Ikke bare bare (SiljeiJapan)

Ikke bare bare

Hei!

Da har jeg altså gått på den nye skolen i to og en halv måned. I løpet av denne tidn har jeg fått flere venner, og jeg merker at det er lettere å bli kjent med folk her. De er mindre sjenerte, og holder samtalene i gang. Jeg har blitt kjent med mange fra forskjellige klasser, og det er alltid noen der jeg kan snakke med hvis jeg vil.

Likevel er ting vanskelig i blant.

Jeg klarer ikke å sette fingeren på det, det er et eller annet som er galt. Ja, jeg tror nok jeg fremdeles trenger mer tid, men de to siste ukene har jeg hatt det vanskelig. Har gruet meg til skolen hver dag, og foretrekker å tilbringe tid alene med vertsfamilien. Og jeg leter febrilsk, prøver å finne ut hva som er galt, men jeg finner bare småting. Men er det småting? Hva om alt klumper seg sammen og blir stort? Det er akkurat det som skjer, og jeg blir helt utslitt av det. Jeg er helt utslitt av hele Japan.


Noen som kan trøste meg hehe.... hun kom helt plutselig og la seg oppå fanget mitt!
Har som sagt ikke noen problemer med å få meg venner, og det er en lettelse. Hva er det som er problemet? Skolen min skal være internasjonal, og er kjent for å ha null regler fordi det er meningen at elever skal tenke og finne ut av det selv. Det synes jeg er en fin tanke, men hvordan fungerer dette i praksis?

Jeg føler at jeg blir behandlet som "pynt": Det er veldig mye jeg må gjøre bare fordi jeg er utenlandsk, spesielt fordi de forventer at jeg skal snakke engelsk og øve med elevene. Det var ikke derfor jeg kom hit, og de vet godt at mitt morsmål ikke er engelsk. Noen folk på skolen er minst like gode, så hvorfor blir ikke de spurt? Siden skolen er "internasjonal", har vi veldig mye engelsk. Og i disse timene snakker man engelsk, i motsetning til hvordan de gjør det på de fleste andre japanske skoler, og det er selvfølgelig forventet at jeg bidrar mer enn andre. For de japanske elevene er jo dette helt supert, og jeg synes at engelskundervisningen er den beste jeg har sett så langt i japansk, men for meg passer det ikke helt. Det er ganske frustrerende, selv om jeg skjønner at de bare prøver å inkludere meg mer når de først kan. 


Mimi har begynt å sove i sengen min.. utrolig koselig!


En som passer på...

Har heldigvis fått ordnet dette, da jeg tok en liten prat med hver engelsklærer for seg. At jeg ikke er her for å lære andre engelsk, vil øve japansk og ta fag som går på det språket. Jeg vil ikke bare være der fordi jeg er utlending, jeg vil lære japansk og bli behandlet som de andre. Dette hadde de heldigvis forståelse for og jeg får være på biblioteket og jobbe om jeg ønsker det, selv om det beste ville å ha gått til en klasse som ikke har engelsk på det tidspunktet. Ja, jeg ender kanskje opp med å sitte der og ikke forstå noe særlig, men jeg lærer mer enn i engelsktimen. Det å konstant høre japansk er faktisk veldig god øving, selv om jeg blir sliten av det.

Når det gjelder venner, går det vel helt greit. Det er lettere å bli kjent med folk her, og det går fortere. Likevel blir jeg sliten av å starte alle samtaler, og at få tar kontakt. Folk har begynt å vinke og si hei når de går forbi, men det er sjelden noen kommer for å snakke til meg. Jeg blir frustrert av det, det er slitsomt å måtte jobbe så hardt med det. Heldigvis blir det nok bedre når vi er ferdig med prøvene i desember, og folk har til og med sagt de vil være med meg i juleferien. Da har vi hele to uker fri! Jeg bare føler meg ikke som en del av skolen, eller at jeg betyr så mye. Det er ikke det at folk er slemme, de er snille mot meg når vi snakker, men jeg føler ikke at jeg er en del av noe. I teseremoniklubben gjør jeg det, og blir ikke behandlet som en fra "utenfra" der. Det er ikke helt sånn alle steder...

