4 måneder etter (SiljeiJapan)

4 måneder etter

Hei!

Jeg ser at det fremdeles er noen som titter innom , og det synes jeg er veldig hyggelig. En del sletter bloggen sin etter utvekslingsåret, men jeg vil la min stå åpen til både framtidige utvekslingselever og andre nysgjerrige. Noe jeg også har reagert på er at mange slutter å blogge etter de har kommet hjem, men det er forståelig. Likevel husker jeg selv at jeg savnet å høre om motsatt kultursjokk, tiden videre og tanker en har gjort seg i ettertid. Derfor vil jeg at denne bloggen skal være det jeg savnet, og kommer derfor til å publisere en del innlegg framover. Det kommer til å være alt fra omvendt kultursjokk til den japanske kulturen, og jeg håper også at dere lesere kan komme med tips. Kom med hva som helst :-)

Det har nå gått fire måneder siden jeg kom hjem, og tiden har virkelig flydd! Jeg valgte å fortsette der jeg "slapp", altså i Vg2. Kunne tatt tredje klasse som privatist, men da måtte jeg ha tatt noen eksamener om høsten, slik at jeg uansett ikke kunne kommet inn på videre studier før neste år uansett. Så jeg har hatt et rolig halvår der jeg kun har hatt noen få fag, og det har gått fint. Likevel må jeg innrømme at det var hardt i begynnelsen, ikke bare pga. det sosiale men også skole i seg selv. Ting gjøres veldig annerledes enn i Japan, og hver minste ting overrasket meg. 

Det jeg likevel slet mest med, var nok omvendt kultursjokk. Det høres merkelig ut, ikke sant? Men det er faktisk svært vanlig, selv om det snakkes lite om. De fleste vet at å dra til et annet kontinent blir litt av et sjokk, men få tenker over at det faktisk kan skje når man reiser andre veien også. Man har begynt å venne seg til ting i vertslandet, kommet inn i en rutine og funnet sin plass. En del har også tilpasset seg og forandret seg for å passe inn, og for å møte normene i landet. Jeg er f.eks. svært vant til å være en del av et hierarki, der jeg står langt nede fordi jeg i de fleste tilfeller er yngre enn de jeg snakker med. Det var vanskelig for meg å forstå i begynnelsen, men etter hvert ble jeg vant til det og lærte å snakke formelt til de som var eldre / høyere status, og innrette meg etter det de sa. Dette gjaldt spesielt lærere og andre jeg møtte utenfor vertsfamilien. Dette var ikke akkurat noe jeg var enig i, men tilpasset meg til for å passe inn.

Da jeg kom hjem til Norge var det derfor et stort sjokk å se at man kunne heller diskutere seg i mellom, og at man ikke nødvendigvis ble sett opp til på grunn av alder eller status. Jeg har ikke noen problemer da det gjelder familie, da man som oftest behandler dem på noe lunde lik måte som i Japan. Etter min erfaring er man kanskje enda mer direkte med hverandre i Japan, da man tuller mye seg i mellom. Likevel merker jeg at når jeg f.eks. snakker med lærere er det vanskelig for meg å protestere, si nei til noe eller si min mening direkte. Nå er det ikke slik med alle lærere i Japan, men jeg merket det med en del av dem. 

Jeg merker at jeg har fått et nytt blikk på ting, og at jeg tenker annerledes. I begynnelsen følte jeg at jeg ikke passet inn, og at jeg reagerte på ting ingen andre brydde seg om. Jeg er f.eks. vant til at i Japan er man litt direkte når man snakker om andres utseende, mens her er det ikke akseptert i like stor grad. Andre ganger ble jeg fornærmet over ting nordmenn sa, og visste ikke hvordan jeg skulle svare. Ting har heldigvis begynt å komme på plass nå, men jeg bærer fremdeles mye av det japanske i meg. Jeg prøver å bruke det på gode måter, og folk blir som oftest positivt overrasket. 

Et tips jeg ofte får er å ta kontakt med andre som har vært i Japan, men dette har vist seg å ikke være så lett. Har møtt en del på min alder som har vært på ferie der borte, men dette var kortere opphold. Det er ingen hemmelighet at man ikke får samme innblikk som turist, så de og jeg har hatt svært forskjellige opplevelser der. Ellers har jeg møtt diverse voksne som har vært i Japan med jobben under lengre opphold, men de har også en litt annen opplevelse av Japan. De er eldre enn meg, og har opplevd at de som oftest har samme rang som sine medmennesker i Japan. Jeg, som sto langt nede i hierarkiet, kjente meg ikke så godt igjen. Hierarkiet i Japan er ganske komplisert, så jeg kan evt. skrive et innlegg om dette. Det er viktig å få med seg.

