SiljeiJapan - Utveksling i Japan 2014/2015

Et r etter og reisen tilbake

Hei!

Oi, det er virkelig lenge siden sist. Jeg har tenkt p skrive dette innlegget i lang tid, men s mye har skjedd og jeg har rett og slett ikke visst hvordan jeg skulle begynne. ret i Japan er s fjernt og nrt p samme tid, og det er fortsatt vanskelig for meg g tilbake i den modusen. Japan-Silje kommer alltid til vre en del av meg, men det er ikke alltid s lett ta henne fram. 

N har det faktisk gtt over et r siden jeg kom hjem, og to r siden jeg reiste. Det er veldig rart tenke p, jeg fler at jeg reiste i gr mens jeg samtidig fler at jeg aldri dro. Et s stort sprang fra en annerledes kultur til en anenn og s tilbake igjen er anstrengende, og det er mye jeg ikke klarer sette ord p. Som jeg skrev i det forrige innlegget slet jeg en del med omvendt kultursjokk, og det er aspekter fra Japan som kanskje har festet seg for alltid. Det er fremdeles stunder der jeg ikke vet hva som er rett og galt gjre, og om jeg kan vre japaner eller norsk eller kanskje en mellomting. Noe som gjr det verre er at det er ingen her rundt meg som har vrt gjennom det samme, jeg kjenner f bergensere som i det hele tatt har hatt tanken om dra dit en gang. Da hjelper det snakke med andre utvekslingselever, bde de norske og de internasjonale. Denne opplevelsen, denne livsreisen i Japan har gitt oss et bnd jeg tror kan tle mye. Det er fantastisk vre fra s ulike land og snakke sammen, og s fler man likevel at man er s like. Utvekslingen har gitt oss et fellesskap som ikke bare har lrt meg mye om andre kulturer, men ogs om meg selv. S jeg vil anbefale alle holde kontakten med de som man reise med, de er kanskje de eneste som virkelig forstr deg.

 

S hva har skjedd siden sist? Som jeg nevnte fikk jeg besk fra Japan i slutten av sommerferien. Yuno fra skolen i Yokohama dro til Norge for frste gang, og i lpet av den uken hun var her fikk vi gjort utrolig mye gy. Hun kom hit i slutten av juli, og da stilte jeg opp i bunad p flyplassen:



Det var s fantastisk se henne igjen! Vi begynte grte om halsen til hverandre, og det kom en rar blanding av japansk-norsk ut av meg. I begynnelsen var det veldig rart snakke japansk igjen, jeg hadde jo ikke brukt det p et halvt r! Heldigvis kom sprket snart p plass igjen og jeg merket hvor deilig det var komme inn i Japan-modus igjen.

Dagen etter dro vi litt rundt i Bergen p sightseeing:







Vi hadde det veldig kjekt, og da vi kom hjem igjen spiste vi lapskaus med spisepinner. Yuno var veldig imponert over alt fra Bryggen til middagen, og minnet meg veldig om meg selv den frste tiden i Japan. Hun fikk bo hjemme hos oss, noe som frte til en rekke misforstelser siden mamma og pappa ikke kan japansk og Yuno ikke kunne engelsk. Det ble mye oversetting fra min side, men alt skjedde med latter og smil. Det er utrolig hvor mye en kan forst ved se p ansiktsuttrykk og hre p toneleiet. Mamma lrte snart si "Sugoi!" (utrolig) og "Kawaii!" (st), noe hun ikke kommer til glemme p en stund. Dagen etter dro vi opp p hytten vr p fjellet:

P fjelltur! Vi hadde en liten photoshoot med kyrene 







Dette bildet er s herlig, og beskriver Yuno s godt! Kjenner at jeg blir s glad inni meg av se p det

Tradisjonell norsk lunsj p terassen 

Yuno koste seg mye p hytten, og vi var s heldige at vi s bde rev og rysekatt! Hun hadde aldri vrt p en slik hytte fr, s jeg er glad hun fikk den opplevelsen. Mormoren min var ogs med, og de to klarte p et vis kommunisere godt de ogs. Yuno hjalp mye til og skulle hele tiden fyre i peisen, det var noe hun aldri hadde gjort fr. Vi var bare p hytten en natt, og s dro tok vi toget til Flm:

Yuno fikk endelig mte et troll!

Flmsbanen





Yuno synes det var ekstra gy se huldra, som kom dansende ut av fossen. Hun ble overrasket da toget stoppet helt plutselig, og jeg ba henne om lpe ut og se huldra. 

Deretter tok vi enda enda en dag med sightseeing i Bergen;











I tillegg til se flere steder fikk Yuno ogs smake en vaskeekte bergensk skillingsbolle! Til slutt gikk turen oppp Flyen, og Yuno hadde lrt fort; hun hadde tatt med seg en Kvikk Lunsj "p tur". Det var ogs kjekt for Yuno og se og hre andre japanere, hun synes det var gy at det er s mange turister her. Forhpentligvis kommer hun hit flere ganger som turist!

Dagen etter kjrte vi nedover mot Stavanger, og der gikk vi opp p Preikestolen!

Yuno hadde aldri tatt ferge fr

P Preikestolen



Uken var veldig spennende for oss alle, og jeg er glad for at Yuno fikk se og oppleve s mye av Norge p kort tid! Dette var hennes frste tur til utlandet, og jeg synes det er fantastisk tenke p hvordan hun dro s langt alene bare for vre med meg. Samtidig var det interessant p en mte vre "vertsfamilie" for en uke, jeg fikk se hvordan ting kunne bli hvis de hadde vrt omvendt. Det var mye jeg mtte lre Yuno og familien min, men det gikk veldig fint.


Fine Yuno i bunad!

Noen uker etter det begynte jeg p i 3.klasse p Vgs, og det var godt se vennene mine igjen. Dere som m g et r "om igjen"; ikke fortvil! Jeg har det mye bedre i denne klassen enn den forrige. Etter jeg dro mistet jeg kontakten med mange av de gamle, og jeg tror det ville ha vrt vanskelig for meg g i klasse med dem igjen etter s lang tid. Det er frst n at folk har begynt ta kontakt igjen, si at de savner meg og angrer p at vi ikke er mer sammen. Nr man er borte s lenge er det mye som forandrer seg, og de var jo ogs midt i forberedelsene for russetidene. Jeg har det kjempefint i min nye klasse, og gleder meg til russetiden med dem!Neste uke skal vi til og med p hyttetur sammen.

Siden sist har jeg i tillegg ftt meg en kjempesnill kjreste, enda flere venner og snart er det russetid! P denne mten har jeg blitt kjent med s mange nye, samtidig som jeg ikke har stresset med skole. Dette gjorde ogs at jeg kunne fokusere helt og fullstendig p japansk i lpet av det ret jeg hadde det, og ikke bekymre meg over fag. Jeg vil faktisk anbefale folk ta et r om igjen, ikke bare pga. venner men ogs med tanke p det faglige. Mange p skolen min som var p utveksling (i land som USA, Costa Rica og Frankrike der man kan sprket fra fr) har slitt med det faglige etter at de kom hjem, og mtte bytte fag flere ganger. En i kjemiklassen min som hadde kjemi i USA hadde hatt s annerledes pensum at hun ikke kan ha det her hjemme, hun mtte gi seg etter ha prvd i et par mneder. 

Fremover er planen fokusere enda mer p skole, for mlet mitt er komme inn p medisin. Kjresten og jeg hper p komme p samme universitet, s begge to m jobbe hardt. Etter dette har jeg en spennende reise foran meg; JEG SKAL TILBAKE TIL JAPAN! Den 19.juni drar jeg, kjresten og mamma bortover, og der blir det to uker med sightseeing. S skal jeg vre igjen hos vertsfamilien i to uker, fr jeg reiser hjem i slutten av juli. Jeg gleder meg kjempemye, og vi har s mye flott vi skal se og oppleve! Turen kommer jeg selvflgelig til skrive om her.

Jeg ser at det fremdeles er folk som titter innom her iblant, og det gjr meg s glad! Forhpentligvis er denne bloggen til inspirasjon og hjelp for andre, og ikke nl med kontakte meg. Hvis dere har et innlegg dere nsker at jeg skal skrive, eller bare et sprsml, s kan dere kommentere her eller kontakte meg p mail siljeaiver@gmail.com

#utveksling
 

4 mneder etter

Hei!

Jeg ser at det fremdeles er noen som titter innom , og det synes jeg er veldig hyggelig. En del sletter bloggen sin etter utvekslingsret, men jeg vil la min st pen til bde framtidige utvekslingselever og andre nysgjerrige. Noe jeg ogs har reagert p er at mange slutter blogge etter de har kommet hjem, men det er forstelig. Likevel husker jeg selv at jeg savnet hre om motsatt kultursjokk, tiden videre og tanker en har gjort seg i ettertid. Derfor vil jeg at denne bloggen skal vre det jeg savnet, og kommer derfor til publisere en del innlegg framover. Det kommer til vre alt fra omvendt kultursjokk til den japanske kulturen, og jeg hper ogs at dere lesere kan komme med tips. Kom med hva som helst :-)

Det har n gtt fire mneder siden jeg kom hjem, og tiden har virkelig flydd! Jeg valgte fortsette der jeg "slapp", alts i Vg2. Kunne tatt tredje klasse som privatist, men da mtte jeg ha tatt noen eksamener om hsten, slik at jeg uansett ikke kunne kommet inn p videre studier fr neste r uansett. S jeg har hatt et rolig halvr der jeg kun har hatt noen f fag, og det har gtt fint. Likevel m jeg innrmme at det var hardt i begynnelsen, ikke bare pga. det sosiale men ogs skole i seg selv. Ting gjres veldig annerledes enn i Japan, og hver minste ting overrasket meg.

Det jeg likevel slet mest med, var nok omvendt kultursjokk. Det hres merkelig ut, ikke sant? Men det er faktisk svrt vanlig, selv om det snakkes lite om. De fleste vet at dra til et annet kontinent blir litt av et sjokk, men f tenker over at det faktisk kan skje nr man reiser andre veien ogs. Man har begynt venne seg til ting i vertslandet, kommet inn i en rutine og funnet sin plass. En del har ogs tilpasset seg og forandret seg for passe inn, og for mte normene i landet. Jeg er f.eks. svrt vant til vre en del av et hierarki, der jeg str langt nede fordi jeg i de fleste tilfeller er yngre enn de jeg snakker med. Det var vanskelig for meg forst i begynnelsen, men etter hvert ble jeg vant til det og lrte snakke formelt til de som var eldre / hyere status, og innrette meg etter det de sa. Dette gjaldt spesielt lrere og andre jeg mtte utenfor vertsfamilien. Dette var ikke akkurat noe jeg var enig i, men tilpasset meg til for passe inn.

Da jeg kom hjem til Norge var det derfor et stort sjokk se at man kunne heller diskutere seg i mellom, og at man ikke ndvendigvis ble sett opp til p grunn av alder eller status. Jeg har ikke noen problemer da det gjelder familie, da man som oftest behandler dem p noe lunde lik mte som i Japan. Etter min erfaring er man kanskje enda mer direkte med hverandre i Japan, da man tuller mye seg i mellom. Likevel merker jeg at nr jeg f.eks. snakker med lrere er det vanskelig for meg protestere, si nei til noe eller si min mening direkte. N er det ikke slik med alle lrere i Japan, men jeg merket det med en del av dem.

Jeg merker at jeg har ftt et nytt blikk p ting, og at jeg tenker annerledes. I begynnelsen flte jeg at jeg ikke passet inn, og at jeg reagerte p ting ingen andre brydde seg om. Jeg er f.eks. vant til at i Japan er man litt direkte nr man snakker om andres utseende, mens her er det ikke akseptert i like stor grad. Andre ganger ble jeg fornrmet over ting nordmenn sa, og visste ikke hvordan jeg skulle svare. Ting har heldigvis begynt komme p plass n, men jeg brer fremdeles mye av det japanske i meg. Jeg prver bruke det p gode mter, og folk blir som oftest positivt overrasket.

Et tips jeg ofte fr er ta kontakt med andre som har vrt i Japan, men dette har vist seg ikke vre s lett. Har mtt en del p min alder som har vrt p ferie der borte, men dette var kortere opphold. Det er ingen hemmelighet at man ikke fr samme innblikk som turist, s de og jeg har hatt svrt forskjellige opplevelser der. Ellers har jeg mtt diverse voksne som har vrt i Japan med jobben under lengre opphold, men de har ogs en litt annen opplevelse av Japan. De er eldre enn meg, og har opplevd at de som oftest har samme rang som sine medmennesker i Japan. Jeg, som sto langt nede i hierarkiet, kjente meg ikke s godt igjen. Hierarkiet i Japan er ganske komplisert, s jeg kan evt. skrive et innlegg om dette. Det er viktig f med seg.

De fleste flytter til utlandet for frste gang nr de drar p utveksling, og det er vanskelig vite hva som kommer til skje. Mange fr ogs den samme flelsen nr de skal hjem igjen, siden de n har vrt i vertslandet s lenge. Mitt tips er like vel vre sosial, og prve gli inn i hverdagen igjen. Etterhvert vil alt virke som fr, men samtidig ikke. Man vil kanskje f "hjemlengsel" til vertslandet, og det kan vre godt reise tilbake dit senere. Jeg fr faktisk beska av Yuno, en japansk venninne, i juli!

Hper folk vil fortsette lese bloggen, og det er bare komme med forslag til innlegg.

(Jeg ser forresten at en del bilder har forsvunnet fra diverse innlegg, skal prve ordne opp i det)

-Silje

#utveksling

komme hjem

Hei!

Den 7.februar satte jeg kursen for et hotell i nrheten av Narita, alts flyplassen. LP-en min (som jeg hadde bodd hos i tre uker), fulgte meg til togstasjonen der jeg tok flybuss videre.

Viser ycatから成田へ.JPG

P bussen

Mange folk fra mitt lokallag mtte opp og vinket i vei da bussen kjrte. Koselig!

Jeg bodde som sagt hos min LP den siste tiden, selv om jeg gjerne skulle bodd lengre hos min egentlige vertsfamilie. Dessverre var de nesten ikke hjemme den siste tiden pga. sykdom i familien, og jeg hadde ikke noe valg. Det var tungt flytte, men etter hvert ble jeg godt kjent med LP og familien hennes, og de var alle kjempehyggelige. Savner dem ogs.

Viser DSCF2478.JPG

Oss! Datteren deres skal gifte seg i mars, nsker henne lykke til!

Da vi kom fram til flyplassen mtte vi en del utvekslingselever, og skulle dra videre med dem til hotellet. Det viste seg bli litt vanskelig da de AFS-frivillige gikk feil flere ganger, men vi kom oss til riktig sted til slutt. Narita er en stor flyplass og det er vanskelig finne fram, og det gjorde ikke lettere at alle hadde s mye bagasje. P hotellet slappet vi litt av, fr det var middag. Jeg var s heldig at jeg kom p rom med to norske, og det var de to jeg har mtt ofte mens jeg har bodd her (de bodde i Tokyo, s det var ikke s langt unna).

Under middagen mtte jeg Jacob og de andre fra Nagaoka igjen! Har savnet dem veldig mye, og spesielt Jacob var en utrolig god sttte. Det var godt snakke med ham igjen, selv om jeg fikk hre litt triste nyheter. Han har ikke hatt det s bra der han heller, og det gjorde ikke det lettere at AFS Nagaoka hele tiden snakket stygt om meg til ham. Nr man hrer slikt over lang tid er jo det utrolig belastende. Er lei meg for at de har prvd komme imellom oss to, og delegge vennskapet til meg og Jacob. Og ja, det har blitt pvirket. Heldigvis ble det en hyggelig kveld, og jeg fler at mye er som fr mellom oss, selv om det har gtt lang tid. Han ga meg en liten gave og vi hadde det fint sammen. Det var ikke godt hre om hva flere i AFS Nagaoka har drevet med mens jeg var borte, men jeg er glad jeg fikk mte Jacob igjen.

Jacob og Kabu

Flere av de norske :)

Etter middagen var det en liten samling, og der fikk jeg endelig mte resten av de norske. Fire av dem har bodd s langt borte at jeg ikke hadde sett dem i hele r, men det fltes likevel som om vi aldri hadde vrt fra hverandre. Vi er en veldig sammensveiset gjeng, og har p en mte vrt sammen om dette selv om vi alle har bodd langt fra hverandre.

Hele gjengen

Etter samlingen var jeg litt sammen med Jacob og gjengen fra Niigata og Nagaoka igjen, og la meg ganske sent. Det ble kun tre-fire timer svn den natten, da de i rommet ved siden av snakket i vei og stresset med kofferter.

Om morgenen fikk jeg en koselig overraskelse:

Jeg fikk dette fra en utvekslingselev jeg mtte for et halvt r siden, utrolig hyggelig fyr. Vi har hengt litt sammen med andre utvekslingselever, og ofte snakket p Facebook siden. Jeg hadde lovet ham at jeg skulle fortelle hva som hadde skjedd nr ret var over, og dette hadde han husket p. S siste kvelden fortalte jeg ham alt, og vi snakket ogs om andre ting, som hp for fremtiden, hjemlandene vre og Japan generelt. Han m vre en av de greieste jeg noen gang har mtt! S morgenen etter kom han p dren med sjokolade og brev. Jeg lette etter ham etterp for gi ham noe tilbake, men da hadde han allerede dratt til flyplassen. Det ble i hvert fall en fin avslutning p ret.

S vi koste oss med sjokolade og te

Rundt kl. ti p formiddagen dro vi til flyplassen, der vi mtte vente i tte timer til. Ja, du hrte rett, for flyet vrt gikk ikke fr kl. seks om kvelden! Skjnner ikke hvorfor, da det gikk fly dit flere ganger tidligere p dagen, men slik var det alts. S vi ble sittende der hele dagen og man ble jo sliten fr reisen i det hele tatt hadde begynt. Det gjorde det ikke noe bedre at jeg omtrent ikke hadde sovet kvelden fr. Derfor var alle ganske overtrtte, men vi hadde det i hvert fall gy med kortspill og japansk snacks.

AFS var ikke glade for at vi satt i ring p gulvet, s jeg hentet fram kofferten min slik at vi kunne sitte p den. Det nektet de meg, selv om jeg sa at det var jo min koffert og mitt problem om noe skjedde med den, men det brydde de seg ikke om. Hvorfor var de s opptatte av at vi ikke skulle sitte slik? Fordi vi skilte oss ut, og hvis folk s de kunne de tenke at AFS passer ikke p elevene sine, de sitter jo p gulvet, har de ikke lrt noen ting? Jeg tror n at folk flest ikke ville bry seg, men samtidig har jeg lagt merke til at i Japan dmmer man folk som en gruppe, og ikke individer. Det er ogs kun en mte gjre ting p, og er det f.eks. ikke stoler s str man. Mens vi nordmenn prver vre oppfinnsomme og drar frem kofferter, s blir ikke det sett p som en god ting her. Man skal gjre det samme som alle andre og ikke tenke p andre mter. Det er regler for hver minste ting, noe jeg synes var litt greit i noen tilfeller, men ellers kanskje ikke.

Syv nordmenn vakte mye oppsikt, og vi oppdaget at en asiatisk mann drev og filmet oss! Utrolig ekkelt.

Da vi endelig skulle sjekke inn fikk vi beskjed om at det ene flyet hadde blitt kansellert. Dette var krise fordi vi har tre mellomlandinger, og det blir mye tull om vi plutselig ikke rekker noen av flyene. Dette var alts det flyet som skulle g fra Hong Kong til London, og de fikk til slutt ordnet det slik at vi skulle ta et tidliger efly med et annet selskap.

Etter fem timer landet vi i Hong Kong, og da var det bare komme seg til neste fly. Noen fra flyselskapet kom for flge oss, og de gikk s fort at vi mtte lpe for holde flge. Det bar i gjennom sikkerhetskontroller, tog til neste terminal, og store folkemengder. Da vi kom fram til gaten viste det seg at vi ikke hadde trengt skynde oss i det hele tatt, for flyet var forsinket med en halvtime og de hadde ikke begynt ombordstigningen en gang.

Flyet til London tok over tolv timer, og det ble som vanlig ingen svn p meg. Det var likevel en trivelig flytur, b.l.a fordi det var morsomt flge med p de andre passasjerene. De fleste p flyet var kinesere, og de bestemte seg for ha fest bakerst i flyet. Det var fram med nudler, sjokolade, og de gikk rundt, pratet hyt og spiste. Mange stilte seg i dok, spiste, gikk inn, og s ut igjen for spise. De tok seg virkelig til rette.

P flyplassen i London mtte vi vente i fem timer...

Og s bar det endelig videre til Oslo

Hjem til snen...

P flyplassen mtte snille mormor meg, og vi spiste middag sammen. S bar det gjennom reisens fjerde sikkerhetskontroll, og videre til Bergen. Der ventet resten av familien og min bestevenninne. Det var kjempekoselig se alle sammen igjen!

Og n har jeg vrt hjemme i to uker. Hvordan fles det? Jeg vet rett og slett ikke. Det fles som om en del av meg er her, mens en annen er i Japan. Jeg vet ikke om den delen som er i Japan noen gang kommer tilbake, og om jeg vil det. Kanskje er det slik det m vre.

Har kun vrt innom skolen en gang for et mte, og ellers har jeg bare vrt hjemme og mtt noen venninner. Tar et steg av gangen, for merker at det er slitsomt vre ute blant folk. Alt er s annerledes, og jeg legger merke til hver minste ting. Det begynte i London da vi ble s forskrekket over at nesten ingen var asiatiske, at vi mtte snakke engelsk, ingen forsto japansk, hvordan folk stilte seg i ker, snakket og alt egentlig.

Sakte men sikkert blir jeg nok vant til det, og jeg vil nok komme inn i det til slutt. Likevel fler jeg at jeg ikke hrer til her, og det gjr jeg heller ikke i Japan, men at jeg er et sted mellom de to landene. Jeg er strekt ut mellom dem, og blir dradd fra side til side. Slik vil det kanskje alltid vre.

Jeg har tenkt mye p hva jeg har opplevd, og nsker i hvert fall kunne hindre at noen m g igjennom det samme. Derfor tenker jeg p bli LP/kontaktperson i AFS, og kanskje vertsfamilie (aller helst for en japansk elev) :)

Takk til alle som har vrt med p denne eventyrlige reisen! Setter stor pris p alle fine kommentarer og sttte!

#utveksling

Disney Sea og siste skoledag

Hei!

P tirsdagen dro jeg til Disney Sea sammen med Yuno. Det var nemlig fri for de fleste privatskoler, og dermed fri for oss to ogs. Mange tenker kanskje p badeland eller Sea World nr de hrer "Disney Sea", men det er en helt vanlig Disney-park. Disney i Tokyo har nemlig to parker, bde Disneyland (som er flere steder rundt om i verden) og Disney Sea (park som kun finnes i Tokyo). Parken ligger ved kysten, s det er fokus p filmer som Den Lille Havfruen. De har ogs laget en kopi av Venezia, utrolig stilig.

Vi dro innover med tog og var framme cirka en time fr de pnet. Siden det var en ukedag tenkte vi at det sikkert var frre folk enn i helgene, men vi tok helt feil! Disney Sea er mest populrt hos vgs-elever og oppover, og siden flere hadde fri hadde de fleste tenkt det samme som oss. Mange var ogs ferdig med viktige eksamener, og ville feire med dra dit.

"Venezia" og Tower of terror (noe vi aldri fikk tatt da det var tre timers ventetid!)

Disney er et stort fenomen i Japan, og spesielt populrt blant ungdommer og voksne. I Disney Sea var det nesten bare folk p min alder og oppover, og mange dro sammen med venner eller kjreste. Har ikke tall p hvor mange kjrestepar vi s i lpet av dagen, og de fleste av dem hadde p seg Minni eller Mikke rer. S da gjorde vi det samme:

Mange gikk ogs i skoleuniform eller klr som minnet om det, og toppet det hele med slyfer og rer

Jeg har vrt i mange fornyelsesparker og dette var min fjerde gang i en Disney-park, men jeg blir like fascinert hver gang! Selv om det var mye k var det ogs kjekt bare g rundt, se i butikker og p menneskene som gikk forbi.

Kjrestepar med rer, slyfer og skoleuniform

Folk str i k for ta bilde foran hjertet. I Japan sier de at hvis man tar bilde p et snn sted, s vil kjrligheten/vennskapet vare for alltid

Skoleuniform-gjengen

Vi fikk ikke tatt s mange berg-og-dalbaner, men det vi gjorde var veldig kjekt. Ellers mtte vi p en venninne fra skolen og familien hennes, og jeg fikk ogs ye p en annen utvekslingselev.

Noen som er veldig glad i denne bamsen...

Hvis man drar til Disney Sea vil man se denne bjrnen, kalt Duffy, overalt. Det er en ganske ny Disney-maskot som ikke er srlig populr i USA, men den slo skikkelig godt an her. Nesten alle hadde en Duffy-bamse hengende p sekken, eller hadde en stor de bar rundt p. Det er ogs populrt og lage klr til den og kjpe en matchende til kjresten, og s g rundt med den. Vi tok en Indiana Jones berg-og-dal-bane, og kjpte bilde av det. I vr vogn satt det en jente med en slik bamse, som hun holder opp foran fjeset og vinker til kameraet. Ja... mens jeg var for opptatt med skrike.

Jeg hadde ikke tatt den fr nemlig, og Yuno sa til meg at hun synes den var fryktelig skummel. S jeg satt hele tiden og ventet p den fle bakken, som aldri kom, s jeg s helt dum ut. Det viste seg at Yuno syntes kulissene eller noe var skummelt, ikke spr meg, men vi fikk oss i hvert fall en god latter begge to.

Duffy sekk! Bde eldre og yngre gikk med slike

Og s fikk jeg endelig tatt "gondol"! Har vrt i det ekte Venezia, men fikk aldri tatt en slik. S da ble det en romantisk tur p meg og Yuno

Vi mtte rope "ciao" til de andre btene som kom forbi

Gondolmannen som sang "Santa Lucia" p italiensk

Duffy hadde sklart sin egen kaf

Det ble litt suvenirer ja..

Toget hjem...

Dagen etter dro jeg p skolen for siste gang! Hadde noen f timer, hilste p alle lrerne og holdt en siste (igjen improvisert) tale for klassen. Fikk flere brev og gaver og det ble en koselig avslutning. De ga meg ogs en veldig flott minnebok med bilder, hilsener og brev fra alle i klassen.

Skolen har virkelig vrt et hydepunkt i lpet av dette ret, og grunnen til at jeg ble. Bde skolen i Nagaoka og Yokohama var morsomt g p, og jeg gledet meg hver dag. Disse to skolene var veldig forskjellige, bde nr det gjaldt lrere og elever, men jeg trivdes p begge. Kommer til savne det, men samtidig blir det deilig f komme inn i norsk skolesystem igjen.

Noen av gavene :) Fikk til og med koselig brev og gave fra bibliotekarene. Her ser dere forsiden p minneboka, der jeg gr i mariusgenser.

Dagen etter dro jeg p middagsbesk til min egentlige vertsfamilie, som skulle vre hjemme en liten stund. Vi spiste god middag, pratet, og jeg fikk en fin gave. Er s utrolig glad i dem! De fortalte meg at vertssster skulle komme p besk noen dager etter at jeg hadde reist hjem, s de byttet liksom om p dtrene sine. De nektet meg omtrent i si farvel s jeg sa heller "ittekimasu", noe man sier f.eks. om morgenen nr man skal p jobb/skole, men vet at man snart kommer tilbake. Vertsmor insisterte p at jeg ikke skulle hjem, men bare p en liten tur tli Norge. For Norge er ikke lenger mitt eneste hjem, jeg har ogs et hjem hos dem. Og jeg ble helt rrt av det de sa!

Det er veldig sjeldent at en japaner inviterer noen hjem, og i hvert fall at de til og med lar noen f bli der s lenge! P toppen av alt kaller de meg for datter, sier at jeg betyr s mye for dem, og jeg blir s glad av bare tenke p det. De vil for alltid vre mine japanske foreldre.

God middag

P vei hjem...

Neste innlegg blir om hjemreisen, og det komme hjem. Det ligger mer i det enn det hres ut som, for komme hjem etter en slik opplevelse er vanskelig. Jeg synes nesten det er vanskeligere enn det var komme til Japan.

#utveksling


Yokohama Chinatown

Hei og takk for sist!

Her kommer et innlegg til om den siste uken i Japan. Fikk opplevd mye fint og det ble en god avslutning p et begivenhetsrikt r. Det har virkelig vrt en berg-og-dalbane, og jeg er s glad for at dere har vrt med meg i alle svingene og bakkene. Den siste tiden var en eneste, lang oppoverbakke, og jeg er s takknemlig for alle venner, bde i Japan og Norge, som var med p det.

Lrdag den 31.januar dro jeg p en liten shoppingtur med Rei. Vi var innom mange morsomme butikker og dro litt rundt i Yokohama. Dagen etter skulle vi endelig til Chinatown! Jeg har vrt i Chinatown i New York, men her i Yokohama var den mye flottere og strre. De hadde til og med et nydelig tempel midt inni gatene! Dere vet meg og templer... fr aldri nok av dem.

Inngangen

Vi tok purikura ( rettere sagt bli-til-romvesen-bilder)

Inngangen til en butikk

Panda...

Til og med mat med pandafjes p

Hello Kitty som panda...

Tempelet

Kjempest hund med genser p seg! Eierne driver en butikk med strikkeklr, og hunden var god reklame for si det snn

Pandalamper

Utenfor Chinatown fant vi en skandinavisk restaurant!

Minatomirai

Det ble en kjempefin helg sammen med Rei! Savner henne veldig mye. Hun skal flytte til Sveits til hsten for g p skole, s da er hun i hvert fall litt nrmere.

#utveksling


Kattekaf

Da har jeg alts vrt hjemme i over en uke. Merker at det blir mye omstilling og tilpasning, men jeg klarer meg. Tenkte at jeg skulle skrive noen innlegg om den siste tiden i Japan, og mimre litt tilbake. Takker for all sttte p innlegget om hvordan jeg egentlig hadde det, det kan dere lese her.

