Å komme hjem (SiljeiJapan)

Å komme hjem

Hei!

Den 7.februar satte jeg kursen for et hotell i nærheten av Narita, altså flyplassen. LP-en min (som jeg hadde bodd hos i tre uker), fulgte meg til togstasjonen der jeg tok flybuss videre. 

Viser ycatから成田へ.JPG

På bussen

Mange folk fra mitt lokallag møtte opp og vinket i vei da bussen kjørte. Koselig! 

Jeg bodde som sagt hos min LP den siste tiden, selv om jeg gjerne skulle bodd lengre hos min egentlige vertsfamilie. Dessverre var de nesten ikke hjemme den siste tiden pga. sykdom i familien, og jeg hadde ikke noe valg. Det var tungt å flytte, men etter hvert ble jeg godt kjent med LP og familien hennes, og de var alle kjempehyggelige. Savner dem også.

Viser DSCF2478.JPG

Oss! Datteren deres skal gifte seg i mars, ønsker henne lykke til!

Da vi kom fram til flyplassen møtte vi en del utvekslingselever, og skulle dra videre med dem til hotellet. Det viste seg å bli litt vanskelig da de AFS-frivillige gikk feil flere ganger, men vi kom oss til riktig sted til slutt. Narita er en stor flyplass og det er vanskelig å finne fram, og det gjorde ikke lettere at alle hadde så mye bagasje. På hotellet slappet vi litt av, før det var middag. Jeg var så heldig at jeg kom på rom med to norske, og det var de to jeg har møtt ofte mens jeg har bodd her (de bodde i Tokyo, så det var ikke så langt unna).

Under middagen møtte jeg Jacob og de andre fra Nagaoka igjen! Har savnet dem veldig mye, og spesielt Jacob var en utrolig god støtte. Det var godt å snakke med ham igjen, selv om jeg fikk høre litt triste nyheter. Han har ikke hatt det så bra der han heller, og det gjorde ikke det lettere at AFS Nagaoka hele tiden snakket stygt om meg til ham. Når man hører slikt over lang tid er jo det utrolig belastende. Er lei meg for at de har prøvd å komme imellom oss to, og ødelegge vennskapet til meg og Jacob. Og ja, det har blitt påvirket. Heldigvis ble det en hyggelig kveld, og jeg føler at mye er som før mellom oss, selv om det har gått lang tid. Han ga meg en liten gave og vi hadde det fint sammen. Det var ikke godt å høre om hva flere i AFS Nagaoka har drevet med mens jeg var borte, men jeg er glad jeg fikk møte Jacob igjen.

Jacob og Kabu

Flere av de norske :) 

Etter middagen var det en liten samling, og der fikk jeg endelig møte resten av de norske. Fire av dem har bodd så langt borte at jeg ikke hadde sett dem i hele år, men det føltes likevel som om vi aldri hadde vært fra hverandre. Vi er en veldig sammensveiset gjeng, og har på en måte vært sammen om dette selv om vi alle har bodd langt fra hverandre.

Hele gjengen

Etter samlingen var jeg litt sammen med Jacob og gjengen fra Niigata og Nagaoka igjen, og la meg ganske sent. Det ble kun tre-fire timer søvn den natten, da de i rommet ved siden av snakket i vei og stresset med kofferter. 

Om morgenen fikk jeg en koselig overraskelse:

Jeg fikk dette fra en utvekslingselev jeg møtte for et halvt år siden, utrolig hyggelig fyr. Vi har hengt litt sammen med andre utvekslingselever, og ofte snakket på Facebook siden. Jeg hadde lovet ham at jeg skulle fortelle hva som hadde skjedd når året var over, og dette hadde han husket på. Så siste kvelden fortalte jeg ham alt, og vi snakket også om andre ting, som håp for fremtiden, hjemlandene våre og Japan generelt. Han må være en av de greieste jeg noen gang har møtt! Så morgenen etter kom han på døren med sjokolade og brev. Jeg lette etter ham etterpå for å gi ham noe tilbake, men da hadde han allerede dratt til flyplassen. Det ble i hvert fall en fin avslutning på året.

Så vi koste oss med sjokolade og te

Rundt kl. ti på formiddagen dro vi til flyplassen, der vi måtte vente i åtte timer til. Ja, du hørte rett, for flyet vårt gikk ikke før kl. seks om kvelden! Skjønner ikke hvorfor, da det gikk fly dit flere ganger tidligere på dagen, men slik var det altså. Så vi ble sittende der hele dagen og man ble jo sliten før reisen i det hele tatt hadde begynt. Det gjorde det ikke noe bedre at jeg omtrent ikke hadde sovet kvelden før. Derfor var alle ganske overtrøtte, men vi hadde det i hvert fall gøy med kortspill og japansk snacks.