De fleste flytter til utlandet for første gang når de drar på utveksling, og det er vanskelig å vite hva som kommer til å skje. Mange får også den samme følelsen når de skal hjem igjen, siden de nå har vært i vertslandet så lenge. Mitt tips er å like vel være sosial, og prøve å gli inn i hverdagen igjen. Etterhvert vil alt virke som før, men samtidig ikke. Man vil kanskje få "hjemlengsel" til vertslandet, og det kan være godt å reise tilbake dit senere. Jeg får faktisk besøka av Yuno, en japansk venninne, i juli! 

Håper folk vil fortsette å lese bloggen, og det er bare å komme med forslag til innlegg.

(Jeg ser forresten at en del bilder har forsvunnet fra diverse innlegg, skal prøve å ordne opp i det)

-Silje

#utveksling

 


  7 sommerfugler i "4 måneder etter"

Postet av: Hedda i Japan
Omvendt kultursjokk er noe dritt, men veldig interessant også. Selv føler jeg at jeg er i utlandet hver gang jeg reiser tilbake til Norge :P Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal te meg, og sier ofte ting som er okay å si i Japan, men som er frekt i Norge. Det er ikke noe gøy, men jeg ønsker deg masse lykke til å "bli norsk igjen" - selv om noe av Japan sikkert alltid kommer til å sitte igjen :)
15.06.2015, 14:22
URL: http://heddahellekalland.blogg.no
Postet av: Lise Lotte Almenningen
Kjempebra at du skriver om prosessen når du kommer hjem igjen. Kunne du tenke deg å skrive litt om det til bloggen min? Jeg vet jo bare at fenomenet finnes, men ikke hvordan det kjennes ut på kroppen.
Postet av: Caroline
Så fint at du har valgt å fortsette bloggen! Jeg savner ofte også å høre om hvordan det gikk etter hjemreisen, og det å skulle takle å gli inn i hverdagen igjen etter å ha levd i et annet land og en annen kultur så lenge. I tillegg, som jeg har kommentert her før, har du en veldig moden og reflektert måte å skrive på, og jeg gleder meg til å se hva du har å komme med framover!

Veldig fint å se at du har det bra og begynner å komme inn i ting igjen hvertfall! :)
16.06.2015, 00:05
Postet av: Maria
Kan du skrive litt om Rilakkuma? Hva du kjøpte osv..

PS. Er Mimi i Japan?
21.06.2015, 15:31
Postet av: Silje
Maria: Jeg kan legge ut litt innkjøp ja :)

Hva mener du? Eneste "Mimi" jeg har nevnt er en katt haha... Hun er katten til den siste vertsfamilien jeg hadde i Japan, og ja så hun er fremdeles der ;)
22.06.2015, 18:52
URL: http://siljeijapan.blogg.no/
Postet av: Tiril
こんにちは!

Har fulgt bloggen din og jeg synest du er super flink som dokumenterer reisen din og hva du har opplevd:)

Jeg er en 16 år gammel jente som skal begynne på videregående om bare noen dager. Gjennom hele livet har jeg alltid likt språk og andres kulturer og nå har jeg prøvd og lære meg japansk på egenhånd i nesten ett år ;)

Har egentlig alltid synst at Asia var veldig spennende for det var så langt vekke og den vanlige syden-turen for ola-kari-nordmann gikk ikke lenger en til syden :))

Det er vanskelig å gjøre noe slik på egenhånd, men med hjelp av internett og bøker kan jeg nå ひらがな , カタカナ og rundt sånn ca 30-40 kanji. Jeg kan nok holde en ganske normal samtale, men utenom det så kan jeg ikke så stort mer. Det kan være litt vanskelig til tider siden ingen rundt meg holder på med det samme, men heldigvis har jeg støttende familie og venner ;)

En av drømmene mine har alltid vært å dra på utveksling. I lengre tider tenkte jeg på å dra til USA, men innerst inne så vil jeg dra til Japan! Jeg vil lære språket, se nye ting og oppleve en helt ny kultur. Jeg vil ut på eventyr samtidig som jeg lærer et språk :)

Men, jeg er sååå redd for å dra ifra alt og alle. Jeg tror grunnen til dette er at jeg ikke vet så veldig mye om hvordan hele «dra-til-japn-som-utviklingsstudent» begynner! Altså hvis jeg vil dra hvor går jeg? Hvem bør jeg snakke med? Hvilket selskap? Har så mange spørsmål som jeg ikke finner svar på:(

Har også tenkt tanken på å ta noen år i Japan etter Videregående og studere, men dette er ikke bestemt helt ennå :)

Har du noen svar til en som virkelig trenger det;)? Ååå, ble hvis litt langt dette her :S

Hilsen språk-nerden : D
16.08.2015, 13:31
Postet av: Silje
Tiril: Hei! Tusen takk for det! :) Har dessverre ikke vært så flink til å skrive videre etter jeg kom hjem, vet at mange har kommet med spørsmål som de ønsker svar på. Vil jo inspirere andre og hjelpe dem!