En helg i slutten av januar dro jeg p kattekaf i Yokohama, noe Shion og jeg hadde planlagt lenge. "Kattekaf" hres sikkert litt mistenkelig ut, men det er rett og slett en vanlig kaf der mange katter gr rundt. Man koser med kattene, slapper av og kanskje bestiller en matbit. Det finnes ogs kafeer med hunder, ugler, kaniner og mer til.

Fr vi fikk komme inn mtte vi g gjennom alle reglene. Det var om hvilke katter vi kunne klappe, hva de likte, at vi ikke skulle g etter dem osv. De gikk gjennom hver minste detalj og s mtte vi gjenta det de sa. Mtte konsentrere meg om holde latteren inne da de tok fram kosebamser for vise hvordan vi skulle klappe kattene og slikt. Litt komisk innimellom, men det er bra at de passer godt p kattene og gjestene. S fikk vi endelig komme inn.

Det var rundt 20 katter der

Da kattene fikk mat

P rad og rekke

Shion

Hun viste oss hvordan vi skulle leke med kattene, legg merke til bamsen haha

Jeg synes det var en veldig hyggelig opplevelse! Kattene var veldig kosete og kom gjerne bort for ligge seg ned i fanget ditt. Det var veldig avslappende og definitivt noe jeg vil gjre igjen. Et skikkelig must for kattemennesker.

Etterp gikk vi litt rundt i Yokohama for shoppe, da det var salg med 70% rabatt p nesten alt.

Kpe fra Liz Lisa, til 5000 yen (originalpris 15000 yen!)

Litt ste ting med katt p sklart

Tirsdagen uken etter dro jeg p klubb for siste gang, noe som var vemodig og litt trist. Kjenner jeg blir helt i fra meg bare jeg ser p bildene! Klubb var virkelig et hydepunkt med ret, spesielt fordi man fikk mte folk fra andre klasser. Samtidig fikk jeg prve ting jeg aldri ville ftt sjansen til ellers, og ble kjent med japansk kultur.

Da vi hadde vd i over to timer hadde vi en liten samling p slutten. Jeg holdt en (improvisert *kremt* *kremt*) tale, og fikk noen fine gaver. Vi tok ogs en del bilder med det obligatoriske v-tegnet. Er man i Japan s er man i Japan!

som jeg savner alle!

Har heldigvis kjpt et teseremonisett, slik at jeg kan ve her hjemme. Det blir spennende!

Gaver! De hadde til og med skrevet mange fine hilsener til meg

Dagen etter dro jeg til Yokohama sammen med Mana. Vi gikk b.l.a i Hello Kitty butikk (ja, de har det her...), Disney butikk og spiste donuts til slutt. Mana er ogs med i teseremoniklubben og en av mine bestevenner i Japan.

Resten av uken gikk jeg p skolen som vanlig, og hadde det veldig hyggelig. Yuno og jeg dro p shopping etter skolen en av dagene, og ellers hadde vi det kjekt sammen med andre venner i timene og lunsjpausen.

Bento! Fikk varm lunsj med meg hver dag. N gr det bare i skiver

P denne tiden fikk jeg vite at jeg hadde besttt JLPT N3! Er veldig fornyd med det, s n blir det kanskje N2 i Danmark til vinteren.

Kommer flere innlegg senere om Chinatown, Disney Sea og hjemreisen. Kan hende jeg ogs oppdaterer med innlegg om kultursjokk, japansk samfunn og slikt, hvis det er noe folk nsker lese. Tusen takk til alle trofaste lesere! Selv om jeg er hjemme er ikke reisen over! Dette er bare begynnelsen, og et r er bare starten p mange flere r.

#utveksling


Tips og rd: Japansk vertsfamilie

I november i fjor snakket jeg med en som hadde vrt p utveksling i Japan. Det er en stund siden, s det kan hende at historien var litt annerledes, men jeg har hrt om flere lignende episoder i samme tid. Han sa at det gikk fint med vertsfamilien, men at den siste dagen hadde de en episode. De var p flyplassen, og der fikk han ye p en venninne han ikke hadde sett p evigheter. Fram til da hadde han vrt i prat med vertsfamilien, og han unnskyldte seg og sa han bare skulle bort og hilse p venninnen. Da han kom tilbake hadde vertsfamilien dratt hjem. Han ble kjempeforvirret, og de fikk heldigvis ordnet opp senere (da han var p vei til Norge). Jeg ble ganske forskrekket over denne historien, og kunne ikke skjnne hvorfor vertsfamilien hadde oppfrt seg slik. Det var jo siste dagen! Men n forstr jeg.

Det er ingen hemmelighet at Japan kanskje er det landet som er mest forskjellig fra Norge. Man fr inntrykk av dette fra frste dag, selv om man fremdeles er i "turistfasen". Jeg hadde det slik den frste mneden, jeg visste at ting var annerledes, men klarte ikke sette fingeren p hva. Etter den mneden forandret alt seg, og jeg kan ikke skjnne hvorfor jeg tenkte slik. Det var kanskje fordi jeg hadde bodd sammen med japanere s lenge, og det er da man virkelig innser hva den skurringen i hverdagen er. Man kan bli forvirret, ha sprsml man ikke vet hvordan man skal stille, fle seg ensom og redd for konflikter. I mange tilfeller vil det ogs vre vanskelig i det hele tatt diskutere dette med vertsfamilien, og det er enda vanskeligere holde det inni seg. Man m ofte holde tett og bare prve tilpasse seg, noe som kan vre utrolig slitsomt. Jeg deler noen generelle tips her som kanskje kan hjelpe folk p vei. Dette er punkt jeg har diskutert med andre utvekslingselever fra hele verden, og det er noe man kommer godt p vei med i nesten alle vertsfamilier. Ja, alle vertsfamilier er forskjellige, men dette er helt snn generelt. Det kan vre godt tenke p disse punktene spesielt i begynnelsen nr du ikke helt kjenner livsstilen og tankesettet til vertsfamilien. Punktene er i tilfeldig rekkeflge, og eksemplene er ikke ndvendigvis noe jeg har opplevd.

♥

1.Vis takknemlighet p ALLE mter

Et av de frste japanske ordene du lrte var sikkert "ありがとう" (arigatou), alts takk. Det er kanskje det ordet jeg har hrt flest ganger her, og det brukes hyppig av alle arbeidsgrupper. Det brukes hyppigst av folk i lavere i hierarkiet eller yngre, da takknemlighet er en stor del av respekten man m vise. I Norge sier vi takk selvflgelig, men langt i fra like ofte. Hvis noen sier det veldig ofte tenker vi gjerne at de er veldig hflige, mens her er det rett og slett forventet. Siden vi ikke er vant til si det like ofte kan det vre vanskelig vite nr man br bruke det her borte. Jeg tror det er en av grunnene til at mange utenlandske aldri klarer bli helt japanske: de vet ikke nr de sosiale normene har unntak. Jeg vet ikke nr det forventes at jeg sier takk og ikke. Derfor har jeg det som en regel at jeg sier det hele tiden, spesielt i begynnelsen nr jeg holder p bli kjent med vertsfamilien. Det kan aldri bli nok, og det er ingen som tenker over at siden du sier det s ofte s mener du det kanskje ikke like sterkt.

P den andre siden er det andre ting som kan f folk til fle at du ikke sier takk fordi du er takknemlig, men rett og slett fordi det er forventet. Japanere vet innerst inne at i mange tilfeller er det slikt, men det er noe man prver unng vise. Derfor har man flere ting man kan gjre som "forsterker takket". Du kan f.eks. smile, nevne spesifikt hva den andre personen gjorde for deg, bukke (hvor takknemlig du er kommer an p hvor dypt og hvor lenge du holder stillingen), gi komplimenter eller understreke hvor glad du ble. Hos en vertsfamilie du har bodd lenge hos kan bukking bli litt for mye, men det kan vre greit bruke den frste tiden. Ellers er det en del handlinger en br unngi en situasjon der du allerede har sagt at du er takknemlig, og jeg har noen eksempler. Se for deg at vertsfamilien har latt deg lne pc-en deres, og du sier takk men prver heller bruke din egen pc, spr om passord til WiFi osv.. Mange norske ville ikke tenkt over dette to ganger, men en del japanere kan det. En annen situasjon du ofte vil komme over er takknemlighet nr det gjelder mat. Du har nevnt for vertsfamilien at du vil spise is, men nr de kjper det til deg spiser du ingenting/ikke alt. I Norge kan dette vre noe vi nevner helt tilfeldig, men japanere tar ofte direkte nsker som dette veldig serist.

Det viktigste av alt er at smting som dette er at de kan pvirke hele oppfatningen vertsfamilien har av deg. De kan tro at den ene stunden du virket utakknemlig betyr at du egentlig hele tiden er det. At du ikke er takknemlig for at de er vertsfamilie, du setter ikke pris p det, du legger ikke merke til alt de gjr for deg. Dette kan hres alvorlig ut, men mange vertsfamilier vil ta dette serist da du er yngre enn dem, utenlandsk og kunne faktisk ikke bodd i Japan uten dem.

Beautiful lady.

2.Spar deg for forklaringer

Japanere gjr alt for unng konflikt, spesielt nr de er i samtale med eldre personer eller de som er hyere i hierarkiet. Hver minste setning kan f dem til fle at du protesterer, at du str i mot dem. I mange tilfeller ser de heller ikke forskjellen p en unnskyldning og forklaring, og de kan tro at grunnen til at du sier det er for at du vil ikke gjre som de vil. Vi i Norge er vant til diskutere, men her kan de ta det som et tegn p at du ikke kommer til endre mening, at du heller vil endre deres og gjre som du vil. Det er ikke en bra tanke for dem da de er vertsfamilien din, de har bodd i Japan hele livet, du er yngre og de fler derfor at de kanskje vet best (noe som selvflgelig er riktig i mange tilfeller). Et eksempel er at du har gjort noe vertsfamilien ikke er helt med p, som f.eks. ha sovet med vinduet pent, og de kommer og sier til deg at du ikke burde det. I dette tilfellet fler du kanskje at du burde forklare hvorfor (vil ha fersk luft), men dette kan de ta som et indirekte tegn p at du ikke vil gjre som de sier. En annen ting du heller ikke br gjre er stille sprsml til meningen deres, lure p hvorfor de vil du skal lukke vinduet osv. Hvis du faktisk fr en forklaring, ikke fortsett sprre eller prve finne en annen lsning. Det beste er bare nikke og gjre som de sier, ellers kan de fle at du ikke respekterer huset deres og dem som vertsfamilie. Dette kan hres ut som en smting, men vertsfamilien kan ofte ta det veldig serist.

Untitled

3.Bruk honne og tatemae

Dette gjelder frst og fremst med lrere og generelt folk du ikke er s nrme med, men kan vre greit bruke med vertsfamilien i mindre og mindre grad etter hvert som dere blir bedre kjent. Honneer dine rlige tanker og flelser om noe, mens tatememae er hvordan du uttrykker deg offentlig og at du gjerne sier det den andre personen vil hre. Det kan vre utrolig slitsomt, spesielt hvis du er helt uenig i det personen sier. Likevel hvis man tenker over det, finnes dette (i liten grad da) ogs i norsk kultur. Man oppfrer seg annerledes etter hvem man er med, og det gjerne for unng konflikt eller argumenter. Hvis du absolutt fler du m uttrykke deg rlig, og du kan hres litt negativ ut, s prv finne noe positivt ogs og uttrykk deg. F.eks. fler du kanskje at en lrer er drlig til undervise, men du understreker ogs at p den andre siden vet du at lreren alltid gjr sitt beste og er i godt humr tross alt. Kanskje det er litt p kanten i forhold til det du egentlig mener, men det kan f deg til tenke mer positivt ogs. Det er spesielt viktig hvis du snakker om noen som har hyere rang enn deg, og det er viktig vise at du respekterer dem hvis du nevner noe som i det hele tatt kan virke litt kritisk. Japanere har det med akseptere slik ting er, tenke at det ikke er noe gjre med. Det er kanskje den strste grunnen til at samfunnet endrer seg veldig sakte her. Ja, folk snakker om problemene med hviskende stemmer, men de tar det aldri opp med de som faktisk kan gjre en forandring (ofte folk i hyere rang).

Det betyr ikke at du skal akseptere hva som helst. Om det er noe du absolutt er uenig i, forklar det p en rolig og avslappet mte. Understrek ogs at du forstr hvorfor vertsfamilien vil det slik, at du er glad de sier i fra, men at det er litt vanskelig for deg. Honne og tatemae er likevel noe du br tenke over og bruke, og du vil snart legge merke til at folk bruker det mot deg ogs. Det kan brukes der sprsml hvis svar kan skape ubehag, krever stor forstelse hos andreparten, eller endrer atmosfren i samtalen. Sannheten passer ikke godt med samtalen, og det fles bedre unng eller modifisere den. En nedside med dette er at en kan skjule s mye flelser at i senere tid blir det problemer med identifisere dem, og det bygger seg opp. Hvordan skal du f det ut? Jeg sier bare at det er en grunn til at karaoke er s populrt, og at japanere alltid synger av full hals...

Du kommer ogs til merke at vertsfamilien bruker det mot deg ogs, og da er det viktig lese mellom linjene. Det er sjelden at japanere sier direkte nei (har nesten ikke hrt det her), og ofte fr man bare et skalt smil tilbake.

4.Tilbring mye tid med vertsfamilien

Som sagt er det viktig sette pris p vertsfamilien p alle mter. Istedenfor sitte p rommet med pc, s prv sitte i stuen. Vis dem hva du holder p med, som bilder (hvis du f.eks. blogger), sk opp musikk fra landet, involver dem. Spr om de trenger hjelp, se tv med dem, start samtaler. Som utvekslingselev m du ta mye initiativ, men all innsats betyr hele verden for dem. Man er gjerne p skolen hele dagen, og det er viktig bruke all tid med vertsfamilien. Det er tross alt takket vre dem at du kan g p skole, for du har et sted bo, f mat og bli tatt vare p. Men ja, jeg m innrmme at noen ganger er det fristende bare bli inne p rommet, da man er helt utslitt. Likevel kan man bli overrasket over hvor mye en kan slappe av i vertsfamiliens selskap.

Temple japonais

5.Tilby hjelpe

Vertsfamilier er ofte redd for be deg om for mye, og tr ofte ikke si i fra om du trenger hjelp. Det kan vre derfor greit sprre, og jeg anbefaler at du ogs foreslr en spesifikk ting. De vet gjerne ikke hva du kan og har gjort fr, og der blir feil be deg om sl p vaskemaskinen og du ikke har rrt den fr. I mange tilfeller smiler de kanskje og sier at de ikke trenger det, men innerst inne blir de veldig glade hver gang du spr. Jeg sier det igjen; du kan aldri vise nok takknemlighet her.

6.Ikke vr for direkte, les heller mellom linjene

Ting som er indirekte i Japan er direkte i Norge, og omvendt. Det kan bli svrt forvirrende til tider, og det er en kunst de fleste japanere lrer fra de er smbarn. P japansk er en utrolig spesifikk nr det gjelder ordvalg, og det kan vre vanskelig vite hva som er riktig i visse situasjoner. Det kan hende du vet hva ordet er p norsk, men du forstr likevel ikke den virkelige meningen. P japansk har man to mter si at man ikke vet noe (her skrevet i uformell form): wakaranai og shiranai. Disse har for vrig samme oversettelse, men har forskjellig betydning. Wakaranai betyr at du ikke vet rett og slett, mens shiranai kan virke som om du ikke vet fordi du ikke bryr deg. Det kan vre avgjrende vite slike forskjeller for unng konflikter. N tenker du kanskje at vertsfamilier er kjent med andre kulturer, de er tolerante. Men er de det? Dette er smting som er helt naturlig, og noe hverken du eller dem har tenkt over fr.

Andre eksempler er at nr du avslr en avtale, s prv unng si direkte nei. Si at du gjerne skulle ha vrt med, men har andre planer. P norsk kan det virke harmls og si nei, jeg kan ikke, men her i Japan er "nei" et veldig sterkt ord og kan gi inntrykk av at du faktisk ikke vil. Vertsfamilier vil ogs bruke dette mot deg, og det er viktig snu om p tankegangen for finne ut hva du egentlig mener. Se for deg at vertssster sier at det er for kaldt p rommet ditt, og istedenfor si at du ikke synes det, tenk p hvorfor hunsynes det. Hvorfor? Fordi vinduet er pent sklart. Det hun indirekte sier at du br lukke vinduet, og at det er for kaldt for henne.

7.Aksepter

Jeg nevnte tidligere honne og tatemae, som innebrer ofte at man m tolerere noe som egentlig gr imot ens egne meninger. Det kan vre vanskelig til tider, og det er derfor lurt tenke p hvordan man da skal behandle slike problemer. Mitt viktigste tips er finne noe positivt i det vertsfamilien sier. Kanskje de har et poeng? De er japanere, og de vet kanskje hva som er best for deg her i Japan? Det betyr ikke at du skal finne deg i alt. Jeg m bare si at dessverre er det ofte folk med hyere rang tar i bruk makten de har (ikke ndvendigvis vertsfamilien de har), og tvinger deg til akseptere hva som helst. Prv finne noe positivt, og kanskje du klarer endre din egen mening. Det gjr det i hvert fall lettere for bde deg og vertsfamilien. Unng konflikt, protester og forklaringer,

鉄塔のある風景 | Flickr - Photo Sharing!

8.Spr

Japanere har ofte aldri vrt utenfor sitt eget hjemland, og vet kanskje svrt lite om hvordan det er i andre land. De vet at det er annerledes, men ikke hvordan. Som utenlandsk i Japan vil du ha den samme flelsen; det er mye du ikke vet. Det er frst og fremst du som m finne ut hva som er annerledes, og ta det derfra. Det er nesten som vokse opp p nytt, og en trenger veiledning. I mange tilfeller kan det vre lurt rett og slett herme etter alle, men denne metoden har sine svakheter. Ofte ser du gjerne p folk som er eldre enn deg, og spillereglene i samfunnet er helt annerledes for dem. Likevel kan du ogs f feil inntrykk av se p folk p din egen alder, da de gjerne vet hvilke unntak som gjelder for visse normer. Det er kanskje den strste utfordringen med den japanske kulturen; man vet ikke nr man kan gjre et unntak, og det beste er kanskje bare gjre det hele tiden. Hvis det er noe du lurer p, s spr. Prv unng nevne at dette er annerledes i ditt hjemland, at dere gjr snn og snn, for at du nevner det uten bli spurt kan f det til virke som om du mener at det er riktig, og at du ikke kommer til gjre som de ber deg om.

Ofte kan du oppleve at du merker at noe skurrer, og du vet kanskje svaret, men ikke hva sprsmlet er. Det kan vre vanskelig nr disse tingene fr var s sm at du aldri tenkte over dem. Ikke f panikk, for det kommer.

9.Si unnskyld

Unnskyld er ogs et ord du vil hre ofte, og man kan ikke si det nok. Samtidig som du sier unnskyld er det ogs viktig vise at du angrer, og ikke gjenta feilen. Si takk for at vertsfamilien sa i fra, si unnskyld og at du skal skjerpe seg. Det er frustrerende hvis du fler at du ikke har gjort noe galt, men som jeg sa; viktig bare akseptere det de sier og ikke forklar deg. Hvis du tenker over det kan det kanskje vre noe riktig i det de sier (selv om det kanskje er helt p kanten). En annen ting som er viktig huske p er at unnskyld p japansk ikke ndvendigvis betyr at det er du om har skylden, men at du er lei for at noe dumt har skjedd (som kanskje ikke var deg). Det er litt det samme som "ja" p japansk, det betyr ikke ndvendigvis at du er enig, men at du hrer etter. Og hre etter og sette pris p det vertsfamilien er veldig viktig. Selvflgelig m du kjenne dine egne grenser og si i fra om f.eks, vertsfamilien pstr at du har gjort noe veldig alvorlig, som overhodet ikke er sant.

10.Hilsing

Hilsener er veldig viktig i Japan, og ogs viktig med vertsfamilier. Husk alltid god morgen, god natt, itadakimasu og gochisosama deshita. De betyr direkte at du nsker noen en god morgen, og er en flott mte starte dagen p. Det betyr igjen at du viser takknemlighet og respekt ovenfor vertsfamilien (ved flge deres normer), noe som er ekstremt viktig.

Bare spr hvis det er noe dere lurer p!



ET UTVEKSLINGSMARERITT

Hei alle sammen! Beklager for lite blogging, men etter at jeg ble frisk har jeg vrt ute med venner nesten hver dag. Har hatt en helt fantastisk tid med kattekafe, shopping, Disney Sea, China Town, resultater p japansk eksamen og det kommer innlegg om alt dette. Det er hjemreise i morgen den 8.februar (kan ikke tro det) og i den forbindelse skal jeg endelig fortelle min historie. Setter veldig pris p om du leser alt.

AFS lover deg trygghet, sikkerhet og hjelp gjennom ret. Det var ikke akkurat det jeg flte jeg fikk i Japan, rettere sagt i byen jeg bodde i et halvt r. Jeg har fremdeles mareritt om det som skjedde, og er helt redd de skal komme etter meg igjen. Fulgte meg helt forfulgt og sett ned p. Her er min historie.

Vertsfamilie nr. 1 var veldig pen med meg og fortalte meg mye om fortiden sin, selv om det veldig personlig. Dette gjorde hun til og med fr vi mttes, da vi snakket en del sammen p Facebook fr jeg dro. Jeg var glad for at hun stolte snn p meg, og lyttet hver gang. Siden hun var spass pen flte jeg at jeg kunne gjre det samme (sa ikke s veldig mye), men det ble fort for mye for henne. Hun fortalte meg at hun ikke fikk sove etterp og virket svrt nedfor. Dette skjedde flere ganger med smting ogs. Hun grt foran meg fordi en utvekslingselev ikke klarte f seg venner p skolen, og hun bekymret seg for hver minste ting jeg sa. Frst tenkte jeg at det var bra at hun var s omtenksom og opptatt av andre, men det ble for mye. Det var ikke normalt reagere snn; ikke sove og vre s sliten at man dro til lege. Hun brukte meg som psykolog! Skjnte da at jeg burde vre forsiktig med hva jeg sa til henne, for hun ble s utrolig pvirket av det. Jeg ville ikke se henne slik og nsket henne alt godt, derfor begynte jeg holde ting inni meg for hennes eget beste. Hun kunne tydeligvis ikke takle flere problemer enn sine egne, og jeg ville ikke at hun skulle ha det snn. Det er vanskelig holde s mye inni seg, og etter hvert ble jeg sliten og forvirret.

P grunn av dette hadde vi drlig kommunikasjon. Det var vanskelig snakke med vertsmor, og jeg hadde mye hjemlengsel men prvde holde det for meg selv. Dette ble de sinte for og tok som om jeg var en drlig person, selv om jeg faktisk gjorde det for deres skyld.

Det var ogs ubehagelig at vertsmor og LP snakket stygt om andre utvekslingselever, bde de som var der n og hadde vrt der fr meg. Det er ikke lov. hre p alt det var veldig ubehagelig for meg og jeg skjnte snart at i Nagaoka var alle venner, alle visste alt og spredde rykter.

Senere den uken mtte jeg to LP-er (rdgivere i AFS) for snakke om problemene. De tok opp de samme problemene om og om igjen, selv om jeg allerede hadde snakket med min egen LP og vmor om det. Flte de var flinkere til hre til hre p meg og jeg fikk fram at jeg var veldig motivert til prve videre. Likevel fikk jeg hre ting som at det var meg det var noe gale med, ingen kulturer er snn, det spiller ingen rolle. Jeg mtte bare sitte der og nikke som en robot, smile og si takk uansett hvilke fle ting de sa til meg. S dro jeg til en midlertidig vertsfamilie.

Heldigvis hadde jeg det kjempefint der og alt gikk naturlig. Jeg flte at jeg kunne vre meg selv, og det var ikke noe problem. Usikkerheten og de vonde flelsene forsvant, og jeg tilbrakte mer enn gjerne all tiden nede i stuen. Jeg hadde det kjempefint der og har fremdeles kontakt med dem, hper jeg kan dra p besk der en gang. En lang stund hadde jeg nesten begynt tro p det folk hadde sagt; at det var noe galt med meg, at jeg virkelig var en drlig person. Det var ikke sant. Jeg er utadvendt og forstelsesfull, noe som blir godt tatt i mot p skolen ogs. Da jeg kom tilbake fortalte jeg til sjefen (for AFS sitt lokallag her) hvor fint jeg hadde hatt det, og jeg flte at vi passet mye bedre sammen. Fikk beskjed om at det ikke spilte noen rolle siden jeg kun hadde vrt der i en uke, og at det ikke handlet om at vi passet sammen, men at jeg oppfrer meg bra.

Dagen etter skulle vi endelig ha et mte sammen med min egen LP, sjefen, vertsmor og meg. De snakket om det samme de hadde tatt opp fr, og spurte om hva jeg synes. Hver gang jeg forklarte meg fikk jeg bare protester. Uansett hva jeg sa fikk jeg ingen forstelse, og de av avbrt meg midt i med rope stopp! med hndflaten mot meg. Jeg vet at siden jeg blir sett p som et barn her, s har ikke forklaringene mine s mye si. Og jeg satt der og flte at de rett og slett spurte fordi det er det de burde gjre, ikke fordi de faktisk var interesserte. Det var vmoren og sjefen som snakket til meg, LP-en hrte p. Alle disse mtene og samtalene gikk p japansk, da kun en av dem kunne engelsk (og hun fikk jeg ikke snakke med).

Vmor var s sint at hun mtte puste skikkelig tungt for roe seg ned, og det fikk meg til flge meg ganske ukomfortabel. Jeg har aldri sett en voksen oppfre seg slik. Det kom frem enda flere problemer med meg, og de var helt usaklige. Det var som om hun prvde f dem til se mer og mer ned p meg, og det var lite logikk i det hun sa. F.eks. har bde hun og AFS bedt meg om alltid si i fra hvis jeg har vondt i hodet, og den morgenen hadde jeg det s jeg sa i fra. Jeg hadde forklart til henne at jeg hadde tatt medisin og at det var over, men dette var hun tydeligvis ikke fornyd med. Hun klaget i vei. tiden oppfrte jeg meg rolig, i motsetning til slik sjefen og vmor holdt p det meste av tiden. Om jeg hadde oppfrt meg snn hadde jeg ftt beskjed om at jeg ikke kan kontrollere meg, men det er tydeligvis greit at de gjr det.

Jeg flte meg trkket p og oversett. De var helt overbeviste om at jeg var en drlig person og uansett hva jeg hadde sagt, s ville det ikke ha hjulpet. Jeg mtte bare nikke til alt og si unnskyld. Det har vrt s mange misforstelser og de spr, men lytter ikke. Det verste var at jeg fikk hre at jeg ikke kunne bli en god lege og mor, og dette sret meg veldig. Jeg vet at man ofte er ekstra hard her nr man kjefter, men er ikke dette g litt for langt? Hvordan kan man si snt til et annet menneske?

Senere fortalte vmor meg noe jeg lenge hadde mistenkt; at hun har PTSD (hun har vrt hos lege og alt). I det siste hadde det blitt verre igjen, og jeg forklarte for henne at jeg hadde holdt ting inne for gjre det bedre for henne. Hun sa hun var lei seg for at det gikk utover meg, og at hun synes jeg egentlig var snill og god. Vertsfamilier som er psykisk syke kan ikke vre det, s AFS Nagaoka hadde brutt reglene nok en gang.

Etter de to ukene hos vertsfamilie nr.1 flyttet jeg inn hos nr.2 igjen, og har hatt det veldig fint her. Jeg bestemte meg for starte p nytt, og hadde ikke lyst til snakke med vfamilien om det som var. Noe jeg likte godt med den uken jeg var der sist, var at de ikke spurte om noe som helst. Denne gangen derimot, fikk jeg hre at sjefen hadde fortalt dem alt. Etter at jeg dro hadde hun spurt dem om hva de synes, og de sa at de synes at jeg var kjempegrei og det var ikke noe problem i det hele tatt. Sjefen prvde straks overbevise dem om det motsatte. Om og om igjen sa hun at jeg ikke var en god person, mens vmor nr.2 sa at det var jeg jo. Sjefen hrte absolutt ikke p dem, og la ut om historier de aldri har nevnt for meg (at jeg kalte japanere for dumme, at jeg holdt p sl vertslillebroren min). Jeg har aldri blitt sint p ham, og jeg har aldri sagt noe slik.

Sjefen la ut om meg, men uansett s ville ikke vfamilie nr. 2 tro p henne. Og det sa de om og om igjen, men hun ville ikke hre. Hun sa at jeg mtte hjem hvis de ikke fant vertsfamilie, og vmor nr. 2 kunne ikke forst hvorfor. Hun grt i evigheter fordi hun synes det var s urettferdig, og hun kunne ikke forst hva jeg hadde gjort galt (jeg var jo en s god person). S det er ikke bare jeg som fler at jeg har blitt behandlet urettferdig, og at det meste ikke er sant. Jeg vet at alle japanere er forskjellige, men det var ganske gale nr hun grt over det.

Jeg er kjempeglad for at de er p min side, og at det er japanere som er enige med meg. En stund ble jeg s sliten av hre alle de fle tingene, at jeg nesten trodde p dem. Jeg begynte nesten tro at det folk hjemme i Norge hadde sagt til meg hele livet, var feil. At jeg er en drlig person, at jeg ikke forstr andres flelser, at jeg ikke passer inn i andre kulturer. Jeg flte at jeg holdt p miste meg selv. Mange ganger holdt jeg p besvime av alt stresset.

Men det de sa var feil, jeg er en god person. Jeg forsto vmor nr.1s flelser og tilpasset meg for hennes skyld, selv om det ble misforsttt. Skolen og vfamilie nr.2 likte meg kjempegodt, og jeg kunne vre meg selv.

