I Japan skifter man klasse for hvert skoleår, så det var jo stor sjanse for at hun kjente noen andre enn de hun går i klasse med nå. Jeg får ærlig talt veldig vondt av henne, og dette har jeg sett mange ganger hjemme i Norge. Der har jeg alltid hjulpet personen og vi har etter hvert blitt godt kjent, men denne gangen virker det ekstra vanskelig. Hun er litt avvisende, alt er på et nytt språk og jeg er i et annerledes land. Kanskje hun foretrekker å være alene, hva vet jeg? Likevel har jeg så lyst til å hjelpe henne, og tror jeg skal snakke med okaasan eller gå direkte til Kajiura-sensei (kontaktlærer). 

Hva synes dere jeg burde gjøre?

#utveksling

Noen rolige dager

BEKLAGER FOR DET ROTETE DESIGNET! FIKSER DET SÅ SNART SOM MULIG :)

Hei!

I det siste har det ikke skjedd så veldig mye, har fremdeles ferie mens vmor og vfar jobber, så får ikke gjort så mye. Gleder meg egentlig til å begynne på skolen og få meg venner på min alder, her har jeg jo bare vertsbrødre som enten er voksne eller mye yngre enn meg. Ja, det er veldig koselig, men også slitsomt. Har hatt verken store- eller småsøsken før (er trilling), men det er kanskje bra? Da kan jeg ikke sammenligne dem med familien i Norge. Keito (fem år) er veldig søt, men han kan bli litt slitsom. Er ikke vant til å ha "lillebror" fra før av, og nå skal jeg plutselig ha en japansk en. Det er koselig å ha noen som alltid er glad og løper rundt i huset,  men av og til skulle jeg ønske at jeg hadde en vertssøster. Så gleder meg til jeg begynner på skolen og kan endelig møte noen andre jenter hehe. Og så savner jeg klemmer! I japanske familier er jo kroppskontakt viktig, men ikke akkurat klemming. Det er heller ikke så vanlig blant venninner, men det å holde hender er helt vanlig (jenter som bare er venner)! De synes det er rart at vi klemmer og jeg synes det er rart de holder hender.... men det er bedre enn ingenting i alle fall.

Frokost

Mandag

Den dagen satt jeg bare inne og gjorde lekser, norske lekser. Ja, du leste riktig. Måtte skrive en oppgave i historie og analyse i norsken, brukte resten av uken på det. Ikke det at jeg klager - da slipper jeg i hvert fall de fagene når jeg kommer hjem. Men det er ganske innlysende at det er kjedelig å sitte og gjøre lekser på norsk i Japan. Om kvelden dro jeg og okaasan (vertsmor, okaasan betyr mamma på japansk) ut for å kjøpe inn ting til skolen. Man må ha såkalte "loafer" som utesko, og jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk i begynnelsen. Likevel var jo de jeg fant kjempesøte! Kjøpte også knestrømper (med Totoro og Hello Kitty hihi) og lommetørklær (ofte det ikke er papir på toaletter til å tørke hendene). Alt i Japan er så søtt og jeg elsker det!!

Skoleting

Tirsdag

Jobbet videre med leksene og gikk tur med Ichi. Om ettermiddagen og kvelden hadde jeg det kjekt med vfamilien som alltid, veldig koselig å se på at vertsfar og Keito lekte sammen. 

