Orkester, BIGBANG konsert, bursdag og musikal (SiljeiJapan)

Orkester, BIGBANG konsert, bursdag og musikal

Hei!

Siden sist har det skjedd mye kjekt, og jeg har også planlagt mye spennende framover. For to uker siden, dagen etter yakiniku, hadde vi fri igjen og jeg slappet bare av. Onsdag-fredag var jeg på skolen igjen, der jeg hadde noen fine dager. Det tar tid å bli kjent med japanere, men når de først åpner seg blir du værende der. De setter veldig pris på venner når de først får det. Om lørdagen gjorde jeg lite igjen, for dagen etter skulle jeg nemlig på orkester for første gang!

Hvem er dette?

Mimi...

Ja...

Fikk skuespillet til klassen på video! Holder på å oversette den til norsk nå

Nye japanskbøker

Fikk mariusgenser og sjokolade i posten. Takk mormor!

Yuno, en jente i klassen min, spiller fiolin og lurte på om jeg ville bli med i orkesteret hun er i. Det er et filharmonisk/symfoniorkester, som vil si at det er både stryke- og blåseinstrumenter. De øver hver søndag på en skole rett i nærheten, og det er kun fem minutter å gå. I tillegg er det helt gratis! Så den søndagen dro jeg dit for første gang, og var kjempenervøs. Heldigvis gikk det veldig fint og alle var veldig hyggelige. De aller fleste er mennesker 40-50 alderen, mens noen få går på videregående. Synes ikke det gjorde noe, alle var veldig snille uansett alder. Vi spiller en konsert av Vivaldi, Egmont av Beethoven og Bruchs første fiolinkonsert (der skal vi ha en solist). 

Uken etter, forrige uke, var det full skoleuke med alle timer. Jeg var veldig forkjølet, og jeg var ikke den eneste. Noen dager har det plutselig blitt mye "kaldere" (16 grader..), og det merkes godt på kroppen når man har vært vant til tretti. I tillegg er det utrolig kaldt inni husene her, for de vi ikke har noen form for oppvarming (hjemme i Norge står jo ovnene på døgnet rundt) og det er spesielt kaldt i gulvene. Blir nesten forkjølet av å være inne! Så det er ikke særlig fristende å gå ut av senga om morgenen. 

Tirsdagen hadde jeg teseremoni, det var like gøy som alltid. Da jeg kom hjem drev jeg og stresset og pakket, for dagen etter skulle jeg nemlig til LP (kontaktperson!). Vfamilien min skulle til Kobe og Kyoto for noen dager (og besøke noen syke slektninger og slikt), og siden jeg har skole kunne jeg ikke være med. Onsdagen hadde vi lengre dag enn vanlig, fordi det var et slags informasjonmøte etter skolen. Det handlet om fagvalg for neste år, som ikke hadde noe med meg og Kristin å gjøre, men vi måtte selvfølgelig være med likevel. Etter det løp jeg hjem, pakket resten av sakene og dro sammen med LP-en min til Yokohama. Måtte bytte tog, så det var litt slitsomt.

Hos LP-en min bodde også mannen hennes og den ene datteren, Michiru. De var veldig hyggelige og det var lett å bli kjent med dem. Mannen elsker klassisk musikk, og hele huset var fullt av cd-er. Datteren Michiru har som hobby å bake kaker, så det ble mye dessert for å si det sånn. Torsdagen dro jeg inn til skolen med tog, det var litt stress men jeg klarte det helt fint. På veien hjem da jeg stod og ventet på neste stasjon var det noen som plutselig ropte "Hey!" bak meg, og da jeg snudde meg så jeg en gutt fra skolen. Først tenkte jeg at æsj, han vil øve engelsk, men så kom han bort og snakket japansk med meg. Han var veldig hyggelig og vi snakket på togturen til Yokohama. Fikk vite at han bor rett ved Disneyland i Tokyo. Ble veldig glad for at han tok kontakt, på den forrige skolen turte ikke guttene å se på meg en gang.