Jeg synes det var undvendig av sjefen fortelle vfamilien om det som hadde skjedd. Hva om de hadde trodd henne? Hvordan ville de ha behandlet meg da? Det er ogs i mot reglene.

Jeg ble ganske paranoid etter dette, og var redd for snakke med noen fra AFS der. Jeg var redd hver gang telefonen ringte, for det gjorde sjefen ofte. Flte meg innelst, fanget og jaktet p. Ble stresset hver gang jeg m snakke med de andre LP-ene, og var livredd for gjre feil. Var s redd for sjefen at jeg rett og slett ikke ville ha noe mer med henne gjre. Det ble et halvt r med trusler, folk som ropte til meg i telefonen, og det var helt traumatisk. Har aldri flt meg s lite verdt hele mitt liv. De sa jeg var ubrukelig, kunne aldri bli noe, forsto ikke andre mennesker, var ingenting, duger ikke til noe. Og s tvang de meg til gjenta det, smile og si takk. Ble helt hjernevasket.

Vi hadde flere mter med AFS. Jeg var alltid s kvalm, svimmel og redd, og jeg fikk Jacob til vre i samme rom. Prvde hilse p dem, men de overs det og begynte heller glefse til meg. Jeg torde ikke si noe, og sa bare at jeg trengte diskutere det med de ekte foreldrene mine og AFS Norge. De bare lo av meg og sa at det spilte ingen rolle hva foreldrene mine syntes.

Videre gikk de igjennom ting de hadde snakket om fr, og kalte meg for drlig mor, lege, person og tvang meg til gjenta det. De hevet stemmer og sa at jeg var udugelig, skulle ikke vrt her, og at de ville at jeg skulle dra hjem. De lo av ting jeg sa, sukket og stnnet, og avbrt meg. De par gangene de lot meg snakke kunne de rope stopp midt i og vise flat hnd mot meg. De protesterte mot alt jeg sa, ba meg ti stille og sa at jeg var rar, at jeg ikke passer inn i noen kulturer, at jeg ikke hadde noe der gjre. De sa ogs at hvis det ikke gikk bra i neste vfamilie, kunne de ikke finne en ny en til meg. De sa det var siste sjanse, men jeg hadde jo ikke ftt en eneste sjanse! Den frste vertsfamilien skulle jo aldri ha blitt det.

S fikk jeg en ny, permanent vertsfamilie. De var alltid opptatt og jeg mtte bare holde meg hjemme. Vmor jobbet til ti-elleve om kvelden, mens vfar ogs kom hjem sent. Jeg synes dette var litt dumt, men tenkte at vi mtte bare bruke den tiden vi hadde s godt jeg kunne. S snart folk kom hjem snakket jeg med dem, og var ekstra hyggelig. Etter hvert som tiden gikk flte jeg at forholdet vrt ble verre og verre. De tok veldig lite initiativ til samtaler, og hvis vi frst snakket fikk jeg bare ja tilbake. Dette var det samme med alle i vfamilien. Vfar var hjemme hele tiden i helgene, men han satt p pc med retelefoner og var opptatt med det hele dagen. Jeg prvde snakke s mye med ham som mulig, men det virket som om han ikke forsto hvorfor, og jeg fikk stadig sprsml om jeg ikke var sulten, sliten, hadde noe annet gjre. Det samme med vsster, og det var alltid jeg som holdt samtalen i gang. Flere ganger da jeg kom inn for snakke fikk jeg hre at du kan godt vre p rommet, er du ikke sliten, du br vente. Flte meg ikke velkommen eller en del av vfamilien, og det var bare jeg som prvde. Flte meg ensom og etter hvert synes jeg det var ganske ubehagelig vre hjemme. De snakket mye med hverandre og hadde det kjempegy, mens jeg ble ignorert

Da jeg frst kom hit sa vertssster at de var litt spesielle, og det merket jeg. Huset var fullt av fluer! De glemte ofte kaste gammel mat slik at det var fullt av fluer og skittent! Jeg hadde noen ganger problemer med spise maten deres pga. dette, og de ble veldig sinte. Nesten hver dag mtte jeg spise middag alene, og ofte var det kun brd. Det var lite mat i huset og vanskelig for meg lage noe selv (ble mye koppe-nudler). De pleide kjpe brd, men flere ganger da de pstod at de hadde det var det ikke noe igjen til meg. Jeg mtte ofte kjpe min egen mat.

Jeg nsket bytte vertsfamilie (slik jeg ogs ville med den frste), men torde ikke si i fra. De kom bare til bli enda sintere, og jeg fikk bare holde ut.

Vfamilien ignorerte meg mer og mer, og jeg begynte forst at noe mtte ha skjedd. En annen dag kom det gaver fra Norge, inkludert brunost. Vmor lagde hele tiden unnskyldninger for ikke smake, og hun ga aldri gaven til vsster.

Det var ofte ubehagelig stemning og de glefset til meg for ingenting. De prvde aldri bli kjent med meg, noe jeg synes er synd da jeg liker bli kjent med nye folk. Vertsmor spurte meg om jeg synes hun var skummel, og sa at det var best om jeg gjorde det.

Uken fr hadde jeg i tillegg et mte med LP, men hun nevnte ikke vfamilien en eneste gang. Fikk da inntrykk av at alt var bra, og vi snakket kun om ting som skulle skje videre. Dagen etter festivalen dro jeg til Shibata, og hrte ingenting fra AFS. Hadde det s utrolig fint der, og komme tilbake til Nagaoka var et slag i trynet. En sint LP ringte og sa at hun kom i kveld for snakke med vfamilien min om Tokyo, og jeg ble helt forskrekket. Jeg prvde sprre om hvorfor de kom, men da la hun bare p. Ble kjemperedd og tenkte at n kom de til fortelle om hvorfor jeg dro til Tokyo, om alle lgnene deres, de forrige vfamiliene osv. Det kunne ikke skje! De kom til vende vfamilien mot meg, slik de hadde prvd fr.

En stund senere kom LP og selvflgelig lokalsjef, og de ba meg ogs vre med i samtalen. Det frste de sa var at p lrdag skulle jeg til Tokyo, og jeg husker at jeg tenkte at n sender de meg hjem, herregud de gjr det, n kan jeg bli glad igjen. Men nei, de sa at jeg skulle bo der fra n av, og de visste ikke hva som ville skje videre. Vfamilien bare nikket og s sint p meg. S forklarte de at vfamilien min hadde gitt meg opp, at jeg skulle flyttes igjen. Jeg ble veldig lei meg, for dette kom ut av det bl. De hadde ikke sagt noe p forhnd og det er faktisk i mot reglene, og jeg ble helt forferdet over at det hadde skjedd ting igjen og at jeg ikke fikk sjansen til rette dem opp igjen. De begynte snakke dritt om meg igjen og skjelte meg ut. De ropte og jeg mtte bare sitte der. Vfamilien nikket bare og oppfrte seg som om de visste om alt dette!

Videre nevnte hun ting som liksom hadde skjedd, at jeg hadde vrt frekk(?) mot AFS, drlig mor, lege, person, duger ikke til noe, burde ikke vrt der. Det samme sa vmor og hun ropte meg til og med opp i ansiktet, utrolig skremmende. Lokalsjefen hadde sannsynligvis fortalt vertsfamilien mye dritt om meg, det er i mot reglene. Vfamilien skal ikke kunne f vite detaljer om hva som har "skjedd" fr. Det frste var at de mente at jeg hadde vrt inne p vforeldrene mine sitt rom (og de nevnte selvflgelig ikke at ssteren min ogs sover der, og hun ba meg komme inn og lese manga nr jeg ville), nr jeg hadde ftt tillatelse til g inn der! Jeg hadde ogs spurt flere ganger om det virkelig var helt greit. Det andre var at de mente at jeg hadde brukt opp alt batteriet p en DVD-spiller uten si det til dem. N vet jeg ikke om de bokstavelig talt mente batteri eller utladet, for jeg har aldri sett den en gang! Visste ikke at de hadde det en gang!

Videre ble jeg skjelt ut, avbrutt og kalt for s mange stygge ting. De gjorde narr av meg, lo, sa at jeg ikke kunne klare det, var bare til bry, var ingenting. Jeg flte meg verdils og trakket p, og det gjorde s vondt hre p dem. Lokalsjefen sa at jeg ikke forsto andre mennesker, kom ikke overens med noen, og sist men ikke minst ly hun om at skolen ikke ville ha meg. Hun sa at skolen synes jeg deltok for lite i timer, og de ville heller ikke ha meg. Vmor nikket og glefset til meg om at jeg ga opp for alt, at jeg ga opp bare fordi ting var vanskelig (snakker de om??). Hun gjorde ogs noen bevegelser med armene som jeg ikke forsto, og da jeg spurte om det bare lo de av meg alle sammen og fikk meg til fle meg s dum. Lokalsjefen sa til og med at hvis jeg hadde bodd i hennes hus hadde hun sltt til meg, og hun gjorde ogs den bevegelsen med hnden! Jeg har senere ftt bekreftet at hun sa dette, og at hun faktisk har gjort det mot en annen utvekslingselev! Dette fikk jeg hre fra en annen som hrte henne nevne det. Jeg ble jo omtrent truet med vold! Utrolig behagelig.

Og det verste var at jeg mtte bare sitte der og nikke, smile og si takk, takk for alle rd. De spurte meg synes du ikke at du er en drlig person?, og jeg sa bare at jeg har drlige og gode sider. De bare lo. Hva skjedde med alt jeg hadde gjort mot dem? Hvor hyggelig jeg var?

Men alt lste seg til slutt. I august kom jeg til slutt til verdens beste vertsfamilie i Kamakura, en liten by utenfor Tokyo. De ble som en ekte familie for meg, og har hjulpet meg gjennom s mye. Jeg er utrolig glad i dem og de i meg. Den frste kvelden hos meg sa de at de ikke visste hva som hadde skjedd, men at de visste at fra n av kom alt til bli bedre. Det er sant. Det halvret hos dem var det beste i mitt liv, selv om min morfar gikk bort oppi alt sammen. Der var de ogs en god sttte. I gr fortalte jeg dem denne historien, og de ble veldig sjokkerte. Det er ikke normalt for japanere oppfre seg slik mange i Nagaoka gjorde. Vertsfamilien sa de var helt flaue og skuffet over hva som hadde skjedd der, og at det ikke var normalt for japanere holde p snn. Det har jeg ogs skjnt etter alle de fantastiske japanerne jeg har mtt utenfor AFS Nagaoka. I denne kulturen der man alltid tenker p andre, vokter sine ord og handlinger er slike ting som jeg opplevde helt uhrte.

Slike mennesker har ikke noe med landet de bor i gjre. Vi er alle forskjellige, takler slike pkjenninger p ulik mte, og noen av oss burde kanskje tenkt oss mer om. Japan har gitt meg s utrolig mye, og det er mange flotte mennesker her. De i AFS Nagaoka er frivillige og jobber hardt, det setter jeg pris p, men det er mye som burde vrt annerledes.

Men hvordan kunne noe slikt skje? Hvorfor ble jeg behandlet p denne mten? Vertsfamilie nr.1 var gode venner med alle i AFS Nagaoka, og ble sett opp til. Vertsmor var syk (noe lokalsjefen psto at hun ikke visste), og de var ikke klar for ha meg der. For at det ikke skulle komme fram at det var fordi de og AFS Nagaoka hadde gjort en feil, ble all skylden lagt p meg. Jeg er utlending, et barn og ikke en del av den venneflokken. Men det er viktig f fram at flere av de frivillige i AFS Nagaoka var gode snakke med, og jeg er glad de var der. Dessverre fikk jeg ikke lov til snakke s mye med dem, noe jeg skulle nske jeg kunne.

AFS Nagaoka hadde ogs vrt gjennom utrolig mye stress med utvekslingselever som brt mange regler, veldig vansker med finne vertsfamilier, og LP-er som slet med sykdom. De hadde hatt mye stri med og ville ha s lite bry som mulig, og da noe skjedde tok de alt det stresset og sinnet ut p meg. Lokalsjefen var en ganske eldre dame som var verst i hierarkiet, s hva de andre vertsfamiliene mente om meg spilte ingen rolle. Det var ingen som kunne hjelpe meg. Hun hadde mye makt og utnyttet det. I tillegg var hun venner med mange p hovedkontoret i Tokyo, s der hadde jeg ogs vansker med bli trodd. De virket ogs ganske skeptiske da lokalsjefen hadde sagt s mye stygt om meg, og jeg flte at de hele tiden s etter feil. De prvde s godt de kunne, det er jeg takknemlig for, men de var tydelig pvirket av sitt vennskap til lokalsjefen og ting hun hadde sagt. Heldigvis fikk jeg til slutt en ny sjanse her i Kamakura, hos en utrolig vertsfamilie jeg aldri kan f takket nok. AFS Tokyo var flinke og vi lste det til slutt. Samme med AFS Norge, Jacob, min norske familie og venner. Jeg er evig takknemlig.

Jeg hper min historie er til hjelp og advarsel for andre. Spr i vei om dere har noen sprsml! Slike ting som dette kan skje i alle vertsland, og det kommer veldig an p byen du bor i. Jeg vil gjerne hjelpe andre i en slik situasjon, men jeg kan ikke vre overalt. Lykke til alle sammen.

Jacob og meg

#utveksling

To uker igjen

Hei!

Da er det bare to uker til jeg skal hjem, og det skjer mye hver dag. Har ftt et veldig godt forhold til vennene mine i det siste, og vi begynner bli veldig nre. Skulle s gjerne hatt mer tid! Jeg er heldigvis frisk igjen n, bortsett fra hoste og slapphet. Har gtt p skolen denne uken og det var hyggelig med bde teseremoniklubb, gjensyn med lrere og venner, og mye reising med tog. Siden jeg bor i Yokohama n m jeg st opp tre kvarter tidligere og ta tog, det er ganske spennende. Man ser mange forskjellige folk, bde businessmenn som spiller Nintendo og jenter i fargerike klr og kule frisyrer.

Neste uke er siste skoleuke. I den forbindelse skal jeg holde en tale, som er stort sett den samme jeg holdt for AFS. Har oversatt deler av den, da den beskriver flelsene mine veldig godt. Jeg er langt i fra fornyd med AFS, men Japan fr toppscore av meg. Alle japanere som jeg har mtt utenfor AFS har vrt fantastiske, vennlige og forstelsesfulle. I AFS har jeg mtt litt forskjellig... det har vrt som leve p en annen planet, og jeg har lrt s mye om meg selv og den japanske kulturen. En sa til meg her om dagen at hun tror jeg har vrt japaner i mitt forrige liv! Ja, det er noen ganger jeg bare fler meg s utrolig hjemme. Samtidig er det ganger jeg fler det helt motsatt...

Her kommer litt av talen:

Det er n gtt ti mneder siden jeg kom til Japan. Med andre ord; utvekslingsret mitt er snart over. Ja, det ser ut til at det er over. Den tiden jeg skal vre i Japan er snart over, men minner, vennskap, flelser og takknemlighet fortsetter til evigheten. Det er mye jeg aldri kommer til glemme.

S, hva er det jeg aldri kommer til aa glemme. Den 19.mars forandret alt seg. Jeg sa farvel til kjre og kjente i Norge, kom til Japan og begynte et nytt liv. Etter det begynte skolen, og jeg mtte g i skoleuniform, ta timer p japansk, og det fltes som om jeg kom inn i en ny verden. Det var helt forskjellig fra Norge, s jeg ble veldig overrasket. Men at noe er annerledes betyr ikke at det er noe galt. P denne mten utvikler man seg.

P skolen ble jeg med i teseremoni, blomsterkunst og kalligrafiklubben. For kunne mte mange ulike mennesker prvde jeg ut litt forskjellig. Det ble en veldig spennende opplevelse. For utveksling handler ikke bare om studere, men ogs forhold til andre mennesker, kultur og forstelse er viktig. Hvis en finner den balansen, kan man utvikle seg.

Hver dag prvde jeg ut s mye nytt som mulig. dra til Kyoto, kjpe omamori, se p templer, og med det dro jeg inn i det gamle Japan. P sportsfestivalen prove jeg ting jeg aldri hadde gjort for, noe som var utrolig spennende. gjoe nye ting er gy uansett om du fr det til eller ikke. Bare at en har muligheten til prve nye ting, er lykken for meg. Jeg dro ogs il Disney Land, Nagaoka sitt flotte fyrverkeri, og p et halvt r opplevde jeg veldig mye.

I august forlot jeg Nagaoka, og satte kursen mot Kanagawa prefektur. dra fra alle vennene mine i Niigata var veldig vanskelig, men det var spennende f sjansen til bli kjent med enda flere. Jeg fortsatte framover med hodet hyt hevet, la fra meg de vonde tingene, og gjorde mitt beste. P denne skolen ble jeg igjen med i teseremoniklubben, og gledet meg til hver gang.

P kulturfestivalen var jeg med p skuespill og teseremoni, og deltok s mye jeg kunne. Sammen med en venninne fra klassen spilte jeg i orkester, noe som jeg likte godt. bytte by midt i utvekslingsret hres kanskje slitsomt ut, men det er mange fine ting som skjer ogs. Man fr se en annen side av Japan og mte nye folk, s det er mange gode sider.

Dessverre ble min norske morfar alvorlig syk og gikk bort, mens jeg fremdeles var i Japan. P grunn av det dro jeg hjem i en uke. g inn p mitt eget rom fltes veldig rart, det var liksom ikke mitt lenger. Jeg har forandret meg og gtt gjennom mye, s det fltes som om det ikke var mitt rom lenger. Det betyr at jeg ikke er den personen jeg var fr jeg reiste.

Jeg skal snart dra hjem igjen. Jeg drar hjem, men hjertet mitt kommer alltid til vre i Japan. Kroppen min er kanskje i Norge, men hjertet mitt kommer alltid til tenke p JapanEn dag skal jeg hjem igjen til Japan. Jeg drar ikke tilbake, jeg kommer hjem. Grunnen til det er at jeg har to hjem og to familier i bde Norge og Japan.

Jeg kommer tilbake en dag, s jeg sier ikke farvel. N stikker jeg! Vi ses snart!

I morgen skal jeg p noe jeg har drmt om lenge: kattekafe! Man spiser VANLIG mat mens man klapper og koser med katter. Det finnes ogs kafeer med hunder, ugler, kaniner og andre dyr. S man finner noe til enhver smak :) Etter det blir det litt shopping! Det skal jeg p onsdagen etter skolen ogs, siden jeg egentlig skulle ut om lrdagen med en venninne.

Tirsdag er det siste teseremoni, og om torsdagen skal jeg noe veldig morsomt sammen med noen venninner; bade i varme kilder! Det har jeg gjort fr, man bader alts naken og snakker med venner og slapper av. Det er vanlig blant venner gjre her.

Her om dagen fikk jeg endelig med meg hjem oljemaleriet jeg har holdt p med i kunsttimene:


Frste gang jeg malte med oljemaling! Kjempegy!

S er det bare to uker igjen og jeg er i full gang med pakking. Har ftt mer enn nok av pakking dette ret, med s mye flytting rundt om. Det tar p kroppen ogs, og i motsetning til de fleste utvekslingselever har jeg gtt ned i vekt. Man ser det veldig godt p ansiktet mitt... det er forskjellig fra person til person hvordan man reagerer p et nytt milj, med annerledes mat, bakterier, klima og tidssone. Det er ogs utrolig mye stress man m g gjennom nr det gjelder skole, ny kultur og ting som skjer i bde vertslandet og Norge. Det trenger ikke vre fordi maten er sunn eller usunn, jeg gikk faktisk mest ned i vekt den uken jeg var hjemme i Norge. S at det var pga. maten her tviler jeg p, det er mye annet som ogs spiller inn. Heldigvis er jeg frisk og fin ellers, og gleder meg til en ny og gyal uke! Man fr aldri nok av dette landet.

#utveksling

Begynnelsen p slutten

Hei!

Jeg beklager for lite blogging i det siste, men det har skjedd mye. I tillegg til mye aktiviteter med venner og vertsfamilie har jeg flyttet igjen, og ftt influensa. Det har gjort veldig vondt flytte igjen, og jeg skal ikke legge skjul p at jeg grter mye. Det er sjette gang jeg flytter n, og hver gang har kommet veldig brtt. For det frste er det veldig strev med pakke, men ogs vanskelig kutte bnd og komme inn i noe nytt. Du pakker ikke bare med deg ting, men ogs minner og flelser. Det er vanskeligere og vanskeligere hvor lengre tid det har gtt.

Vertsfamilien har blitt som en ekte familie for meg. Jeg er utrolig glade i dem, og de har hjulpet meg gjennom s mye. Det var s godt komme inn i en vertsfamilie der jeg endelig flte meg trygg, og at ting ble noe lunde stabilt. Det frste halvret i Nagaoka var et helvete uten ende, jeg har fremdeles mareritt og er redd for mte p menneskene derfra. Jeg mtte s mange syke mennesker jeg ikke kan fatte hvordan fikk holde p slik de gjorde. S det var s utrolig godt komme til et trygt, hjertevarmt og gjestfri sted. Slik det skulle vre- Men jeg visste at det var for godt til vre sant. Vertsmor sin far ble plutselig veldig syk, og han har ikke lenge igjen. Derfor reiser hun og vertsfar mye til andre siden av landet for beske ham, og fordi de aldri vet nr tilstanden hans kan endre seg vet de ikke nr de m dra. Og da er det vanskelig ha meg der. Derfor har jeg flyttet igjen, for sjette gang. Som vanlig ufrivillig.

Dette er dessverre ikke uvanlig for en utvekslingselev i Japan. Trist, men sant. Flytting er srt, vondt og brutalt, spesielt nr man fr vite det et par dager p forhnd. Heldigvis fr f oppleve det mtte flytte fra andre siden av landet slik jeg mtte, p to dagers varsel var det sende ting hjem og gjre klar kofferten. Fikk langt i fra tatt farvel med alle de jeg nsket. N vet jeg at dette fr folk til nok en gang lure p alt som skjedde, og dere, det kommer ut et innlegg om det dagen jeg reiser herfra. Da skal ingen f kneble meg lenger.

Jeg har nok en gang mistet nesten all sttten jeg hadde her. Har venner og utvekslingselever jeg kan snakke med, men de er s langt borte. Vertsfamilien var alltid der med varme og pne armer, og jeg er s glad jeg slet meg i gjennom tiden i Nagaoka for s kunne mte dem. Attp til dro Kristin, den andre utvekslingseleven min p skolen, hjem for en uke siden (det var hjemreise for YFU). Hun har vrt en uforglemmelig venn og sttte hele veien. Og n har jeg mistet begge. Men det er bare tre uker igjen, og jeg har klart det fr. Dessuten har jeg ftt den gledelige nyheten om at jeg fr mte Jacob igjen, min eneste sttte i Nagaoka, da alle utvekslingselevene skal samles p et hotell dagen fr vi reiser.

Over til noe av det siste jeg gjorde med vertsfamilien:

Den 3. januar hadde jeg ingen spesielle planer, s vertsfar spurte om jeg ville vre med ham p "fjelltur". Det var ikke noe srlig til tur i forhold til det vi nordmenn er vant til, men er vel det nrmeste jeg har kommet s langt i oppholdet her.

Vakre Kamakura <3 Akkurat n bor jeg i Yokohama...

Inni disse fjellene skulle det alts vre et veldig bermt tempel, kjent for et sted der man br vaske pengene sine! Det man vasker skal nemlig bli fordoblet av det magiske vannet! Man mtte frst g p en lang sti innover i skogen, fr man kom til en liten tunnel i fjellet. Vi mtte p et morsomt dyr p toppen:

Inngangen til tunnelen

Tempelet. Lang k for vaske pengene

Omkuji

Vokter tempelet

Dagen etter mtte jeg Misaki og vi dro p kino i Yokohama. Vi s en japansk film som het Kuragehime, utrolig morsom! Det handlet om en jente som var veldig nerdete, og bodde i et svrt hus sammen med fem andre slike (en av dem, "sjefen" fr vi aldri se, hmm...) Helt siden hun var liten har hun vrt veldig interessert i maneter, og drar ofte rundt p akvarium for se p dem. Hun har drlig selvtillit og er nrmest redd gutter, og klarer ikke snakke til dem. S mter hun en gutt som crossdresser (kler seg ut som jente), og er kjempeinteressert i mote. Hun blir godt kjent med ham og han gir henne en makeover og prver forbedre selvtilliten hennes. S finner de ut at noen prver stenge akvariumet p Enoshima (der har jeg faktisk vrt!), og gjr alt for hindre det. De har marked der de selger klr og lager manetbamser, og tjener en del p det. Til sist lager de moteshow med kjoler som ligner p maneter, og pengene bruker de p kjpe akvariumet. Hadde ingen problemer med forst filmen, deilig! (det var ingen undertekster s klart)

Yokohama

Mummitrollet-drinker

Lunsj

Etter lunsjen dro vi p en morsom iskrem-bar der de sang mens de serverte kundene! Kjempemorsomt hre p!

Min lunsj tihi

Litt senere p dagen mtte jeg Kristin, min beste sttte gjennom dette halvret i Kamakura. Hva skulle jeg gjort uten henne! Vi dro p karaoke og sang bde japanske og engelske sanger for full hals.

Med melonbrus nam nam

Helt til slutt dro vi innp en av disse crazy game centrene, der de spiller utrolig hy musikk og har alle slags rare spill. Vi mtte jo inn dit en gang!

S over til den 7.januar, da jeg dro til Harajuku med de to norske Cornelia og Thea! Harajuku er kjent for vre stedet der folk med alle slags stiler samles, og man finner ogs mye interessant i butikkene for si det snn. Ble en del der ja!

Vi kjpte ogs noen veldig gode crepes:





Snn spiste jeg og Thea

Vi fant en Helly Hansen-butikk! Norwegian pride!


Kaf

Jeg fikk kjpt litt av hvert i de morsomme butikkene i Harajuku, b.l.a en lolitakjole, som jeg har tenkt p veldig lenge:


S da er jeg liiiitt mer klar for Desucon

Dagen etter begynte skolen, og ting ble litt mer normalt (selv om ting er aldri helt normalt i Japan). Mye av tiden var preget av at Kristin skulle dra, og jeg ble glad for se at folk tok en skikkelig farvel med henne og at hun fikk s mange gaver. Det fortjente hun!

Lrdagen var det AFS farvel-"party". Vi fikk en del informasjon om hjemreisen, og tips om pakking. Ellers var det spising og ganske mange taler, og ja, jeg holdt en jeg ogs. Folk ble veldig imponerte, og jeg synes jeg fikk tankene mine bra fram. Kan godt oversette den og legge den ut her, da den beskriver mye av det jeg fler med tanke p hjemreise.

Etter det dro jeg til en AFS-dame, hun var veldig hyggelig og hadde amerikansk mann. Om sndagen dro jeg p karaoke med Yuno, og var ogs innom en tebutikk for kjpe utstyr til teseremoni. S n kan jeg ve p det hjemme :)



Karaoke






Om mandagen skulle jeg etter planen videre til kontaktpersonen min, men jeg hadde influensa s ble liggende der helt til fredagen. Da var det pakke seg inn i hettegensere og jakker, ta taxi til Yokohama. Der er jeg n, og skal nok vre til jeg reiser hjem. Sukk. Savner vertsfamilien n. Blir helt deprimert av se p all bagasjen her inne, og tenke p at det er helt tomt der. Skal p middagsbesk og slikt fremover, men sove der blir vanskelig. AFS har s strenge regler for det, og det er s vanskelig nr vertsfamilien plutselig m reise bort.

I morgen var planen dra p Ghibli-museum, der jeg allerede har betalt for billett, men fikk ikke lov til dra av kontaktpersonen min. S det blir en dag til med gjre ingenting, og fle at jeg slser bort tiden. Er bare tre uker igjen, og jeg trenger hver dag. Men jeg har ikke krefter til det, n kommer bare alt det med Nagaoka tilbake, morfar, vertsfamilien, og alt er kaos. Skal lade opp en siste dag, s er det full fart!

Men jeg vil ikke hjem.

#utveksling

Japansk nyttr - 正月 (Shōgatsu)

Hei! Godt nyttr!明けましておめでとう

Da har jeg ftt opplevd en av Japans strste hytider, noe som var en lettelse etter en noe laber jule"feiring". Nyttr er en av de viktigste feiringene her, og jeg fikk virkelig oppleve den japanske mten. Det er noe jeg definitivt vil gjre igjen!

P nyttrsaften spiste vi mye tradisjonell japansk mat, som varierer fra familie til familie. Vi spiste sukiyaki, mens i andre familier spiser de kanskje soba eller sjmat.

Det var utrolig godt! Mye grnnsaker og kjempegodt kjtt, som man lager mer av etter hvert som man spiser. Dette er en typisk rett spise om vinteren, for den serveres rett fra gryten og man lager mer etter hvert. Maten blir veldig fersk og varm!

Etter maten ble det sjokoladekake og litt tradisjonelle japanske kaker, fr vi s p "Kouhaku Uta Gassen". Det er et musikkshow som de har holdt p med i hele 65 r (i gamle dager gikk det p radio), og varer i over fire timer. De mest populre artistene i Japan samles og konkurrerer mot hverandre som to lag. Rdt lag er kvinnelige artister/grupper, mens hvitt er menn. Det hender ogs at utenlandske artister opptrer. Kostymer, sang og sceneoppsett er veldig viktig, og vi fikk se mye imponerende.

Arashi, programvertene. De er Japans mest populre gruppe

Enka, tradisjonell japansk musikk. Utrolig gy synge med p!

Mer enka

Vfamilien og jeg sang med av full hals

T.M. Revolution kledd i cosplay. tro det eller ei, han er 44 r n!

Kana Nishino!

Litt snakking innimellom.. disse to er egentlig menn haha

Arashi ogmaskoterfra en populr anime

Jeg liker at showet er en stor smeltedigel av japansk musikk! Det er musikk for folk i alle aldersgrupper, og alltid gy synge med. Var ogs spennende flge med p de morsomme kostymene. Tror dette hadde sltt an i Norge, det er jo helt crazy.