På denne skolen går de sammen i seks år, og man kommer i ny klasse hvert år. Jeg kom sent i skoleåret, skal ikke være her lenge og de andre har to igjen med hverandre. Blir vel som en forbipasserende, jeg da? Ja, har blitt godt kjent med mange, men føler vi ikke er skikkelige venner ennå. De er veldig greie, og jeg blir lei meg for at jeg ikke kommer nærmere enn dem. Og så er jeg ikke helt sikker på om alle er verdt det...



Dere husker jeg nevnte at det er to år mellom oss? Trodde det var liten forskjell, men tok feil. Det har seg slik at det er en del sladder og rykter som går, og folk sier videre mye av det jeg forteller. Det er ikke noe alvorlig, men jeg liker ikke at folk sier ting videre og at jeg ikke helt vet hva som foregår. Nå går det rykter om meg og en annen person, og det har gått rykter om den personen og flere andre mange ganger, men jeg liker det likevel ikke. Har prøvd å ordne opp, og trodde det gikk fint, men folk fortsetter å lage mer drama ut av det. Noe av det er basert på ting jeg har sagt som de har laget mye mer ut av, og historien forandrer seg. Jeg liker ikke at slike ting foregår bak ryggen min, og det viser seg at jeg ikke kan stole på noen. Det er ikke bare meg dette gjelder, det er mange som har hørt flere rykter om seg selv, men jeg blir likevel frustrert. Det er så barnslig og slitsomt når folk bare fortsetter, og at jeg ikke helt vet hva som foregår. Fikk lyst til å ta et oppgjør med noen av dem, men det er vel best å bare heve seg over det. Skal være litt forsiktig når det gjelder visse personer, og late som ingenting og ikke lage noe ut av det. Det er vanskelig, men sånn er det. Jeg blir likevel lei meg når jeg har jobbet så hardt for å bli kjent med flere av dem, fortalt dem noen ting litt forsiktig, og så har de laget nye historier ut av det og spredd det. Hva prøver de å oppnå? Hvorfor gjør man slike ting i Japan, der man egentlig skal sette andre foran seg selv? Det har de jo ikke gjort med meg? Av og til blir jeg helt forvirret av alt her. Ellers er de alle så snille, og jeg håper de ikke fortsetter med dette. De sårer seg selv og andre, og det vil jeg jo ikke.

Det er av og til det rett og slett blir for mye Japan på meg. Alle reglene for alt, som må følges på punkt og prikke, nesten alle tenker likt, jeg er utlending og kan aldri bli en av dem, og man må smile uansett hva. Ja, det er mye positive sider med denne levemåten når så mange bor så tett sammen, men jeg blir sliten av det. Det er slitsomt å sette seg inn i så mye på et år, når japanerne har blitt opplært i det hele livet. Man kan ikke forvente at man lærer alt på et år en gang, det er helt umulig. Jeg tror Japan er et land det er ekstra vanskelig å utveksle seg til. Ja, alle land er forskjellige, men i Japan er det spesielt at man ikke kan være forskjellig fra andre (i hvert fall etter det jeg har erfart), og at ingen forklarer deg hva som er galt og riktig. De bare forventer det, og du må finne ut av det selv. Dette gjelder såklart ikke alle, og jeg sier ikke at det er en dum ting, bare litt slitsomt når man ikke er vant til det.

Jeg må likevel innrømme at jeg gleder meg over tiden jeg har igjen, og setter pris på den. Selv om jeg har sliten, merker jeg at den beste tiden er akkurat nå. Jeg vil ikke hjem lenger! Det skjer mye hver hver helg, og det er enkelte fag jeg virkelig elsker på skolen. Flere av lærerne er blant de beste og morsomste jeg noen gang har hatt, og spesielt kunst (snart ferdig med oljemaleriet mitt nå! skal legge ut bilde) og det ene mattefaget. Jeg blir bedre og bedre i japansk for hver dag, og jeg elsker virkelig å snakke det. Det er så vakkert, og jeg føler at jeg virkelig har utviklet meg mye i det siste. Har null problemer med kommunikasjon og trenger ikke stoppe opp å tenke før jeg sier noe. Er så glad jeg ikke har hatt problemer med språket, og at ting har gått såpass lett.  Skriftspråket går også framover, og jeg benytter hver anledning til å øve. Det trenger ikke være lærebøker, bare å ta seg en tur ute og lese på skilter er god øving. Prøver å bruke hver anledning til å øve, og det var derfor skolen gjorde meg litt frustrert. Har heldigvis funnet en god løsning på det nå.

