Tokyo Skytree og tur til Norge (SiljeiJapan)

Tokyo Skytree og tur til Norge

Hei!

Mye har skjedd siden sist, livet mitt har snudd seg helt på hodet for å si det sånn. Min morfar, som var syk, gikk bort en uke før jeg skulle komme for å besøke ham. Vi var veldig nære. Valgte likevel å reise hjem en tur, noe jeg gjorde i forrige uke. Nå er jeg tilbake igjen, og kommer her med litt om tiden før jeg dro og etter. Det var nemlig et stort sjokk å komme hjem, selv om det bare var for en kort periode.

1.desember og uken utover gikk veldig sakte, jeg hadde jo mye å tenke på og midt oppi all sorgen skulle jeg jo ha JLPT. Det ble noen harde dager på skolen med japanskøving, men om fredagen bestemte Kristin og meg oss for å ta en liten pause. Vi bestemte oss for å dra hit:

Tokyo Skytree, verdens neste høyeste (etter Burj Kalifa i Dubai)

Før vi skulle dra måtte vi være litt igjen på skolen, da de delte ut gratis mat! Dette var mat med lang holdbarhet de hadde på skolen i tilfelle det var et stort jordskjelv og folk ikke kom seg hjem. Siden de skulle kjøpe ny nødmat, fikk vi det gamle (som varer helt til 2017!).

Så tok vi tog til Skytree, og på veien så vi noe veldig morsomt:

Profesjonell minibank vaskedame.. de har alt i Japan!

Framme ved Skytree

634 m høyt

Først gikk vi litt rundt på kjøpesenteret, før vi dro opp i tårnet. Det var masse folk selv på en ukedag, men vi kom oss opp til slutt. 

Her ser man første dekk! Heisen gikk så fort at jeg fikk dotter i ørene

Første dekk lå på 350 m, og her fikk vi flott panoramautsikt over hele Tokyo. Det er en utrolig flott by, og jeg skulle ønske jeg kunne bo her for alltid. Føler jeg bor på en annen planet, og mange dager er harde, andre helt fantastiske. Jeg trives godt med japanere, men av og til er det godt med tid alene eller andre nordmenn. For å være helt ærlig er det da jeg kan slappe mest av, selv om jeg begynner å bli mer vant til vfamilie og skole. Kjenner bare at jeg trenger lengre tid, nå som jeg begynner å få veldig gode og nære forhold til både vfamilie (nå min japanske familie) og venner. Japanere tar lang tid å bli godt kjent med, enda lengre tid for å bli venner, da dette er noe som er veldig verdifullt for dem og ofte varer livet ut. Jeg følte at siden jeg kom til denne skolen midt i utvekslingsåret var toget gått, og at de ikke kom til å være interesserte siden jeg snart drar hjem, men slik er det ikke. Vi har blitt nære, noe jeg er glad for, men samtidig tenker jeg på de på den forrige skolen som jeg fremdeles har kontakt med. Skulle gjerne hatt mer tid med dem også.

Til venstre kan dere se Fuji fjellet

Mange julenisser overalt i Japan nå

Tempel

På det første dekket kjøpte vi billetter til andre dekk, som var på 450 m. Det var magisk å se ut mens heisen gikk opp dit, for det kunne vi ikke i den første heisen.

Her kan man se Tokyo Tower, der jeg også har vært

Etter dette gikk vi litt rundt på kjøpesentret, der det ved utgangen var et slags julemarked:

Inni kjøpesenteret gikk vi blant annet i Ghibli-butikk, Rilakkuma butikk og mange andre morsomme. De hadde alt mulig der!

Totoro

Rilakkuma

Det var en strålende dag der vi fikk gått i både morsomme butikker og sett hele Tokyo! Skal definitivt tilbake dit.

 

Dagen etter, lørdagen, dro jeg inn til LP og jobbet som en galning med japansken. Søndagen var nemlig den store dagen; JLPT! Det var en nervøs Silje som tok toget den morgenen, fordi hun ikke var sikker på verken veien dit eller japansken sin. Heldigvis var det bare å følge etter en gjeng vietnamesere, filippinere, amerikanere og folk fra mange forskjellige land. 

Det var flere saler der de holdt eksamen, alle med plass til sikkert over hundre stykker. Før prøven gikk de gjennom alle reglene på japansk, noe ikke alle forsto. Mange skjønte ikke enkle setninger som "Legg ned blyanten", så jeg lurer virkelig på hvordan de gjorde det på prøvens lyttedel om de ikke forsto det en gang. Jaja, kanskje de er gode i kanji, som ikke gikk heeeelt bra for meg, 

Reglene var kjempestrenge! Bly måtte vi ta ut av esken (i tilfelle det sto noe på den), og viskelæret kunne heller ikke ha papir rundt seg. Blyantspisser var heller ikke lov, i tilfelle det sto noe skrevet der også. Ellers var det vanlige regler som ikke lov med mobil, ingen mat eller drikke, ikke gå ut av salen under prøven osv. De var veldig strenge på juks, og hadde fjernet alle hint i salen. De skrev alt i hiragana (så vi ikke skulle få hjelp med katakana), og det var ingen klokke i klasserommet (i tilfelle vi skulle få et hint av den? hvordan det..). Heldigvis hadde jeg med min egen klokke, og det hjalp meg veldig.

Det var tre deler, og vi hadde en halvtimes pause mellom hver. Jeg ble bare sittende i salen siden jeg ikke kjente noen, så ingen andre AFSere og jeg var en av de yngste der. Vet ærlig talt ikke hvordan det gikk med meg, men jeg prøvde da mitt beste. Det var også nok et eventyr jeg fikk oppleve den dagen, det å ha eksamen i Japan. Får vite resultatet i februar.