Perfume

Ja.. vet ikke..

Som jeg har nevnt tidligere, er Frozen utrolig populr i Japan. Det gr ikke en dag uten at jeg hrer "Let it go"noe sted, og butikkene er fulle av ting med Frozen tema. Alle vet om det! Dessverre er det f som vet om at det er inspirert av Norge...

S siden det er s populrt deltok Idina Menzel ogs (live fra New York da..)

AKB48

Det hres kanskje litt merkelig ut og kjedelig i lengden se p et snt show, men det var det ikke! Man synger med og det er mye interessant flge med p. Er glad jeg fikk sett det.

Det var ferdig 23:45, s da dro jeg og vertsfar i tempel. Har kanskje nevnt det tidligere, men i templene "gonger" de ret inn! Man slr 108 ganger p en stor gonggong/bjelle, da det er 108 synder i buddhismen. De "renser" menneskene for syndene fr det nye ret. En stiller seg i k og fr sl en gang. Jeg var nummer 101

S da klokken slo tolv stod jeg i k og hrte p bjellen. Det er en utrolig mektig lyd, du kjenner det i hele kroppen.

Etter dette gikk vi for be

S var det rett hjem, sove i et par timer, fr det var opp igjen for se "hatsuhi", rets frste soloppgang. Solen gr jo oppi st, s i Japan er det ekstra vakkert. Vertsfar og jeg tok monorail til Enoshima, der vi gikk for se soloppgangen fra stranden.

Ved stranden

Dessverre var det overskyet, s vi fikk ikke sett s mye. Jaja, fikk i hvert fall se litt av rets frste soloppgang! Men vil gjerne se hele, s det kan hende vi drar inn en annen morgen ogs.

P stranden var det til og med noen som badet! En fyr p min alder rev plutselig av seg klrne og lp uti vannet. Han var ganske kjapp opp igjen, hehe

Det lille jeg s var i hvert fall utrolig vakkert

Men p den andre siden var vi s heldige at vi s Fuji-san! Det skal bringe stor lykke se den p frste nyttrsdag, men du er aller heldigst om du ser det i en drm. S vi fr hpe lykken og Fuji-san er med oss dette ret!

Siden det var et tempel i nrheten bestemte vi oss for dra dit og "ta en titt"! Det viste seg ta lang tid, og vi ble stende i to-tre timer fr vi kom inn. Det pleier ikke vre mange folk i det tempelet, men munkene holdt p med en slags seremoni slik at det tok ekstra lang tid. Det var iskald vind og hadde kjempevondt i beina, men det var verdt det til slutt.

Vi mtte g gjennom en del gater p veien opp

Mtte vente i evigheter i denne trappen.. det krydde av ste kjrestepar, heldige dem!

Vi gikk frst for be, fr vi s p neste r sitt horoskop (omikuji). Jeg fikk den drligste lykken man kan f! Ble skikkelig skuffet, men s kjpte vi et annet horoskop (som kostet dobbelt s mye), og da fikk jeg den beste lykken! S ja, gudene bryr seg om penger.

P omikuji str det litt om hvordan helse, karriere, skole, forhold, lykke og slikt skal bli i det nye ret. Blir spennende se om det "stemmer".

P veien tilbake kjpte vi manju, japansk godteri.

Det viste seg at MatsuJun fra Arashi hadde ogs vrt der (min favoritt). Det m vre skjebnen!

Vi var rimelig trtte da vi endelig kom oss p monorail, men det hadde definitivt vrt en begivenhetsrik morgen! Jeg liker at de begynner det p en s rolig mte, gr i tempel, ber og ser soloppgangen. Mange par gr sammen, s utrolig romantisk!

Slikeoppsatserser man overalt under正月

Da jeg kom hjem var det tid for tradisjonell japansk lunsj, osechi. Det var egg, sjmat, skinke, svarte soyabnner, mochi, konbu og litt forskjellig. Mange av matrettene er symbolske for det nye ret, f.eks. er noe av sjmaten formet som en sol (Japan er jo soloppgangens land), det japanske ordet for bnner kan ogs bety helse (nske om god helse i det nye ret) osv.

Noe av det vi spiste

Som nevnt tidligere er Japan et land der det er mange uskrevne regler. Det er kun en mte gjre ting p, noe som kan hres kjedelig ut, men det er som oftest en fin tanke bak. Selv nyttrsmaten har en mening (god helse, langt liv)! Jeg snakket med vertsfar om dette, og han sa at i bunn og grunn er det for ikke vre til bry for andre. Japan er jo p strrelse med Norge, men befolkningen er p 126 millioner! Da m man vre forsiktig og tilpasse seg, siden man bor s tett.

Oppe til venstre ser dere en omamori jeg kjpte, den er for god helse. Nede ser dere min omikuji, horoskopet for det nye ret.

Jeg hper dere ogs har hatt en fin nyttrsfeiring, og fr slappet skikkelig av fr skole og jobb begynner igjen. Det skal i hvert fall jeg! Her i Japan er nyttrsfeiringen veldig lang, s de fleste har fri til 7.januar. Man m reflektere over det forrige ret og samle opp energi til det nye.

Hper alle f et fint r!

#utveksling

Akihabara og shopping

Hei!

Den 27.desember var jeg kun hjemme og slappet av, de siste dagene hadde jeg jo gjort en del. Det var mange nye inntrykk ta inn over seg, de aller fleste veldig fine heldigvis. I tillegg ble det litt vasking og rydding, jeg har jo mye jeg burde sende hjem. Det er en del stress med klr, kan ikke sende noen av dem hjem fordi jeg trenger dem p skolen. S det blir mest bker jeg sender med det frste! Tenk at jeg har s liten tid igjen, fr helt panikk av det noen ganger. Derfor prver jeg komme meg ut hver dag, og nyte tiden helt fullt ut. Og til tross for alt som har skjedd, og at julen har vrt merkelig, er jeg s glad. Gladere enn jeg har vrt i hele r! Nr enden er god, er allting godt.

Vil en gang til.. de hadde ogs konserter den 26. og 27.

Litt utp dagen bestemte vertssster og jeg oss for lage Vestlandslefser, noe som viste seg vre veldig gy. Alle i vertsfamilien har som sagt vrt i Norge, og de elsker lefser. S de ble overlykkelige da jeg tok med meg mange fra Norge, som i tillegg skulle smres!

Jeg lagde de tradisjonelle med smr, kanel og sukker:

Mens vertssster ville prve ut litt forskjellig, s hun fant fram brunost, blbrsyltety og honning. Det hres kanskje helt merkelig ut, men det ble godt det ogs!

Honning!

De ble veldig gode og vi koste oss da vi spiste dem. Har heldigvis mange igjen, s dette skal vi gjre flere ganger. Er veldig hyggelig at man kan sitte seg ned og gjre slike ting sammen.

Dagen etter sto jeg opp tidlig for dra til Japans animedistrikt: Akihabara! De selger ogs mye bra elektronikk for en billig pris, s det er mange skatter finne der. Jeg dro inn dit sammen med Kyouko, som ogs var der for frste gang. Det var nok en gang som komme inn i en ny verden:

Anime, manga og spill overalt

Det krydde av folk der, spesielt menn. Ikebukuro har det meste av manga og anime for kvinner, mens i Akihabara er det litt forskjellig. Begge steder er likevel et must-see! Man fr virkelig sett en annen side av Japan, som man kun fr noen glimt av i hverdagen. Det er for eksempel helt vanlig for folk i alle aldre spille Nintendo i offentlighet, lese manga, se anime og ha effekter med favorittserien sin p.

Jeg synes det er bra at et land som ellers er s konservativt er pent for ting som dette. Dette hadde dessverre aldri gtt i Norge... Fr jeg dro til Japan hrte jeg at jeg burde vre litt forsiktig, og ikke snakke om at jeg hadde sett anime osv.. Har enn ikke opplevd noen negativ reaksjon p dette, men s har jo jeg funnet ut til at jeg er ingenting i forhold til den gjennomsnittlige japaner. P begge skolene jeg har vrt p er det vanlig bytte manga og lese dem, og de fleste ser ogs mye anime. Det kan likevel vre lurt vente litt med nevne at en er interessert, hvis ikke kan de tro at du kun kom dit for anime og ikke er interessert i det tradisjonelle japanske. Til n har jeg i hvert fall opplevd at de virker glade for at jeg er interessert i flere sider av Japan. Likevel, du kan aldri vite. En japaner kan smile til deg, men tenke noe helt annet.

Her er det alts en maidkafe, som det kryr av i Akihabara^ Ja, det hres kanskje veldig mistenkelig ut, spesielt med tanke p klrne de gr i. Det er det samme som den butlercafeen jeg var p, bare med maids istedenfor. De snakker veldig hflig til deg (kaller deg Master osv.) og gr i ste maidkostymer. Nr de kommer med maten m du si en trylleformel, ellers smaker ikke maten godt. De har ogs ste navn p maten og drikken.

Ellers er det som en helt vanlig cafe! Det er strenge regler, og man kan ikke ta bilder av en maid eller begynne klemme dem eller verre ting. Synes det er veldig morsomt at de har slike kafeer!

Trailer med anime p

Man ble helt overveldet av vre der! Overalt var det sterke farger, musikk og lydklipp fra animeserier. Det var litt som bli med i en anime, for det var det eneste du s rundt deg. Jeg fikk ganske sjokk, s endte opp med kjpe ingenting. Har i tillegg ikke sett noe i hele r, selv om jeg bor i Japan! Det har rett og slett ikke vrt tid, og jeg har fokusert p andre ting.

Vi gikk i en del butikker og bare s oss rundt. Alle butikkene var skikkelig fulle, og det krydde av folk! Japan i en setning...

Manga

For dere som ikke vet s mye om dette fenomenet, er manga tegneserier og anime tegnefilmer. Det finnes serier for alle slags aldre, og er utrolig populrt her. Man kan finne manga om alle slags tema og historier, s det er mye interessant se og lese. De fleste er likevel laget for voksne og ungdom.

En maid!

Denne karakteren hadde bursdag, s folk hadde skrevet hilsener til ham

Cosplay

Ikke godt si hva dette er

Purikura! Det er fotobokser der du fr hvitere og renere hud, store yne og tynnere kropp!

Vi bestemte oss for ta purikura i cosplay! Slik ble bildene:

Stt ikke sant?

Det ble en vellykket dag! Fikk sett mye morsomt og utforsket en helt ny verden. Skal definitivt tilbake!

Den 29.desember dro jeg p shopping med Rei i Yokohama! Hun er s flink at hun har kommet inn p en japansk skole i Europa, der hun skal begynne neste r. Da er det stor sannsynlighet for at jeg kommer p besk, eller hun til Norge. Hun er som sagt kjempeinteressert i Nord-Europa, og holder p lre seg finsk. Det er stor kontrast fra folkene i Nagaoka, som ikke visste hva Nord-Europa var en gang.

Siden det er p slutten av ret, var det mye salg! Jeg fant s mye fint og billig, men god kvalitet!





Den til hyre er en pysjsamas i flis! Det er s kaldt inni husene her, s den er skikkelig god og varm g med.

I dag er det alts nyttrsaften, alts begynnelsen p en hytid som er ganske spesiell her. Skal skrive mer om det senere!

Dette ret har vrt utrolig spesielt, bde p godt og vondt. Halvret i Nagaoka var hardt, mens alt ble mye bedre p hsten da jeg kom hit. Fikk noen veldig fine visdomsord av LP-en min her om at hvis jeg fler at jeg har vokst dette ret, s har det vrt det beste i hele mitt liv. Jeg har definitivt vokst og utviklet meg til det bedre, noe jeg spesielt merket den uken jeg var hjemme i Norge. Tenker helt annerledes n, og har blitt mer moden. Det ble slik som de norske AFS-frivillige sa p avreisedagen: "Dere drar som barn, men kommer tilbake som voksne."Jaja, vi fr n se p det nr jeg kommer hjem!

P siste skoledag skulle vi velge n kanji (tegn) som skulle representere det neste ret. Jeg valgte tegnet for hjem, ikke bare fordi jeg bokstavelig talt kommer hjem neste r, men ogs fordi jeg skal finne hvor jeg hrer til. Bde jeg og de hjemme har forandret oss siden jeg dro, og jeg m finne mitt nye hjem. Hva jeg passer til, mitt nye sted, og hva jeg vil gjre videre.

Jeg vet ikke helt hvordan det blir med norsk skole neste r (de svarer meg ikke p mail, yay), men spennende blir det nok. Dette ret her har bare gjort meg mer motivert! Jeg savner klare gjre alle leksene, flge helt med og f alt til. Samtidig hper jeg at jeg finner ut hva jeg vil studere videre, for etter dette ret har jeg tenkt p flere muligheter. Neste halvr blir det nok litt mindre skole p meg, s jeg har tenkt p f meg jobb! Det har jo gtt en del penger her... Hper ogs jeg kan f lappen, eller i hvert fall komme godt i gang med kjretimer. Jeg begynte ikke p det fr jeg dro fordi jeg visste at i et helt r kom jeg ikke til kunne velseskjre i det hele tatt, og jeg kunne heller ikke ta lappen p 18rs-dagen min. Har ogs som ml holde japansken til like, og f.eks. lese en del bker og bli enda bedre. Vertsfar studerte i Kina for tretti r siden, og han husker fortsatt kinesisken! Man m bare holde sprket i gang, lese hyt, skype, se tv-programmer og bruke det s mye som mulig. Ogs hper jeg at jeg kan utvikle meg mer innenfor skriving neste r, og ogs utforske andre kreative sider. Jeg har f.eks. tenkt lahge scapbook om ret i Japan! Har tatt vare p alle billetter og slikt, s det blir kjekt holde p med.

Neste r er en ny begynnelse, akkurat slik 2014 var. Men egentlig er vel hver dag en ny begynnelse? Man kan forandre en hel verden p en dag.

#utveksling

Jul i Japan: Konsert og shopping i Tokyo

Hei, og god jul!

N er romjulen snart over, og i morgen str nyttrsfeiringen for tur. Tror nok det blir en litt strre feiring enn julen, som ikke ble feiret i det hele tatt. Vet at mange utvekslingselever sliter i julen, men jeg tror nok det er verst for dem i Asia. Julen er ikke annet enn en "importert dag" (alts den 25.desember), ikke noe hytidelig i det hele tatt. Gatene blir pyntet, det er mange juleting i butikkene som kaker, godteri og klr, men de legger ikke noe mer i det enn at det er til pynt. De aller fleste har null pynt i huset og ogs ingen tradisjoner p julaften. Julaften her er en helt vanlig dag, samme med den 25., der den eneste forskjellen er at man spiser en kake.

S ja, det skjer ingenting her i julen. Det er noen helt vanlige dager, bare med litt ekstra pynt. Det er tungt, men p den andre siden kanskje det beste. Nr det er ingenting som minner en om julen fr man kanskje ikke hjemlengsel? Jeg prvde holde meg unna julen s mye jeg kunne, men jeg kunne jo ikke unng se p kalenderen og se at det var desember. Det fltes helt rart...

Den 23.desember l jeg bare hjemme og slappet av. Fikk en del reaksjoner p at jeg sa god jul, for her er det ikke jul fr den 25 (og kun den dagen!). Om kvelden s jeg "Grevinnen og hovmesteren" alene, ikke en gang Mimi ville komme og feire litt jul med meg. 24.desember derimot, var litt koseligere. Jeg startet dagen med se "Tre ntter til Askepott" med vertsmor, og hun likte den veldig godt. Uansett hvor lite jul det er, s m jeg se den hvert r.

Jeg merket at det var veldig tungt bare sitte inne, s norske Thea og jeg bestemte oss for dra inn til Shibuya i Tokyo. P julaften er det nok mest folk, for mange japanere pleier g p date den dagen. S for moro skyld tok vi oss en tur ut dit, og feiret en ganske utradisjonell jul.

Shibuya

Etter jeg kom til Tokyo er det flere og flere som vil ve seg p engelsk med meg. Jeg pleier snakke til dem p japansk, s gir de seg til slutt. Er jo ikke her for vre engelsklrer, men det nytter ikke hvor mange ganger jeg sier det. For dem er det helt uforstelig at engelsk ikke er mitt morsml, og at jeg ikke er amerikansk. Til folk p skolen har jeg sagt flere ganger at jeg snakker norsk, men da bare ser de uforstende p meg og sier at jeg kan jo engelsk? Det er helt ubegripelig for dem.

S da vi var i Shibuya skjedde det litt igjen, selv om de tydelig hrte at Thea og jeg snakket norsk. Det skjer ogs hvis vi snakker japansk... Da jeg var i Asakusa med pappa skjedde det noe lignende med noen ganske mystiske folk. De samlet inn penger til et eller annet, men det som var s merkelig var at de kun snakket til utlendinger og ba om penger. De samlet sikkert penger inn for en god sak, men det er litt mistenkelig nr de kun spr utlendinger. S da de kom bort til meg sa jeg bare "no speak English" og stakk...

Thea

Vi s mange forskjelige mennesker i Shibuya. Mange gikk utkledd som julenisser med skjegg og alt, og folk som jobbet i butikker gikk med nisseluer eller gevir. Da vi var innom Tower Records (svr musikkbutikk) hrte jeg noen norske folk! Det er frste gang jeg har hrt noen andre nordiske i Japan, og det har gtt ni mneder! Jeg ble s forskrekket at jeg ropte det til Thea, og da kom de norske forbi og stirret rart p oss, fr de stakk. Skremte de visst vekk?

P veien tilbake til Shibuya stasjon kom det en pen trailer forbi der det satt folk med gorillakostymer (hode og alt), som ropte "Merry christmas!" og spilte hy musikk. Vet ikke hva gorillaer eller aper har med jul gjre, men morsomt var det i hvert fall.

Etter Shibuya dro vi litt videre inn i Tokyo, til Korea Town. Det er et lite distrikt der det bor mange srkoreanere, s de har mange butikker med kpop og koreansk mat der. Kameraet mitt bestemte seg for d, s jeg har dessverre ingen bilder.

Det var som komme inn i en ny verden! Alle snakket koreansk og det var mange spennende butikker der. De hadde alt du kan tenke deg med kpop p. Kpop vifter, hndklr, nkkelring, sko, veske, klr, underty, slips, glass og ja alt. Det var som en drm for Thea og meg, som har Sr-Korea som neste reiseml. I tillegg skulle vi jo p konsert neste dag!

Juleaften ble avsluttet med McDonald's i Korea Town.

Innkjp fra Korea Town og Tower Recods

Klar for BIGBANG

Dagen etter var det tid for kpop-konsert! Jeg mtte Thea p t-banen og s dro vi videre til Tokyo Dome. Den var helt enorm og jeg mistet helt pusten da jeg s den! Tenk at vi skulle p konsert der!

Vi stilte oss i k og kom inn ganske fort. Det var dessverre ikke lov med kamera, s det ble tatt fra meg, P den andre siden hadde det nok ikke blitt noen bra bilder, og det er best nyte det i yeblikket og ikke gjennom en kameralinse. Bilder og videoer kan man se og mimre over senere.

Tokyo Dome var helt enorm (plass til 60 000+)! Tror jeg aldri har vrt inne p en s stor konsertarena fr. Overalt var det folk kledd i BIGBANG-gensere og ringer og alt, mens noen gikk utkledd som julenisser.

Scenen var i midten, s publikum formet en ring rundt den. Fra scenen gikk det andre scener utover, slik at artistene kan g nrmere publikum.

Konserten startet med et pang, rett og slett. Plutselig ble det mrkt og det eneste man kunne se var tusenvis av lys fra lightstickene til alle fans. Veldig flott se p. Fr BIGBANG kom varmet noen andre opp for dem, en gruppe kalt iKON som ikke har debutert enn. Det ble litt laber stemning, men jeg regner med det er fordi folk helst ville se BIGBANG og ikke visste s mye om denne gruppen. Flinke var de i hvert fall!

Alle ble helt gale da BIGBANG endelig kom! Det var fantastisk se dem live. Scenen forandret seg hele tiden med lys og flyttet p seg, veldig stilig. Alle veivet med lighstickene i takt og hoppet opp og ned. Tokyo Dome har kun sitteplasser, men alle reiste seg opp da BIGBANG kom. Det var en helt eventyrlig konsert! BIGBANG forsvant flere ganger, og det var mange ganger jeg trodde det var over. Men hver gang dukket de opp igjen og folk begynte skrike igjen. Ja, for i tillegg til synge med skriker man av full hals. Ble ganske mye skriking p norsk fra meg, hehe.

En av gangene de forsvant ble de borte ganske lange, og da begynte alle synge en utrolig fin sang (ikke BIGBANG sin, vet ikke helt hva det var). Jeg ble s rrt! Det var helt mrkt og man kunne bare se lysene fra alle som s p, og hre p at de sang. Begynte grte, jeg var s lykkelig over endelig f g p konsert med BIGBANG, Det har vrt en drm i over fem r, og det er kun de siste to rene kpop-artister har kommet til Europa. S jeg har hatt f sjanser til se dem eller andre, og det var jo helt magisk at den frste gangen ble i Japan!

De framfrte:"Fantastic Baby","Tonight","Stupid Liar" ,"Blue","Haru Haru","Gara Gara Go!","Top of the World","Number 1","Knock Out"(GD & TOP),"High High"(GD & TOP),"Bad Boy","Tell Me Goodbye","Cafe","Lies",Love Song",Hands Up",Feeling",My Heaven",Koe o Kikasete". Etter det var det encore, fr de kom tilbake med: "Baby Baby", "Strong Baby", Doom Dada", "Ringa Linga", "Crooked", "Look at me" og "Fantastic Baby". Innimellom var det ogs en del snakking og interaksjon med publikum, en av gangene kledde BIGBANG seg ut som julenisser og kastet ting ut i publikum. En del ble intervjuet, veldig morsomt hre p. Alle aldersgrupper var representert i publikom, og det var ikke f eldre damer. Synes det er flott at kpop er noe folk i alle aldre kan f glede av, og at de ogs kan g p konserter.

Ja, er kanskje litt merkelig at jeg gikk p konserten til en koreansk gruppe nr jeg er i Japan. Jeg er stor fan av j-pop ogs, men mange av gruppene er det umulig f billetter til med mindre man er i fanklubben. For bli med i fanklubben m man ha permanent bostedsadresse i Japan, og selv da er det liten sjanse for at du fr billetter. Dessuten holdt de fleste artistene konserter mens jeg var i Nagaoka, og ikke kunne dra.

BIGBANG har debutert i Japan, og har mange sanger p japansk. S mange av sangene p konserten var p japansk, og de snakket ogs japansk med publikum (veldig st japansk, kan ikke si de var stort bedre enn oss). Jeg er s glad jeg fikk sett dem live! Det skal jegdefinitiv gjre igjen, det var en helt syk opplevelse. Kanskje en av de beste i hele mitt liv.

Vi har ogs gitt en gave til dem (ga den til staff), en bok om Norge og nordlys.

Den 26.desember, mtte jeg Sanami fra teseremoni-klubben. Hun er ogs med i danseklubben, og er kjempehyggelig. Vi spiste god lunsj sammen, fr vi gikk hjem til meg og egentlig bare slappet av og snakket.

Om kvelden kom endelig vertssster Mika hjem, s da var endelig hele familien samlet. Vi spiste god middag og s den skalte julekaken. Det var vel det nrmeste jeg kom julen!

Mimi kom ogs og holdt oss med selskap:

Kake og julebrus (tatt med fra Norge)

Jeg fikk en liten gave i overraskelse fra vertsfamilien, som var kjpt i Kyoto! Veldig snilt av dem. Ellers var det jo ingen gaver, s gleder meg til vi skal feire jul i februar i Norge.

Dette er en Maneki-neko! Den "vinker" med poten etter lykke og rikdom, s derfor kan man ofte finne den utenfor butikker (butikkeiernevil jo ha suksess og penger).

De neste dagene gjorde jeg ogs mye spennende, og det skal dere f lese og se i neste innlegg. Hper alle hadde en kjempefin jul, og fikk feiret den skikkelig (i motsetning til meg, var jo ingen jul her). Tusen takk for at dere har fulgt meg hele veien, gjennom tykt og tynt! N er det snart bare en mned igjen, det er s liten tid at jeg har sluttet telle dager.

#utveksling

Vinterferie og Yokohama

Hei!

N har jeg endelig ftt vinterferie, etter et travelt semester p skolen. Oppi alt sammen hadde jeg JLPT, alts japansk eksamen. I dag var siste dag p skolen, s n har ferien begynt. Kjente jeg trengte det, spesielt etter en slitsom og gy helg.

P lrdag var jeg ute med en annen utvekslingsstudent, en veldig grei fyr. Vi s den siste Hobbiten-filmen (kjempebra!) p kino og spiste middag sammen. Skal ikke si s mye mer om det enn at det gikk veldig fint, men at vi ikke vet helt hva vi skal gjre videre. Har kun 48 (!) dager igjen, og vi vet ikke om vi vi kan fortsette med det s langt fra hverandre.

Sndagen dro jeg ut med ham igjen! Vi spiste lunsj p en cafe i Hawaii-stil, der de hadde svre vaffler og crepes med sjokolade, krem, jordbr osv. Vet ikke helt hva det har med Hawaii gjre da, men n er jeg jo i Japan. Her kombinerer de alt mulig!

ONLY IN JAPAN: "Romansevogn"? Er det fordi man sitter to og to?

Etterp dro jeg til Yokohama sammen med Rei, som jeg har vrt med en del ganger fr. Jeg var ogs p kulturfestivalen p skolen hennes, noe som er et veldig godt minne. Hun er kjempehyggelig og det er alltid like spennende "dra p eventyr med henne". Det er s utrolig mye oppdage og oppleve i dette landet. Jeg fr aldri nok av det...

ONLY IN JAPAN 2: Snoopy butikk

God jul! Null julestemning p meg, men...

Hello Kitty

Ny maskot.. laksesushi. St?

Vi gikk egentlig bare og s oss rundt, for i Yokohama er det veldig mye se. Det er jo forstaden til Tokyo, og en vet aldri hva som dukker opp:

Hva er jobben din? Jeg er et juletre!

Viser seg at det ikke bare er treerne de pynter her, men ogs menneskene. Jeg synes det er veldig gy med alle julelysene her, selv om jeg blir litt trist av det. Fles s rart at det er jul! For meg er dette bare som en hvilken som helst vintermned, bare med masse julelys. Ja, det er nisser og lys overalt her, men det er liksom s overfladisk? Julen her er romantisk, og man er enten med venner eller kjreste. Den er egentlig masse dilldall og kanskje noen f gaver. Den stemningen, den flelsen, at det kiler i magen og det fles som om du svever til julestjernen, den er ikke her. Det handler ikke om familie og tette bnd til andre, sette pris p ting og glede seg over alt, men julenisse og fancy lys. Vel, julen er et veldig nytt fenomen her, og slik er det.

S gikk en barndomsdrm i oppfyllelse..

Pokemon-butikk! De har alt her i Japan

Selv om ting fles litt rart, vet jeg at jeg klarer dette. Fr mest sannsynlig oppleve en slik "jul" (rettere sagt ingen jul) en gang, og det blir spesielt men spennende. Er jo stt med all romantikken og lysene her, selv om jeg foretrekker norsk jul. Jeg bare savner den flelsen av hre introen til "Tre ntter til Askepott", se snen dale ned, kjenne forventningen av at noe magisk skal skje. Og den magien er noe du har rundt deg hver dag; familie og nre venner, noe jeg har vrt uten s lenge. Man tenker kanskje ekstra p det i julen nr man er mye sammen, og jeg merker det spesielt n som vi ikke er det og ikke har vrt det i hele r. Samtidig har jeg blitt utrolig glad i Japan, og vil ikke hjem. Har ftt s gode venner n og det er s mye kjekt finne p, og alt er nytt og spennende. Det er mange ting her jeg gjerne skulle sett i Norge.

Utp kvelden stakk jeg hjem igjen, der jeg slappet av. Kofferten begynner fylle seg opp igjen, spesielt etter dette:

Mtte bare

I dag, mandag, var som sagt siste skoledag. Hadde vanlige timer fram til kl. ett, da vi begynte vaske og rydde hele skolen. Jeg endte opp med vaske vinduer, men det var kjekt fordi vi var s mange andre. Etter det hadde vi mye fritid, s vi tok noen bilder (typisk japanske jenter hehe):

S ja, selv om vaskingen var tidlig ferdig kunne vi likevel ikke begynne med LHR (informasjon og samling med klassen). Det var bestemt fra fr at den skulle begynne kl. to, noe den kom til gjre uansett om vi var ferdig tidlig eller sent. Hadde vrt mye lettere om vi bare kunne begynt... Dette er ganske typisk Japan. Man har s mange regler og planer, og dem m man alltid flge til punkt og prikke. I mange av samlingene snakker de om universiteter og eksamener som absolutt ikke angr meg og Kristin, men vi m likevel sitte hre p. Hvorfor? Fordi det str i reglene, spiller ingen rolle om vi ikke er vanlige elever.

Det kan hres helt greit ut, og ja det er det, men man merker virkelig at hver minste lille detalj er planlagt og har sine regler. Det finnes ingen utvei eller en annen mte tenke p, slik er det bare. Heldigvis blir man vant til det, spesielt etter man har gtt p samme skole en stund. Jeg har jo byttet en gang, noe som var veldig forvirrende. Ja, det varierer fra skole til skole, men aldri fra lrer til lrer. Er jo fint at de gjr alt s ordentlig, men det er absolutt ingen rom for endring eller diskusjon.

Etter skolen dro Kristin og jeg til Kamakura, der vi kjpte en del gaver. Kristin skal jo hjem i begynnelsen av januar, og dette var kanskje siste gang vi gjorde noe sammen utenom skolen. Kommer til savne henne, hun har vrt en veldig god sttte for meg. Ikke bare fordi hun er norsk, men ogs fordi hun har opplevd mye her ogs og forstr ting som ingen hjemme i Norge kan. Man er ndt til oppleve det for forst det fullt ut.