Onsdag

Jacob (amerikaneren) og jeg måtte stå opp kl.seks (!!!) for å dra til skolen. Var veldig nervøs før vi dro, men da jeg kom dit var jeg mer rolig. Må gå tjue minutter fra togstasjonen (veldig forvirrende vei) for å komme dit, men Jacobs vertsbror gikk med oss og vi kom oss fram. Vi fikk en liten omvisning og snakket med flere av lærerne, de virket alle veldig hyggelige. Ble en smulefornærmet da den ene trodde at jeg var fra New Zealand, eller kanskje han synes engelsken min var så god at det virket sånn? Har hørt at nesten alle japanere tror at alle utlendinger er amerikanere, men til nå har jeg ikke merket noe til det. Folk snakker til meg på japansk og alle er hyggelige. Virker som om de blir veldig glade for at jeg kan snakke med dem! Møtte også en del av elevene og de virket veldig greie og morsomme. Gleder meg til å bli kjent med dem! Ellers snakket vi litt om fag og klubber vi kan joine. I Japan er det to typer klubber man kan joine: sport eller kultur. Kulturklubber møter kun en dag i uken, så jeg kunne bli med i fem stykker om jeg ønsket det. Akkurat nå tenker jeg på kalligrafi, ikebana og teseremoni, men drama eller kunst høres også spennende ut. Læreren sa at de første to ukene skal vi ha alle fagene, og etterpå det kan vi slutte med noen av dem eller ta noen andre fag. Jacob og jeg går ikke i samme klasse, så jeg fikk en del andre fag: Moderne japansk, japansk historie, Klassisk japansk/Kjemi, Matte 2, IT, Matte B, Fysikk/Biologi/Geologi, Engelsk kommunikasjon, Engelsk uttrykk, Musikk og gym. Ganske mange som dere ser! Snakket med læreren om at jeg gjerne vil bytte noen av dem til kunst og kalligrafi, men vi får se hvordan det blir.

Etter skolen dro jeg hjem og fortsatt med leksene. Litt etterpå spiste jeg lunsj med Keito og okaasan på Mc Donalds, før vi gikk en lang tur med Ichi (nesten to timer!). Det var veldig kjekt og jeg fikk se mye mer av Nagaoka på veien, samtidig som det var altfor varmt. Det er jo bare april og likevel føles det som om det er sommer! Lurer på hva jeg skal gjøre når den virkelig sommeren kommer... 

Huset

Noe av det søteste jeg har sett!

Torsdag

Ble endelig ferdig med leksene og øvde litt mer japansk og fiolin. Otousan (vertsfar) sin kusine kom på besøk og hun var veldig hyggelig. Om ettermiddagen gikk vi ny tur med Ichi sammen med vertsfar og Keito. Var veldig sliten av en eller annen grunn, vet ikke helt hva som kom over meg. For det første er jeg jo verken vant til å ha hund eller lillebror, og å plutselig få det i et helt annet land er vanskelig. Føler at vertsfamilien nesten tar meg litt for godt imot, de regner liksom med at jeg kan alle rutiner allerede og er en skikkelig del av familien. Det er flott selvfølgelig, vet ikke helt hva de skulle gjort ellers. De regner liksom med at jeg er inni alle rutiner og behandler meg som om jeg alltid har vært der. Det er jo det de skal, men jeg føler likevel det har gått litt for fort. Visste ikke at vi skulle gå en så lang tur igjen, så jeg sa ifra etter en stund at jeg gikk hjem. Da jeg kom hjem var ingen hjemme og jeg ble helt forvirret, vertsmor hadde jo sagt at hun bare skulle lage middag. Fant veien tilbake og møtte de andre til slutt, og det var flaks siden jeg ikke var helt sikker på hvor de var. Føler at de tror at jeg allerede er godt kjent med både veier og rutiner, noe jeg ikke helt er. Kanskje det er like greit - nå blir jeg jo vant til ting i turbofart. De er en helt fantastisk familie og ikke særlig ulik en norsk en. De tar veldig godt vare på meg og det er heller jeg som må prøve å tilpasse meg fortere, de ble jo vant til meg utrolig fort. Jeg var bare litt sliten i dag og det ble litt mye når jeg plutselig ikke skjønte helt hva vi skulle. Alt går bare så fort og det er alltid så mye vi skal gjøre. 

I morgen lover jeg at jeg ordner designet! Har det fremdeles veldig bra selv om ting er slitsomme av og til. På lørdag får jeg endelig skoleuniformen min (sommer, vinter og gym)!