På fredagen var det altså Halloween, og læreren hadde dekorert litt i klasserommet:

Spooky

Muffins

 Mattelæreren hadde heller ikke glemt at det var Halloween, og han hadde klipt ut mange geometriske figurer og hengt dem i ansiktet. Han kom inn og veide med armene på en "skummel" måte og sa at han var "mattespøkelser" eller noe sånt. Jada... han er utrolig artig, skulle gjerne tatt video av timene hans. 

Etterpå satt jeg i kantinen med Kristin og bare slappet av, og vi prøvde brødautomaten:

Matte...

"Danish Choco"... Vet ikke helt hva som er dansk med denne, men den var god i hvert fall

I helgen slappet jeg av og var hjemme hos LP. De var veldig opptatt, så jeg hadde mye tid alene. Det gjorde ikke så mye, jeg hadde nok å gjøre.En gang annenhver uke kommer det en lærer på skolen og hjelper meg og Kristin med japanskstudiene, og hun har bestemt at jeg skal ha Kanji-test omtrent hver dag nå. Så det er bare øve i vei! Men det funker faktisk, og jeg husker dem lenge etterpå.

:(

Vi spiste også mye dessert som vanlig, og om kveldene drev de og viste bilder og videoer fra da barna deres var små. Utrolig koselig, og det er et bra tegn at de viser noe så personlig til meg. Spiste også mye amerikansk mat, siden LP har vært på utveksling i USA:. Det ble likevel litt japansk mat, der i blant sverdfisk! Det smakte kylling.

"Frokosten" til Michiru og meg

Dessert

Mer dessert

Vfar var på tur med noen venner, og han hadde kjøpt med seg blå egg som suvenirer! De var hvite inni, og smakte helt normalt. De er blå på utsiden pga. det er mange varme kilder der elns. Jeg fikk også et lite smykkeskrin som suvenirer, snilt!

Jeg trivdes der, men det er alltid slitsomt å komme inn i et nytt hus og ny familie. Så jeg ble utrolig sliten, og jeg var glad for at tiden gikk fort. Det er utrolig anstrengende å være så utrolig høflig, snakke formelt og anstrenge seg sånn. Jeg følte meg ikke helt komfortabel, men dessverre ser det ut til at jeg må tilbake dit en liten stund til, da vfamiilien min er så opptatt i desember.

Tidlig mandag morgen (vi hadde fri), tok jeg tog tilbake til vfamilien og hentet fiolinen før jeg sprang på orkesterøving. Der øvde vi i fem timer og det var mange flere folk denne gangen. Har funnet ut at vi egentlig er femti stykker, men det varierer veldig hvem som kommer på øvingen. Det gikk bra, selv om jeg var helt død da jeg kom hjem.

Vi fikk også bestilt billetter BIGBANG konsert i Tokyo Dome! Jeg skal dit med norske Thea den 25.desember, og det blir helt vilt! Det er den største konsertarenaen i hele Japan, med plass til 70 000+ folk til konserter. Gleder meg sykt mye!

Tirsdag var det vanlig skoledag, og jeg dro på teseremoni om ettermiddagen. Onsdagen våknet jeg tidlig, for jeg hadde bursdag! Så nå er jeg altså myndig. Det føltes veldig rart at ingen kom inn og sang bursdagssangen for meg og ga meg gaver, ble sittende alene på rommet og åpne fra diverse slektninger. Så ropte vfamilien på meg og gratulerte meg. Det var veldig koselig, og vmor ga meg en lang og god klem. Dro på skolen, og det var veldig tungt i begynnelsen, så må innrømme at jeg gråt litt. Det var en helt grei dag, men noe var bare veldig feil. Trodde ikke jeg hadde noen forventninger, men det hadde jeg visst. Må innrømme at det var en veldig rar dag, og ikke slik jeg hadde tenkt meg. Kjente virkelig på at julen kommer til å bli vanskelig, spesielt siden bursdagen var det. Da jeg kom hjem skypet jeg med familien og åpnet mer:

Enormt brev

Dette kortet var inni! Veldig koselig

Resten av kvelden tilbrakte jeg med vfamilien, og de hadde også kjøpt gave til meg. Jeg fikk maaasse godteri (som jeg har spist opp allerede) og en svær fotobok om Gackt de hadde kjøpt i Kyoto! Gackt er en av favorittskuespillerne/sangerne mine, og i boka gikk han i kimono/samurairustning osv.. Veldig flott!