Skal ikke si noe om hva jeg kjpte, unntatt at det ble en gave til meg ogs:

Totoro! + en som er litt skeptisk

Mimi ble kjempeskeptisk til Totoro! Da jeg kom opp p rommet sprang hun ut med en gang, og s veldig skyldig ut. Der inne hadde nemlig Totoro flyttet p seg, og vi vet nok alle hvem som hadde gjort det. Hun er s skjnn! Kommer til bli vanskelig forlate henne.

Er utrolig glad for at det har blitt vinterferie, for det trengte jeg virkelig. Ble nemlig utrolig lite sommerferie p meg, da jeg byttet skole. Har kun hatt to uker og utenom det har det ikke vrt noen hstferie eller noe. Jaja, jeg har i hvert fall ftt opplevd mye gy og kjekt selv om det har vrt lite ferie. Ser utrolig fram til det n i hvert fall og skal virkelig nyte det! Noen av planene er b.l.a BIGBANG konsert, kattekafe (der man spiser VANLIG mat og fr klappe katter), animebutikk, karaoke og mye mer. Blir en rar, men begivenhetsrik "jul".

nsker alle en god jul!

#utveksling

Asakusa

Hei!

Sndagen kom jeg alts hjem igjen til Japan, etter en lang og slitsom flytur. Pappa var med meg, noe som hjalp p en lang og kjedelig flytur. Da vi landet s vi Fuji fjellet, og vi fikk ogs sett nordlys fra flyet! Utrolig flott!

Det ble ingen sovn denne gangen heller, og det gjorde det ikke noe bedre at det var morgen da vi kom fram til Japan. I Norge var det midt p natten, s jeg hadde veldig lyst til sove. Mtte holde meg vken for komme inn i japansk tid, og det var lettere sagt enn gjort nr det fltes som om jeg hadde blitt kjrt over av et tog. Det ble litt stress for komme seg p Narita Ekspress, som skulle g direkte til togstasjonen der jeg bor. Vi kom oss fram til slutt, og gikk den siste veien fram til vertsfamilien.

Motet mellom pappa og vertsfamilien gikk veldig bra. De fikk et godt inntrykk av hverandre, og trivdes i hverandres selskap. Vertsfamilien var ganske opptatt, s pappa ble der bare en liten stund for han dro til hotellet sitt. Jeg har jo nevnt for at vertsmor strikker? N har hun strikket dag ut og dag inn i flere mneder, og pnet til slutt en liten butikk i huset sitt. Hun fikk kjempemange kunder, og de var der ogs da jeg og pappa kom inn og s helt nedsndd ut av all svnlsheten.

Vertsmor hadde bursdag, s hun fikk to strikkebker av oss. Om kvelden dro vi ut og spiste middag, pappa var ogs med. M innrmme at det var litt uvant at han var der, at han kom inn i den lille verdenen jeg har laget her, men det gikk bedre enn jeg hadde trodd. Mtte oversette en del japansk for ham, men vertsfar kunne heldigvis en del engelsk. Det ble en veldig trivelig kveld.

Neste dag var jeg fremdeles helt utslitt, men det nyttet ikke aa ligge inn og "slappe av". Det kom bare til aa ende med at jeg sovnet, s det var best gjre noe annet. Derfor bestemte jeg meg for frst dra inn til Yokohama spise lunsj med pappa, og s ta en tur til Tokyo. Pappa bodde p et hotell der julenissen ogs hadde ftt rom:

Vi bestemte oss for spise lunsj p hotellet hans:

Det var veldig f andre gjester p hotellet, s de fleste i restauranten var folk som var ute med venner og familie. Krydde spesielt av eldre japanske damer, med ste stemmer og sm hatter p hodet (dere vet snne typiske japanske turister).

Da vi var ferdig spise dro vi inn til Asakusa, der Tokyo sitt eldste tempel er. P veien fikk pappa prve Tokyo Metro (verdens mest folksomme t-bane):

Asakusa er et sted jeg har onsket dra til lenge, da det skal vre den delen av Tokyo som minner mest om det gamle Japan. Man fr en fin smakebit p Kyoto, og for man kommer fram til templene er det mange gamle gater med spennende butikker:

(Vi endte opp med en suvenir: slips med Fujisan p)

Etter ha gatt gjennom flere handlegater, kom vi omsider fram til templene.

Rett foran tempelet var det en blplass, der folk stod og viftet ryken mot seg. Den skulle visst vre hellig, og man skulle vifte den mot der man er syk eller har vondt. F.eks. hvis du har mye hodepine vifter du den mot hodet, og da skal du bli frisk.

Det krydde av skoleelever, og det er nok fordi det er rett for det er eksamen for komme inn p universiteter. Skoleelever i Japan pleier dra til templer be fr de har en stor prve, og den for eksamen er den aller viktigste. Jeg nsker alle lykke til!

Her ber man. Kastet oppi en norsk krone denne gange, vi faar se om det funker

Et mindre tempel

Her skriver man ned onskene sine paa treplatene, fr man henger dem opp

Denne skumle guden skal liksom hjelpe meg (ser ut som om han skal gjore det motsatte..)

P veien tilbake gikk vi i litt flere handlegater

Dette er en s fisk som er s giftig at man dor av den om den ikke er tilberedt riktig, og man trenger lang utdannelse for bokstavelig talt ikke ta livet av gjestene. Her kunne man alts velge hvilken fisk man ville spise, og faa den helt fersk

"Samurai" med hatt til hyre!

T-bane

Stress

Da vi kom hjem spiste vi japansk curry hos vertsfamilien, noe vi likte veldig godt. Pappa var veldig nysgjerrig p tatamirommet, og har lyst til ha det i huset vrt (hper man kan f tak i det!):

Om kvelden dro han tilbake til hotellet, og neste dag skulle han hjem igjen til Norge. Det var veldig rart aa si hade til ham, skulle onske han kunne blitt her litt lenger i Japan. Det er absolutt ikke anbefalt f besk mens man er p utveksling, siden det kan fre til kulturkrasj og hjemlengsel. Pappa har heldigvis vrt i Japan for, s det ble ikke mye tull med kulturen. Hjemlengsel har jeg ftt uansett pga. morfaren min, det er ingenting gjre med. Det at han ble med meg synes jeg gjorde overgangen fra Norge til Japan litt mykere, og jeg er glad han ble med.

Jeg fikk dessuten knipset litt bilder av vertsmor sin butikk:

Japanere elsker mummitrollet. Visste dere forressten at tegnefilmen er laget i Japan? Ja, historiene og karakterene er finske, men serien ble tegnet i Japan

Smaating som venner av vertsfamilien min har laget

Flink ikke sant?

Denne uken har vrt ganske rolig, da prvene er ferdig og det er snart ferdig. Akkurat n er det fredag og helg, og mandag blir siste skoledag (tre skoletimer og s vasking og seremoni). Det fles s rart at det er jul! Ja, det er mye pynt overalt, med julelys og nisser og trr, men alt er liksom s overfladisk. Alt er veldig pent se p, men det er liksom ikke gjort med mening. Julen handler ikke bare om nisser og dilldall, men det er f som tenker p det her. Det er et noks nytt fenomen, s slik er det. Selv min vertsfamilie som er kristne feirer omtrent ikke jul!

I frjulstiden planla jeg hre p julesanger, se Blfjell og f s mye julestemning som mulig, men det ga jeg fort opp. Julen kommer til bli tung nok allerede, og julestemning hjelper absolutt ikke. Har sluttet kjempe mot den tanken, tanken om at det ikke er jul i r. For det er det ikke her i Japan. S istedenfor tenke p det, prver jeg nyte tiden her fullt ut og ikke ligge inne synge "I wanna go home for Christmas". Dette er n "home", og jeg m gjre ting slik som "home" vil. Har mange spennende planer jeg skal komme tilbake til etter hvert. "Julen" skal bli annerledes, men knallgy!

Jeg m innrmme at jeg er glad at julen, den tyngste tiden for mange utvekslingselever, kommer p slutten av ret mitt. Merker at jeg gjerne skulle vrt med familien n, og at den flelsen ville nok blitt til sterk hjemlengsel om jeg attp til skulle vre et helt halvt r til! Attp til skjedde det med morfaren min, og det kom veldig brtt p.

For meg er det snart over, og jeg avslutter det hele med en rolig januar og vinterferie. Det blir enda mer tid til utforske dette spennende landet og bli bedre kjent med vennene mine. Jeg skal s mye fint, og det skjer kun en gang. Foreksempel er det under en uke igjen til jeg skal p BIGBANG konsert i Tokyo Dome!

I dag har jeg forresten vrt i Japan i 9 mneder!!

#utveksling

Tokyo Skytree og tur til Norge

Hei!

Mye har skjedd siden sist, livet mitt har snudd seg helt p hodet for si det snn. Min morfar, som var syk, gikk bort en uke fr jeg skulle komme for beske ham. Vi var veldig nre. Valgte likevel reise hjem en tur, noe jeg gjorde i forrige uke. N er jeg tilbake igjen, og kommer her med litt om tiden fr jeg dro og etter. Det var nemlig et stort sjokk komme hjem, selv om det bare var for en kort periode.

1.desember og uken utover gikk veldig sakte, jeg hadde jo mye tenke p og midt oppi all sorgen skulle jeg jo ha JLPT. Det ble noen harde dager p skolen med japanskving, men om fredagen bestemte Kristin og meg oss for ta en liten pause. Vi bestemte oss for dra hit:

Tokyo Skytree, verdens neste hyeste (etter Burj Kalifa i Dubai)

Fr vi skulle dra mtte vi vre litt igjen p skolen, da de delte ut gratis mat! Dette var mat med lang holdbarhet de hadde p skolen i tilfelle det var et stort jordskjelv og folk ikke kom seg hjem. Siden de skulle kjpe ny ndmat, fikk vi det gamle (som varer helt til 2017!).

S tok vi tog til Skytree, og p veien s vi noe veldig morsomt:

Profesjonell minibank vaskedame.. de har alt i Japan!

Framme ved Skytree

634 m hyt

Frst gikk vi litt rundt p kjpesenteret, fr vi dro opp i trnet. Det var masse folk selv p en ukedag, men vi kom oss opp til slutt.

Her ser man frste dekk! Heisen gikk s fort at jeg fikk dotter i rene

Frste dekk l p 350 m, og her fikk vi flott panoramautsikt over hele Tokyo. Det er en utrolig flott by, og jeg skulle nske jeg kunne bo her for alltid. Fler jeg bor p en annen planet, og mange dager er harde, andre helt fantastiske. Jeg trives godt med japanere, men av og til er det godt med tid alene eller andre nordmenn. For vre helt rlig er det da jeg kan slappe mest av, selv om jeg begynner bli mer vant til vfamilie og skole. Kjenner bare at jeg trenger lengre tid, n som jeg begynner f veldig gode og nre forhold til bde vfamilie (n min japanske familie) og venner. Japanere tar lang tid bli godt kjent med, enda lengre tid for bli venner, da dette er noe som er veldig verdifullt for dem og ofte varer livet ut. Jeg flte at siden jeg kom til denne skolen midt i utvekslingsret var toget gtt, og at de ikke kom til vre interesserte siden jeg snart drar hjem, men slik er det ikke. Vi har blitt nre, noe jeg er glad for, men samtidig tenker jeg p de p den forrige skolen som jeg fremdeles har kontakt med. Skulle gjerne hatt mer tid med dem ogs.

Til venstre kan dere se Fuji fjellet

Mange julenisser overalt i Japan n

Tempel

P det frste dekket kjpte vi billetter til andre dekk, som var p 450 m. Det var magisk se ut mens heisen gikk opp dit, for det kunne vi ikke i den frste heisen.

Her kan man se Tokyo Tower, der jeg ogs har vrt

Etter dette gikk vi litt rundt p kjpesentret, der det ved utgangen var et slags julemarked:

Inni kjpesenteret gikk vi blant annet i Ghibli-butikk, Rilakkuma butikk og mange andre morsomme. De hadde alt mulig der!

Totoro

Rilakkuma

Det var en strlende dag der vi fikk gtt i bde morsomme butikker og sett hele Tokyo! Skal definitivt tilbake dit.

Dagen etter, lrdagen, dro jeg inn til LP og jobbet som en galning med japansken. Sndagen var nemlig den store dagen; JLPT! Det var en nervs Silje som tok toget den morgenen, fordi hun ikke var sikker p verken veien dit eller japansken sin. Heldigvis var det bare flge etter en gjeng vietnamesere, filippinere, amerikanere og folk fra mange forskjellige land.

Det var flere saler der de holdt eksamen, alle med plass til sikkert over hundre stykker. Fr prven gikk de gjennom alle reglene p japansk, noe ikke alle forsto. Mange skjnte ikke enkle setninger som "Legg ned blyanten", s jeg lurer virkelig p hvordan de gjorde det p prvens lyttedel om de ikke forsto det en gang. Jaja, kanskje de er gode i kanji, som ikke gikk heeeelt bra for meg,

Reglene var kjempestrenge! Bly mtte vi ta ut av esken (i tilfelle det sto noe p den), og viskelret kunne heller ikke ha papir rundt seg. Blyantspisser var heller ikke lov, i tilfelle det sto noe skrevet der ogs. Ellers var det vanlige regler som ikke lov med mobil, ingen mat eller drikke, ikke g ut av salen under prven osv. De var veldig strenge p juks, og hadde fjernet alle hint i salen. De skrev alt i hiragana (s vi ikke skulle f hjelp med katakana), og det var ingen klokke i klasserommet (i tilfelle vi skulle f et hint av den? hvordan det..). Heldigvis hadde jeg med min egen klokke, og det hjalp meg veldig.

Det var tre deler, og vi hadde en halvtimes pause mellom hver. Jeg ble bare sittende i salen siden jeg ikke kjente noen, s ingen andre AFSere og jeg var en av de yngste der. Vet rlig talt ikke hvordan det gikk med meg, men jeg prvde da mitt beste. Det var ogs nok et eventyr jeg fikk oppleve den dagen, det ha eksamen i Japan. Fr vite resultatet i februar.

Dagen etter, 8. desember, tok jeg fly til Norge. Turen var heldigvis ikke like lang som i mars (tre mellomlandinger!! Oslo, London, Hong Kong), var bare innom Danmark. Fly p Sas Plus, noe som var ganske kult. Fikk mye bedre sete og fotsttte, og setet ved siden av var ledig. Det var bare meg og mange japanske businessmenn, s det var ganske rolig der og ingen sm barn som grt. Da jeg kom frem til Danmark mtte jeg vente fire timer p flyet hjem, noe som passet drlig med at jeg ikke hadde sovet p flyturen og klokken var tre om morgenen i Japan (og i mitt hode, mens i Danmark var det ettermiddag). Satt meg i lounge og fikk slappet litt av, fr det bar hjem.

S rart det var komme hjem! Visste liksom ikke helt hva jeg skulle si eller gjre, og ble helt utslitt med en gang. Jeg klarte s vidt g inn p mitt eget rom, for det fltes ikke som om det var mitt lenger. Det var som om jeg alltid hadde vrt i Japan, og at det var en annen person som hadde bodd p det rommet i mens. Sov ikke i min egen seng siden jeg ikke hadde "kommet hjem skikkelig", s jeg var mye hos min kjre bestemor istedenfor. Virket ikke som om folk hjemme hadde forandret seg s mye (utenom utseendet da, fetterne og kusinene mine har blitt hyere osv.), men jeg flte at jeg hadde gjort det. Hun Silje som dro til Japan i mars kommer aldri hjem igjen, istedenfor kommer det en fra Japan i februar; meg. Har vokst veldig gjennom dette ret, men om folk i Norge har vokst med meg, det er det store sprsmlet.

Derfor gruer jeg meg litt til komme hjem. Jeg fler ikke at jeg passer helt inn i Norge, og at ingen kommer til forst hva jeg har opplevd, og den nye meg. Kanskje gjr de det, kanskje ikke. Kommer jeg til finne min plass igjen? Hvor er det jeg hrer til? Har blitt s vant til kulturen i Japan n, og vet at det blir vanskelig omstille seg nr jeg kommer hjem. Det er som om jeg skal ut i verdensrommet, at der kommer jeg til sveve rundt uten plante beina p bakken. Ja, jeg kan holde meg fast, men vil aldri kunne slippe taket og bli der.

reise p utveksling er en brutal, men effektiv mte finne ut hvem som er der for deg. Hvem venter p deg nr du kommer hjem? Hvem er der for deg? Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig holde kontakt med alle nr man er i utlandet. Har erfart akkurat det. Men det at dere har lite kontakt, betyr ikke at dere ikke er ekte venner. Noen venner kan man snakke sjelden med, men nr man frst gjr det er alt som fr og som om dere aldri har vrt fra hverandre. Slik er det dessverre ikke med alle venner. Hva med de p skolen? Kan man vre russ med noen man ikke har sett p s lang tid? Hvordan blir klassemiljet? Jeg hper jeg klarer finne min plass.

Samtidig tenker jeg p alt det folk har opplevd uten meg. Bli 18, dra ut om kveldene, snart russ, selvstendig (er fremdeles et barn her), kjreste, flytte ut og komme seg videre i livet. Mye av dette har jeg jo opplevd og kan oppleve igjen, men jeg fler likevel at jeg gr glipp av noe. Fler meg gammel rett og slett, vet ikke hva som feiler meg? At jeg skulle ha opplevd alt dette til n? nsker meg tilbake til begynnelsen av videregende, da jeg hadde s mye foran meg, og det er mye jeg ville gjort annerledes. P den tiden nsket jeg meg tilbake til ungdomsskolen, der jeg mtte alle som er mine beste venner i dag. P den andre siden kommer jeg meg til nske meg tilbake til Japan nr jeg er hjemme igjen i Norge. Det vil alltid vre snn, det er livet. Man vil alltid se tilbake og skulle nske man kunne gjre alt p nytt. For ikke tenke slik er det viktigere tenke p det som skjer der og da, slik at man ikke ser s mye tilbake p det p den mten senere. En m leve i nuet, og sette pris p det man opplever der og da.

Det jeg har opplevd her kommer de hjemme (spesielt de p min alder eller eldre) ALDRI til oppleve. Det er en unik opplevelse som mitt eldre jeg vil drmme seg tilbake til, og vre takknemlig for. Da jeg var hjemme og opplevde det samme som de andre, var det jo til Japan jeg ville. Og n vil jeg p en mte tilbake og fortsette livet mitt. Jeg er en urolig sjel rett og slett. Det de opplever hjemme, kan jeg gjre nr som helst etter dette, i motsetning til utvekslingsret i Japan. Det skjer bare n, og med ingen av de jeg kjenner hjemme. Jeg skulle nske det aldri endte, samtidig som jeg vil hjem og komme meg videre.

P lrdagen dro jeg tilbake til Japan, og da ble pappa med meg! Vi dro blant annet til et veldig spennende sted jeg har tenkt p lenge! Skal skrive mer om det i morgen + tiden videre. Vi fr vinterferie neste uke, og det er mye gy jeg skal!

Nyter siste tiden her for fullt, og alt er bra her.

#utveksling


Konsert med orkesteret

Hei!

Denne uken har vrt ganske travel, da det er siste innspurt fr JLPT (eksamen i japansk). Det har gtt i et sett med skole og ving, og jeg gleder meg veldig til bli ferdig n. Merker at det er veldig anspent p skolen n, da det snart er prver for elevene ogs (som jeg muligens skal ta, tok jo dem p min forrige skole). Lydnivet er veldig hyt og de fleste virker veldig stresset, for p en uke har de prve i omtrent alle fag. Ellers har vi bare litt lekser her og der (ca. samme som jeg fikk p ungdomsskolen) og ellers lite vurderinger.

For vre helt rlig er det veldig tungt g p skolen for tiden. Jeg er lei meg for det som har hendt i Norge, stresset for JLPT og rett og slett helt utslitt. Det skal bli s godt bli ferdig! I tillegg til alt dette var det litt drama p skolen, lreren sa ba jo meg om reise hjem (p besk! men det skjnte ikke elevene) foran alle. S n har folk gtt rundt og snakket om det, spurt den andre utvekslingseleven uten at jeg har hrt noe. Jeg skjnner at de er bekymret og ikke vil bry meg med sprsml, men det er ikke s kjekt nr jeg ikke vet hva annet de muligens snakker og spekulerer om. S jeg tok det opp med dem, og n har de sluttet. Ellers er det slitsomt g rundt late som jeg er glad, og jeg fler meg litt presset nr den eneste sttten folk kan gi er "Smil, tenk positivt". Ja, det er noe jeg prver huske p i andre situasjoner, men slik det er n er det for vanskelig for meg bare skyve det vekk og late som ingenting. Det er frste gang jeg opplever at noe snt skjer, og det hadde vrt vanskelig takle om jeg hadde vrt i Norge ogs, men verre her siden jeg er langt borte og ikke helt vant.

Det er ofte slik her at man skal prve holde humret oppe uansett hva, for om man gr rundt og ser lei seg ut kan andre bli brydd og bli lei seg de ogs. Du sprer det bare videre, og gjr kanskje andre miserable ogs. Det er en fin tanke jeg prver tenke p i mindre situasjoner, og som jeg ser poenget i, men n klarer jeg det ikke. Folk p skolen er snille og alt det, men det hjelper ikke s mye vre der. Jeg er ikke s godt kjent med folk enn, og det betyr at de ikke snakker s mye til meg uten at jeg snakker til dem. Nr vi frst snakker gr det kjempefint, og de er veldig hyggelige. Slik jeg har det n er jeg ikke s utadvent, s det blir lite snakking og tenking p andre ting. Det tar tid bli kjent med japanere, og jeg kjenner at jeg hadde trengt hele ret her for bli skikkelig nr dem. N har jeg jo gtt p to skoler, og ja har venner p begge, men vi er ikke s nre. Har forresten ftt kontakt igjen med de p min forrige, s om de kommer en tur til Tokyo er det mulig vi kan mtes!

Ang. det som har skjedd i Norge har jeg valgt reise hjem p beski uken etter neste uke. Det blir bare et par dager, og jeg skal fort tilbake igjen. Er bare et besk, og ikke snakk om at jeg skal bli der. For vre helt rlig har jeg mange blandende flelser rundt dette, og ikke bare pga. hva som har skjedd der. Jeg har blitt veldig vant til livet mitt her, funnet min plass og har forandret meg veldig. Det kommer til bli et veldig sjokk komme hjem, og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjre nr jeg mter folk igjen. Det fles veldig rart.

I dag var det forresten konsert med orkesteret jeg er med i! Det var veldig hyggelig og det gikk fint. Kommer til savne det, selv om jeg bare var med en kort stund. N skal de ikke begynne med vinger igjen fr neste sommer, og da er jeg jo hjemme i Norge for lengst. Vi spilte Egmont av Beethoven, Concerto i A dur av Vivaldi og Bruch sin fiolinkonsert (med utrolig flink solist). Jeg elsker virkelig spille sammen med andre, man fr ut s mye energi og flelser mens man samtidig har det gy og gjr noe kreativt.

Fr konserten

Vfar tok bilde hehe

Yuno og meg p fiolin + Hono p bratsj

Det kan bli en stund fr det blir et nytt innlegg, muligens ikke fr om to uker nr jeg er tilbake fra Norge. Fikk vite i dag at jeg m til LP (lokalkontakt) igjen, da vfamilien er veldig opptatt for tiden. Det skal jeg i morgen... Der skal jeg vre i en uke og s dra rett til Norge, blir jo kjempestress det ja, hurra! Er helt kvalm og drlig fordi jeg er s stresset, er s mye tenke p og ordne med JLPT, LP, og reise til Norge. Det er trivelig hos LP, og jeg likte meg der, men det er bare litt for mye som skjer n. Fler at jeg str midt i en ring av folk som snakker i vei, og jeg m ta alt videre og vre bindeleddet mellom de. Det er kjempeslitsomt og jeg har bare lyst til legge meg ned og grte og sove til alt er over. Men det kan man ikke, man p holde ut selv om det gjr jvlig vondt og man tror man skal eksplodere. Neste uke skal jeg heldigvis vre p biblioteket hele tiden, vi slutter tidlig og Kristin er hos meg nesten hele tiden. Det er s godt ha henne, en man kan snakke helt pent med, som er norsk og vet akkurat hva jeg mener.

Jeg holder hodet oppe.

#utveksling

AFS 100 & AFS Japan 60 r

Hei!

P lrdag sto jeg opp tidlig for dra inn til Tokyo, og det viste seg til bli mer stress enn vanlig. Den toglinjen jeg bruker gr p to forskjellige plattformer, og den dagen gikk den ikke p den ene. Plutselig sa de noe p hyttaleren, og alle de andre lp bort. Jeg ristet p skuldrene og fortsatte vente, men det kom ingen tog. Til slutt lp jeg til den andre plattformen og kom meg p et tog til slutt. Fant senere ut at det hadde vrt en ulykke ved den ene plattformen, slik at toget ikke gikk der. Skulle gjerne ha funnet ut av det fr, for n kom jeg altfor sent til Tokyo der jeg egentlig skulle mte noe.

Det hadde seg slik at den dagen skulle AFS ha feiring i Tokyo, noe vi AFS-ere i dette omrdet mtte g p. Som vanlig hadde jeg ftt mye mindre informasjon enn de andre. og mtte finne ut alt av tog og tider selv. Mange andre skulle dra inn med lokallaget sitt og AFS-frivillige, men jeg hadde ikke ftt informasjon om dette. Fikk ikke lov til dra sammen med andre lokallag siden jeg ikke er medlem der. S da mtte jeg dra alene, til verdens travleste togstasjon (3,64 millioner passasjerer per dag!) og s finne hotellet der feiringen skulle holdes. Jeg var veldig nervs, men fant heldigvis fram.

Thea, Cornelia og Tua (svensk)

Det frste vi skulle gjre var holde en messe der vi introduserte forskjellige land, og vi norske var selvflgelig p den delen for Norden. Vi hadde med oss brunost, flagg, bilder, bker, ostehvel, Kongetinn bestikk og voter. I tillegg gikk vi i norske strikkegensere (jeg i mariusgenser) og med 17.mai slyfer. S Norden-boden ble kanskje litt vel norsk, siden de andre hadde lite med seg.

Litt av tingene

Frst spiste vi lunsj og gjorde klar boden, fr vi gikk litt rundt og s p de andres. Det var mye spennende der...

Italia, Spania, Frankrike

Sr-Amerika! To av disse hadde danseoppvisning ogs, utrolig stilig

Fra Sr-Afrika

Sr-Afrika, Australia, New Zealand

De vde p Let it Go p forskjellige sprk! Stilig!

De som ikke hadde nasjonaldrakt p seg gikk med skoleuniform, og det gjaldt vel alle utenom Asia. Vi norske hadde jo p oss nordiske gensere, da det er jo helt umulig f med seg bunad til Japan. Den tar jo halve kofferten, og nr man skal vre der et r trenger man den plassen...

Fra Thailand :)

I koreansk hanbok

Tyrkia

Vi norske :)

Selbuvottene er populre

Boden vr var veldig populr, og mange var begeistret for brunosten. Det ble ikke mye igjen for si det snn...

Etter en stund gikk vi inn i en annen sal for hre p taler og slikt. Der var det en av de japanske prinsessene holdt tale! Utrolig kult at hun kom! Etterp var det taler fra den amerikanske ambassaden i Japan, og flere AFS-folk. Det var veldig mye fokus p AFS i USA, noe jeg synes var litt dumt med tanke p at AFS er i over 50 land, og det var ikke bare dem vi skulle feire. Jaja.. men det var i hvert fall utrolig kult at prinsessen kom!

Snikbilde

For etterp kom hun innp messen for snakke med oss! Alle ble helt skjelven og vde febrilsk p hflig sprk fr hun kom bort. Det var heldigvis ikke s skummelt som vi trodde, hun var veldig hyggelig og snakket med alle sammen. Fikk henne ogs til smake brunost (frste gang for henne), siden hun aldri hadde vrt i Norge. Hun likte ogs selbuvottene (som min flinke mormor har laget), og genserne vi hadde p oss. Hper hun kommer til Norge snart n. Det blir litt av en historie fortelle, at vi serverte brunost til en japansk prinsesse.

Etterp kom det flere gjester for se p bodene:

700+ mennesker! Vertsfamilier, tidligere AFS-ere, framtidige AFS-ere osv.

Etter dette var det litt oppvisninger, folk sang p sprket sitt, danset og gjorde mye stilig. P slutten skulle man introdusere nasjonaldraktene sine, og det var bare asiatiske land + Norge. Mariusgenser er jo p en mte som en nasjonaldrakt?? Vi viste ogs bilder av bunad og forklarte litt. Skulle gjerne hatt den p, men ikke nok med at den tar mye plass i kofferten, hvordan skulle jeg ftt den med meg p toget?

Til slutt gikk vi inn i en annen sal der det var en stor buffeet. Det var utrolig mye folk, s jeg spiste bare det frste jeg s siden det var s lang k. Man mtte ogs st hele tiden, s det var litt stress. Men maten var god heldigvis!

Jeg og amerikanske Alec fra mitt lokallag. N er vi neeesten p samme hyde, han er vanligvis nesten 2 meter hy

Thea og jeg sammen med Giulia fra Italia og Keamo fra Sr-Afrika

Fra Thailand

Tua har verdens fineste skoleuniform!

S gikk alle AFS-erne opp p scenen og sang "Closer to you" (AFS sang), utrolig koselig. Hrte den frste gang da jeg nettopp hadde kommet til Tokyo, aaah minner. Hele 8 mneder siden...

Da feiringen var ferdig gikk jeg, Thea og vfar litt rundt i Tokyo.