#utveksling

 

 


En regnfull dag

Hei alle sammen!

I dag (søndag) har jeg for første gang bare vært hjemme i huset. Er fortsatt veldig sliten og sov til langt på dag før jeg spiste *drum roll* yoghurt og brød til frokost (Japan har faktisk vestlig mat!). Vil ikke akkurat kalle det brød, for de fleste brødene her er helt hvite, smaker søtt og minner om boller. Det er vanlig å gå opp i vekt når man drar på utveksling, men de fleste har tro på at jeg vil gå ned i Japan. Ja, maten her er for det meste veldig sunn - men porsjonene er helt enorme! I tillegg har man mange småretter ved siden av. I går f.eks. spiste jeg soba, ris, salat, brokkoli(?), noe kjøttgreier og omelett. Alle disse var i hver sin bolle og man spiser litt av hver samtidig. Godteriet her er også farlig godt og i hver eneste japansktime fikk vi både pocky og mye annet. Vertsfamilien spiser også is hver dag, men de bare ler av det og sier at det vil gå fint siden jeg må gå til skolen. Jaja, jeg bryr meg ikke så veldig om det, prøver bare å smake på alt og spise den maten jeg får. 

Siden det regnet har jeg sittet inne med historielekser fra min norske skole. Kan ikke akkurat si at jeg var så veldig motivert, men ble nesten ferdig. Har snart vært i Japan i to uker nå, og til nå har jeg oppdaget en del finurlige ting:

Only in Japan

  • På bussen går man inn der man vanligvis går ut i Norge, og man betaler når man går av. 
  • Hvite hansker *grøss*. Folk som dirigerer biler, taxisjåfører, bussjåfører osv. har alle uniform med hatt og hvite hansker.
  • Munnbind - Du vet sånne munnbind tannleger og kirurger bruker? Folk i Japan bruker det til daglig for å ikke smitte andre hvis de er forkjølet eller syke. Har også hørt at noen bare bruker det fordi de er sjenerte.... det er noe med det som jeg synes er utrolig creepy. 
  • Nysing - Folk her nyser i hånden og så tar de på ting etterpå. Hva er vitsen med det? Kanskje de tror det er greit siden de går med munnbind ellers?
  • Matbutikker - De spiller "pokemonmusikk" og man finner alt fra pølser med Hello Kitty på til dansk ost. Folk i kassen pakker varene for deg og leser opp prisen for hver eneste vare

Nå tenkte jeg å vise noen bilder av huset:

'

Inngangen

'

'

Rommet mitt

'

 

Et slags alter

'

Gaten utenfor

#utveksling

Den første uken i Japan

Hei alle sammen! Jeg skulle ha skrevet dette innlegget for lenge siden, men jeg har altså ikke hatt internett siden den første dagen i Tokyo. Har vært hos vertsfamilien siden lørdag, men ventet en stund med å spørre dem om internett. Vil begynne med å si at jeg har det helt supert og alt er akkurat slik jeg har drømt om. Tror ikke jeg kunne fått en bedre vertsfamilie, de er utrolig morsomme og forståelsesfulle. Skal gå mer innpå her hva jeg har gjort de siste dagene. Innlegget blir nokså langt, så det kan hende jeg deler det opp.

 

18-19 mars: Flyreisen

Den 17. tok jeg fly til Oslo og overnattet på et hotell der sammen med mamma. Fikk ikke sove i det hele tatt, og kl.03.30 bar det avsted til Gardermoen. Flyselskapene vi skulle reise med var veldig strenge på overvekt, og jeg hadde heldigvis bare 100 gram for mye og slapp å betale. De tok 1000 kr per kg.... Vi tok fly til London, så Hong Kong (flyplassen er på en kunstig øy, sykt kult!) og endelig Tokyo. Reisen tok et døgn og det lengste flyet var på 11 og en halv time. Jeg fikk ikke sove på flyet heller, så var våken i tot døgn. Yay....