Og til middag hadde vmor laget...

Pølser og potetstapp (fra Norge!)! Nam!

Det ble en veldig "Japan style"-bursdag, for etterpå fikk jeg nemlig kake kjøpt fra konditori med navnet mitt på og alt. Dessverre var det ingen lys :(

"Gratulerer med dagen, Silje", skrevet på hvit sjokolade

Godteri

Neste dag begynte med at klassen sang for meg, og jeg fikk Kit Kat. De hadde nemlig glemt det dagen før...

Etter skolen hadde jeg fått vite at en kimonolærer skulle komme, og vi skulle gå i kimono. Var kjempespent og inviterte med meg noen venninner, og tok til og med med yukataen min (tenkte å bruke den under kimonoen). Ble ganske skuffet, for vi skulle gå med yukata. Jeg hadde snakket med læreren på forhånd og sa at jeg hadde gått med yukata flere ganger, men gjerne ville gå med kimono eller furisode. Hadde gledet meg veldig... 

Men ja, jeg liker jo yukata, og denne gangen klarte jeg å ta den på meg selv:

Det var gøy da jeg endelig fikk den på meg, men før det var det litt ubehagelig. Norske Kristin var også med, og jeg merket at læreren var litt nedlatende mot oss. Her i Japan er de veldig opptatt av å gjøre forskjell på "utlendinger" (et ord jeg omtrent aldri brukte før jeg kom) og japanere. Det er i mange situasjoner jeg føler meg veldig utenfor, ikke bare pga.stemningen, men også pga. det folk sier. Læreren snakket om at dette var vanskelig for meg og Kristin, siden vi er utlendinger, og at jeg sikkert hadde kjøpt en sånn fake yukata laget for gaijin (litt skjellsord her) slik at det skulle bli lettere. Hun sa også ting som "dette er Japanese style, dette kan ikke dere, dette vet ikke dere, dere er utlendinger", og behandlet oss som om vi ikke visste noen ting, selv om vi har vært her i åtte måneder. Det var flaut og ydmykende foran de andre japanske vennene mine, og at hun sa ting som "dette er vanskelig for utlendinger kanskje, men vi japanere vil gå med skikkelig yukata, og vi klarer det". Hvis en japaner aldri har tatt på seg yukata før, så er det jo ikke noe lettere enn for en utlending! Jeg klarer ikke helt å forklare det, men jeg følte meg veldig utenfor og nesten sett litt ned på. At jeg er utlending og absolutt ikke vet hva jeg holder på med, selv om jeg gjorde mye riktig og ikke trengte stort med hjelp. Og de andre japanske vennene gjorde mer feil enn meg, men hun kommenterte det ikke. Virket som om hun mente at jeg gjorde litt feil fordi jeg er utlending, og ikke fordi jeg ikke har gått så mye med yukata som hun har. Det var akkurat som om hun mente at uansett hvor mye jeg øver, så kan jeg aldri klare det helt skikkelig fordi jeg er utenlandsk. Hmm..

 

Men det er jo snilt av henne å hjelpe oss, hun er engelsklærer og sikkert mye opptatt, og likevel kommer hun et par ganger i måneden og lærer folk om yukata. Det synes jeg er flott,  men jeg følte meg ikke helt komfortabel. Det var nok ikke vondt ment da... Nei, det ble rett og slett for mye Japan på meg.

Det gøye var at jeg fikk prøve hakama, som jeg også har hatt lyst til, og den likte jeg utrolig godt:

De spiller karuta, japansk kortspill

Kristin

Meg, Kristin, Yuno

Alt i alt var det gøy, selv om jeg følte meg ukomfortabel. Får nok sjanse til å gå med furisode en annen gang, vil gjerne gjøre det før jeg drar hjem. Er 3 måneder igjen, altså under 100 dager igjen. Er litt lei meg, men samtidig glad.