Så spennende! Ble veldig glad av å høre dette, flere burde virkelig få øynene opp for Asia. Det høres ut som om du kan stort sett det samme som da jeg dro, og det er kjempebra! En del kunne bare noen få ord, men de lærte fort de også og ble veldig flinke. Jeg skjønner at det er frustrerende å ikke ha noen å øve med, men det er bra at familien din støtter deg!

Jeg tror du får en helt super opplevelse hvis du drar! Og det på mange måter. Du kommer til å få et unikt innblikk i kulturen, noe man ikke har så mange muligheter ellers. Japan er et land en virkelig må oppleve fra innsiden for å forstå, altså ved å omgi seg ved japanere og prøve å leve mest mulig som dem. Du vil finne mange likheter, men samtidig ting som er annerledes enn hjemme.

Jeg dro gjennom en utvekslingsorganisasjon som kalles AFS. Da drar du i mars (det japanske skoleåret begynner i april), og kommer hjem i februar. De andre selskapene er YFU (avreise i mars, anbefales virkelig! Min venninne reiste til Japan med dem: lostname.blogg.no), Explorius (velg mellom avreise i august eller mars) og Rotary (de tilbyr også avreise i august, tror jeg). De fleste drar i mars og kommer tilbake i februar, for det er da lettere å følge den japanske skolen.

Hvis du tenker på avreise i mars, kan du reise midt i Vg1 eller midt i Vg2 (kommer litt an på når du fyller 18). Dette er vel noe av det du bør bestemme deg for nå, for fristen til å reise midt i Vg1 går snart ut. Du fyller ut søknad med blant annet uttalelser fra lege, skole, foreldre samt et brev du skriver til vertsfamilien (på engelsk). Dette tar nokså lang tid, og er noe man bør begynne med fortest mulig. I løpet av søknadsprosessen må du gjennom et hjemmeintervju, men det kommer til å gå helt fint :-) Husker at jeg var kjempenervøs, men de fra organisasjonen var veldig greie og det føltes komfortabelt.

Vil også anbefale deg å gå til rådgiver på vgs, h*n kan hjelpe deg om du skulle ha noen spørsmål om søknaden. Det er også viktig om du ønsker å få året godkjent, men jeg har dessverre hørt om ganske få som har fått til dette. Skolesystemet i Japan er veldig annerledes, og det kan lett oppstå hull. I tillegg kommer du hjem midt i året, og må nok ta en del privatisteksamener hvis du ønsker å ikke måtte gå et år ekstra på vgs. Jeg har valgt å gå et år ekstra, og det er virkelig null problem! Fikk godkjent en del fag fra Japan, så jeg har lite fag og kan fokusere på dem. Det er også lettere å oppnå bedre karakterer, istedenfor å stresse for å bli russ med ditt kull. De fleste begynner ikke rett på universitetet uansett, og du kommer til å få en opplevelse som gjør at det er verdt med et ekstra år. Jeg vet om folk som har vært i engelskspråklige land som også har valgt å gjøre dette, for andre som slapp å gå et ekstra år har hatt store problemer med en del fag og ikke fått så gode karakterer som de ønsket. Dessuten er det kjekt å bli kjent med nye folk, og jeg trives veldig godt i den nye klassen. Som de fleste mistet jeg mye kontakt med de i min gamle klasse, og det var egentlig ganske greit å begynne i en annen da jeg kom hjem.

Bare spør i vei :-D Synes det er kjempekjekt at folk leser bloggen og er interessert! Jeg holder på med en del innlegg, men samtidig har jeg en stor opprydning når det gjelder bilder på bloggen (nesten alle har forsvunnet av en eller annen grunn?). Og ja, Vg3 er travelt som du sikkert vet. Men det er alltid koselig med spørsmål og de skal jeg ta meg tid til å svare på!

Lykke til!
Hilsen Silje
20.08.2015, 21:38
URL: http://siljeijapan.blogg.no/

Send en sommerfugl

hits