I tillegg var det veldig mange passkontroller og ting vi måtte fylle ut på flyet (customs f.eks.). Vi måtte også gjennom hele tre sikkerhetskontroller og i den ene brukte vi nesten en time fordi de var så skeptiske til en barberhøvel en av oss hadde tatt med. Det morsomste var at den sikkerhetskøen vi kom i liksom var "fast track", og jeg har aldri vært i en så treig en før. Heldigvis ble jeg ikke stoppet selv men det var litt skummelt at de brukte så lang tid den ene gangen. Flyet til Hong Kong var utrolig avslappende, de spilte sånn asiatisk musikk mens det landet og lettet. Den ene flyverten var veldig nysgjerrig på oss og ga oss til og med gaver fra flyselskapet haha (vi var de eneste som fikk, han likte oss tydeligvis). Gjett hva som skjedde da vi kom fram til Tokyo? VI KOM PÅ TV! Hadde bare vært i Japan i noen sekunder, men allerede da hadde jeg fått opplevd mer enn i Norge. Det er et program som heter Why did you come to Japan? på Tv Tokyo som invervjuet oss. Skal se om jeg finner det på nettet....

19-22 mars:

Den 19. overnattet vi på et flyplasshotell i Tokyo før vi ni norske måtte skille lag. Vi var til sammen 200 fra hele verden på hotellet som hadde reist med AFS, og noen skulle videre til Nagoya og Osaka (de måtte ta buss i åtte timer....). Jeg og tre andre norske tok buss lenger inn i Tokyo til noe som kaltes Olympic Centre. Dere har sikkert hørt at det er utrolig trangt i Japan, og ja det er det. Husene er nærmest skvist sammen og de er utrolig høye og smale. Skjønner ikke hvordan dette "Olympic Centre" fikk plass, det var jo helt enormt! Vi var her til lørdagen og hadde orientering med leker, diskusjoner og informasjon. De frivillige AFS-erne var utrolig søte og humøret deres smittet over på oss. Alle smiler og er hyper her. Vi måtte også gå i onsen (søk det opp), noe som først var litt rart men greit om man sluttet å tenke og bare gjorde som de andre. Vannet var utrolig varmt og hele kroppen min føltes tung hver gang, men det var definitivt avslappende og spennende. De andre utvekslingselevene var veldig hyggelige og jeg ble kjent med mange. Ellers var det mange japanere som også bodde på Olympic Centre, og de glodde og ropte kawaii. Og ja, guttene her er utrolig kjekke og ser ut som om de kommer ut av Arashi eller et Jdrama ;) Den siste kvelden hadde vi "avslutningsseremoni" og jeg spilte fiolin mens de andre norske sang nasjonalsangen. De andre skandinaverne bidro ikke med noe... skuffende. En av dem holdt en tale da, det var bra. 

¨

22.-27mars: Fremme hos vertsfamilien

Om lørdagen sto vi tidlig opp for å ta shinkansen/fly til vertsfamilien. For de som lurer er shinkansen et lyntog som går over hele Japan, og de er veldig trygge og raske (240-320 km/t topspeed). Jeg tok shinkansen sammen med de andre som skulle til Niigata prefektur, og blant dem var tre andre som skulle til samme by som meg. Det er Jacob fra USA. Kavya fra India og "Baisa" fra Mongolia, som alle er veldig hyggelige. De siste minuttene før vi kom til Nagaoka var utrolig nervepirrende, men med en gang jeg så vertsfamilien følte jeg meg trygg. Fra første stund har jeg følt meg komfortabel og godt tatt i mot. Den første kvelden kom Narumi fra Tokyo og obaachan (vertsbestemor) for å spise ute med oss. Vertsfamilien er ikke streng i det hele tatt og vi ler oss i hjel hele tiden, spesielt når de prøver å snakke norsk eller engelsk. Det har gått kun i japansk fra første stund, noe som gjør meg utrolig sliten men tilfreds. Føler at jeg har lært mye allerede.