Dagen etter, 8. desember, tok jeg fly til Norge. Turen var heldigvis ikke like lang som i mars (tre mellomlandinger!! Oslo, London, Hong Kong), var bare innom Danmark. Fløy på Sas Plus, noe som var ganske kult. Fikk mye bedre sete og fotstøtte, og setet ved siden av var ledig. Det var bare meg og mange japanske businessmenn, så det var ganske rolig der og ingen små barn som gråt. Da jeg kom frem til Danmark måtte jeg vente fire timer på flyet hjem, noe som passet dårlig med at jeg ikke hadde sovet på flyturen og klokken var tre om morgenen i Japan (og i mitt hode, mens i Danmark var det ettermiddag). Satt meg i lounge og fikk slappet litt av, før det bar hjem.

Så rart det var å komme hjem! Visste liksom ikke helt hva jeg skulle si eller gjøre, og ble helt utslitt med en gang. Jeg klarte så vidt å gå inn på mitt eget rom, for det føltes ikke som om det var mitt lenger. Det var som om jeg alltid hadde vært i Japan, og at det var en annen person som hadde bodd på det rommet i mens. Sov ikke i min egen seng siden jeg ikke hadde "kommet hjem skikkelig", så jeg var mye hos min kjære bestemor istedenfor. Virket ikke som om folk hjemme hadde forandret seg så mye (utenom utseendet da, fetterne og kusinene mine har blitt høyere osv.), men jeg følte at jeg hadde gjort det. Hun Silje som dro til Japan i mars kommer aldri hjem igjen, istedenfor kommer det en fra Japan i februar; meg. Har vokst veldig gjennom dette året, men om folk i Norge har vokst med meg, det er det store spørsmålet. 

Derfor gruer jeg meg litt til å komme hjem. Jeg føler ikke at jeg passer helt inn i Norge, og at ingen kommer til å forstå hva jeg har opplevd, og den nye meg. Kanskje gjør de det, kanskje ikke. Kommer jeg til å finne min plass igjen? Hvor er det jeg hører til? Har blitt så vant til kulturen i Japan nå, og vet at det blir vanskelig å omstille seg når jeg kommer hjem. Det er som om jeg skal ut i verdensrommet, at der kommer jeg til å sveve rundt uten å plante beina på bakken. Ja, jeg kan holde meg fast, men vil aldri kunne slippe taket og bli der. 

Å reise på utveksling er en brutal, men effektiv måte å finne ut hvem som er der for deg. Hvem venter på deg når du kommer hjem? Hvem er der for deg? Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig å holde kontakt med alle når man er i utlandet. Har erfart akkurat det. Men det at dere har lite kontakt, betyr ikke at dere ikke er ekte venner. Noen venner kan man snakke sjelden med, men når man først gjør det er alt som før og som om dere aldri har vært fra hverandre. Slik er det dessverre ikke med alle venner. Hva med de på skolen? Kan man være russ med noen man ikke har sett på så lang tid? Hvordan blir klassemiljøet? Jeg håper jeg klarer å finne min plass. 

Samtidig tenker jeg på alt det folk har opplevd uten meg. Bli 18, dra ut om kveldene, snart russ, selvstendig (er fremdeles et barn her), kjæreste, flytte ut og komme seg videre i livet. Mye av dette har jeg jo opplevd og kan oppleve igjen, men jeg føler likevel at jeg går glipp av noe. Føler meg gammel rett og slett, vet ikke hva som feiler meg? At jeg skulle ha opplevd alt dette til nå? Ønsker meg tilbake til begynnelsen av videregående, da jeg hadde så mye foran meg, og det er mye jeg ville gjort annerledes. På den tiden ønsket jeg meg tilbake til ungdomsskolen, der jeg møtte alle som er mine beste venner i dag.  På den andre siden kommer jeg meg til å ønske meg tilbake til Japan når jeg er hjemme igjen i Norge. Det vil alltid være sånn, det er livet. Man vil alltid se tilbake og skulle ønske man kunne gjøre alt på nytt. For å ikke tenke slik er det viktigere å tenke på det som skjer der og da, slik at man ikke ser så mye tilbake på det på den måten senere. En må leve i nuet, og sette pris på det man opplever der og da.

Det jeg har opplevd her kommer de hjemme (spesielt de på min alder eller eldre) ALDRI til å oppleve. Det er en unik opplevelse som mitt eldre jeg vil drømme seg tilbake til, og være takknemlig for. Da jeg var hjemme og opplevde det samme som de andre, var det jo til Japan jeg ville. Og nå vil jeg på en måte tilbake og fortsette livet mitt. Jeg er en urolig sjel rett og slett. Det de opplever hjemme, kan jeg gjøre når som helst etter dette, i motsetning til utvekslingsåret i Japan. Det skjer bare nå, og med ingen av de jeg kjenner hjemme. Jeg skulle ønske det aldri endte, samtidig som jeg vil hjem og komme meg videre.

På lørdagen dro jeg tilbake til Japan, og da ble pappa med meg! Vi dro blant annet til et veldig spennende sted jeg har tenkt på lenge! Skal skrive mer om det i morgen + tiden videre. Vi får vinterferie neste uke, og det er mye gøy jeg skal!

Nyter siste tiden her for fullt, og alt er bra her. 

#utveksling

 


 


  1 sommerfugler i "Tokyo Skytree og tur til Norge"

Postet av: mm
Joda , du passer absolutt flott inn her hjemme ,og det finner du nok ut selv også når du kommer hjem for godt !!!!!! Kos deg resten av tiden i Japan ♥♥♡♥♥♥♥
18.12.2014, 23:25

Send en sommerfugl

hits