Tokyo Skytree og tur til Norge (SiljeiJapan)

Tokyo Skytree og tur til Norge

Hei!

Mye har skjedd siden sist, livet mitt har snudd seg helt p hodet for si det snn. Min morfar, som var syk, gikk bort en uke fr jeg skulle komme for beske ham. Vi var veldig nre. Valgte likevel reise hjem en tur, noe jeg gjorde i forrige uke. N er jeg tilbake igjen, og kommer her med litt om tiden fr jeg dro og etter. Det var nemlig et stort sjokk komme hjem, selv om det bare var for en kort periode.

1.desember og uken utover gikk veldig sakte, jeg hadde jo mye tenke p og midt oppi all sorgen skulle jeg jo ha JLPT. Det ble noen harde dager p skolen med japanskving, men om fredagen bestemte Kristin og meg oss for ta en liten pause. Vi bestemte oss for dra hit:

Tokyo Skytree, verdens neste hyeste (etter Burj Kalifa i Dubai)

Fr vi skulle dra mtte vi vre litt igjen p skolen, da de delte ut gratis mat! Dette var mat med lang holdbarhet de hadde p skolen i tilfelle det var et stort jordskjelv og folk ikke kom seg hjem. Siden de skulle kjpe ny ndmat, fikk vi det gamle (som varer helt til 2017!).

S tok vi tog til Skytree, og p veien s vi noe veldig morsomt:

Profesjonell minibank vaskedame.. de har alt i Japan!

Framme ved Skytree

634 m hyt

Frst gikk vi litt rundt p kjpesenteret, fr vi dro opp i trnet. Det var masse folk selv p en ukedag, men vi kom oss opp til slutt.

Her ser man frste dekk! Heisen gikk s fort at jeg fikk dotter i rene

Frste dekk l p 350 m, og her fikk vi flott panoramautsikt over hele Tokyo. Det er en utrolig flott by, og jeg skulle nske jeg kunne bo her for alltid. Fler jeg bor p en annen planet, og mange dager er harde, andre helt fantastiske. Jeg trives godt med japanere, men av og til er det godt med tid alene eller andre nordmenn. For vre helt rlig er det da jeg kan slappe mest av, selv om jeg begynner bli mer vant til vfamilie og skole. Kjenner bare at jeg trenger lengre tid, n som jeg begynner f veldig gode og nre forhold til bde vfamilie (n min japanske familie) og venner. Japanere tar lang tid bli godt kjent med, enda lengre tid for bli venner, da dette er noe som er veldig verdifullt for dem og ofte varer livet ut. Jeg flte at siden jeg kom til denne skolen midt i utvekslingsret var toget gtt, og at de ikke kom til vre interesserte siden jeg snart drar hjem, men slik er det ikke. Vi har blitt nre, noe jeg er glad for, men samtidig tenker jeg p de p den forrige skolen som jeg fremdeles har kontakt med. Skulle gjerne hatt mer tid med dem ogs.

Til venstre kan dere se Fuji fjellet

Mange julenisser overalt i Japan n

Tempel

P det frste dekket kjpte vi billetter til andre dekk, som var p 450 m. Det var magisk se ut mens heisen gikk opp dit, for det kunne vi ikke i den frste heisen.

Her kan man se Tokyo Tower, der jeg ogs har vrt

Etter dette gikk vi litt rundt p kjpesentret, der det ved utgangen var et slags julemarked:

Inni kjpesenteret gikk vi blant annet i Ghibli-butikk, Rilakkuma butikk og mange andre morsomme. De hadde alt mulig der!

Totoro

Rilakkuma

Det var en strlende dag der vi fikk gtt i bde morsomme butikker og sett hele Tokyo! Skal definitivt tilbake dit.

Dagen etter, lrdagen, dro jeg inn til LP og jobbet som en galning med japansken. Sndagen var nemlig den store dagen; JLPT! Det var en nervs Silje som tok toget den morgenen, fordi hun ikke var sikker p verken veien dit eller japansken sin. Heldigvis var det bare flge etter en gjeng vietnamesere, filippinere, amerikanere og folk fra mange forskjellige land.

Det var flere saler der de holdt eksamen, alle med plass til sikkert over hundre stykker. Fr prven gikk de gjennom alle reglene p japansk, noe ikke alle forsto. Mange skjnte ikke enkle setninger som "Legg ned blyanten", s jeg lurer virkelig p hvordan de gjorde det p prvens lyttedel om de ikke forsto det en gang. Jaja, kanskje de er gode i kanji, som ikke gikk heeeelt bra for meg,

Reglene var kjempestrenge! Bly mtte vi ta ut av esken (i tilfelle det sto noe p den), og viskelret kunne heller ikke ha papir rundt seg. Blyantspisser var heller ikke lov, i tilfelle det sto noe skrevet der ogs. Ellers var det vanlige regler som ikke lov med mobil, ingen mat eller drikke, ikke g ut av salen under prven osv. De var veldig strenge p juks, og hadde fjernet alle hint i salen. De skrev alt i hiragana (s vi ikke skulle f hjelp med katakana), og det var ingen klokke i klasserommet (i tilfelle vi skulle f et hint av den? hvordan det..). Heldigvis hadde jeg med min egen klokke, og det hjalp meg veldig.

Det var tre deler, og vi hadde en halvtimes pause mellom hver. Jeg ble bare sittende i salen siden jeg ikke kjente noen, s ingen andre AFSere og jeg var en av de yngste der. Vet rlig talt ikke hvordan det gikk med meg, men jeg prvde da mitt beste. Det var ogs nok et eventyr jeg fikk oppleve den dagen, det ha eksamen i Japan. Fr vite resultatet i februar.