Den 23. var jeg på et kjøpesenter med okaasan (vertsmor) og Keito (en av vertsbrødrene mine Hiromis sønn) og kjøpte obento boks, to par spisepinner og is. Vertsfamilien min elsker is og den ene kvelden dro vi på butikken kun for å kjøpe det haha. Ellers har jeg to timer med japansk hver dag denne uken, og det går veldig bra. De forventer ikke at du kan noe når du kommer hit, og ja jeg er blant de beste av alle utvekslingselevene som kom til Japan i år. Noen kan såvidt si hei på japansk, men det går helt fint. Man lærer fort! Jeg har japansk sammen med de andre AFS-erne og vi sitter egentlig bare og spiser godteri og gjør enkle oppgaver. LP-ene (lokalkontaktene) er lærerne våre, og de har med seg mye godteri hver dag. Vi kjøper også drikke i vending machines og prøver ut noe nytt hver dag. Jeg og Jacob tar samme buss til og fra japansktimene og om kveldene går jeg tur med hunden Ichi, shopper med vertsmor, øver fiolin eller studerer japansk. Byen har mange kjøpesentre og jeg har også sett flere manga og anime butikker. Alle er hyggelige selv om de kanskje glor litt mye på meg, men det er forståelig. Mange har aldri sett en utlending før...

I går var vi ute og spiste ramen (som i Naruto) og dagen før det besøkte vi skolen. Japanerne har fri fra skolen nå, men det var likevel mange elever som var der for å øve med klubber osv. Fikk egentlig ikke vite noe spesielt på skolen, hadde trodd de kom til å spørre oss om hvilke fag vi ville ha osv. Men neida, de satt bare og diskuterte hvilke busser vi skulle ta og om vi hadde tenkt på hvilke klubber vi vil joine. Jeg tenker på teseremoni og enten kalligrafi eller ikebana (kan velge to), men drama høres også fristende ut. Hva mer skjedde? Jo jeg prøvde skoleuniformen og den var altfor stor slik jeg fryktet. Den skulle liksom være tailor-made (sydd til meg), noe den absolutt ikke var. Jeg hadde sendt målene mine i tro om at de kom til å sy den om til meg, men neida. De hadde bare tatt en størrelse som viste seg å være altfor stor. Vertsmor sa til dem at hun trodde at M kunne være passelig (en M er det samme som en norsk S), men de ristet på hodet og sa at jeg måtte ta mål på nytt. Veldig unødvendig.... er det ikke bare å prøve andre størrelser da? Japanske privatskoler altså. Det samme skjedde med amerikaneren, så vi må begge tilbake til skolen før åpningsseremonien. Fikk også prøve sportsklær og sko som jeg må ha i S faktisk. Ellers fikk vi veldig mange gaver. Og da mener jeg mange! Selv vertsmor ble overrasket da rektor tok frem gave etter gave. Bamsen dere ser på bildet under er maskoten til skolen, og den har på seg jentenes sommeruniform. 

Ellers skal jeg til Niigata-shi (prefekturhovedstaden) på lørdag og tenker å skrive et innlegg til før det. Kråkene her er foressten sykt skumle, de er mye større og lager helt rare lyder. Dere som har sett Naruto husker sikkert kråkene/ravnene som sier "aho" (betyr idiot eller dum på japansk)? Ja, det er sånn de høres ut her.

#utveksling #japan

Skoleåret i Japan

wanderlust | via Tumblr

Hei!

Det er sikkert en del som lurer på hvordan skoleåret er, siden det begynner sent i mars/tidlig i april. En del rundt meg spør om jeg får sommerferie eller om man har det i januar-mars f.eks. Jeg har ikke noe konkret svar på hvorfor skoleåret begynner på den tiden, det er jo forståelig i f.eks. Australia og land i Sør-Amerika siden årstidene er omvendt for dem. Uansett er det i april sakura 桜 (kirsebærtrær) begynner å blomstre, og det skal symbolisere en ny start. Så er det noen spesielle ting som skjer i Japan i løpet av året?