AFS var ikke glade for at vi satt i ring på gulvet, så jeg hentet fram kofferten min slik at vi kunne sitte på den. Det nektet de meg, selv om jeg sa at det var jo min koffert og mitt problem om noe skjedde med den, men det brydde de seg ikke om. Hvorfor var de så opptatte av at vi ikke skulle sitte slik? Fordi vi skilte oss ut, og hvis folk så de kunne de tenke at AFS passer ikke på elevene sine, de sitter jo på gulvet, har de ikke lært noen ting? Jeg tror nå at folk flest ikke ville bry seg, men samtidig har jeg lagt merke til at i Japan dømmer man folk som en gruppe, og ikke individer. Det er også kun en måte å gjøre ting på, og er det f.eks. ikke stoler så står man. Mens vi nordmenn prøver å være oppfinnsomme og drar frem kofferter, så blir ikke det sett på som en god ting her. Man skal gjøre det samme som alle andre og ikke tenke på andre måter. Det er regler for hver minste ting, noe jeg synes var litt greit i noen tilfeller, men ellers kanskje ikke.

Syv nordmenn vakte mye oppsikt, og vi oppdaget at en asiatisk mann drev og filmet oss! Utrolig ekkelt.

Da vi endelig skulle sjekke inn fikk vi beskjed om at det ene flyet hadde blitt kansellert. Dette var krise fordi vi har tre mellomlandinger, og det blir mye tull om vi plutselig ikke rekker noen av flyene. Dette var altså det flyet som skulle gå fra Hong Kong til London, og de fikk til slutt ordnet det slik at vi skulle ta et tidliger efly med et annet selskap.

Etter fem timer landet vi i Hong Kong, og da var det bare å komme seg til neste fly. Noen fra flyselskapet kom for å følge oss, og de gikk så fort at vi måtte løpe for å holde følge. Det bar i gjennom sikkerhetskontroller, tog til neste terminal, og store folkemengder. Da vi kom fram til gaten viste det seg at vi ikke hadde trengt å skynde oss i det hele tatt, for flyet var forsinket med en halvtime og de hadde ikke begynt ombordstigningen en gang.

Flyet til London tok over tolv timer, og det ble som vanlig ingen søvn på meg. Det var likevel en trivelig flytur, b.l.a fordi det var morsomt å følge med på de andre passasjerene. De fleste på flyet var kinesere, og de bestemte seg for å ha fest bakerst i flyet. Det var fram med nudler, sjokolade, og de gikk rundt, pratet høyt og spiste. Mange stilte seg i dokø, spiste, gikk inn, og så ut igjen for å spise. De tok seg virkelig til rette.

På flyplassen i London måtte vi vente i fem timer...

Og så bar det endelig videre til Oslo

Hjem til snøen...

På flyplassen møtte snille mormor meg, og vi spiste middag sammen. Så bar det gjennom reisens fjerde sikkerhetskontroll, og videre til Bergen. Der ventet resten av familien og min bestevenninne. Det var kjempekoselig å se alle sammen igjen!

Og nå har jeg vært hjemme i to uker. Hvordan føles det? Jeg vet rett og slett ikke. Det føles som om en del av meg er her, mens en annen er i Japan. Jeg vet ikke om den delen som er i Japan noen gang kommer tilbake, og om jeg vil det. Kanskje er det slik det må være.

Har kun vært innom skolen en gang for et møte, og ellers har jeg bare vært hjemme og møtt noen venninner. Tar et steg av gangen, for merker at det er slitsomt å være ute blant folk. Alt er så annerledes, og jeg legger merke til hver minste ting. Det begynte i London da vi ble så forskrekket over at nesten ingen var asiatiske, at vi måtte snakke engelsk, ingen forsto japansk, hvordan folk stilte seg i køer, snakket og alt egentlig. 

Sakte men sikkert blir jeg nok vant til det, og jeg vil nok komme inn i det til slutt. Likevel føler jeg at jeg ikke hører til her, og det gjør jeg heller ikke i Japan, men at jeg er et sted mellom de to landene. Jeg er strekt ut mellom dem, og blir dradd fra side til side. Slik vil det kanskje alltid være.

Jeg har tenkt mye på hva jeg har opplevd, og ønsker å i hvert fall kunne hindre at noen må gå igjennom det samme. Derfor tenker jeg på å bli LP/kontaktperson i AFS, og kanskje vertsfamilie (aller helst for en japansk elev) :)

Takk til alle som har vært med på denne eventyrlige reisen! Setter stor pris på alle fine kommentarer og støtte!