Grunnen til at jeg får disse tankene i blant er nok alt stresset som har vært i det siste. Første uken i desember er det både prøver på skolen og JLPT, så jeg gjør ikke annet enn å studere i ukedagene. I tillegg har jeg noen timer med en japansklærer, og hun lager kanjitester (skriftspråk) til meg nesten hver dag. Det skal bli utrolig godt å bli ferdig med alt dette, og det er heldigvis ikke lenge igjen nå. Er i hvert fall utrolig glad at jeg ikke må stri med hjemlengsel også, har nok å tenke på for tiden.

I går, lørdag, var det faktisk skole! Foreldrene skulle komme for å se på oss ha time, så da hadde vi timer til kl.tolv. Satt på biblioteket over halvparten av tiden, og ante fred og ingen fare, før flere av foreldrene braste inn. Kleint... Siste timen hadde jeg matte med klassen min, og ja det var fullt av foreldre der også. Mens vi hadde time stod tjue foreldre bakerst i klasserommet og bare stirret på oss. Stirret og pekte på meg "hvorfor kan hun japansk?", og lo av læreren (det var han morsomme mattelæreren jeg har fortalt ham før, som driver og danser når han skal forklare grafer osv.) 

I dag, søndag, var jeg på shopping med Rei (som jeg var på bunkasai til)! Har begynt å bli kaldere nå, så trenger mer klær. Kom litt for sent, og det ligger det en morsom historie bak.

Før jeg møtte henne dro jeg på butikken for å betale abonnementet til telefonen, som vanligvis er en grei affære. Der stod jeg i kassen, ante fred og ingen fare, da kassadamen dro fram en boks og ba meg trekke noen tilfeldige kort. På et eller annet vis vant jeg flere varer, så da fikk jeg en pose med både yoghurt, drikke og godteri. Gratis, så klart. Hvem vet hvorfor jeg vant... Alt dette kunne jo ikke jeg dra på hele dagen, så jeg gikk tilbake til huset for å legge det fra meg. Ja, og så kom jeg meg endelig til kjøpesenteret.

Noe av det jeg endte opp med.. yoghurten er ikke med her, men den er helt enorm! Største jeg noen gang har sett.. holder jo til tre måltid!

Legg merke til Mimi til høyre! Lot merke til det selv nå nettopp

Mummitrollet er utrolig populært i Japan! Og på denne genseren står det på svensk, kult ikke sant?





Gave fra moren til Rei! Disse er laget i Bangladesh

Det er en elefant!

Siden det "snart" er jul, var det fullt av juletrær der.. og FROZEN. Japanere elsker Disney overalt på jord, og da spesielt Frozen. Er jo norsk, så synes det er litt gøy! Elsa var overalt, på dører og vegger og det var snø krystaller og mye pynt. Fikk også Frozen postkort i hver butikk jeg kjøpte noe, hehe "lucky me"! Fant mye fint på shoppingen, og da vi var ferdige dro Rei hjem til meg. Hun elsker jo Norden, så vi hørte på norske julesanger på YouTube og snakket. Tenk at det snart er jul dere... eller for meg = Frozen og kake på julaften (vfamilien sitt forslag...), og BIGBANG konsert neste dag. Før den tid er jeg opptatt med prøver, orkester og AFS-event neste helg! Siden AFS er 100 år og Japan 60 år i år, skal de ha et stort event i Tokyo. Vi nordmenn i Tokyo-området skal ha en liten bod om Norge (de skal ha en messe der man skal representere landet sitt), og jeg skal ta med mye spennende. Det er altså neste lørdag.

Bursdagsgave fra en venninne, hun var litt for sen med gaven. Dette er Attack of Titan, en utrolig populær anime og manga i Japan som jeg liker også. 

Ny fan?

Frozen..

Nå må jeg gjøre meg klar for nok en lang skoleuke, puh! Heldigvis er det fri mandag i neste uke (24. november), så da får jeg et pust i bakken. God natt!

#utveksling


  1 sommerfugler i "Ikke bare bare"

Postet av: Connie Andersen
Så søt katt :)

legg meg gjerne til som bloggvenn slik at jeg kan følge bloggen din fast :)
16.11.2014, 13:40
URL: http://www.connieha.blogg.no

Send en sommerfugl

hits