6 april - Første skoledag

Jeg begynner ikke på skolen før sjette april, noe som betyr at jeg får hele to uker sammen med vfamilien før det. Skal nemlig ikke komme til familien før den 22 , da jeg er i Tokyo de første dagene sammen med andre utvekslingselever. 

29-5 mai - Golden Week

Denne uken har flere dager som er til ære for ulike keisere, grunnlovsdag osv. Vmor snakker om å dra en tur til Tokyo i denne uken, gleder meg virkelig!

4 juli - 24 august -Sommerferie

Dette er sommerferien; ikke så mye kortere enn den jeg har i Norge. Har ingen konkrete planer denne ferien, men vmor snakker om å kanskje dra på telttur?

23-27 september - Okinawa med skolen

Vil ikke akkurat kalle dette en "ferie" (har ingen anelse om hva vi skal gjøre der), men jeg og hele klassetrinnet reiser til Okinawa. Har skrevet et innlegg om dette her.

Sports day, Cultural Festival

En eller annen dag skal skolen min ha Sports Day, noe de fleste japanske skoler har (i hvert fall de jeg har hørt om). Her har man ulike konkurranser innen sport og venner og beskjente kan komme og se på. Man kan også stå og heie eller bidra på andre måter med kakesalg osv. Tror jeg tilhører den sistnevnte kategorien ;)

Japanske skoler har også noen slags "kulturfestivaler", og dere som ser anime har sikkert stor kjennskap til det. Her viser elevene frem sine kreative og kunstneriske evner, og det er mye forskjellig en kan gjøre. Venner, familie og bekjente er også inviterte og kan oppleve alt fra maidcafe, skuespill, korps, band, spøkelseshus til kalligrafi. Det er ofte slik at hver enkelt klubb og hver enkelt klasse har sine ting de viser fram. Tror virkelig dette er noe for meg, liker godt å være kreativ. Det kan også bli et avbrekk fra skolen og en sjanse til å bli bedre kjent med andre.

25 desember - 7 januar - Vinter/"jule"ferie

Ja, det stemmer! "Jule"ferien starter ikke før den 25 desember, noe som betyr at jeg er på skolen på selveste julaften! Julen er ikke en særlig stor ting i Japan og jeg har alltid visst at den vil være annerledes - og det vil den virkelig nå. Kanskje det er en god ting? Jeg er sikker på at vfamilien finner på noe gøy uansett. Den nåværende keiseren har (heldigvis for meg) bursdag den 23 desember, så kanskje jeg har flaks og faktisk får fri den 24? Det vil også være en del andre fridager rundt omkring, men det får jeg ta som det kommer. Uansett betyr ikke annerledes nødvendigvis noe dumt. Jeg vil nok oppleve så mye fint i løpet av året! 

24 dager igjen....

 young and beautiful.. | via Tumblr

#utveksling #japan 

Counting down the days for Japan

Hei! 

Nå er det bare 49 dager igjen! Altså er det bare litt mer enn to måneder og to uker til jeg sitter på flyet til Japan. Tiden går veldig fort, har jo fremdeles mye å gjøre på skolen. I det siste har jeg snakket mye med vmor Yuuko, hun er så utrolig søt. I dag har vi snakket mye på facebook, og hun begynte endelig å skrive japansk til meg! Var nesten litt redd for at hun bare ville øve på engelsken sin. Hun har fortalt meg en del om ting vi skal finne på i løpet av året, og jeg gleder meg skikkelig! Det er store deler av året jeg ikke vet hva som vil skje, vet bare at jeg skal gå på skole. Nå skal jeg i hvert fall skrive litt om ting jeg vet om, og som jeg gleder meg utrolig mye til. Egentlig er jeg fornøyd bare jeg kommer meg til Japan, er samme det hvor jeg drar.

