Butlerkafé (SiljeiJapan)

Butlerkafé

Hei!

Søndagen sto jeg opp tidlig og tok toget inn til Ikebukuro i Tokyo; for vi skulle nemlig på butlerkafé! Det er flere stykker, men vi valgte å dra på den mest berømte (så vi måtte reservere bord to uker på forhånd). Kaféen er i litt sånn gammeldags viktoriansk stil, med flotte møbler og fine små detaljer. Servitørene går kledd som butlere og behandler deg som en prinsesse, hjelper deg med bokstavelig talt alt og er utrolig høflige. I tillegg er de som oftest veldig kjekke, og det var en av de fineste kafeene jeg har vært på. Det var dessverre ikke lov med bilder, så jeg har tatt noen fra hjemmesiden deres.

Det var altså dit vi skulle. Da jeg kom fram til Ikebukuro var jeg så spent at jeg hadde vondt i magen, hva var det jeg hadde gitt meg ut på egentlig? Møtte Thea og Cornelia, to andre norske AFSere, som var like nervøse som meg. Vi begynte å gå og fant kafeen, der vi stod og ventet i noen nervepirrende minutter. Kom dette til å gå bra? Eller kom det bare til å bli kjempekleint?

Swallowtail butler cafe ikebukuro.JPG

Kafeén er i kjelleren på en bygning, så vi måtte gå ned en trapp (ute) for å komme dit. Det høres kjempe shabby ut, men ta det med ro! Det føltes ikke sånn, og trappen var pyntet med blomster. Da vi kom ned sto det en vaskeekte butler der, med tuxedo og alt. Han så ut som om han hadde kommet rett ut fra en manga! Vi ble henvist til et venterom mens han "dørbutleren" sjekket reservasjonen vår. Så åpnet døren seg, og der sto det en eldre butler. Han bukket og sa "Velkommen hjem, lady" på så høflig japansk som mulig. Hele kafeen er liksom som et skuespill; du er en prinsesse/mektig lady som kommer hjem til huset ditt, og der står butlerne klar for å hjelpe deg og servere. Da vi gikk inn i gangen så vi at det sto en hel haug med andre butlere der og bukket en etter en. Ble helt forvirret, skulle jeg bukke så dypt tilbake? Her i Japan er jo jeg "nederst på rangstigen" som utlending og "barn", men nå var jeg plutselig øverst. Føltes litt merkelig, hva skulle jeg liksom gjøre?

De hjalp oss av med jakkene og bar veskene for oss. Merk; de spør alltid før de gjør noe, men det er jo forventet at du sier ja. På denne kafeen er det mer du ikke kan gjøre enn kan gjøre for å si det sånn. Jeg var jo helt i himmelen, alle var så kjekke og så klarte jeg å tro at et stort speil var en gang. Det var heldigvis ingen andre som lot merke til at jeg holdt på å gå feil haha. Ble plutselig så klønete, jeg.. 

Vår egen butler hilste på oss og eskorterte oss videre inn i gangen. Det var trappetrinn her og der, og han var veldig nøye på å advare oss. Så kom vi inn, og det første jeg lot merke til var at det nesten var helt fullt! Det var en lettelse. Folkene der var i alle slags aldre, i alle slags klær, og det var en veldig god og trygg atmosfære. Ja, en butlerkafe høres veldig fishy ut, en jente i klassen min var overbevist om at vi kom til å bli kidnappet eller noe. Men det føltes absolutt ikke slik!

Svære lysekroner! Thea og jeg satt til høyre der med gardinene i en sofa, mens Cornelia satt på et bord rett foran oss.

752

image

Vi ble vist til bordet vårt og butleren begynte å forklare menyen (på japansk, som gikk helt fint for oss). Han var veldig hyggelig og det føltes behagelig å være inn på kafeen. Samtidig var alt som en drøm, de var jo så kjekke med tuxedo, slips, sløyfe og stylet hår. De så alle ut som om de hadde hoppet rett ut fra en manga eller anime, og jeg rødmet sikkert hele tiden. Han plasserte bestikk elegant på bordet, tømte vann oppi flotte glass og la et tørkle over veskene våre (med logoen til kafeen selvfølgelig haha). Om man skal ha noe i vesken må man ringe med en bjelle og få butleren til å gi den til deg, selv om den er rett ved siden av deg. Og nei, du kan ikke gjøre det i skjul, for de passer på hele tiden og kommer og hjelper deg. Samme gjelder når du skal tømme mer vann eller te oppi, gå på toalettet, bestille noe eller be om hva som helst. Han la et håndkle over fangene våre(hahaha litt flaut) og sa han snart kom tilbake for å ta bestillingene.

Thea og jeg stresset veldig med det, men kom fram til noe som hørtes bra ut:

Nam! For å begynne på et nytt fat måtte man ringe med bjellen.. flaut..

Vi fikk noen veldig gode rundstykker, sjokoladescones der man kunne smøre på syltetøy eller krem, og så noen forskjellige kaker. Det var kjempegodt! Dessverre ble det mer stress enn jeg hadde trodd. Det var slitsomt at butlerne gikk forbi hele tiden og passet på, og selv om jeg kun hadde drukket en munnfull med te kom de og fylte på. De spurte i vei om det var noe og fulgte med. Er ikke vant til så mye med oppmerksomhet og å bli så mye dullet med! Men det var utrolig, og så var jo de alle så kjekke i tillegg. Cornelia sin butler hadde det kule håret og så utrolig ut med briller.