Et av de f juletrrne jeg fr se i r... vfamilien feirer ikke jul

Kul klokke

Hy kontorbygning

Det var en veldig fin rundtur i Shinjuku, som ga meg litt julestemning. Har funnet Blfjell og The Julekalender p YouTube, s blir litt kos p meg ogs. Det kommer ogs sjokoladekalender i posten og jeg har tenkt til lage litt norsk mat framover.

P sndag var jeg frst p orkesterving (en uke til konsert!), og s ble en av venninnene mine der med meg hjem. Vi hrte p klassisk musikk, s p norske ting (hun og fikk prve brunost, ingen slipper unna den!), vde litt fiolin og bare snakket. Det var koselig. Etterp dro jeg p kino med andre AFS-ere og en fra Rotary, for se "Interstellar". Det var jo en helt kongefilm som kombinerte alle aspektene jeg liker med filmer. Synes verdensrommet er kjempeinteressant og skulle gjerne sett den ingen. Den er litt "tung" da, s da den var ferdig var alle helt stille. Til slutt gikk vi p kafe og bare snakket.

Jeg er veldig glad for at jeg byttet by, og fikk komme hit til en utrolig snill vfamilie. Vi passer veldig god sammen og de sttter meg 100 %. Det er s bra at alt her i Japan har ordnet seg n, og jeg har endelig funnet min plass selv om det er sent. Dessverre har jeg fortsatt mareritt flere ganger i uka om det som har hendt, og det er i noen perioder jeg sitter og grubler mye.

I tillegg har jeg ogs ftt en veldig vanskelig nyhet fra Norge. Trenger ikke si noe annet enn at en person veldig nr mer er syk, og at det er mye som kan skje for si det snn. Jeg er selvflgelig helt knust, og det hjelper ikke noe srlig g p skolen heller. Jeg har mange venner, og de er snille, men vi er ikke s nre. Slikt tar lang tid med de fleste japanere. Det betyr at de ikke snakker s mye til meg hvis jeg ikke snakker s mye til dem. N som jeg er s lei meg er jeg jo ikke i veldig humr til ta initiativ, s vre med klassekamerater hjelper ikke stort. Er ogs det med at jeg er s langt borte fra Norge, og det er ingen som kan trste eller hjelpe meg her. Jeg fr bare hre "Smil! Bli glad igjen!", og det er all sttten jeg fr. Kulturen her er veldig slik at uansett hva skal man holde ut, smile og vre glad uansett hva. Man skal ikke miste ansikt. Det er jo ei fin tanke i noen situasjoner, men akkurat n blir jeg helt utslitt av det. Heldigvis har jeg Mimi som alltid er inne hos meg n, og flere av lrerne var ganske stttende (en av dem grt til og med, det er veldig sjelden du fr se her).

S fredag var en utrolig hard dag, og jeg ble p biblioteket hele dagen og gjorde ikke noe annet enn grte og studere. Attp til har jeg alt stresset med skole, JLPT og fiolin. Kan ikke ta en pause fra noe... Dagens norske ord var "Venn" (vet ikke om jeg har fortalt det, men hver skoledag velger noen ut et ord/setning p japansk og s lrer jeg dem det p norsk), og jeg mtte kjempe hardt for ikke grte da de sa det. Plutselig s kontaktlreren min rett p meg og nrmest kommanderte at jeg mtte reise hjem til Norge. Alle elevene snudde seg, de visste jo ikke noe. Litt ubehagelig med tanke p at jeg trodde han ikke visste det, og mten han sa det p. Med AFS kan man reise hjem i en liten periode, og s komme tilbake. Jeg hadde ikke sagt til noen om jeg vurderte det ene eller andre, s ble litt forskrekket av at han fikk det til virke som om jeg ikke ville dra. Jeg har ikke bestemt meg for noe... og det var liksom alt han hadde si. Jaja!

Jeg prver holde motet oppe s godt jeg kan, og kjempe meg igjennom dagene. Skjnner ikke hvorfor noe snt m skje n som jeg endelig har ftt det bra, og nr s mye dumt skjedde fr det. Vet ikke helt hva jeg kan si om dette ret... det ble i hvert fall veldig annerledes enn alle trodde.

#utveksling




Ikke bare bare

Hei!

Da har jeg alts gtt p den nye skolen i to og en halv mned. I lpet av denne tidn har jeg ftt flere venner, og jeg merker at det er lettere bli kjent med folk her. De er mindre sjenerte, og holder samtalene i gang. Jeg har blitt kjent med mange fra forskjellige klasser, og det er alltid noen der jeg kan snakke med hvis jeg vil.

Likevel er ting vanskelig i blant.

Jeg klarer ikke sette fingeren p det, det er et eller annet som er galt. Ja, jeg tror nok jeg fremdeles trenger mer tid, men de to siste ukene har jeg hatt det vanskelig. Har gruet meg til skolen hver dag, og foretrekker tilbringe tid alene med vertsfamilien. Og jeg leter febrilsk, prver finne ut hva som er galt, men jeg finner bare smting. Men er det smting? Hva om alt klumper seg sammen og blir stort? Det er akkurat det som skjer, og jeg blir helt utslitt av det. Jeg er helt utslitt av hele Japan.


Noen som kan trste meg hehe.... hun kom helt plutselig og la seg opp fanget mitt!
Har som sagt ikke noen problemer med f meg venner, og det er en lettelse. Hva er det som er problemet? Skolen min skal vre internasjonal, og er kjent for ha null regler fordi det er meningen at elever skal tenke og finne ut av det selv. Det synes jeg er en fin tanke, men hvordan fungerer dette i praksis?

Jeg fler at jeg blir behandlet som "pynt": Det er veldig mye jeg m gjre bare fordi jeg er utenlandsk, spesielt fordi de forventer at jeg skal snakke engelsk og ve med elevene. Det var ikke derfor jeg kom hit, og de vet godt at mitt morsml ikke er engelsk. Noen folk p skolen er minst like gode, s hvorfor blir ikke de spurt? Siden skolen er "internasjonal", har vi veldig mye engelsk. Og i disse timene snakker man engelsk, i motsetning til hvordan de gjr det p de fleste andre japanske skoler, og det er selvflgelig forventet at jeg bidrar mer enn andre. For de japanske elevene er jo dette helt supert, og jeg synes at engelskundervisningen er den beste jeg har sett s langt i japansk, men for meg passer det ikke helt. Det er ganske frustrerende, selv om jeg skjnner at de bare prver inkludere meg mer nr de frst kan.


Mimi har begynt sove i sengen min.. utrolig koselig!


En som passer p...

Har heldigvis ftt ordnet dette, da jeg tok en liten prat med hver engelsklrer for seg. At jeg ikke er her for lre andre engelsk, vil ve japansk og ta fag som gr p det sprket. Jeg vil ikke bare vre der fordi jeg er utlending, jeg vil lre japansk og bli behandlet som de andre. Dette hadde de heldigvis forstelse for og jeg fr vre p biblioteket og jobbe om jeg nsker det, selv om det beste ville ha gtt til en klasse som ikke har engelsk p det tidspunktet. Ja, jeg ender kanskje opp med sitte der og ikke forst noe srlig, men jeg lrer mer enn i engelsktimen. Det konstant hre japansk er faktisk veldig god ving, selv om jeg blir sliten av det.

Nr det gjelder venner, gr det vel helt greit. Det er lettere bli kjent med folk her, og det gr fortere. Likevel blir jeg sliten av starte alle samtaler, og at f tar kontakt. Folk har begynt vinke og si hei nr de gr forbi, men det er sjelden noen kommer for snakke til meg. Jeg blir frustrert av det, det er slitsomt mtte jobbe s hardt med det. Heldigvis blir det nok bedre nr vi er ferdig med prvene i desember, og folk har til og med sagt de vil vre med meg i juleferien. Da har vi hele to uker fri! Jeg bare fler meg ikke som en del av skolen, eller at jeg betyr s mye. Det er ikke det at folk er slemme, de er snille mot meg nr vi snakker, men jeg fler ikke at jeg er en del av noe. I teseremoniklubben gjr jeg det, og blir ikke behandlet som en fra "utenfra" der. Det er ikke helt snn alle steder...

P denne skolen gr de sammen i seks r, og man kommer i ny klasse hvert r. Jeg kom sent i skoleret, skal ikke vre her lenge og de andre har to igjen med hverandre. Blir vel som en forbipasserende, jeg da? Ja, har blitt godt kjent med mange, men fler vi ikke er skikkelige venner enn. De er veldig greie, og jeg blir lei meg for at jeg ikke kommer nrmere enn dem. Og s er jeg ikke helt sikker p om alle er verdt det...



Dere husker jeg nevnte at det er to r mellom oss? Trodde det var liten forskjell, men tok feil. Det har seg slik at det er en del sladder og rykter som gr, og folk sier videre mye av det jeg forteller. Det er ikke noe alvorlig, men jeg liker ikke at folk sier ting videre og at jeg ikke helt vet hva som foregr. N gr det rykter om meg og en annen person, og det har gtt rykter om den personen og flere andre mange ganger, men jeg liker det likevel ikke. Har prvd ordne opp, og trodde det gikk fint, men folk fortsetter lage mer drama ut av det. Noe av det er basert p ting jeg har sagt som de har laget mye mer ut av, og historien forandrer seg. Jeg liker ikke at slike ting foregr bak ryggen min, og det viser seg at jeg ikke kan stole p noen. Det er ikke bare meg dette gjelder, det er mange som har hrt flere rykter om seg selv, men jeg blir likevel frustrert. Det er s barnslig og slitsomt nr folk bare fortsetter, og at jeg ikke helt vet hva som foregr. Fikk lyst til ta et oppgjr med noen av dem, men det er vel best bare heve seg over det. Skal vre litt forsiktig nr det gjelder visse personer, og late som ingenting og ikke lage noe ut av det. Det er vanskelig, men snn er det. Jeg blir likevel lei meg nr jeg har jobbet s hardt for bli kjent med flere av dem, fortalt dem noen ting litt forsiktig, og s har de laget nye historier ut av det og spredd det. Hva prver de oppn? Hvorfor gjr man slike ting i Japan, der man egentlig skal sette andre foran seg selv? Det har de jo ikke gjort med meg? Av og til blir jeg helt forvirret av alt her. Ellers er de alle s snille, og jeg hper de ikke fortsetter med dette. De srer seg selv og andre, og det vil jeg jo ikke.

Det er av og til det rett og slett blir for mye Japan p meg. Alle reglene for alt, som m flges p punkt og prikke, nesten alle tenker likt, jeg er utlending og kan aldri bli en av dem, og man m smile uansett hva. Ja, det er mye positive sider med denne levemten nr s mange bor s tett sammen, men jeg blir sliten av det. Det er slitsomt sette seg inn i s mye p et r, nr japanerne har blitt opplrt i det hele livet. Man kan ikke forvente at man lrer alt p et r en gang, det er helt umulig. Jeg tror Japan er et land det er ekstra vanskelig utveksle seg til. Ja, alle land er forskjellige, men i Japan er det spesielt at man ikke kan vre forskjellig fra andre (i hvert fall etter det jeg har erfart), og at ingen forklarer deg hva som er galt og riktig. De bare forventer det, og du m finne ut av det selv. Dette gjelder sklart ikke alle, og jeg sier ikke at det er en dum ting, bare litt slitsomt nr man ikke er vant til det.

Jeg m likevel innrmme at jeg gleder meg over tiden jeg har igjen, og setter pris p den. Selv om jeg har sliten, merker jeg at den beste tiden er akkurat n. Jeg vil ikke hjem lenger! Det skjer mye hver hver helg, og det er enkelte fag jeg virkelig elsker p skolen. Flere av lrerne er blant de beste og morsomste jeg noen gang har hatt, og spesielt kunst (snart ferdig med oljemaleriet mitt n! skal legge ut bilde) og det ene mattefaget. Jeg blir bedre og bedre i japansk for hver dag, og jeg elsker virkelig snakke det. Det er s vakkert, og jeg fler at jeg virkelig har utviklet meg mye i det siste. Har null problemer med kommunikasjon og trenger ikke stoppe opp tenke fr jeg sier noe. Er s glad jeg ikke har hatt problemer med sprket, og at ting har gtt spass lett. Skriftsprket gr ogs framover, og jeg benytter hver anledning til ve. Det trenger ikke vre lrebker, bare ta seg en tur ute og lese p skilter er god ving. Prver bruke hver anledning til ve, og det var derfor skolen gjorde meg litt frustrert. Har heldigvis funnet en god lsning p det n.

Grunnen til at jeg fr disse tankene i blant er nok alt stresset som har vrt i det siste. Frste uken i desember er det bde prver p skolen og JLPT, s jeg gjr ikke annet enn studere i ukedagene. I tillegg har jeg noen timer med en japansklrer, og hun lager kanjitester (skriftsprk) til meg nesten hver dag. Det skal bli utrolig godt bli ferdig med alt dette, og det er heldigvis ikke lenge igjen n. Er i hvert fall utrolig glad at jeg ikke m stri med hjemlengsel ogs, har nok tenke p for tiden.

I gr, lrdag, var det faktisk skole! Foreldrene skulle komme for se p oss ha time, s da hadde vi timer til kl.tolv. Satt p biblioteket over halvparten av tiden, og ante fred og ingen fare, fr flere av foreldrene braste inn. Kleint... Siste timen hadde jeg matte med klassen min, og ja det var fullt av foreldre der ogs. Mens vi hadde time stod tjue foreldre bakerst i klasserommet og bare stirret p oss. Stirret og pekte p meg "hvorfor kan hun japansk?", og lo av lreren (det var han morsomme mattelreren jeg har fortalt ham fr, som driver og danser nr han skal forklare grafer osv.)

I dag, sndag, var jeg p shopping med Rei (som jeg var p bunkasai til)! Har begynt bli kaldere n, s trenger mer klr. Kom litt for sent, og det ligger det en morsom historie bak.

Fr jeg mtte henne dro jeg p butikken for betale abonnementet til telefonen, som vanligvis er en grei affre. Der stod jeg i kassen, ante fred og ingen fare, da kassadamen dro fram en boks og ba meg trekke noen tilfeldige kort. P et eller annet vis vant jeg flere varer, s da fikk jeg en pose med bde yoghurt, drikke og godteri. Gratis, s klart. Hvem vet hvorfor jeg vant... Alt dette kunne jo ikke jeg dra p hele dagen, s jeg gikk tilbake til huset for legge det fra meg. Ja, og s kom jeg meg endelig til kjpesenteret.

Noe av det jeg endte opp med.. yoghurten er ikke med her, men den er helt enorm! Strste jeg noen gang har sett.. holder jo til tre mltid!

Legg merke til Mimi til hyre! Lot merke til det selv n nettopp

Mummitrollet er utrolig populrt i Japan! Og p denne genseren str det p svensk, kult ikke sant?





Gave fra moren til Rei! Disse er laget i Bangladesh

Det er en elefant!

Siden det "snart" er jul, var det fullt av juletrr der.. og FROZEN. Japanere elsker Disney overalt p jord, og da spesielt Frozen. Er jo norsk, s synes det er litt gy! Elsa var overalt, p drer og vegger og det var sn krystaller og mye pynt. Fikk ogs Frozen postkort i hver butikk jeg kjpte noe, hehe "lucky me"! Fant mye fint p shoppingen, og da vi var ferdige dro Rei hjem til meg. Hun elsker jo Norden, s vi hrte p norske julesanger p YouTube og snakket. Tenk at det snart er jul dere... eller for meg = Frozen og kake p julaften (vfamilien sitt forslag...), og BIGBANG konsert neste dag. Fr den tid er jeg opptatt med prver, orkester og AFS-event neste helg! Siden AFS er 100 r og Japan 60 r i r, skal de ha et stort event i Tokyo. Vi nordmenn i Tokyo-omrdet skal ha en liten bod om Norge (de skal ha en messe der man skal representere landet sitt), og jeg skal ta med mye spennende. Det er alts neste lrdag.

Bursdagsgave fra en venninne, hun var litt for sen med gaven. Dette er Attack of Titan, en utrolig populr anime og manga i Japan som jeg liker ogs.

Ny fan?

Frozen..

N m jeg gjre meg klar for nok en lang skoleuke, puh! Heldigvis er det fri mandag i neste uke (24. november), s da fr jeg et pust i bakken. God natt!

#utveksling

Butlerkaf

Hei!

Sndagen sto jeg opp tidlig og tok toget inn til Ikebukuro i Tokyo; for vi skulle nemlig p butlerkaf! Det er flere stykker, men vi valgte dra p den mest bermte (s vi mtte reservere bord to uker p forhnd). Kafen er i litt snn gammeldags viktoriansk stil, med flotte mbler og fine sm detaljer. Servitrene gr kledd som butlere og behandler deg som en prinsesse, hjelper deg med bokstavelig talt alt og er utrolig hflige. I tillegg er de som oftest veldig kjekke, og det var en av de fineste kafeene jeg har vrt p. Det var dessverre ikke lov med bilder, s jeg har tatt noen fra hjemmesiden deres.

Det var alts dit vi skulle. Da jeg kom fram til Ikebukuro var jeg s spent at jeg hadde vondt i magen, hva var det jeg hadde gitt meg ut p egentlig? Mtte Thea og Cornelia, to andre norske AFSere, som var like nervse som meg. Vi begynte g og fant kafeen, der vi stod og ventet i noen nervepirrende minutter. Kom dette til g bra? Eller kom det bare til bli kjempekleint?

Swallowtail butler cafe ikebukuro.JPG

Kafen er i kjelleren p en bygning, s vi mtte g ned en trapp (ute) for komme dit. Det hres kjempe shabby ut, men ta det med ro! Det fltes ikke snn, og trappen var pyntet med blomster. Da vi kom ned sto det en vaskeekte butler der, med tuxedo og alt. Han s ut som om han hadde kommet rett ut fra en manga! Vi ble henvist til et venterom mens han "drbutleren" sjekket reservasjonen vr. S pnet dren seg, og der sto det en eldre butler. Han bukket og sa "Velkommen hjem, lady" p s hflig japansk som mulig. Hele kafeen er liksom som et skuespill; du er en prinsesse/mektig lady som kommer hjem til huset ditt, og der str butlerne klar for hjelpe deg og servere. Da vi gikk inn i gangen s vi at det sto en hel haug med andre butlere der og bukket en etter en. Ble helt forvirret, skulle jeg bukke s dypt tilbake? Her i Japan er jo jeg "nederst p rangstigen" som utlending og "barn", men n var jeg plutselig verst. Fltes litt merkelig, hva skulle jeg liksom gjre?

De hjalp oss av med jakkene og bar veskene for oss. Merk; de spr alltid fr de gjr noe, men det er jo forventet at du sier ja. P denne kafeen er det mer du ikke kan gjre enn kan gjre for si det snn. Jeg var jo helt i himmelen, alle var s kjekke og s klarte jeg tro at et stort speil var en gang. Det var heldigvis ingen andre som lot merke til at jeg holdt p g feil haha. Ble plutselig s klnete, jeg..

Vr egen butler hilste p oss og eskorterte oss videre inn i gangen. Det var trappetrinn her og der, og han var veldig nye p advare oss. S kom vi inn, og det frste jeg lot merke til var at det nesten var helt fullt! Det var en lettelse. Folkene der var i alle slags aldre, i alle slags klr, og det var en veldig god og trygg atmosfre. Ja, en butlerkafe hres veldig fishy ut, en jente i klassen min var overbevist om at vi kom til bli kidnappet eller noe. Men det fltes absolutt ikke slik!

Svre lysekroner! Thea og jeg satt til hyre der med gardinene i en sofa, mens Cornelia satt p et bord rett foran oss.

752

image

Vi ble vist til bordet vrt og butleren begynte forklare menyen (p japansk, som gikk helt fint for oss). Han var veldig hyggelig og det fltes behagelig vre inn p kafeen. Samtidig var alt som en drm, de var jo s kjekke med tuxedo, slips, slyfe og stylet hr. De s alle ut som om de hadde hoppet rett ut fra en manga eller anime, og jeg rdmet sikkert hele tiden. Han plasserte bestikk elegant p bordet, tmte vann oppi flotte glass og la et trkle over veskene vre (med logoen til kafeen selvflgelig haha). Om man skal ha noe i vesken m man ringe med en bjelle og f butleren til gi den til deg, selv om den er rett ved siden av deg. Og nei, du kan ikke gjre det i skjul, for de passer p hele tiden og kommer og hjelper deg. Samme gjelder nr du skal tmme mer vann eller te oppi, g p toalettet, bestille noe eller be om hva som helst. Han la et hndkle over fangene vre(hahaha litt flaut) og sa han snart kom tilbake for ta bestillingene.

Thea og jeg stresset veldig med det, men kom fram til noe som hrtes bra ut:

Nam! For begynne p et nytt fat mtte man ringe med bjellen.. flaut..

Vi fikk noen veldig gode rundstykker, sjokoladescones der man kunne smre p syltety eller krem, og s noen forskjellige kaker. Det var kjempegodt! Dessverre ble det mer stress enn jeg hadde trodd. Det var slitsomt at butlerne gikk forbi hele tiden og passet p, og selv om jeg kun hadde drukket en munnfull med te kom de og fylte p. De spurte i vei om det var noe og fulgte med. Er ikke vant til s mye med oppmerksomhet og bli s mye dullet med! Men det var utrolig, og s var jo de alle s kjekke i tillegg. Cornelia sin butler hadde det kule hret og s utrolig ut med briller.

Og s oppdaget vi at det sto veldig drlig til med bordmanerene vre, og vi stresset med om vi skulle bruke skje, hender eller gaffel. I tillegg mtte vi jo spise rolig og pent ikke sant, men jeg ble s distrahert av butlerne at jeg klarte miste en bit kake ned (den traff fatet!). Ble helt rd og lo meg i hjel, og da lo den ene butleren med meg haha. S nei, jeg flte meg ikke helt som en prinsesse, men det var ikke pga. butlerne. De gjorde en utmerket jobb og var alle hyggelige og ordentlige. Det virket ikke falskt, selv om det egentlig var det. Brukte halve tiden p rdme og lure p hvordan i huleste jeg skulle spise ting. Klarte absolutt ikke slappe av, var helt gira.

Da vi skulle p toalettet mtte vi ringe med bjellen, og jeg klarte selvflgelig ringe kjempehyt s der kom de lpene. De eskorterte oss til toalettet (er ikke lov g alene O.o), og sa at vi skulle g ut gjennom dren igjen og vente der nr vi ville tilbake. Toalettet var kjempefancy haha, trodde aldri jeg kom til si det. Vi klarte selvflgelig glemme hvilken dr vi kom igjennom, og vi torde ikke pne noen av drene frst, men heldigvis tok vi riktig p frste forsk. S kom det en butler og viste oss tilbake til bordet.

Helt p slutten kom den eldste butleren bort til oss (sjefen), og lurte p hvor vi var fra, om ski og at vi var flinke i japansk (standard.. vet ikke om det er helt sant da). Tror nok vi er de frste norske haha..

Siden vi hadde lunsj, hadde vi kun 80 minutter p oss. Tjue minutter fr kom de med regningen, og vi ble vist ut. Igjen bukket de alle sammen, hjalp oss med jakkene og vi fikk medlemskort.

JEG SKAL DEFINITIVT DIT IGJEN!

Etter dette suste vi litt rundt i Ikebukuro, der det krydde av cosplayere (folk som kler seg ut som spill, film, bok, anime-karakterer). Det var jo en sndag, og det skal kry av dem i Tokyo. Det er virkelig sant! De var utrolig mange.

Cornelia (i lolitaklr) og reklame for kafeen

Snikbilde.. cosplay folk i parken

Buttons med anime

Juletre!

Vi tok tog til Shinjuku og gikk p en svr bokhandel p 7 etasjer, der jeg kjpte Harry Potter 1 p japansk og enda en JLPT-bok.

Etter dette mtte Cornelia g, s vi sa hade og Thea og jeg dro til Shibuya! Digger virkelig det stedet, spesielt fotgjengerovergangen. Lurer p hvor mange som gr over hver gang.. vi gikk litt rundt i butikker og ble igjen spurt om bli intervjuet av TV, men nei takk. Har ftt nok av det sirkuset..

Maaaasse folk utenfor kjpesenter

Vi gikk b.l.a i en svr cd-butikk p syv etasjer, og kjpte k-pop. Var ogs innom kjpesenteret Shibuya 109 igjen, der jeg kjpte denne nydelige kjolen:

Synes Shibuya har en helt herlig atmosfre! Det er liksom skikkelig storby-flelse, alts!

Det var en helt eventyrlig dag, og det var en fornyd Silje som dro hjem. Kom meg p ekspress-tog hehe, s hjemturen tok ikke s lang tid.

Bker, kpop album

N er jeg nettopp ferdig med en tung og slitsom skoleuke. Har i tillegg hatt fire kanjitester, og det er enda en p mandag. Gjr ikke annet enn ve japansk for tiden, litt kjedelig hmm. Men det har skjedd mye crazy p skolen, og det gjr dagene litt lettere. Mattelreren fant mange ballonger i klasserommet, biologilreren forteller om en gang han ble kjempefull (vi snakket om hvordan alkohol pvirker kroppen), historielreren bruker manga og anime illustrasjoner osv.

Fikk ogs hre noe kjempemorsomt fra min forrige skole! Bibliotekaren der var litt skummel, hun gikk alltid med en snn maske (som japanere gr med nr de er forkjlet) og var utrolig stille og alvorlig. S strengt p oss og det var umulig vite hva hun tenkte. P andre elever kunne hun bli rasende, helt plutselig lp hun bort til dem med et uttrykkslst ansikt og ba dem holde kjeft. Her om dagen var Jacob i en bokhandel, og der sto bibliotekaren og leste BL (manga med to gutter som er sammen)! Ja.. ler fortsatt..

Only in Japan.

#utveksling

Orkester, BIGBANG konsert, bursdag og musikal

Hei!

Siden sist har det skjedd mye kjekt, og jeg har ogs planlagt mye spennende framover. For to uker siden, dagen etter yakiniku, hadde vi fri igjen og jeg slappet bare av. Onsdag-fredag var jeg p skolen igjen, der jeg hadde noen fine dager. Det tar tid bli kjent med japanere, men nr de frst pner seg blir du vrende der. De setter veldig pris p venner nr de frst fr det. Om lrdagen gjorde jeg lite igjen, for dagen etter skulle jeg nemlig p orkester for frste gang!

Hvem er dette?

Mimi...

Ja...

Fikk skuespillet til klassen p video! Holder p oversette den til norsk n

Nye japanskbker

Fikk mariusgenser og sjokolade i posten. Takk mormor!

Yuno, en jente i klassen min, spiller fiolin og lurte p om jeg ville bli med i orkesteret hun er i. Det er et filharmonisk/symfoniorkester, som vil si at det er bde stryke- og blseinstrumenter. De ver hver sndag p en skole rett i nrheten, og det er kun fem minutter g. I tillegg er det helt gratis! S den sndagen dro jeg dit for frste gang, og var kjempenervs. Heldigvis gikk det veldig fint og alle var veldig hyggelige. De aller fleste er mennesker 40-50 alderen, mens noen f gr p videregende. Synes ikke det gjorde noe, alle var veldig snille uansett alder. Vi spiller en konsert av Vivaldi, Egmont av Beethoven og Bruchs frste fiolinkonsert (der skal vi ha en solist).

Uken etter, forrige uke, var det full skoleuke med alle timer. Jeg var veldig forkjlet, og jeg var ikke den eneste. Noen dager har det plutselig blitt mye "kaldere" (16 grader..), og det merkes godt p kroppen nr man har vrt vant til tretti. I tillegg er det utrolig kaldt inni husene her, for de vi ikke har noen form for oppvarming (hjemme i Norge str jo ovnene p dgnet rundt) og det er spesielt kaldt i gulvene. Blir nesten forkjlet av vre inne! S det er ikke srlig fristende g ut av senga om morgenen.

Tirsdagen hadde jeg teseremoni, det var like gy som alltid. Da jeg kom hjem drev jeg og stresset og pakket, for dagen etter skulle jeg nemlig til LP (kontaktperson!). Vfamilien min skulle til Kobe og Kyoto for noen dager (og beske noen syke slektninger og slikt), og siden jeg har skole kunne jeg ikke vre med. Onsdagen hadde vi lengre dag enn vanlig, fordi det var et slags informasjonmte etter skolen. Det handlet om fagvalg for neste r, som ikke hadde noe med meg og Kristin gjre, men vi mtte selvflgelig vre med likevel. Etter det lp jeg hjem, pakket resten av sakene og dro sammen med LP-en min til Yokohama. Mtte bytte tog, s det var litt slitsomt.

Hos LP-en min bodde ogs mannen hennes og den ene datteren, Michiru. De var veldig hyggelige og det var lett bli kjent med dem. Mannen elsker klassisk musikk, og hele huset var fullt av cd-er. Datteren Michiru har som hobby bake kaker, s det ble mye dessert for si det snn. Torsdagen dro jeg inn til skolen med tog, det var litt stress men jeg klarte det helt fint. P veien hjem da jeg stod og ventet p neste stasjon var det noen som plutselig ropte "Hey!" bak meg, og da jeg snudde meg s jeg en gutt fra skolen. Frst tenkte jeg at sj, han vil ve engelsk, men s kom han bort og snakket japansk med meg. Han var veldig hyggelig og vi snakket p togturen til Yokohama. Fikk vite at han bor rett ved Disneyland i Tokyo. Ble veldig glad for at han tok kontakt, p den forrige skolen turte ikke guttene se p meg en gang.

P fredagen var det alts Halloween, og lreren hadde dekorert litt i klasserommet:

Spooky

Muffins

Mattelreren hadde heller ikke glemt at det var Halloween, og han hadde klipt ut mange geometriske figurer og hengt dem i ansiktet. Han kom inn og veide med armene p en "skummel" mte og sa at han var "mattespkelser" eller noe snt. Jada... han er utrolig artig, skulle gjerne tatt video av timene hans.

Etterp satt jeg i kantinen med Kristin og bare slappet av, og vi prvde brdautomaten:

Matte...