18-22 mars - TOKYO - Jeg ankommer Japan og er på orientering 

Tokyo Tower - 東京タワー |

Den 18.mars setter jeg kursen mot Japan og skal først være i Tokyo noen dager. Den 19 kommer folk fra hele verden som også reiser med AFS til Japan, og disse blir spredt til tre byer: Osaka, Nagoya og Tokyo. Den nærmeste byen for meg er Tokyo, så jeg skal være på den orienteringen. Det kommer hvert fall 150 stykker, så det hadde vært umulig å finne et sted i Tokyo for alle sammen. Disse dagene skal vi få en del informasjon, lære litt japansk og bli kjent med andre i samme situasjon. Hvem vet, kanskje jeg får meg venner fra hele verden? Jeg vet ikke om vi får lov til å dra rundt i Tokyo, men det får jeg mest sannsynlig sjansen til senere. Etter dette får jeg møte vfamilien min.

 

April - NAGAOKA - Skolen begynner

Untitled

Rundt den 6. april begynner jeg på skolen, noe jeg tror kommer til å bli kjempespennende! Jeg får gå med den fine uniformen min og lære enda mer japansk. Har enda ikke bestemt meg for hvilke klubber jeg vil bli med i, skulle gjerne vært med i alle. Gleder meg til å se hvordan den japanske skolen er :)

 

Juli og August - NAGAOKA - Sommerferie og festival

(10) Tumblr

Jeg vet ikke om jeg skal noe spesielt sted i sommerferien. men vmor har snakket mye om at vi bør reise så mye som mulig. Det blir ikke så veldig varmt i Nagaoka, men det er likevel ganske greit med tanke på at jeg senere skal til Okinawa. Rundt den 3-4 august er det en stor festival her i Nagaoka som er kjent over hele Japan. Vmor fortalte at fyrverkeriet er utrolig stort og vakkert og at man går med kimono (yay!).

 

September - OKINAWA - Skoletur

Okinawa

Den 23. september drar jeg på en fire-dagers tur til Okinawa. Har skrevet om dette tidligere, men Okinawa har flere kjente bygninger, verdens nest største akvarium og nydelige akvarium. Jeg vet at man drar på flere små skoleturer i løpet av året, men dette blir den lengste turen da man må fly og betale ganske mye for å være med (det må jeg også...). Jeg er veldig heldig som får reise dit, da Okinawa-prefekturet består av flere ganske avsideliggende øyer.

 

November - KYOTO - Tur til Kyoto og 18 ÅR!

 sakura on the water

Vmor fortalte meg i dag at de planlegger å reise dit på denne tiden. Kyoto er kjent for å ha noen av de vakreste templene i Japan, og det er også her man finner de fleste geisha. Dette stedet er virkelig drømmebyen for meg; den er full av tradisjoner og flotte bygninger. Mange av templene er på UNESCO World Heritage og byen er kjent for harmoni mellom det moderne og tradisjonsrike. Mener også å ha lest at Kyoto tidligere var Japans hovedstad. Ellers blir jeg 18 år i Japan, noe som dessverre ikke er stort i Japan da man ikke er myndig før man er 20. Tror uansett det blir flott å feire denne dagen mens jeg er i landet jeg alltid har drømt.

 

TOKYO, DISNEYLAND OG ANDRE PREFEKTURER

♡

I løpet av året blir det mest sannsynlig flere Tokyo-turer, da en av vbrødrene mine studerer på et universitet her. Det tar heller ikke så lang tid med shinkansen/lyntog, og jeg skal uansett være der i noen av de første dagene i Japan. I Tokyo kan man besøke både Disneyland, Sky Tree (634 m høyt tårn! Har selv vært øverst i Empire State Building, men det er visst ingenting i forhold), Shibuya, Akihabara og mye mer. Ellers blir det nok flere turer i løpet av året, men jeg vet ikke hvor eller når. Er utrolig fornøyd uansett hvor og når jeg får dra! Tenk at jeg er så heldig at jeg kan få oppleve alt dette!

 

#utveksling #japan

 

hits