Og så oppdaget vi at det sto veldig dårlig til med bordmanerene våre, og vi stresset med om vi skulle bruke skje, hender eller gaffel. I tillegg måtte vi jo spise rolig og pent ikke sant, men jeg ble så distrahert av butlerne at jeg klarte å miste en bit kake ned (den traff fatet!). Ble helt rød og lo meg i hjel, og da lo den ene butleren med meg haha. Så nei, jeg følte meg ikke helt som en prinsesse, men det var ikke pga. butlerne. De gjorde en utmerket jobb og var alle hyggelige og ordentlige. Det virket ikke falskt, selv om det egentlig var det. Brukte halve tiden på å rødme og lure på hvordan i huleste jeg skulle spise ting. Klarte absolutt ikke å slappe av, var helt gira.

Da vi skulle på toalettet måtte vi ringe med bjellen, og jeg klarte selvfølgelig å ringe kjempehøyt så der kom de løpene. De eskorterte oss til toalettet (er ikke lov å gå alene O.o), og sa at vi skulle gå ut gjennom døren igjen og vente der når vi ville tilbake. Toalettet var kjempefancy haha, trodde aldri jeg kom til å si det. Vi klarte selvfølgelig å glemme hvilken dør vi kom igjennom, og vi torde ikke åpne noen av dørene først, men heldigvis tok vi riktig på første forsøk. Så kom det en butler og viste oss tilbake til bordet.

Helt på slutten kom den eldste butleren bort til oss (sjefen), og lurte på hvor vi var fra, om ski og at vi var flinke i japansk (standard.. vet ikke om det er helt sant da). Tror nok vi er de første norske haha.. 

Siden vi hadde lunsj, hadde vi kun 80 minutter på oss. Tjue minutter før kom de med regningen, og vi ble vist ut. Igjen bukket de alle sammen, hjalp oss med jakkene og vi fikk medlemskort. 

JEG SKAL DEFINITIVT DIT IGJEN!

Etter dette suste vi litt rundt i Ikebukuro, der det krydde av cosplayere (folk som kler seg ut som spill, film, bok, anime-karakterer). Det var jo en søndag, og det skal kry av dem i Tokyo. Det er virkelig sant! De var utrolig mange.

Cornelia (i lolitaklær) og reklame for kafeen

Snikbilde.. cosplay folk i parken

Buttons med anime

Juletre!

Vi tok tog til Shinjuku og gikk på en svær bokhandel på 7 etasjer, der jeg kjøpte Harry Potter 1 på japansk og enda en JLPT-bok.

Etter dette måtte Cornelia gå, så vi sa hade og Thea og jeg dro til Shibuya! Digger virkelig det stedet, spesielt fotgjengerovergangen. Lurer på hvor mange som går over hver gang.. vi gikk litt rundt i butikker og ble igjen spurt om å bli intervjuet av TV, men nei takk. Har fått nok av det sirkuset..

Maaaasse folk utenfor kjøpesenter

Vi gikk b.l.a i en svæær cd-butikk på syv etasjer, og kjøpte k-pop. Var også innom kjøpesenteret Shibuya 109 igjen, der jeg kjøpte denne nydelige kjolen:

Synes Shibuya har en helt herlig atmosfære! Det er liksom skikkelig storby-følelse, altså!

Det var en helt eventyrlig dag, og det var en fornøyd Silje som dro hjem. Kom meg på ekspress-tog hehe, så hjemturen tok ikke så lang tid. 

Bøker, kpop album

Nå er jeg nettopp ferdig med en tung og slitsom skoleuke. Har i tillegg hatt fire kanjitester, og det er enda en på mandag. Gjør ikke annet enn å øve japansk for tiden, litt kjedelig hmm. Men det har skjedd mye crazy på skolen, og det gjør dagene litt lettere. Mattelæreren fant mange ballonger i klasserommet, biologilæreren forteller om en gang han ble kjempefull (vi snakket om hvordan alkohol påvirker kroppen), historielæreren bruker manga og anime illustrasjoner osv. 

Fikk også høre noe kjempemorsomt fra min forrige skole! Bibliotekaren der var litt skummel, hun gikk alltid med en sånn maske (som japanere går med når de er forkjølet) og var utrolig stille og alvorlig. Så strengt på oss og det var umulig å vite hva hun tenkte. På andre elever kunne hun bli rasende, helt plutselig løp hun bort til dem med et uttrykksløst  ansikt og ba dem holde kjeft. Her om dagen var Jacob i en bokhandel, og der sto bibliotekaren og leste BL (manga med to gutter som er sammen)! Ja.. ler fortsatt..

Only in Japan.

#utveksling


  3 sommerfugler i "Butlerkafé"

Postet av: mm
Ja , det var noe av en opplevelse med denne butlerkafeen ! Kanskje vel i overkant høflige der ?

Alltid kjekt å lese bloggen din :) PRINSESSEKLEM TIL DEG ♥♥♥♡♡★★★★
14.11.2014, 14:20
Postet av: Silje
mm: Det var sånn det skulle være :) Og jeg synes det var veldig koselig! Da vi skulle dra sa de god tur, vær forsiktig, vi venter på dere (de er jo butlerne "våre" hehe). :)
14.11.2014, 15:29
URL: http://siljeijapan.blogg.no/
Postet av: Linea
Ahh, minner... Butlerkafe får egentlig alle til å føle seg klumpsete og at man ikke har nok manerer. For min del rettet jeg opp ryggen automatisk uten å tenke over det (kontra ho ene vi dro med, som ville high-five over bordet).

Heldige dere som fikk en kafé som var andre kunder i, vi var helt alene (4 tilsammen) og ingen av oss snakka et døyt japansk (og slettes ikke noe høflig japansk!). Ikke å anbefale å si det sånn :S
15.11.2014, 00:22
URL: http://watashiwaonnada.blogg.no

Send en sommerfugl

hits