"Danish Choco"... Vet ikke helt hva som er dansk med denne, men den var god i hvert fall

I helgen slappet jeg av og var hjemme hos LP. De var veldig opptatt, s jeg hadde mye tid alene. Det gjorde ikke s mye, jeg hadde nok gjre.En gang annenhver uke kommer det en lrer p skolen og hjelper meg og Kristin med japanskstudiene, og hun har bestemt at jeg skal ha Kanji-test omtrent hver dag n. S det er bare ve i vei! Men det funker faktisk, og jeg husker dem lenge etterp.

:(

Vi spiste ogs mye dessert som vanlig, og om kveldene drev de og viste bilder og videoer fra da barna deres var sm. Utrolig koselig, og det er et bra tegn at de viser noe s personlig til meg. Spiste ogs mye amerikansk mat, siden LP har vrt p utveksling i USA:. Det ble likevel litt japansk mat, der i blant sverdfisk!Det smakte kylling.

"Frokosten" til Michiru og meg

Dessert

Mer dessert

Vfar var p tur med noen venner, og han hadde kjpt med seg bl egg som suvenirer! De var hvite inni, og smakte helt normalt. De er bl p utsiden pga. det er mange varme kilder der elns. Jeg fikk ogs et lite smykkeskrin som suvenirer, snilt!

Jeg trivdes der, men det er alltid slitsomt komme inn i et nytt hus og ny familie. S jeg ble utrolig sliten, og jeg var glad for at tiden gikk fort. Det er utrolig anstrengende vre s utrolig hflig, snakke formelt og anstrenge seg snn. Jeg flte meg ikke helt komfortabel, men dessverre ser det ut til at jeg m tilbake dit en liten stund til, da vfamiilien min er s opptatt i desember.

Tidlig mandag morgen (vi hadde fri), tok jeg tog tilbake til vfamilien og hentet fiolinen fr jeg sprang p orkesterving. Der vde vi i fem timer og det var mange flere folk denne gangen. Har funnet ut at vi egentlig er femti stykker, men det varierer veldig hvem som kommer p vingen. Det gikk bra, selv om jeg var helt dd da jeg kom hjem.

Vi fikk ogs bestilt billetter BIGBANG konsert i Tokyo Dome!Jeg skal dit med norske Thea den 25.desember, og det blir helt vilt! Det er den strste konsertarenaen i hele Japan, med plass til 70 000+ folk til konserter. Gleder meg sykt mye!

Tirsdag var det vanlig skoledag, og jeg dro p teseremoni om ettermiddagen. Onsdagen vknet jeg tidlig, for jeg hadde bursdag! S n er jeg alts myndig. Det fltes veldig rart at ingen kom inn og sang bursdagssangen for meg og ga meg gaver, ble sittende alene p rommet og pne fra diverse slektninger. S ropte vfamilien p meg og gratulerte meg. Det var veldig koselig, og vmor ga meg en lang og god klem. Dro p skolen, og det var veldig tungt i begynnelsen, s m innrmme at jeg grt litt. Det var en helt grei dag, men noe var bare veldig feil. Trodde ikke jeg hadde noen forventninger, men det hadde jeg visst. M innrmme at det var en veldig rar dag, og ikke slik jeg hadde tenkt meg. Kjente virkelig p at julen kommer til bli vanskelig, spesielt siden bursdagen var det. Da jeg kom hjem skypet jeg med familien og pnet mer:

Enormt brev

Dette kortet var inni! Veldig koselig

Resten av kvelden tilbrakte jeg med vfamilien, og de hadde ogs kjpt gave til meg. Jeg fikk maaasse godteri (som jeg har spist opp allerede)og en svr fotobok om Gackt de hadde kjpt i Kyoto! Gackt er en av favorittskuespillerne/sangerne mine, og i boka gikk han i kimono/samurairustning osv.. Veldig flott!

Og til middag hadde vmor laget...

Plser og potetstapp (fra Norge!)! Nam!

Det ble en veldig "Japan style"-bursdag, for etterp fikk jeg nemlig kake kjpt fra konditori med navnet mitt p og alt. Dessverre var det ingen lys :(

"Gratulerer med dagen, Silje", skrevet p hvit sjokolade

Godteri

Neste dag begynte med at klassen sang for meg, og jeg fikk Kit Kat. De hadde nemlig glemt det dagen fr...

Etter skolen hadde jeg ftt vite at en kimonolrer skulle komme, og vi skulle g i kimono. Var kjempespent og inviterte med meg noen venninner, og tok til og med med yukataen min (tenkte bruke den under kimonoen). Ble ganske skuffet, for vi skulle g med yukata. Jeg hadde snakket med lreren p forhnd og sa at jeg hadde gtt med yukata flere ganger, men gjerne ville g med kimono eller furisode. Hadde gledet meg veldig...

Men ja, jeg liker jo yukata, og denne gangen klarte jeg ta den p meg selv:

Det var gy da jeg endelig fikk den p meg, men fr det var det litt ubehagelig. Norske Kristin var ogs med, og jeg merket at lreren var litt nedlatende mot oss. Her i Japan er de veldig opptatt av gjre forskjell p "utlendinger" (et ord jeg omtrent aldri brukte fr jeg kom) og japanere. Det er i mange situasjoner jeg fler meg veldig utenfor, ikke bare pga.stemningen, men ogs pga. det folk sier. Lreren snakket om at dette var vanskelig for meg og Kristin, siden vi er utlendinger, og at jeg sikkert hadde kjpt en snn fake yukata laget for gaijin (litt skjellsord her) slik at det skulle bli lettere. Hun sa ogs ting som "dette er Japanese style, dette kan ikke dere, dette vet ikke dere, dere er utlendinger", og behandlet oss som om vi ikke visste noen ting, selv om vi har vrt her i tte mneder. Det var flaut og ydmykende foran de andre japanske vennene mine, og at hun sa ting som "dette er vanskelig for utlendinger kanskje, men vi japanere vil g med skikkelig yukata, og vi klarer det". Hvis en japaner aldri har tatt p seg yukata fr, s er det jo ikke noe lettere enn for en utlending! Jeg klarer ikke helt forklare det, men jeg flte meg veldig utenfor og nesten sett litt ned p. At jeg er utlending og absolutt ikke vet hva jeg holder p med, selv om jeg gjorde mye riktig og ikke trengte stort med hjelp. Og de andre japanske vennene gjorde mer feil enn meg, men hun kommenterte det ikke. Virket som om hun mente at jeg gjorde litt feil fordi jeg er utlending, og ikke fordi jeg ikke har gtt s mye med yukata som hun har. Det var akkurat som om hun mente at uansett hvor mye jeg ver, s kan jeg aldri klare det helt skikkelig fordi jeg er utenlandsk. Hmm..

Men det er jo snilt av henne hjelpe oss, hun er engelsklrer og sikkert mye opptatt, og likevel kommer hun et par ganger i mneden og lrer folk om yukata. Det synes jeg er flott, men jeg flte meg ikke helt komfortabel. Det var nok ikke vondt ment da... Nei, det ble rett og slett for mye Japan p meg.

Det gye var at jeg fikk prve hakama, som jeg ogs har hatt lyst til, og den likte jeg utrolig godt:

De spiller karuta, japansk kortspill

Kristin

Meg, Kristin, Yuno

Alt i alt var det gy, selv om jeg flte meg ukomfortabel. Fr nok sjanse til g med furisode en annen gang, vil gjerne gjre det fr jeg drar hjem. Er 3 mneder igjen, alts under 100 dager igjen.Er litt lei meg, men samtidig glad.

Dagen etter skulle vi p musikal med skolen, og se Den Lille Havfruen. Jeg fant heldigvis noen sitte med, men det var ingen som ville mte meg p stasjonen p forhnd. Alle hadde allerede lagt planer og jeg ble ikke inkludert i noen av dem. S jeg var litt nedfor, har gjort alt jeg kan for bli gode venner med folk, tar mye kontakt, snakker og er s hyggelig og pen som jeg kan vre. Likevel er det ikke nok ,og jeg fler at jeg bare er til pynt, som snart skal stues vekk i februar. Folkene i klassen min har kjent hverandre i tre og et halvt r, og skal g sammen i nesten tre r til. Jeg kom sent i skoleret, og har liten tid igjen. Alle er snille mot meg, men jeg er liksom ikke en del av noe. Derfor liker jeg teseremoniklubben aller best, jeg er en del av noe, og lreren der gjr ikke forskjell p meg og de andre fordi jeg er utlending. Fler meg veldig godt tatt imot der og har det hyggelig der hver gang. Begynner ogs huske metoden deres og f det skikkelig til. Gleder meg til neste gang.

Det endte med at jeg hang meg p Kristin og vennene hennes C-klassen, s tidlig om fredagen dro vi inn til Tokyo for spise lunsj. Det endte med Mos Burger, det er serist den beste hamburgeren jeg har smakt i hele mitt liv! Av en eller annen grunn var det mye enklere snakke med dem, og folk tok kontakt. Alts i klassen min gr det fint nr jeg frst har startet en samtale, men det er slitsomt at folk aldri tar kontakt med meg og at jeg ikke blir husket p. Det blir Kristin i sin klasse. Vi hadde det veldig hyggelig fr vi dro til musikalen. Det var p et veldig kjent teater som er utrolig vanskelig f billetter til, men skolen min klarte det. Musikalen var helt utrolig flott, kan ikke tro det jeg s! Alt var s fargerikt, kreativt og gjennomtenkt, og jeg koste meg veldig. Samtidig tenkte jeg p da jeg var p musikal i London med familien, og jeg skulle nske de kunne vrt her ogs. Jeg vil liksom ikke hjem, jeg vil bare at alle skal komme hit. Merker allerede at desember kommer til bli utrolig tung.

Har kjent p mange forskjellige flelser og inntrykk i det siste, det kommer et innlegg om det. Tar tid, for det er litt vanskelig sette ord p alt. I dag, lrdag, slapper jeg bare av og studerer til JLPT, mens i morgen skal jeg endelig p butlercafe og shoppe i Tokyo. Hper det blir gy.

#utveksling

Yakiniku 焼肉 med klassen

Hei!

I de to dagene etter bunkasai hadde vi som sagt fri, s den frste dagen, mandagen, dro jeg ut med klassen. I Japan er det tradisjon ha slike feiringer etter visse hendelser, som taiikusai eller bunkasai, der hele klassen samles. Dette hadde vi snakket om dagen fr, og da jeg vknet neste morgen tikket det facebook-melding etter melding inn. Fikk litt sjokk da klassen snakket om mtes allerede kl. tolv (ingen andre som var trtte?), men det slo de fra seg. S da fikk jeg sove litt til.

S ble det bestemt at vi skulle ut og spise yakiniku (grillmat) i Yokohama, s omsider mtte jeg jo dra meg ut av sengen og til sollyset. Jeg kjente at jeg var helt tung og r i kroppen, men hvis jeg ble hjemme kom jeg bare til sovne igjen og slse bort dagen. Det var visst flere som tenkte som meg, for ganske mange kom:

Jeg gikk til stasjonen og tok toget med to stykker, og var framme i Yokohama 15 minutter etter. Der mtte vi resten av klassen og gikk til restauranten. Det var en tradisjonell restaurant der vi mtte sitte p gulvet (tatami), men det var egentlig ganske behagelig.

Yuno og Sato

Yakiniku er utrolig godt! Man kan grille alt fra kjtt, fisk til kamskjell, og alt smaker veldig godt! Det er ogs vanlig grille yakisoba (nudler), utrolig godt. Man legger alts p sm kjttstykker, griller dem selv og legger dem p et lite fat. Der kan man dyppe dem oppi en slags saus, fr man spiser.

Grillen + Natsumi og Saho

Her er sausen og kjttet:

Det blir litt flammer ogs

Jeg elsker virkelig yakiniku, og det er ikke frste gangen jeg griller med klassen. P min forrige skole dro vi til en park en gang og grillet sammen, utrolig hyggelig. Det er gy at man kan gjre det om hsten ogs, selv om det er inne.

Etter bde grilling og snakking, bestemte vi oss for se oss litt mer rundt i Yokohama. Planen var egentlig g til stranden, men vi endte opp et helt annet sted:

Fint, ikke sant?

Kameraet mitt bestemte seg selvflgelig for d akkurat da, s da kalte jeg Ipod-en inn til tjeneste. Vi vandret litt rundt, tok bilder og egentlig bare snakket og hadde det gy. Til slutt fant vi ut at vi ville ta pariserhjulet alle sammen, s da bestemte vi oss for ha loddtrekning om hvem som skulle sitte med hvem. Det var ikke lenge igjen til det skulle stenge, s vi lp bort dit s fort vi kunne.

Plutselig ombestemte nesten alle seg og ville heller ta berg-og-dal-bane, men meg, og to fyrer bestemte oss for ta pariserhjulet likevel. Berg-og-dal-baner er jo overalt, men hvor ofte er det en kan ta et pariserhjul og se Yokohama by night? Det var i hvert fall p min bucket list for Japan, s dette var en sjanse jeg ikke kunne la g fra meg.

Det var litt skummelt i begynnelsen, for alt annet unntatt gulvet var av glass. Jeg liker ikke helt ha vindu rett bak meg, og det gjorde ikke vi andre heller, s vi torde ikke se oss bak. I begynnelsen satt vi bare der med munnene formet som en O, men s klarte vi til slutt roe oss ned, og det ble veldig morsomt.

Da vi kom p toppen snakket guttene om at japanere ofte frir helt p toppen, og akkurat kom jeg p at jeg har sett i anime at man kysser i pariserhjul. Jeg lo litt for meg selv, det var vel bare tull, men s skjedde det plutselig rett foran meg! I vognen foran oss var det nemlig et kjrestepar, og de begynte kysse akkurat. Tanken min ble virkelig satt til live! Jeg ble s forskrekket at jeg begynte rope og peke p dem, ble s overrasket over at det skjedde akkurat nr jeg tenkte p det. Kjresteparet fikk ye p meg, sluttet med en gang og stirret i vei. Det var kjempeflaut og jeg ble helt sjokkert mens de andre fyrene bare lo av meg. Ja...

Oss

Jeg er klein...

Og jammen, da vi gikk av pariserhjulet, s vi kjresteparet igjen. De stirret fremdeles p meg, mens jeg prvde gjemme meg s godt jeg kunne. Mission failed...

S snakket vi litt mer, og s oss om fr vi kom til en fin gressbakke ved sjen Det var veldig romantisk der, med lysene fra skyskraperne, havet og pariserhjulet. Det krydde av kjrestepar, og noen i klassen min s til og med to gutter der sammen. Nr det gjelder homofili i Japan har alle jeg har mtt unntatt en vrt veldig positive, selv om de fleste har begrenset kunnskap om det. Det er bare det at man snakker lite om det, og det samme gjelder vel seksualitet generelt (selv med heterofile par). Snne tema er mye mer lukkede her, og man er ikke like pne som i Norge. Kan godt skrive et innlegg om dette!

Det var definitivt en minnerik og hyggelig kveld! Jeg hper vi kan finne p noe med klassen igjen, akkurat n planlegger jeg dra til Disney Sea med noen klassekamerater.

P tirsdagen slappet jeg bare av, og s begynte skolen igjen om onsdagen. Det var mange trtte fjes se der, for si det snn. Temperaturen har endelig begynt synke n, men det er fortsatt mange dager den hopper opp igjen. Det samme kan en vel si om humret mitt? Jeg er fremdeles ikke helt vant til skolen, og det er mye som foregr oppi hodet mitt. Ting som har skjedd hjemme i Norge, her, og at jeg snart skal hjem. Er veldig glad for at jeg ikke sliter med hjemlengsel, men likevel har humret og energien min vrt p bunn i det siste.

Heldigvis er dagene travle og jeg har mye se fram til, s jeg kommer meg alltids opp igjen nr jeg faller. Noen ganger er det bare et uhell, at det er glatt, at jeg ikke s det neste trinnet i trappen; jeg faller ikke fordi jeg er sliten, at det er for mye for meg. Trappen hadde bare mange flere trinn enn jeg trodde, men i det siste har jeg ftt flere fine pauser og stoppet opp i flere etasjer. Framover er det mange nye etasjer som skal utforskes, trapper og skjulte drer. Mye spennende skjer! Jeg m holde hodet oppe, og tenke p det.

#utveksling


Min bunkasai: Dag 2

Hei!

Sndagen var det alts opp tidlig igjen for dra p bunkasai. Frst hadde vi en liten samling med klassen og lreren, fr jeg gikk og s et skuespill sammen med noen venninner i klassen. Vi bestemte oss for se Kristin sitt skuespill:

Kristin sitt skuespill, en slags moderne versjon av "ulv, ulv" fabelen

Kristin og en annen fyr

Det handlet alts om en gutt som gjorde det drlig p skolen, og familien var veldig skuffet over ham, og s foreslr vennene at han kan lyve om karakterene sine. Han begynner lyve og lyve om enda verre ting, og nr det frst skjer (faren kollapser f.eks.), er det ingen som tror ham.

Kjresten (spilles av en gutt) og storebroren til hovedpersonen..

Etterp gikk jeg og venninnene mine til en annen sal, der vi spiste cookies og hrte noen klassekamerater spille piano. De spilte selvflgelig "Let it go" (Frozen er utrolig populrt her i Japan), og var veldig flinke og talentfulle.

De som spilte piano

Da de var ferdige gikk vi for se en opptreden til et band, som ogs hadde spilt dagen fr. Alle guttene gikk i hver sin 1.klasse: A, B, C og D. Han som gr i min klasse kan spille bde gitar, piano, fiolin og synge!

Rett fr konserten

Publikum og kul gammel dame med LILLA hr! Har sett veldig mange som henne her! Er man i Japan, s er man i Japan

Utrolig flinke! Han i midten var han som sang hele tiden mens vi vde til skuespill og lagde kulisser, alts helst serist han satt og sang hele helgen! Han hres ut som en jente, men er faktisk veldig flink. De sang flerstemt og stemmene deres ble veldig fine sammen.,

Reo (klassen min), som sagt kan han spille mange forskjellige instrumenter

Konserten var veldig bra, og jeg skulle gjerne hrt mer av dette bandet. Da de var ferdige lp jeg for mte norske Thea, som jeg ikke hadde sett p akkurat 7 mneder (like lenge som jeg ikke har sett de i Norge)! For ja, denne sndagen var det akkurat 7 mneder siden vi kom fram til Japan. Thea bor vanligvis i Tokyo, og vi har snakket lenge om mtes. Det ble litt tull for henne finne bussen til skolen min, s jeg tok bussen tilbake til stasjonen og hjalp henne.

Thea kom!

Og det er vi happy for!

I begynnelsen gikk vi bare litt rundt i gangene:

Plakaten til klubben min (teseremoni) :)

Jente fra kyuudo-klubben (japansk bueskyting)

Frozen...

Alle trodde det var en ekte person

Jente i klassen min som er med i danseklubben! Utrolig flink! Vi s opptredenen deresforresten, men har kun video og ikke bilder fra det

Siden Kristin solgte kjeks sammen med den internasjonale klubben (eller hva det er), gikk vi opp dit. S da var vi plutselig tre nordmenn i samme rom! Syv mneder siden sist...

,

Noen der hadde laget et prosjekt om bunad, det s veldig bra ut UNNTATT at norske menn gr i kilt, stod det.. nei..

Noen som danset

Vi gikk litt til rundt p skolen:

Masse plakater

Frozen..

Thea!

Det var veldig godt se henne igjen! Hun reiste alts sammen med meg og syv andre til Japan, og vi var ogs sammen p orienteringen i Tokyo. N om ikke lenge skal vi p butlercafe ogs og se p ikemen, og da skal enda en norsk jente vre med.

Lrere som spilte

Vi gikk til slutt inni et annet bygg, for der skulle noen klassekamerater av meg holde konsert! De brukte noen skalte "hand-bells", og spilte alt fra Totoro til Amazing Grace. Helt magisk og vidunderlig hre p!

Vi liker det vi hrer

Til slutt s vi en danseopptreden til, og spiste lunsj. Jeg hadde ftt beskjed om komme til klasserommet kl.to, da jeg hadde sagt ja til rydde der. Vi kom kl. to, ventet en time og det kom fremdeles ingen andre enn en lrer som ville hilse p Thea. S da tok vi en del bilder:

Venter...

Fordi han var kjekk

S kom endelig resten av klassen min, og vi begynte koste og hente stoler. Skolen min har som sagt veldig mange trapper, s det var ikke f blmerker jeg fikk. Thea hjalp heldigvis til (bar flere av stolene mine). S tenkte jeg at, yes, vi er ferdige, men neida. Flere i klassen min kom bort og sa at n mtte alle gjester hjem, og det passet drlig med tanke p at jeg skulle vre med Thea senere. S hun mtte vente ute...

Vi skulle ha en samling nede i gymsalen igjen, noe jeg selvflgelig fikk hre rett fr. Etter det igjen skulle vi ha HR, og jeg forstr fremdeles ikke hvorfor vi ikke kunne ha gjort det i den halvtimen fr samlingen begynte. Jaja...

Spurte folk om jeg trengte ta med meg noe, de sa nei, og s kommer jeg ned der og alle sier jeg mtte ha med pose til ha skoene mine i. De hadde nemlig ryddet vekk stolene, slik at vi mtte sitte p gulvet = ingen sko. Jeg hadde ikke tatt med det, da samme person hadde sagt jeg ikke trengte noe, s jeg spurte om jeg ikke kunne sette de fra meg i en av hyllene. Fikk nei til det ogs, men jeg bare gjorde det til slutt. Av og til blir alle disse reglene s overveldende, det er bare en mte gjre ting p og det kan ikke diskuteres. Alt er en del av et strre system, og det fungerer jo, men jeg er nok ikke den eneste som begynner lure litt av og til.

Var helt dd da vi kom inn i salen, s fikk ikke med meg s mye. Det var flere kringer, opptredener og slikt som dagen fr. Klassen vr vant ikke for beste skuespill, og de ble veldig skuffet. Folk grt til og med. Jeg hadde ikke regnet med at vi skulle vinne likevel, det var utrolig mange som hadde skuespill og man kan ikke regne med det. Det viktigste var vel at vi hadde det gy og gjorde vrt beste? Det var ikke s mange som delte den tanken med meg. I Japan er man aldri god nok, og en kan alltid gjre det bedre. Vi kunne gjort det bedre, s det spilte ingen rolle hvor godt vi faktisk gjorde det. Det er jo fint ha noe strekke seg etter, og jeg er enig i at det var dumt at vi ikke vant med tanke p alt arbeidet vi hadde lagt i det, men er det ikke nok med at vi koste oss og at vi fikk publikum til le? Nei, kanskje ikke. Jeg synes i alle fall at det gikk supert og at alle var mer enn flinke nok!

Hele klassen!

I HR snakket vi om hvordan det hadde vrt, og ogs at vi skulle ha en feiring med klassen. Det ble alts bestemt at vi skulle ha det dagen etter (mandagen), noe vi alts hadde! Kommer innlegg om det i morgen.

Stakkars Thea endte opp med vente i en og en halv time p meg. Vi lp til bussen og dro p Starbucks p stasjonen. Der mtte vi p Ken, en gutt i klassen, s vi endte opp med sitte og snakke. Han dukker ofte opp der jeg er, haha... Det var veldig hyggelig, og vi satt og pratet i et par timer. S mtte Thea dra hjem, og jeg fulgte henne til toget.

Det var en knallgy helg! Jeg ble mye mer kjent med og trygg p klassen, og dette er et av de beste minnene mine her! Trist at jeg aldri fr oppleve det igjen. Siden vi hadde vrt p skolen hele helgen, ble det fri om mandagen og tirsdagen. Mandagen dro vi alts ut for feire, og det innlegget om feiringen etterp kommer i morgen.

Har du vrt p bunkasai/kulturfestival fr?

#utveksling

Min bunkasai: Dag 1

Hei!

Forrige helg hadde vi endelig bunkasai, som vi helgen fr der igjen hadde vd til. Uken etter gikk ogs til ving, lage kulisser og dekorere skolen. Det ble mye venting og stress, spesielt fordi vi ikke hadde klasserom (en klubb eller noen brukte det). S vi mtte holde p ute i gangen, der det var ingen steder sitte. Mange var veldig slitne disse dagene, og folk l til og med og sov i gangene.

Klassen min forberedte seg til skuespill:

Nesten alle

Dagene fr drev vi som sagt og vde, s her er litt bilder fra det:

Skolebussen var ekstra st den dagen

Inni

Postere

Hver klubb/gruppe/klasse hadde egne postere, og disse hang over hele skolen.

Ja...

Noen i Kristin sin klasse ver

Nesten alle klassene hadde skuespill, for p min skole kalles bunkasai for hyogensai (uttrykkfestival..), s det er mer fokus p opptredener og framfringer. Kristin og de hadde en versjon av "ulv, ulv" som foregikk i moderne tid.

Lager kulisser

Dronningen i skuespillet vrt

Rdhette utenhetteog jegeren

En av grisene

De dagene med forberedelser hadde vi ingen skoletimer, men det ble ving og laging av kulisser fra 8 til 5 hver dag. I tillegg hadde jeg teseremoni-ving etter det. Utenom det ble det mye venting, og hva gjr japanere nr de vener? Akkurat det du tror:

Manga og nintendo...

Mens klassen min jobber flittig!

Kanskje ikke alle jobber...

P slutten vde vi inni den store salen, og i gangen:

Og s var det endelig tid for festivalen neste dag! Jeg var helt dd og tung i kroppen allerede fr det startet, og det ble ikke noe bedre av at jeg mtte vre p skolen til 8 (ca. tre kvarter tidligere) for gjre det klart til gjestene i teseremonien.

Matter som gjestene skal sitte p! De var fulle av stv, s da brukte vi teip til ta det av. Ja, vi nordmenn ville vel ha stvsuget dem, men her bruker de alts papir. Da jeg var p orienteringen i Tokyo ogs mtte vi "vaske" rommet ved bruke limen til teip, vet ikke om det var den mest effektive metoden... kanskje mitt frste kultursjokk her?

Her inne lager vi te

Godteri man spiser fr teen, slik at den ikke smaker s bittert (jeg synes den er god uten godteri jeg...)

Japanere og spkelse

Vi har som sagt en hyggelig, gammel dame i teseremoni, og hun kom ogs for hjelpe til. I kimono! Det skal jeg forresten f prve n snart, for det viser seg at skolen vr fr besk av en kimonolrer av og til. S gleder meg! Mulig det blir allerede denne uka.

Lreren og meg

Snart klare...

De frste tre timene var jeg alts i teseremoniklubben, og vi fikk jammen mange gjester! Noen ganger kom det ogs folk inn midt i (som vi mtte si ja til fordi de er lrere), s helt plutselig mtte vi lage mye mer te. En av oss gjorde otemae, alts utfrte hele teseremonien foran gjestene. Det er veldig komplisert og tar rundt et kvarter-til tjue minutter, og alt m gjres veldig nye og skikkelig. Skal prve f tatt bilder av det! Vi andre var innp et annet rom, der vi lagde te og gikk ut for servere. Det hres nok ut som en veldig lett jobb, men det er mye man m huske p nr man skal servere ogs. Hvordan man gr, hvilken hnd man holder sklen med, snu sklen to ganger, bukke riktig, si ting, g til riktig gjest, endre hndstillingen riktig osv.. Det var helt stille i rommet til gjestene, og alle satt der med veldig alvorlige ansikter, s det var veldig nervepirrende g ut hver gang. Det gjorde ikke noe bedre at lreren begynte forklare hvem jeg er til gjestene, noe jeg ble helt distrahert av. Men gy var det i hvert fall, selv om det er mye stress!

Etter dette lp jeg sammen med Mana (klassekamerat), til et annet bygg for skifte til kostymer. P veien fikk vi med oss litt annet:

To jenter i klassen som spiller

Meg i kostymet og Karen (klassekamerat), som var staff de to dagene

Meg og prinsen i skuespillet vrt

Rett fr forestillingen vr

Fr oss skulle dramaklubben spille "Den lille havfruen", der tre klassekamerater er med. De var utrolig flinke! Jeg har selv spilt teater i seks r, og synes det var spennende flge med p dem. De sang ogs, og det er vel grunnen til at jeg ikke har blitt med i den klubben. I tillegg ver de hver dag (ogs lrdag-sndag og alle fridager), s da fr jeg ikke tid til noe annet. Likevel, jeg elsker fremdeles teater og er glad jeg fikk sjansen til spille igjen.

Ariel og Flounder (den fisken... husker ikke hva den heter p norsk)

Ariel og faren (spilt av en i klassen min)

Da de var ferdige var det alts vr tur! Skuespillet vrt gikk veldig bra, og alle gjorde det enda bedre enn p vingene. Publikum lo mye, spesielt da jeg kom ut. Hva handlet skuespillet kom? Her er slik Kristin forklarte det (ja, gidder ikke forklare selv):

Men kort sagt, historien begynner med jegeren, som liker rdhette, s han spr ulven om hjelp s han kan se kul ut f rdhette til like han, men en prins kommer gir rdhette blomster og flrter, s kommer bodyguardene hans og kjefter fordi han er borte, s sier jegeren at han driver flrter med rdhette, og bodyguardene kaller han player, og drar han med seg, s kommer plutselig kaninen fra Alice i Eventyrland ut av intet, som leter etter rdhette, s kommer dronningen fra AiE, og spr kaninen om han har funnet henne, s tror hun rdhette er Alice, selv om kortene sier at det m da vre feil, de ligner ikke i det hele tatt, noe dronningen ikke hrer p, og et sted inni her kommer de tre sm grisene, husker ikke tidslinja s godt, de funket som comic relief, s havnet rdhette i fengsel, s kommer jegeren og ulven for hjelpe, og ulven er skikkelig sterk og banker alle.

Etter dagen er reddet, ber jegeren rdhette med ut, men rdhette sier hun allerede har noen hun liker, og det er ulven! Ulven blir forskrekket, og sier at han er jo en ulv, og rdhette sier det ikke spiller noen rolle. S kommer Alice (Silje) fram, og begynner snakke til ulven, og rdhette spr hvem det er. Ulven sier s at Alice er kona hans, og de gr lykkelig av scenen. Jegeren gjentar at han liker rdhette, og rdhette faller p knrne og roper ut "AKAN!" eller "NEI!"