Dagen etter skulle vi på musikal med skolen, og se Den Lille Havfruen. Jeg fant heldigvis noen å sitte med, men det var ingen som ville møte meg på stasjonen på forhånd. Alle hadde allerede lagt planer og jeg ble ikke inkludert i noen av dem. Så jeg var litt nedfor, har gjort alt jeg kan for å bli gode venner med folk, tar mye kontakt, snakker og er så hyggelig og åpen som jeg kan være. Likevel er det ikke nok ,og jeg føler at jeg bare er til pynt, som snart skal stues vekk i februar. Folkene i klassen min har kjent hverandre i tre og et halvt år, og skal gå sammen i nesten tre år til. Jeg kom sent i skoleåret, og har liten tid igjen. Alle er snille mot meg, men jeg er liksom ikke en del av noe. Derfor liker jeg teseremoniklubben aller best, jeg er en del av noe, og læreren der gjør ikke forskjell på meg og de andre fordi jeg er utlending. Føler meg veldig godt tatt imot der og har det hyggelig der hver gang. Begynner også å huske metoden deres og få det skikkelig til. Gleder meg til neste gang.

Det endte med at jeg hang meg på Kristin og vennene hennes C-klassen, så tidlig om fredagen dro vi inn til Tokyo for å spise lunsj. Det endte med Mos Burger, det er seriøst den beste hamburgeren jeg har smakt i hele mitt liv! Av en eller annen grunn var det mye enklere å snakke med dem, og folk tok kontakt. Altså i klassen min går det fint når jeg først har startet en samtale, men det er slitsomt at folk aldri tar kontakt med meg og at jeg ikke blir husket på. Det blir Kristin i sin klasse. Vi hadde det veldig hyggelig før vi dro til musikalen. Det var på et veldig kjent teater som er utrolig vanskelig å få billetter til, men skolen min klarte det. Musikalen var helt utrolig flott, kan ikke tro det jeg så! Alt var så fargerikt, kreativt og gjennomtenkt, og jeg koste meg veldig. Samtidig tenkte jeg på da jeg var på musikal i London med familien, og jeg skulle ønske de kunne vært her også. Jeg vil liksom ikke hjem, jeg vil bare at alle skal komme hit. Merker allerede at desember kommer til å bli utrolig tung. 

Har kjent på mange forskjellige følelser og inntrykk i det siste, det kommer et innlegg om det. Tar tid, for det er litt vanskelig å sette ord på alt. I dag, lørdag, slapper jeg bare av og studerer til JLPT, mens i morgen skal jeg endelig på butlercafe og shoppe i Tokyo. Håper det blir gøy.

#utveksling

 

 


  2 sommerfugler i "Orkester, BIGBANG konsert, bursdag og musikal"

Postet av: Hedda i Japan
Så fin du var i yukata og hakama! Har aldri prøvd hakama før, men det er så fint!:)

Men æsj, hun yukata-dama er den typen japaner jeg absolutt ikke tåler. Skjønner veldig godt at du ble irritert.

Skal du ta JLPT i desember? I så fall kanskje vi ses der, haha!
08.11.2014, 09:33
URL: http://heddahellekalland.blogg.no
Postet av: Silje
Hedda i Japan: Flott at du skjønte hva jeg mente :)
Jeg skal ta JLPT i desember ja, kanskje vi ses!
08.11.2014, 09:59
URL: http://siljeijapan.blogg.no/
Postet av: mm
Fint å lese om alt du gjør på der borte :) Litt av en kake du fikk der , det er veldig mye kakespising ! !

Kjekt at du har mye gøy å bli med på fortsatt.:) Kos dere masse på butlerkafeen , og NYT luksusen der......☆★★ KLEM ♥♥♥♥♥♥♡♡♡
08.11.2014, 10:21

Send en sommerfugl

hits