#utveksling


  8 sommerfugler i "Å komme hjem"

Postet av: teenstyles
så fine bilder:) gjerne kom innom min blogg
22.02.2015, 13:53
URL: http://http://teenstyles.blogg.no
Postet av: cakemistress
for en herlig blogg du har! gleder meg til å se mer av denne :D
22.02.2015, 14:02
URL: http://cakemistress.blogg.no
Postet av: Caroline
Tusen takk for at du har delt opplevelser og erfaringer gjennom hele året! Du skriver så godt og reflektert om kultur, utveksling og opplevelser, og det har virkelig vært fint å fått følge bloggen din. :)

Håper du ikke legger den helt død, selv om du er tilbake i Norge igjen!

Lykke til videre!
23.02.2015, 12:00
Postet av: 95
Måtte du lære deg japansk før du dro? Eller snakket du også engelsk? Hvor gode er folk fra japan i engelsk? Jeg kan ikke et eneste ord på japansk, men er veldig flink i engelsk. Har veldig lyst til å dra på ferie dit, men hindrer dette meg i å komunisere med andre?
15.06.2015, 10:42
Postet av: Silje
95:
Hei og takk for kommentar :)
Jeg lærte meg litt før jeg dro, men dette var ikke et krav. Siden jeg skulle bo fulltid hos vertsfamilier var dette likevel en fordel, og jeg er glad jeg lærte meg det.

Engelskkunnskapene kommer helt an på hvor du er i landet, men jeg tror ikke det er et så stor hinder for kommunikasjon. De fleste andre utenlandske jeg møtte på (altså folk som ikke var utvekslingselever, men turister og lignende) kunne ikke et ord japansk, men klarte seg fint. Man finner alltid noen i nærheten som kan litt, ellers går det fint med mimikk og ansiktsuttrykk haha. Du trenger ikke være bekymret, i de fleste situasjoner turister møter på skal enkel engelsk gå fint.

For meg derimot var det viktigere å kunne japansk, da jeg bodde hos vertsfamilier og kom opp i en del vanskelige situasjoner. Der var det viktig å kunne forklare seg direkte og ordne opp, noe som var vanskelig da de fleste ikke kunne et ord engelsk. Noen forsto, men kunne ikke snakke. Dette var ganske langt ute på landet, og jeg tviler på at du skal til et sånt område. Kan se om jeg kan skrive et innlegg om dette, og evt. tips til hvordan man kan lære seg japansk.

God tur! :)
15.06.2015, 13:07
URL: http://siljeijapan.blogg.no/
Postet av: 95
Det hørtes jo ikke så værst ut:) Hvordan er det med ungdom i 20års alderen og alkohol? Jeg er veldig glad i å ta meg et par drinker på pub, men vil dette være "farlig"/ uvanlig for en ung jente som meg og noen venniner? Og hvordan er kleskoden? Er det noen klesplagg man bør unngå? Veldig lærerikt å lese bloggen din, håper det kommer mange flere innlegg!
15.06.2015, 19:57
Postet av: Silje
95: Det har jeg dessverre svært lite erfaring med, men skal prøve å svare så godt jeg kan. Jeg var på utveksling som vgs-elev, og aldersgrensen der er 20 år for å drikke. Utvekslingsorganisasjonen min var veldig streng, og folk ble oppdaget hvis de kun tok en slurk. Så det tok jeg ikke sjansen på. Uansett møtte jeg ikke på noen på min alder som drakk, da man kan risikere å bli utvist fra skolen..

Men jeg hadde vertsøsken på den alderen og de gikk på utesteder og drakk ja :) Etter det jeg har skjønt går det stort sett i det samme som i Norge, og er ikke noen spesiell kleskode. Men må understreke at jeg så svært få med utringning, og folk pleier å dekke til skuldrene. Jeg spurte om dette, men de jeg spurte sa det var fordi de ikke var fornøyde med seg selv. Har ikke hørt om at det skal være noe farlig eller uvanlig, virker som om Japan og Norge er ganske like på det området.
15.06.2015, 22:09
URL: http://siljeijapan.blogg.no/
Postet av: Silje
95: Men jeg vil anbefale å spørre http://heddahellekalland.blogg.no, hun går på universitet i Japan og har nok litt mer erfaring enn meg :)
15.06.2015, 22:11
URL: http://siljeijapan.blogg.no/

Send en sommerfugl

hits