Rdhette p japansk er alts "Akazukin", men i vrt skuespill het hun "AkaNzukin". Akan p Kansai-dialeket betyr nemlig "Nei!", noe som passer godt med historien og forklarer rdhettes reaksjon p slutten. Vfamilien min filmet det hele, shar tenkt til tekste det p norsk og legge det ut.

Siden vi var ferdige med skuespillet, lp vi tilbake til teseremonien. Denne gangen kom det enda flere gjester, slik at vfamilien min dessverre ikke fikk blitt med. Da teseremonien var over, ryddet vi og satt bare og snakket. Vi bestemte oss for lage te, mens flere folk dro fram mye godteri fra ingensteds. I Japan er det veldig mye feiring nr visse ting er over (prver, bunkasai, taikusai og andre viktige eventer), og man tar alltid med godteri og snacks til det.

Nam!

Mten vi sitter p er alts seiza-stilling, som jeg har nevnt flere ganger p bloggen. Som dere sikkert kan tenke dere sovner beina veldig fort, og det er veldig stress reise seg igjen. Heldigvis blir man ganske vant til det med ving, og tatamigulvet er egentlig ganske behagelig.

Mana og jeg kom plutselig p at vi hadde HR (samling), men da vi kom dit var det allerede ferdig. Lreren kom bort til oss og sa at vi ikke hadde trengt komme uansett, da han visste at vi var opptatt med teseremoni.

Helt til slutt samlet hele skolen seg i den strste salen, der det skulle vre en rekke kringer (beste plakat, dagens beste skuespill og lignende). Det var utrolig god stemning, og folk hadde lightsticks som de kastet helt opp i taket og viftet med. Fikk ikke hrt s mye av de det sa p scenen, da de ble overdvet av all skrikingen og trommevirvelen (og jeg joina s klart).

Danseklubben

Band

Da alt var ferdig i fem-tiden, dro jeg til kantina med Kristin. Det hadde vrt s mye stress hele dagen at jeg ikke hadde drukket noe annet en litt te, s jeg mtte ha noe kaldt. Der fant vi mye rart:

Fanta med drue og mango!

Automat med brd... ja..

OG

BUTIKK

INNI SKOLEN!!

Japanske privatskoler alts.. snakket med vmor om dette, og hun sa at noen privatskoler til og med har postkontor, bank og turistbyr (hun kunne det ordet p norsk av en eller annen grunn..).

Jeg endte opp med denne:

Fordi sexyvampyr/flaggermus-fyr

Det var alts fra den frste dagen, og bilder og innlegg fra dag 2 kommer i morgen!

Synes du det s gy ut?

Burde vi ha noe snt i Norge?

#utveksling




ving til bunkasai 文化祭 (Kulturfestival)

Hei!

Forrige helg vde vi p skuespill og laget kulisser. M innrmme at det ikke var veldig deilig st opp kl. syv p en lrdag, men snn var det. Klassen min skal nemlig ha skuespill, og etter mye stress fant jeg ut at jeg er med likevel! Nevnte i noen tidligere innlegg at klassen ville jeg skulle spille Alice, noe jeg sa ja til. S gikk det tre uker og jeg hrte ingenting inntil for et par dager siden. I skuespillet er Rdhette og ulven i Alices Eventyrland, og Rdhette er forelsket i ulven. Hattemakeren liker henne, men hun liker jo ulven, og ulven liker Alice (jeg er kona hans). Jepp, ulven og Alice er gift!

Jeg er kun med i siste scene, der jeg har noen f replikker og ting jeg skal gjre. S det er ikke all verden, men likevel et fint minne. Jeg har drevet med teater i seks r, og har savnet det mye. S jeg tar hver sjanse jeg fr!

Frst lagde vi kulisser:

Mana, som er i teseremoniklubben slik som jeg

Guttene lager trr

Det var ikke s mange fra klassen som kom, men vi fikk likevel gjort en del. Tiden gikk fort og det var gy lage kulisser! Det er utrolig hva man kan f til med papir og papp!

Rundt kl.tolv gikk vi for spise lunsj. Jeg satt med folk i klassen og snakket i vei. Flere av dem har lagt merke til at jeg har blogg, og er veldig nysgjerrige p hva jeg skriver. De skulle bare visst! Neida.

Etter lunsjen hadde vi pause, s jeg gikk litt rundt sammen med Kristin. Det var omtrent ingen i klassen hennes som kom, s hun hadde egentlig kommet forgjeves. De fikk ikke gjort noen ting! S hun trasket egentlig bare rundt, og jeg ble med en liten tur. Da fikk vi tatt en del bilder av skolen:

Noen i klassen! Han p gitar satt og sang hele dagen, bde lrdagen og sndagen! Veldig flink (selv om han hrtes ut som en jente, s var det bra!)

Skolen er som sagt enorm og har mange trapper, s hver dag er en treningskt. Kristin har skrevet i vei om dette p bloggen sin, og ja det er sant. Det er bare trapper, trapper og trapper...

Snart ferdig!

Etter ha gtt litt rundt gikk jeg tilbake for ve. Det gikk fint, og folk synes jeg er veldig flink! Noe som var godt hre, siden jeg var nervs for hvordan det kom til bli snakke japansk i et skuespill. Det er tydeligvis no problem!

Siden scenen min var ferdig ganske kjapt, dro jeg hjem litt tidligere enn det som var planlagt. Da jeg kom hjem var jeg helt utslitt, s jeg slappet bare av. Om kvelden s vi p drama og... klippet hret mitt! Ikke noe dramatisk alts, det er bare snakk om syv centimeter (og hret mitt rakk meg nesten ned til hoftene fr det). Vfamilien skulle absolutt ta mange bilder av det, og de var helt fascinerte over hvor lett det var klippe hret mitt. De fleste japanere har nemlig mye tykkere hr enn nordmenn!

Neste dag dro jeg inn litt senere, da jeg hadde ftt vite at mannen min, ulven, ikke skulle komme fr kl.tolv. Han er alts med i siste scene ogs. Men nei, han kom ikke om sndagen heller. Det var heller ikke mange andre fra klassen som hadde kommet, s det ble egentlig bare prve kostymer, ta bilder og snakke med de andre. En del i klassen satt ute og spilte sjakk, og jeg fortalte dem om Magnus Carlsen. Da ble de helt ville og sa at de ville prve spille mot meg, men jeg har jo aldri rrt et sjakkbrett i hele mitt liv...

Kostymet mitt! Det er faktisk kjpt i en lolitabutikk!

Noen av de jeg bablet med + Kristin

Selv om det ikke ble noen ving, var det kjekt snakke med folk. Merker at jeg trenger det, for jeg er ikke helt trygg p klassen enn. For vre helt rlig har jeg hatt det veldig vanskelig den siste uka, jeg stresser for ingenting og gr ned i vekt igjen (ta det med ro, det er ikke s mye). M innrmme at jeg kvier meg til skolen, er nervs og usikker. Klarer ikke sette fingeren p hva det kommer av... klassen er jo mye mer pen og lette snakke med enn den forrige, men likevel.

Fordi vi begge har Star Wars t-skjorte :)

Vi dro enda hjem enda tidligere, og Kristin ble med. Hos meg spiste vi lunsj, og etter det satt vi egentlig bare og snakket om alt og ingenting. Hun har det litt p samme mte som meg n, og det er godt ha henne her.

Selv om jeg ikke fikk vd s mye, synes jeg det var spennende vre med p forberedelsene. Bunkasai er jo en av de store eventene i den japanske skolen, slik som dere p utveksling i USA har prom og Homecoming. Taiikusai er en av de beste minnene mine, og jeg tror bunkasai kan overg det. Det er s rart tenke p at jeg kun fr oppleve det en gang i livet.

Bunkasai er alts neste helg. Om lrdagen skal jeg holde p med teseremoni med unntak av en og en halv time, der jeg gjr meg klar og spiller skuespill. Vfamilien min kommer p begge deler, det blir nok hyggelig. Sndagen skal jeg ikke vre med p noe, men vet at Kristin spiller skuespill og skal selge cookies. Har ogs en del venninner som skal danse, og jeg vil gjerne se p dem. I tillegg kommer mest sannsynlig de to andre norske utvekslingselevene i Kanto (begge i selve Tokyo), s vi skal g rundt sammen. Det er mulig vi finner p noe etterp ogs.

Jeg har det ganske tungt for tiden. Det gikk oppover en stund, men det er s mye som fremdeles ikke er p plass, og det stresser meg. Klarer ikke helt sette fingeren p det, er kanskje ikke noen spesiell grunn. P lrdag har jeg forresten vrt her i syv mneder!

#utveksling

Svar p sprsmlsrunde nr.2

Her kommer svar p sprsmlsrunden :)

Godt hre at det verste uvret er over n :) hper det ikke gjorde store skader ?

Det ble litt flom der jeg bodde, og ellers ble elleve mennesker drept (de fleste sr i Japan, da tyfonen var p sitt verste).. :(

Hvor lenge varer denne tyfonsesongen?

Fra juni til november.

Har du lang vei til skolen ?

Jeg gr i ti minutter til togstasjonen, og tar s buss i tte minutter. S nei, ikke srlig lang vei da. Mange p skolen min bor i Tokyo eller Yokohama, s de har en del lengre vei.

Er det mange utvekslingsstudenter p skolen din , eller er det flest japanere?

Som p min forrige skole er vi bare to stykker!

Hvordan er fordelingen utlendinger / japanere i klassen din ?

Selv om skolen min kaller seg "internasjonal" (egentlig fordi en del kan engelsk godt...), er det ingen andre utlendinger enn meg og Kristin blant elevene. Vi har vel rundt fire utenlandske lrere, og de er fra Beliga, USA, Australia og Storbritannia. I Japan ligger prosent utlendinger p 1 %, og rundt 0,5 % er ikke-asiatere. S det er svrt sjeldent selv blant lrere med utlendinger.

Skolen

P skolen min er det en del som er "halvt" da, det vil si at en av foreldrene er fra utlandet. Ellers er det noen som er fdt i utlandet, eller har bodd der lenge.

Liker du tonkatsu?

Ja, elsker det!

Hvilket niv p jlpt skal du ta?

Jeg skal ta N3. Hadde tenkt til ta N2, men kanjinivet mitt er ikke der enn. Grammatikken og ordforrdet mitt gr greit, men jeg er ikke helt der enn nr det gjelder kanji.

Hva synes du er det vanskeligste i japansk sprk bortsett fra kanji?

Tallord! De er s forvirrende at selv mange japanere sliter med dem.

Kan du oversette "jeg er sulten" til japansk. og " er du sulten?"

私はおながすいた og あなたはおながすいた?. Her skrev jeg dem begge med personlige pronomen for gjre det tydelig, men man ville vanligvis ikke brukt dem i det virkelige liv, spesielt nr det gjelder "Er du sulten". Da holder det med "Sulten?", og man skjnner ut i fra situasjonen hvem det er personen spr.

Har du planer om studere japansk etter videregende?

Egentlig ikke.

Er det noe du er overrasket over? bde positivt og negativt med japan.

Oi, oi dette kunne jeg ha skrevet en bok om. Skal ta noen eksempler... Er overrasket over hvor direkte man kan vre her, og samtidig indirekte. Nr det gjelder egne meninger og tanker, som kanskje strider i mot andres, gr man helst rundt grten. Ellers kan man si rett ut til en person at h*n er feit, stor nese, drlig i matte, har f venner eller spiser lite osv.. Dette har ofte skjedd nr jeg har mtt noen for frste gang! Samtidig kan japanere vre kjempesensitive til ting vi i Norge aldri tenker over en gang... og omvendt.

Man spiser mye mer enn jeg trodde, og usunt (kake flere ganger i uka), tv-en str p hele tiden, mange ting som er uhflige i Norge tenker de ikke over her; er noen flere ting jeg kommer p i farten.

Meg og skolen

Ville du ha anbefalt utveksling i japan til andre?

Jeg vet ikke. Kan bare si at jeg hper at ingen m g igjennom det samme som meg igjen. Likevel; det blir bra til slutt, og jeg er et eksempel p det.

Beste du har spist hittil?

Ramen ;)

Frste gang...

Noe du har funnet ut som er "only in japan"?

Det er mye! S tar bare noen eksempler jeg kommer p i farten, og s skriver jeg kanskje et innlegg om det senere

Purikura! Fotobokser der man fr svre yne, liten nese og helt hvit hud! Obligatorisk nr man er ute med venninner

ToalatterJa, de kan spyle deg!


Folk som sover overalt.Ja, japanere sover mens de str. Hun p dette bildet ligner p hun i the Ring! Har aldri sett ansiktet hennes, hun sover alltid slik

Lrere som spiller Mario Kart med elevene

Spiser sushi p bussen

Masker! Nei, jeg har ikke blitt lege (enn), men dette gikk jeg alts med da jeg var syk.. helt normalt her (noen bruker det ogs som fashion)

Diverse kafeer med maids, butlere, menn i kjoler, katter, ugler... de har kafeer med all slags tema her! Har ikke vrt p en slik enn, men skal!

Diverse matvarer, som prer formet som epler^, lilla poteter

Kan du skrive om en vanlig japansk middag?

Driver og tar bilder av en del middager n! En typisk japansk middag bestr av misosuppe, ris, salat og s fisk eller kjtt

Hva skal dere/klassen din gjre p bunkasai? Hva gleder du deg mest til?

Skuespill! Det er det jeg gleder meg mest til :)

Har du blitt med i noen klubber p den nye skolen?

Er med i teseremoni, som er hver tirsdag! Vurderer ogs kyuudo (japansk bueskyting)

Hva savner du mest med den gamle skolen?

Skoleuniformen, vennene og lrerne

I gymtimen... (min gamle skole)

Hva spiser du vanligvis til lunsj?

Vmor lager obento til meg, med varm mat. Har forresten ftt en ny boks, fr ta bilde snart... det typiske er ris, kjtt/fisk/blekksprut, salat og spaghetti/nudler/omelett/eggerre.


Et eksempel. her fikk jeg sjokolade oppi ogs

Hva liker du best gjre p fritiden?

Karaoke, kino, beske templer og ve fiolin! Liker ogs dra p klubber eller andre arrangementer p skolen. Skal b.la p en festival p et universitet i Tokyo!

Er du mest med ryuugakusei (utvekslingselever) eller er du mye med japanere ogs?

I min forrige by tilbrakte jeg de meste helgene med ryuugakusei, da nesten alle klassekameratene mine hadde jobb. I ukedagene var jeg med japanere p skolen, og ogs hver dag i klubber. N er jeg enda mer med japanere, siden det bare er en annen ryuugakusei i Kamakura (som jeg mter).

Sprsmlsrunde og tyfon

// Japansk tid: 12:00

Hei!

De siste dagene har det skjedd lite, og jeg har derfor ftt slappet mye av. Torsdag og fredag var det skole igjen, noe som var ganske stressende. Vi m ofte bytte klasserom og jeg vet jo ikke hvor halvparten er, s det blir mye stress. Er heller ikke avklart hvilke fag jeg skal ha og ikke, s blir mye forvirring. P fredag stod det p timeplanen at jeg skulle ha et slags samf.fag med mange andre i en stor sal, og plutselig braser det noen fra klassen min inn og sier at jeg skal vre med dem istedenfor. Hele salen snur seg (sikkert 100 mennesker!) og glor, mens jeg lper ut. Det verste var at jeg hadde s vonde gnagsr at jeg mtte ta av meg skoene, s der lp det en barbent Silje gjennom salen.

En jente i klassen ville lne meg disse k-pop cd-ene! :)

Mimi



Skype med kusiner og fettere!

Lrdag, sndag og i dag har jeg holdt meg hjemme. Har hatt en del lekser, og s m jeg jo i tillegg forberede meg til JLPT (japansk eksamen) i desember. Mandag morgen kom det en tyfon (orkan), s derfor har jeg fri fra skolen. Er rett og slett for farlig til g ut, og Mimi er helt skrekkslagen og gjemmer seg et eller annet sted (vi finner henne ikke...). Har aldri opplevd slik en storm fr! Kvelden fr var det skikkelig creepy utenfor, det var helt mrkt og jeg kunne hre hyttalere utenfor med stemmer som ropte at folk mtte ske dekning. Ellers kunne jeg bare hre lyden av regnet som pisket mot ruten, og de hye stemmene. Fikk litt dommedagsflelse! Heldigvis har det roet seg n, og det er skole igjen i morgen.

Tyfon og elv i veien..



Fram mot bunkasai skjer det ikke s mye, s jeg tenkte ha sprsmlsrunde!Jeg hadde en for snn fem mneder siden, og mye har jo endret seg siden den gang. Samtidig holder jeg p skrive en del innlegg om venner (som en del har etterlyst), hjemlengsel, snakke japansk og slike tema som det.

Spr i vei!

#utveksling

Teseremoni og shopping med vertssster

Hei!

P tirsdag hadde jeg vanlig skoledag igjen, og det gikk fint. Mangler fremdeles en del bker, s det er litt vanskelig flge med, men med god hjelp fra andre og ordbok klarer jeg meg. Har alts en elektronisk ordbok med mikrofon, hyttaler, touch-screen for skrive kanji og selvflgelig tastatur. Veldig lurt! Fr og etter timene oversetter jeg det vi skal ha om, slik at jeg er forberedt. S er det bare det at jeg vet ikke om jeg skal ha alle fag, for noen er rett og slett for vanskelige med meg.

Og s er det engelsk da, for undervisningsmetoden her er like hpls som p den forrige skolen. Lreren str og leser opp (han har bra uttale faktisk, det skal han ha), skriver p tavlen mens elevene noterer. Vi har tre forskjellige engelskfag, og jeg har kun vrt i et, s kan hende de andre er bedre. Han vi hadde hin dagen brydde seg ikke om elevene fulgte med eller ikke, og bablet i vei med den mest monotome stemmen jeg har hrt. Det var som hre p en robot, og han s ikke opp en eneste gang. Jeg merket litt det samme med mange av de andre elevenes framfringer; det var minimal kontakt med publikum. Er dette en kulturforskjell, kanskje? Japanerne er jo kjent for vre sky og sjenerte, s er dette en mte de viser det p? Det er ikke godt si, Kristin og jeg fikk i hvert fall mye skryt av bde lrere og elever at vi hadde god kontakt med dem under framfringen, s p dem og brukte kroppsprk. S det er visst en bra ting her ogs, selv om langt i fra alle gjr det.

Jeg ble plassert p helt foran i klasserommet, og der var det en fyr som fulgte med p meg for si det snn. Da jeg skulle ordne fletten min fordi hret hadde tullet seg, gispet han "Utrolig!" hyt midt i timen, og "St!" p japansk. Lreren lot selvflgelig ikke merke til det og bablet i vei, som om ingenting hadde hendt. Ja, p denne skolen har de fleste bodd/reist mye utenlands, s det har ikke vrt like mye oppstyr rundt meg (noe som har vrt deilig). Likevel er det fortsatt folk som stopper meg for sprre om de kan ta p hret mitt, og hin dagen var noen klassekamerater s forundret over at yevippene mine ikke er gule. Det har vrt ogs menge episoder der jeg mter folk for frste gang, og de utbryter at det er s kult at jeg er fra Norge og likevel er s god i japansk, for selv er de veldig drlige i engelsk (mener de, men p denne skolen er faktisk mange veldig flinke!). Fr bare overs jeg det, men n sier jeg bare "ja, men vi snakker ikke engelsk vet du". De fr helt sjokk hver gang!

Etter skolen dro jeg alts p teseremoniklubben. M innrmme at det var litt kleint i begynnelsen, nesten ingen snakket med meg og lreren virket ganske stresset over at jeg hadde kommet. Heldigvis begynte kom jeg i samtale med nesten alle etter hvert, og vi ble veldig godt kjent! Alle var veldig hyggelige, og nr vi frst snakket var de utrolig pne og imtekommende. Det gr s mye fortere f venner her enn p den forrige skolen!

Jeg var som sagt med i teseremoniklubben p min forrige skole, og var frst redd jeg hadde glemt for mye (er jo to mneder siden sist). Nei, det var ikke det som var problemet. Det var det at siden min forrige skole var i en helt annen del av landet, s har jeg lrt en annen type teseremoni. N tenker dere sikkert at det er vel ikke s ulikt, og at det ikke gjr noe. Vel, da jeg prvde den nye metoden de lrer her var det som om jeg aldri hadde vrt med p teseremoni fr. Det var helt annerledes, og akkurat som begynne helt p nytt. Og nei, jeg kan ikke blande de to metodene eller fortsette bruke den jeg har lrt. M lre den nye, noe som jo er veldig spennende, men samtidig skuffende. SIden jeg nesten ikke kan den nye metoden, fr jeg mest sannsynlig ikke servere kunder p kulturfestivalen n i oktober. Ble frst litt irritert inni meg og tenkte at de mtte n la meg f prve, men s vil jeg jo ikke dumme meg ut heller eller bruke en helt annen metode enn det de andre gjr. Dessuten er det fremdeles ting jeg kan hjelpe til med, og det viktigste er at jeg fr vre med i det hele tatt.

Da vi var ferdige ble jeg igjen en stund og snakket med de andre, fr vi tok bussen hjem sammen. Gleder meg til treffe dem igjen neste uke!

Dette synet mtte meg da jeg kom hjem:

Mimi...

Hun er s st! Av en eller annen grunn drikker hun kun av vannsklene hvis de str oppi vasken, s det var det hun drev da :)

I dag, onsdag, har vi fri fra skolen, noe som var deilig. Det var godt f begynne med fag, men samtidig slitsomt. S jeg er glad jeg fikk en pause og myk start! Vsster reiser tilbake til universitetet i morgen, s det betyr at jeg ikke fr se henne igjen fr til jul. Vi kommer veldig godt overens og hun er god snakke med, s kommer til savne henne. Selv om det var hennes siste dag, var hun s grei at hun inviterte meg med p shopping. Vi tok tog til et stort shoppingsenter, og der skal jeg definitivt dra flere ganger!

Her er det jeg kjpte:


Nydelig kjole med Peter Pan-krage!

Enkelt men varmt skjrt, passer bra til vinteren (og nei er fortsatt sommer her...)

Jeg mtte...



De har s mange fine klr her i Japan!

Ellers gr det fint med venner og alt, og jeg merker at jeg begynner finne min plass her. Det er veldig deilig! Var godt f alt som skjedde i Nagaoka p avstand, starte p nytt og finne min plass i et nytt milj. Men selv om det gr bedre s gleder jeg meg veldig til komme hjem, men klarer ikke helt sette ord p hvorfor. Norge er mitt, og jeg Norges, og slik vil det nok alltid vre.

#utveksling

Kita-Kamakura

Hei!

I gr var som sagt vfar og jeg p tur igjen, denne gangen i det nordlige Kamakura. Vi beskte mange templer denne gangen ogs, og det er mye fint se. Da jeg stod opp tenkte jeg at n er hsten her, n kom den! Men neida, s snart jeg var ute av huset kom varmen snikende.

Fr virkelig ikke nok av g i templer! Det er veldig fascinerende se bygningene, at folk ber og generelt lre om religionen og tradisjonene deres. Japan har ikke en bestemt region, men buddhismen og shinto er definitivt de to strste. Tempel er for buddhismen, og jinja for shinto. Hvordan ser man forskjellen? Shinto har tori, en port man m igjennom.

Nydelig katt!

Mange brusautomater...

Creepy

Vi dro frst til det strste tempelet i hele Kamakura, og det var veldig flott. Jeg foretrekker vanligvis templer i sterke farger, men dette tempelet var storslagen selv om det bare var i tre.

Dette treet er syvhundre r gammelt!

Selve tempelet. Symbolet dets var Triforce fra Legend of Zelda! Det var helt likt, men hadde selvflgelig en annen betydning enn et spill

Inni tempelet. Det er sjelden man fr ta bilder inne, men det fikk jeg denne gangen.

Dame i flott kimono

Av gull!

Japans eldste zenhage.

Mens vi var i tempelet s vi p en begravelse. Var ikke lov ta bilder, men det var greit for det var mer hre enn se! Folk i svarte klr satt og ba mens en tempelfyr slo mot en tromme. Det var veldig intenst og virket akkurat som han sang. Han satt med ryggen til og det var ogs et bilde av den avdde bak ham.

Bambusskog

Sti med tori

Videre dro vi til det strste jinja i Kamakura. Jeg gikk forbi der forrige gang, og selv fra avstand s det helt utrolig ut. Er glad jeg fikk dra dit og se p det p nrt hold! Synes det er veldig stilig med den trappen man m g opp. Etter ha sett oss litt rundt lp vi ned, for der ble det holdt...

Hva er dette for noe mon tro? Noen tempelfolk spiller p noen instrumenter..

BRYLLUP!

Jeg s det i Tokyo ogs, men synes det var s gy f se det igjen. Her er hele familien og brudeparet. Brudens familie str p hennes side, og brudgommen sin p hans side. Legg ogs merke til at mdrene har samme kimono, det lot nemlig ikke jeg merke til forrige gang. Lurer p hva det betyr, for fedrene eller noen av de andre gr jo med helt vanlige klr. Ingen av dem matcher...

Meg og tempelet

Svart jinja, ganske uvanlig farge

Til slutt dro vi til det eldste tempelet i Kamakura, fra 800-tallet. Det var gammelt, men interessant.

Vi gikk ogs til et annet tempel jeg ikke husker helt hva er, men man kunne ta bilder inne:

Statuen av mannen skal vre fra Pakistan

Drager i taket

Enda en drage

Etter at jeg kom hjem var jeg helt utslitt, for turen ble enda lengre enn vi hadde trodd. Vi skulle bare ut en liten stund, men den stunden ble til fem timer. Er likevel glad vi brukte s lang tid, for da fikk jeg sett alle templene og jinja p nrt hold. Det er fortsatt mer se, s det blir nok en tur igjen.

Jeg slappet av og s p jdrama med vfamilien, vi har noen faste vi flger med p.

I dag hadde vi vanlige timer p skolen, noe jeg var veldig nervs for. Det hadde jeg ingen grunn til! Lrerne var greie og flinke, og jeg kjente at det var godt starte igjen. Jeg er veldig snn at jeg m fle at jeg gjr noe, at jeg mestrer ting. Ja, jeg jobber mye med japansk, men vil delta p skolen ogs. Det var derfor jeg tok flere prver p den forrige skolen, selv om jeg ikke mtte. Jeg trenger se resultatene av arbeidet mitt, og utvikle meg.

I tillegg til vanlige fag hadde vi svmming, og det var kjekt det ogs. Vi gjorde mange velser jeg aldri har gjort fr, selv om jeg gikk p svmmekurs for flere r siden. Kan ikke akkurat si at jeg var srlig flink, men det var gy.

Etter skolen skulle jeg, Krisrin og Chiako (venninne) se etter bker, men som forrige gang endte vi opp med noe helt annet. Forrige gang skulle vi ha sko, og s ble det mye dilldall fra Daiso. Denne gangen skulle vi ha bker (og vi fant ikke de vi lette etter), og det ble sko. Har lenge tenkt p kjpe noen litt dyrere sko, og som man samtidig ikke finner i Norge. Valget falt p disse Converse skoene, da de er bde unike og ikke s dyre som i Norge (ingenting her er det). De er mrkebl, lisser av silke (vanlige lisser fulgte ogs med) og slyfer man kan feste hvor en vil! De er veldig ste, s gleder meg til bruke dem.

I morgen er det timer igjen, og s er det fri p onsdag. Lurer p hva jeg skal finne p da...

Har du vrt i et tempel fr?

Hva synes du om Converse skoene?

#utveksling

Mitt japanske rom

Hei!

P lrdag hadde jeg en rolig dag; vi gikk bare ut for kjpe skolesaker og s p restaurant. Ja, det er en rolig dag her! Siden jeg ellers bare slappet av, fikk jeg tid til ta litt bilder. Skal nok ta bilder av resten av huset ogs, men m sprre vfamilien frst. Noen lurte p hvordan rommet mitt ser ut, s her er det:

Mimi!


Utsikt fra vinduet mitt





Mimi igjen...

...som lurer p hva i huleste det er jeg holder p med

Rommet mitt!

Har som dere ser ikke et srlig stort rom, men fr n plass til det ndvendige. Skrivepulten lagde jeg og vfar sammen for noen uker siden, og den er veldig god ha.



Minner

P veggen henger jeg opp brev og postkort jeg har ftt fra folk i Norge, s hvis noen nsker seg en plass her er det bare sende i vei! Blir alltid s glad av se p dem, og skal ta vare p dem og lese dem nr jeg er tilbake i Norge ogs.

Skrivepulten

Vikingskip!








Bergenskalender




Slik ser alts rommet mitt ut :) Det er smalt, men koselig. Mimi kommer inn her av og til, oftere n som vbror og vsster ikke er hjemme noe srlig. Jeg er tredjevalget hennes...

I dag var jeg og vfar p tur rundt i Kamakura igjen, og beskte mange fine templer. I tillegg s vi bde bryllup og begravelse, i tradisjonell japansk stil. Det kommer innlegg om det i morgen, for n skal jeg legge meg. I morgen begynner vi med fag, og m innrmme at jeg er veldig nervs. Jeg hper det gr bra!

Alle snakker om at tiden gr s fort, men jeg er egentlig uenig i det. Fler at den snegler seg av grde, og at det er r og dag siden jeg var hjemme i Norge. Jeg m innrmme at det har gtt fortere den siste mneden, men fr det gikk det utrolig sakte. Det kan vre fordi jeg har kommet inn i nye rutiner n, og har nye ting se fram til hver uke. Tenkte ta en oppsummering p hva som skjedde i september, for det var kanskje den fineste mneden s langt. For yeblikket er det 17 uker (Fire mneder og en uke) til hjemreise, men jeg fler at det er en hel evighet.

#utveksling

hits