Konsert med orkesteret (SiljeiJapan)

Konsert med orkesteret

Hei!

Denne uken har vært ganske travel, da det er siste innspurt før JLPT (eksamen i japansk). Det har gått i et sett med skole og øving, og jeg gleder meg veldig til å bli ferdig nå. Merker at det er veldig anspent på skolen nå, da det snart er prøver for elevene også (som jeg muligens skal ta, tok jo dem på min forrige skole). Lydnivået er veldig høyt og de fleste virker veldig stresset, for på en uke har de prøve i omtrent alle fag. Ellers har vi bare litt lekser her og der (ca. samme som jeg fikk på ungdomsskolen) og ellers lite vurderinger. 

For å være helt ærlig er det veldig tungt å gå på skolen for tiden. Jeg er lei meg for det som har hendt i Norge, stresset for JLPT og rett og slett helt utslitt. Det skal bli så godt å bli ferdig! I tillegg til alt dette var det litt drama på skolen, læreren sa ba jo meg om å reise hjem (på besøk! men det skjønte ikke elevene) foran alle. Så nå har folk gått rundt og snakket om det, spurt den andre utvekslingseleven uten at jeg har hørt noe. Jeg skjønner at de er bekymret og ikke vil bry meg med spørsmål, men det er ikke så kjekt når jeg ikke vet hva annet de muligens snakker og spekulerer om. Så jeg tok det opp med dem, og nå har de sluttet. Ellers er det slitsomt å gå rundt å late som jeg er glad, og jeg føler meg litt presset når den eneste støtten folk kan gi er "Smil, tenk positivt". Ja, det er noe jeg prøver å huske på i andre situasjoner, men slik det er nå er det for vanskelig for meg å bare skyve det vekk og late som ingenting. Det er første gang jeg opplever at noe sånt skjer, og det hadde vært vanskelig å takle om jeg hadde vært i Norge også, men verre her siden jeg er langt borte og ikke helt vant.

Det er ofte slik her at man skal prøve å holde humøret oppe uansett hva, for om man går rundt og ser lei seg ut kan andre bli brydd og bli lei seg de også. Du sprer det bare videre, og gjør kanskje andre miserable også. Det er en fin tanke jeg prøver å tenke på i mindre situasjoner, og som jeg ser poenget i, men nå klarer jeg det ikke. Folk på skolen er snille og alt det, men det hjelper ikke så mye å være der. Jeg er ikke så godt kjent med folk ennå, og det betyr at de ikke snakker så mye til meg uten at jeg snakker til dem. Når vi først snakker går det kjempefint, og de er veldig hyggelige. Slik jeg har det nå er jeg ikke så utadvent, så det blir lite snakking og tenking på andre ting. Det tar tid å bli kjent med japanere, og jeg kjenner at jeg hadde trengt hele året her for å bli skikkelig nær dem. Nå har jeg jo gått på to skoler, og ja har venner på begge, men vi er ikke så nære. Har forresten fått kontakt igjen med de på min forrige, så om de kommer en tur til Tokyo er det mulig vi kan møtes!

Ang. det som har skjedd i Norge har jeg valgt å reise hjem på besøk i uken etter neste uke. Det blir bare et par dager, og jeg skal fort tilbake igjen. Er bare et besøk, og ikke snakk om at jeg skal bli der. For å være helt ærlig har jeg mange blandende følelser rundt dette, og ikke bare pga. hva som har skjedd der. Jeg har blitt veldig vant til livet mitt her, funnet min plass og har forandret meg veldig. Det kommer til å bli et veldig sjokk å komme hjem, og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre når jeg møter folk igjen. Det føles veldig rart. 

I dag var det forresten konsert med orkesteret jeg er med i! Det var veldig hyggelig og det gikk fint. Kommer til å savne det, selv om jeg bare var med en kort stund. Nå skal de ikke begynne med øvinger igjen før neste sommer, og da er jeg jo hjemme i Norge for lengst. Vi spilte Egmont av Beethoven, Concerto i A dur av Vivaldi og Bruch sin fiolinkonsert (med utrolig flink solist). Jeg elsker virkelig å spille sammen med andre, man får ut så mye energi og følelser mens man samtidig har det gøy og gjør noe kreativt.

Før konserten

Vfar tok bilde hehe

Yuno og meg på fiolin + Hono på bratsj

 Det kan bli en stund før det blir et nytt innlegg, muligens ikke før om to uker når jeg er tilbake fra Norge. Fikk vite i dag at jeg må til LP (lokalkontakt) igjen, da vfamilien er veldig opptatt for tiden. Det skal jeg i morgen... Der skal jeg være i en uke og så dra rett til Norge, blir jo kjempestress det ja, hurra! Er helt kvalm og dårlig fordi jeg er så stresset, er så mye å tenke på og ordne med JLPT, LP, og reise til Norge. Det er trivelig hos LP, og jeg likte meg der, men det er bare litt for mye som skjer nå. Føler at jeg står midt i en ring av folk som snakker i vei, og jeg må ta alt videre og være bindeleddet mellom de. Det er kjempeslitsomt og jeg har bare lyst til å legge meg ned og gråte og sove til alt er over. Men det kan man ikke, man på holde ut selv om det gjør jævlig vondt og man tror man skal eksplodere. Neste uke skal jeg heldigvis være på biblioteket hele tiden, vi slutter tidlig og Kristin er hos meg nesten hele tiden. Det er så godt å ha henne, en man kan snakke helt åpent med, som er norsk og vet akkurat hva jeg mener. 

Jeg holder hodet oppe.

#utveksling


  1 sommerfugler i "Konsert med orkesteret"

Postet av: mm
Så flott opplevelse for deg å spille konsert i Japan ! Skulle gjerne vært til stede KLEM♥♥♥♡♡♡♡
03.12.2014, 09:22

Send en sommerfugl

hits