Begynnelsen på slutten (SiljeiJapan)

Begynnelsen på slutten

Hei!

Jeg beklager for lite blogging i det siste, men det har skjedd mye. I tillegg til mye aktiviteter med venner og vertsfamilie har jeg flyttet igjen, og fått influensa. Det har gjort veldig vondt å flytte igjen, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg gråter mye. Det er sjette gang jeg flytter nå, og hver gang har kommet veldig brått. For det første er det veldig strev med å pakke, men også vanskelig å kutte bånd og komme inn i noe nytt. Du pakker ikke bare med deg ting, men også minner og følelser. Det er vanskeligere og vanskeligere hvor lengre tid det har gått.

Vertsfamilien har blitt som en ekte familie for meg. Jeg er utrolig glade i dem, og de har hjulpet meg gjennom så mye. Det var så godt å komme inn i en vertsfamilie der jeg endelig følte meg trygg, og at ting ble noe lunde stabilt. Det første halvåret i Nagaoka var et helvete uten ende, jeg har fremdeles mareritt og er redd for å møte på menneskene derfra. Jeg møtte så mange syke mennesker jeg ikke kan fatte hvordan fikk holde på slik de gjorde. Så det var så utrolig godt å komme til et trygt, hjertevarmt og gjestfri sted. Slik det skulle være- Men jeg visste at det var for godt til å være sant. Vertsmor sin far ble plutselig veldig syk, og han har ikke lenge igjen. Derfor reiser hun og vertsfar mye til andre siden av landet for å besøke ham, og fordi de aldri vet når tilstanden hans kan endre seg vet de ikke når de må dra. Og da er det vanskelig å ha meg der. Derfor har jeg flyttet igjen, for sjette gang. Som vanlig ufrivillig.

Dette er dessverre ikke uvanlig for en utvekslingselev i Japan. Trist, men sant. Flytting er sårt, vondt og brutalt, spesielt når man får vite det et par dager på forhånd. Heldigvis får få oppleve det å måtte flytte fra andre siden av landet slik jeg måtte, på to dagers varsel var det å sende ting hjem og gjøre klar kofferten. Fikk langt i fra tatt farvel med alle de jeg ønsket. Nå vet jeg at dette får folk til nok en gang lure på alt som skjedde, og dere, det kommer ut et innlegg om det dagen jeg reiser herfra. Da skal ingen få kneble meg lenger.

Jeg har nok en gang mistet nesten all støtten jeg hadde her. Har venner og utvekslingselever jeg kan snakke med, men de er så langt borte. Vertsfamilien var alltid der med varme og åpne armer, og jeg er så glad jeg slet meg i gjennom tiden i Nagaoka for å så kunne møte dem. Attpå til dro Kristin, den andre utvekslingseleven min på skolen, hjem for en uke siden (det var hjemreise for YFU). Hun har vært en uforglemmelig venn og støtte hele veien. Og nå har jeg mistet begge. Men det er bare tre uker igjen, og jeg har klart det før. Dessuten har jeg fått den gledelige nyheten om at jeg får møte Jacob igjen, min eneste støtte i Nagaoka, da alle utvekslingselevene skal samles på et hotell dagen før vi reiser.

Over til noe av det siste jeg gjorde med vertsfamilien:

Den 3. januar hadde jeg ingen spesielle planer, så vertsfar spurte om jeg ville være med ham på "fjelltur". Det var ikke noe særlig til tur i forhold til det vi nordmenn er vant til, men er vel det nærmeste jeg har kommet så langt i oppholdet her. 

Vakre Kamakura <3 Akkurat nå bor jeg i Yokohama...

Inni disse fjellene skulle det altså være et veldig berømt tempel, kjent for et sted der man bør vaske pengene sine! Det man vasker skal nemlig bli fordoblet av det magiske vannet! Man måtte først gå på en lang sti innover i skogen, før man kom til en liten tunnel i fjellet. Vi møtte på et morsomt dyr på toppen:

Inngangen til tunnelen

Tempelet. Lang kø for å vaske pengene

Omkuji

Vokter tempelet

Dagen etter møtte jeg Misaki og vi dro på kino i Yokohama. Vi så en japansk film som het Kuragehime, utrolig morsom! Det handlet om en jente som var veldig nerdete, og bodde i et svært hus sammen med fem andre slike (en av dem, "sjefen" får vi aldri se, hmm...) Helt siden hun var liten har hun vært veldig interessert i maneter, og drar ofte rundt på akvarium for å se på dem. Hun har dårlig selvtillit og er nærmest redd gutter, og klarer ikke snakke til dem. Så møter hun en gutt som crossdresser (kler seg ut som jente), og er kjempeinteressert i mote. Hun blir godt kjent med ham og han gir henne en makeover og prøver å forbedre selvtilliten hennes. Så finner de ut at noen prøver å stenge akvariumet på Enoshima (der har jeg faktisk vært!), og gjør alt for å hindre det. De har marked der de selger klær og lager manetbamser, og tjener en del på det. Til sist lager de moteshow med kjoler som ligner på maneter, og pengene bruker de på å kjøpe akvariumet. Hadde ingen problemer med å forstå filmen, deilig! (det var ingen undertekster så klart)

Yokohama

Mummitrollet-drinker

Lunsj

Etter lunsjen dro vi på en morsom iskrem-bar der de sang mens de serverte kundene! Kjempemorsomt å høre på!

Min lunsj tihi

Litt senere på dagen møtte jeg Kristin, min beste støtte gjennom dette halvåret i Kamakura. Hva skulle jeg gjort uten henne! Vi dro på karaoke og sang både japanske og engelske sanger for full hals.

Med melonbrus nam nam

Helt til slutt dro vi innpå en av disse crazy game centrene, der de spiller utrolig høy musikk og har alle slags rare spill. Vi måtte jo inn dit en gang!

Så over til den 7.januar, da jeg dro til Harajuku med de to norske Cornelia og Thea! Harajuku er kjent for å være stedet der folk med alle slags stiler samles, og man finner også mye interessant i butikkene for å si det sånn. Ble en del der ja!

Vi kjøpte også noen veldig gode crepes:





Sånn spiste jeg og Thea

Vi fant en Helly Hansen-butikk! Norwegian pride!


Kafé

Jeg fikk kjøpt litt av hvert i de morsomme butikkene i Harajuku, b.l.a en lolitakjole, som jeg har tenkt på veldig lenge:


Så da er jeg liiiitt mer klar for Desucon

Dagen etter begynte skolen, og ting ble litt mer normalt (selv om ting er aldri helt normalt i Japan). Mye av tiden var preget av at Kristin skulle dra, og jeg ble glad for å se at folk tok en skikkelig farvel med henne og at hun fikk så mange gaver. Det fortjente hun! 

Lørdagen var det AFS farvel-"party". Vi fikk en del informasjon om hjemreisen, og tips om pakking. Ellers var det spising og ganske mange taler, og ja, jeg holdt en jeg også. Folk ble veldig imponerte, og jeg synes jeg fikk tankene mine bra fram. Kan godt oversette den og legge den ut her, da den beskriver mye av det jeg føler med tanke på hjemreise.

Etter det dro jeg til en AFS-dame, hun var veldig hyggelig og hadde amerikansk mann. Om søndagen dro jeg på karaoke med Yuno, og var også innom en tebutikk for å kjøpe utstyr til teseremoni. Så nå kan jeg øve på det hjemme :)



Karaoke






Om mandagen skulle jeg etter planen videre til kontaktpersonen min, men jeg hadde influensa så ble liggende der helt til fredagen. Da var det å pakke seg inn i hettegensere og jakker, ta taxi til Yokohama. Der er jeg nå, og skal nok være til jeg reiser hjem. Sukk. Savner vertsfamilien nå. Blir helt deprimert av å se på all bagasjen her inne, og tenke på at det er helt tomt der. Skal på middagsbesøk og slikt fremover, men å sove der blir vanskelig. AFS har så strenge regler for det, og det er så vanskelig når vertsfamilien plutselig må reise bort. 

I morgen var planen å dra på Ghibli-museum, der jeg allerede har betalt for billett, men fikk ikke lov til å dra av kontaktpersonen min. Så det blir en dag til med å gjøre ingenting, og føle at jeg sløser bort tiden. Er bare tre uker igjen, og jeg trenger hver dag. Men jeg har ikke krefter til det, nå kommer bare alt det med Nagaoka tilbake, morfar, vertsfamilien, og alt er kaos. Skal lade opp en siste dag, så er det full fart!

Men jeg vil ikke hjem.

#utveksling

 


  1 sommerfugler i "Begynnelsen på slutten"

Postet av: mm
Vondt å høre at du nå igjen måtte flytte. Det er helt sikkert leit for v.fam din også å miste deg...

Igjen mange flotte bilder du har lagt ut , man blir sulten av å se på så mye god mat. Nydelig kjole du har kjøpt...

3 uker går fort , og her gleder vi oss MASSE til du kommer hjem ♥♥♥
19.01.2015, 10:54

Send en sommerfugl

hits