Dagen etter, 8. desember, tok jeg fly til Norge. Turen var heldigvis ikke like lang som i mars (tre mellomlandinger!! Oslo, London, Hong Kong), var bare innom Danmark. Fly p Sas Plus, noe som var ganske kult. Fikk mye bedre sete og fotsttte, og setet ved siden av var ledig. Det var bare meg og mange japanske businessmenn, s det var ganske rolig der og ingen sm barn som grt. Da jeg kom frem til Danmark mtte jeg vente fire timer p flyet hjem, noe som passet drlig med at jeg ikke hadde sovet p flyturen og klokken var tre om morgenen i Japan (og i mitt hode, mens i Danmark var det ettermiddag). Satt meg i lounge og fikk slappet litt av, fr det bar hjem.

S rart det var komme hjem! Visste liksom ikke helt hva jeg skulle si eller gjre, og ble helt utslitt med en gang. Jeg klarte s vidt g inn p mitt eget rom, for det fltes ikke som om det var mitt lenger. Det var som om jeg alltid hadde vrt i Japan, og at det var en annen person som hadde bodd p det rommet i mens. Sov ikke i min egen seng siden jeg ikke hadde "kommet hjem skikkelig", s jeg var mye hos min kjre bestemor istedenfor. Virket ikke som om folk hjemme hadde forandret seg s mye (utenom utseendet da, fetterne og kusinene mine har blitt hyere osv.), men jeg flte at jeg hadde gjort det. Hun Silje som dro til Japan i mars kommer aldri hjem igjen, istedenfor kommer det en fra Japan i februar; meg. Har vokst veldig gjennom dette ret, men om folk i Norge har vokst med meg, det er det store sprsmlet.

Derfor gruer jeg meg litt til komme hjem. Jeg fler ikke at jeg passer helt inn i Norge, og at ingen kommer til forst hva jeg har opplevd, og den nye meg. Kanskje gjr de det, kanskje ikke. Kommer jeg til finne min plass igjen? Hvor er det jeg hrer til? Har blitt s vant til kulturen i Japan n, og vet at det blir vanskelig omstille seg nr jeg kommer hjem. Det er som om jeg skal ut i verdensrommet, at der kommer jeg til sveve rundt uten plante beina p bakken. Ja, jeg kan holde meg fast, men vil aldri kunne slippe taket og bli der.

reise p utveksling er en brutal, men effektiv mte finne ut hvem som er der for deg. Hvem venter p deg nr du kommer hjem? Hvem er der for deg? Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig holde kontakt med alle nr man er i utlandet. Har erfart akkurat det. Men det at dere har lite kontakt, betyr ikke at dere ikke er ekte venner. Noen venner kan man snakke sjelden med, men nr man frst gjr det er alt som fr og som om dere aldri har vrt fra hverandre. Slik er det dessverre ikke med alle venner. Hva med de p skolen? Kan man vre russ med noen man ikke har sett p s lang tid? Hvordan blir klassemiljet? Jeg hper jeg klarer finne min plass.

Samtidig tenker jeg p alt det folk har opplevd uten meg. Bli 18, dra ut om kveldene, snart russ, selvstendig (er fremdeles et barn her), kjreste, flytte ut og komme seg videre i livet. Mye av dette har jeg jo opplevd og kan oppleve igjen, men jeg fler likevel at jeg gr glipp av noe. Fler meg gammel rett og slett, vet ikke hva som feiler meg? At jeg skulle ha opplevd alt dette til n? nsker meg tilbake til begynnelsen av videregende, da jeg hadde s mye foran meg, og det er mye jeg ville gjort annerledes. P den tiden nsket jeg meg tilbake til ungdomsskolen, der jeg mtte alle som er mine beste venner i dag. P den andre siden kommer jeg meg til nske meg tilbake til Japan nr jeg er hjemme igjen i Norge. Det vil alltid vre snn, det er livet. Man vil alltid se tilbake og skulle nske man kunne gjre alt p nytt. For ikke tenke slik er det viktigere tenke p det som skjer der og da, slik at man ikke ser s mye tilbake p det p den mten senere. En m leve i nuet, og sette pris p det man opplever der og da.

Det jeg har opplevd her kommer de hjemme (spesielt de p min alder eller eldre) ALDRI til oppleve. Det er en unik opplevelse som mitt eldre jeg vil drmme seg tilbake til, og vre takknemlig for. Da jeg var hjemme og opplevde det samme som de andre, var det jo til Japan jeg ville. Og n vil jeg p en mte tilbake og fortsette livet mitt. Jeg er en urolig sjel rett og slett. Det de opplever hjemme, kan jeg gjre nr som helst etter dette, i motsetning til utvekslingsret i Japan. Det skjer bare n, og med ingen av de jeg kjenner hjemme. Jeg skulle nske det aldri endte, samtidig som jeg vil hjem og komme meg videre.

P lrdagen dro jeg tilbake til Japan, og da ble pappa med meg! Vi dro blant annet til et veldig spennende sted jeg har tenkt p lenge! Skal skrive mer om det i morgen + tiden videre. Vi fr vinterferie neste uke, og det er mye gy jeg skal!

Nyter siste tiden her for fullt, og alt er bra her.

#utveksling



  1 sommerfugler i "Tokyo Skytree og tur til Norge"

Postet av: mm
Joda , du passer absolutt flott inn her hjemme ,og det finner du nok ut selv ogs nr du kommer hjem for godt !!!!!! Kos deg resten av tiden i Japan ♥♥♡♥♥♥♥
18.12.2014, 23:25

Send en sommerfugl

hits